Gir du det lille ekstra på jobb?.....

[AnonymBruker]

Nei, stort sett ikke. Har drittlønn. Gjør ikke mer enn jeg må. 

Anonymkode: af5f6...3ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fikk jeg som spørsmål i dag på et jobbintervju, svaret mitt var tydelig: Betaler du det lille ekstra da? 😂

Neiiida, de skulle betale en LAV tarifflønn! 

Er så drittalei frekke arbeidsgivere med urealistiske krav, drittalei folk som godtar dette. Det er faktisk arbeidstakere som har MAKTEN!! Slutt å godta lav lønninger, da får vi opp lønna! Nasjonal sittestreik må til i flere yrker for dette.

NÅ!!

Anonymkode: dc7bd...f0e

Og derfor du er på intervjuer framfor i jobb. 

1: Du tror du er bedre enn tarifflønn

2: Du viser null ansvar

3: Du tror alle er like ubrukelige som deg.

 

Ps: jeg startet som lærling, ga det lille ekstra og er nå i ledergruppen 15år etter. Har gått alle stegene i bedriften. 

Anonymkode: eab8e...48b

[AnonymBruker]

Jobb litt hardere da, sønnen til sjefen trenger ny Porche.

Nei, jobber jeg hardt får jeg kun mer jobb, og samme lønnstillegg som de andre uansett.

Anonymkode: d1b97...ea5

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg. Jeg jobber som spesialsykepleier og gjøre ofte «det lille ekstra på jobb». Jeg jobber aldri gratis. Legger alltid inn overtid og evt. avvik om jeg må, men ja, når jeg tenker meg om så gjør jeg faktisk det lille ekstra. Det er hovedsakelig for pasientene mine. Jeg strekker meg langt for de. 
 

Får jeg helt nye, store oppgaver, ny kunnsap eller ny rolle så ber jeg om lønnsforhøyelse og jeg har fått de gangene jeg har bedt om det  

Anonymkode: 76023...abf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det gjør jeg. Jeg jobber som spesialsykepleier og gjøre ofte «det lille ekstra på jobb». Jeg jobber aldri gratis. Legger alltid inn overtid og evt. avvik om jeg må, men ja, når jeg tenker meg om så gjør jeg faktisk det lille ekstra. Det er hovedsakelig for pasientene mine. Jeg strekker meg langt for de. 
 

Får jeg helt nye, store oppgaver, ny kunnsap eller ny rolle så ber jeg om lønnsforhøyelse og jeg har fått de gangene jeg har bedt om det  

Anonymkode: 76023...abf

Meg igjen. 
 

Jeg får det tilbake på andre måter. Får nye roller jeg, får litt hjelp til å bytte dager med avdelingen ifm masterutdanning, til tross for at jeg har takket NEI til bindingstid i min nåværende jobb. Det er gi og ta uten at det usunt for noen. 

Anonymkode: 76023...abf

[Stjertmeis]

Vært en high/over achiever hele livet, i alle jobber. Etter jeg fikk meg jobben der jeg virkelig skulle bygge karriere, begikk jeg "dødssynden" å bli gravid og få et barn. Da tok jeg relativt kort mammaperm og jobbet beinhardt for å "reparere" (dvs bevise at jeg er en karrierekvinne verdt å satse på), og endte da med å begå "dødssynd" nummer to: jeg ble sykemeldt (pga utbrenthet). 

 I advokatfirmaet jeg jobber i er karrieren død etter slike "synder", og det gis ikke syndsforlatelse. 

Jeg har (etter altfor lang tid) innsett at dette er et sted jeg uansett ikke ønsker å gjøre karriere, og har sagt opp. 

Jeg vil nok fortsette med å gi det lille ekstra i ny jobb, men ikke i like stor hrad, og jeg vil aldri mer gå på akkord med min personlige integritet.

Jeg skal jobbe med noe som er så givende at det er lystbetont å gi det lille ekstra, men når jeg gjør det skal det være verdt det - for meg. 

Endret 9. september av Stjertmeis

[AnonymBruker]

Jeg gjør det jeg skal på jobb.

