Flere som har følt en paranoids-følelse mot ens psykologer?

[AnonymBruker]

Starter med å presisere at jeg ikke har noen diagnose på paranoia og jeg aldri har snakket om dette med min psykolog. Men jeg har begynt å få en følelse av at psykologen min er ute etter å pine meg. Dette handler ikke kun om psykologen min, men om et større komplott mot meg hvor også andre psykologer er med. 

Skjønner på en måte at dette ikke er den mest rasjonelle forklaringen.  Om jeg hadde beskrevet hva de har gjort så ville nok alle sagt "dette er bare uflaks", "alle kan gjøre feil"; osv. Jeg har også tidligere hatt slike paranoia-følelser mot tidligere behandlere. Jeg skjønner også at det virker helt søkt at jeg skal være så viktig at hele helsesektoren er ute etter å ta meg. Men det er fortsatt en følelse jeg har. 

Anonymkode: eb732...bd4

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det flere ganger. Fikk til slutt diagnosen schisoaffektiv lidelse. Jeg ble bedre av å slutte i behandling😅 Har aldri paranoide tanker utenfor helsevesenet.

Anonymkode: 8349a...274

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har hatt det flere ganger. Fikk til slutt diagnosen schisoaffektiv lidelse. Jeg ble bedre av å slutte i behandling😅 Har aldri paranoide tanker utenfor helsevesenet.

Anonymkode: 8349a...274

Takk for svar. Siden du fikk diagnosen så regner jeg med du fortalte om tankene dine.  Det er jo en vanskelig situasjon dette for åpenbart vil jo aldri behandlerne si at de er ute etter å ta deg. Så å ta det opp med dem føler jeg er lite fruktbart. 

TS

Anonymkode: eb732...bd4

[Pippi Lotta]

Dette høres jo ut som nettopp en slik ting du bør ta opp med terapeuten din. Poenget med å gå der er vel nettopp og bearbeide dine følelser og tanker, det kan du ikke gjør uten å vøre ærlige på dine tanker og følelser...... Forstår det er skummelt, men skal du få utbytte av terapien må du tøre og åpne opp. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har hatt det flere ganger. Fikk til slutt diagnosen schisoaffektiv lidelse. Jeg ble bedre av å slutte i behandling😅 Har aldri paranoide tanker utenfor helsevesenet.

Anonymkode: 8349a...274

Haha🤣 Sorry, måtte le litt av dette. Bedre av å slutte i behandling😅
 

Kan faktisk forstå det litt. Noen ganger fremprovoserer psykologer følelser og reaksjoner med vilje. Og kan se for meg at ikke alle har godt av så mye fokus på seg selv og sine «problemer», tolket ifra en fremmed utenforstående person. På for eksempler DPS sitter de å diskuterer pasienter de aldri har møtt en gang på møter. Det tels mer hva som står i journaler og epikriser, enn hva som er den reelle situasjonen. Ofte blir de også skrevet av folk som kanskje ikke har truffet personen er gang, da det er stor utskiftning av personer innenfor helsesektoren. Det blir gitt merkelapper og diagnoser med lite hyggelige navn som for eksempel personlighetsforstyrrelse. Dette skal få folk til å føle seg bedre eller? 
 

 

Mener selv at psykiatrien trenger en modernisering og fullstendig omveltning for at det skal være til nytte for størsteparten av de som har behov for hjelp i dag. 

Anonymkode: c98e7...8b8

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (18 minutter siden):

Dette høres jo ut som nettopp en slik ting du bør ta opp med terapeuten din. Poenget med å gå der er vel nettopp og bearbeide dine følelser og tanker, det kan du ikke gjør uten å vøre ærlige på dine tanker og følelser...... Forstår det er skummelt, men skal du få utbytte av terapien må du tøre og åpne opp. Lykke til ❤️

Jeg skjønner hva du mener. Men om man tror at psykologen er ute etter å ta deg så er ikke det noe som er lett å ta opp. Det blir litt som om dommeren skulle sluppet tiltalte fri om tiltalte erklærte seg selv ikke skyldig. 

TS

Anonymkode: eb732...bd4

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du psykologen vil pine deg? Hva vil de få ut av det? 

Anonymkode: f2134...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor tror du psykologen vil pine deg? Hva vil de få ut av det? 