Jeg overpresterer ikke for å prøve å imponere noen. I min jobb har jeg ulike prosjekter og noen ledere er sure og konfliktsøkende, da forholder jeg meg til arbeidsoppgavene jeg har og setter fokuset mitt på å gjøre jobben min og leverer et ferdig produkt slik jeg forventer at sluttproduktet skal være kvalitetsmessig.

Har jeg derimot en prosjektleder som er inkluderende og referer med meg om mine produkter, tilrettelegger for meg med tanke på andre yrkesgrupper som jobber med samme prosjekt kan jeg godt yte mer, både faglig, med tanke på kvalitet og tid.

Jeg får betalt for overtid, men er sjeldent noe jeg tar meg nytte av, men for den rette ledelsen kan jeg strekke meg litt ekstra.

Er helt enig i at man ikke skal legge opp løpet med å yte over forventninger dag etter dag i arbeidslivet, svare på jobbrelaterte mailer og telefonsamtaler etter at arbeidsdagen er over eller i ferier og ha en prinsipiell avgrensing mellom jobb og fritid. 

Anonymkode: ae449...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Og derfor du er på intervjuer framfor i jobb. 

1: Du tror du er bedre enn tarifflønn

2: Du viser null ansvar

3: Du tror alle er like ubrukelige som deg.

 

Ps: jeg startet som lærling, ga det lille ekstra og er nå i ledergruppen 15år etter. Har gått alle stegene i bedriften. 

Anonymkode: eab8e...48b

1:  Jeg er bedre enn en tariffavtale.
2:  Jeg tar alltid ansvar på jobb.
3:  Vi mennesker blir alltid behandler av de over oss som at vi er ubrukelige.

Anonymkode: dc7bd...f0e

[AnonymBruker]

Nei. Jeg gjør akkurat det jeg må og går hjem det sekundet jeg kan.

Anonymkode: 85299...c39

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det så til de grader før. Da jeg sluttet i min forrige jobb, har de måttet ansette tre personer for å dekke opp for min stilling. Men både i den forrige jobben og i nåværende jobb, opplever jeg sjefer som kommer sent og går tidlig.  De topper gjerne det med fri annenhver fredag. I tillegg blir godt og effektivt arbeid belønnet med mer arbeid (uten noen økning i lønn). Det gjør at jeg mister motivasjonen til å yte noe ekstra. Gjør det jeg skal, men ikke noe mer.

Mulig jeg bytter jobb og stepper opp til det nivået jeg egentlig har inne. Trives dårlig med å gi 90% uten å brenne for jobben. 

Anonymkode: 918e7...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

1:  Jeg er bedre enn en tariffavtale.
2:  Jeg tar alltid ansvar på jobb.
3:  Vi mennesker blir alltid behandler av de over oss som at vi er ubrukelige.

Anonymkode: dc7bd...f0e

Hadde du vært bedre enn en tariffavtale, eller ar arbeidsgiver hadde syntes du var akseptabel, så hadde du hatt jobb. Så hva med litt selvinsikt og heller ikke prøve gjøre seg bedre enn de ca 50% av nordmenn som har tariffavtale?

Anonymkode: eab8e...48b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg har også blitt det nå. Vi fikk ny leder i våres, og hun overkjører, hersker og skremmer. Det merkes i kollegiet at flere protesterer stille. 

Anonymkode: e7e31...07e

Kvinner er ofte dårlige ledere. Takler ikke kritikk.

Anonymkode: dc7bd...f0e

[AnonymBruker]

Kommer helt an på arbeidsplassen. Er arbeidsplassen god, og jeg trives med leder, kolleger, oppgaver, ikke for mange oppgaver osv., så blir jeg gjerne engasjert og har lyst til å yte litt ekstra. Men om det konstant er brannslukking, fraværende ledelse, mobbing osv.osv., så gidder jeg jo ikke. Da blir det mer et spørsmål om å bare komme seg helskinnet gjennom dagen. Og alt mellom de to ekstremitetene.

Anonymkode: 963ab...4d8

[AnonymBruker]

Ja det gjør jeg innenfor visse rammer. Jeg har mange friheter i jobben min, og siden jeg gir det lille ekstra får jeg fordeler framfor kolleger. Jeg blir prioritert på mange forskjellige måter, utenom lønn. Lønna kan ikke mine ledere gjøre noe med da vi slavisk følger tariff. Jeg får betalt om jeg jobber overtid, men ikke noe utenom det. 

Anonymkode: 22dd7...dde

[AnonymBruker]

Nei. For som arbeidsgivere tenker og til og med kan få seg til å si, så er ingen av oss arbeidstakere uerstattelige. Uansett hvor mye du løper og ofrer på jobben, hvor lite fravær du har hatt, etc. Det betyr ingenting flere år senere når du kanskje er blitt mer sliten, syk eller må være hjemme mer på grunn av syke barn. Da vil sjefen kaste deg på dynga fort som fy om mulig. Så dette med lojalitet er bare tull. 

Anonymkode: 4a40e...9c1

[AnonymBruker]

Ja, jeg legger fra meg mine oppgaver for å bistå kolleger, jeg sier ja til nye ansvarsområder, jeg har alltid tid til kolleger over og under meg, og jeg sitter gjerne noen timer ekstra hvis det er behov for det. Jeg rydder unna i kantina og setter på kaffe hvis jeg ser det trengs.

Det gjør også at sjefen har full tillit til meg, jeg styrer timene mine selv utenom noen få hektiske perioder, jeg kan ta langhelger når jeg ønsker uten å ta ut ferie, ingen reagerer om jeg drar for å trene i arbeidstiden og ingen stiller spørsmål om jeg kommer sent.

Anonymkode: a44de...cc5

[AnonymBruker]

Har vært på noen intervjurunder den seneste tiden, og enkelte arbeidsgivere gir inntrykk av å ha rene feberfantaser om hva de vil forvente av sine ansatte. Helst skal en være ekstraordinære. Mens lønnsbetingelsene er helt ordinære..

Sånn er arbeidslivet i 2024. Skal vris som en klut for småpeng.

Anonymkode: 4a40e...9c1

[Knirke]

Dere som er "quiet quitters": Har dere aldri tenkt til å bli forfremmet? Eller finnes ikke den muligheten i deres yrke? Jo høyere man kommer på rangstigen, jo bedre betalt får man og jo mindre trenger man å jobbe. Derfor gir jeg det lille ekstra.

Om jeg aldri hadde gitt det lille ekstra hadde jeg fortsatt vasket dasser.

[AnonymBruker]

Knirke skrev (24 minutter siden):

Dere som er "quiet quitters": Har dere aldri tenkt til å bli forfremmet? Eller finnes ikke den muligheten i deres yrke? Jo høyere man kommer på rangstigen, jo bedre betalt får man og jo mindre trenger man å jobbe. Derfor gir jeg det lille ekstra.

Om jeg aldri hadde gitt det lille ekstra hadde jeg fortsatt vasket dasser.

Er det å bli mellomleder "forfremmelse", så ja. Men aldri, aldri personalansvar og evige møter hele dagen lang.

Anonymkode: d1b97...ea5

[AnonymBruker]

Knirke skrev (26 minutter siden):

Dere som er "quiet quitters": Har dere aldri tenkt til å bli forfremmet? Eller finnes ikke den muligheten i deres yrke? Jo høyere man kommer på rangstigen, jo bedre betalt får man og jo mindre trenger man å jobbe. Derfor gir jeg det lille ekstra.

Om jeg aldri hadde gitt det lille ekstra hadde jeg fortsatt vasket dasser.

Mens min mor har alltid gjort mye ekstra. Løper på jobb, tar alle ekstravakter hun kan, jobber sikkert 200%. Har jobbet der i fler et tiår. Jobber fremdeles for fiselønn. Jeg nekter å slite meg ut for en jobb. Jeg har så mye annet som er 1000% viktigere. 

Anonymkode: 85299...c39