Anonymkode: f2134...784

Jeg vet ikke. Som jeg skrev i åpningsinnlegget så er det ikke kun denne psykologen jeg tror er ute etter å pine meg. Det er en sammensvergelse hvor tidligere psykologer som har jobbet på et helt annet sted også er med.  Jeg også synes dett er veldig spesielt, for jeg er ingen viktig person.  Men de paranoide tankene er der likevel. 

Ønsker ikke gå i detalj om hva psykologene har gjort mot meg for jeg ønsker ikke bli gjenkjent. I tillegg vil dere selvsagt si at det kun er tilfeldigheter og uflaks. Jeg tror ikke noen av dere kommer til å si: Jeg tror du har rett, for dette kan ikke være tilfeldig. 

TS

Anonymkode: eb732...bd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Haha🤣 Sorry, måtte le litt av dette. Bedre av å slutte i behandling😅
 

Kan faktisk forstå det litt. Noen ganger fremprovoserer psykologer følelser og reaksjoner med vilje. Og kan se for meg at ikke alle har godt av så mye fokus på seg selv og sine «problemer», tolket ifra en fremmed utenforstående person. På for eksempler DPS sitter de å diskuterer pasienter de aldri har møtt en gang på møter. Det tels mer hva som står i journaler og epikriser, enn hva som er den reelle situasjonen. Ofte blir de også skrevet av folk som kanskje ikke har truffet personen er gang, da det er stor utskiftning av personer innenfor helsesektoren. Det blir gitt merkelapper og diagnoser med lite hyggelige navn som for eksempel personlighetsforstyrrelse. Dette skal få folk til å føle seg bedre eller? 
 

 

Mener selv at psykiatrien trenger en modernisering og fullstendig omveltning for at det skal være til nytte for størsteparten av de som har behov for hjelp i dag. 

Anonymkode: c98e7...8b8

Jeg har møtt veldig flinke folk i systemet, men dessverre også folk som åpenbart er på feil hylle i livet. Blant annet hadde jeg en psykolog som mente alle mine symptomer skyldtes overgrep jeg var utsatt for som barn. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde bare fortrengt dem.... Jeg er ikke utsatt for overgrep. En annen mente jeg var utsatt for omsorgssvikt og skulle ha meg til å distansere meg fra mine foreldre. En behandler var sikker på at mannen min mishandlet meg, og dess mer jeg protesterte på det, dess sikrere ble hun. Jeg følte at jeg ble drevet fra skanse til skanse, det var hele tiden nye aspekter som måtte utredes.

Så ja, jeg ble faktisk veldig mye bedre etter at jeg sluttet i behandling. Jeg følte meg ofte misforstått, blant annet pålagt selvmordstanker jeg ikke hadde. Dessuten ble det lagt til en ny medisin for hver nye behandler jeg fikk. Alle hadde sin egen ide om hva jeg trengte, uten å seponere medisinene jeg allerede gikk på. Til slutt gikk jeg på 7 forskjellige medisiner og hadde gått opp 30 kilo. Jeg følte helt oppriktig at de ikke ønsket mitt beste.

 

Anonymkode: 8349a...274

[AnonymBruker]

Ble ikke paranoid før jeg leste pasientjournalen min. Der stod det mye rart...

Anonymkode: bb71c...e37

[AnonymBruker]

Jeg har mistenkt at en del psykologer kanskje er psykopater (eller sadister, trenger ikke være klinisk psykopati). Vet ikke helt hvorfor. Men tenk for en makt de har over andre mennesker. Og hvor mye de kan klusse til i hodet på et annet menneske. De kan stille diagnoser og få en person til å føle seg sprø, når de ikke er det. Jeg tror ikke de fleste psykologer er slik, men noen. 

Anonymkode: 706e3...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor tror du psykologen vil pine deg? Hva vil de få ut av det? 

Anonymkode: f2134...784

Du vet jo at noen mennesker er slik. Ikke alle er snille og empatiske. Det finnes sadister. Så jo, de kan få noe ut av det.

Anonymkode: 706e3...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har møtt veldig flinke folk i systemet, men dessverre også folk som åpenbart er på feil hylle i livet. Blant annet hadde jeg en psykolog som mente alle mine symptomer skyldtes overgrep jeg var utsatt for som barn. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde bare fortrengt dem.... Jeg er ikke utsatt for overgrep. En annen mente jeg var utsatt for omsorgssvikt og skulle ha meg til å distansere meg fra mine foreldre. En behandler var sikker på at mannen min mishandlet meg, og dess mer jeg protesterte på det, dess sikrere ble hun. Jeg følte at jeg ble drevet fra skanse til skanse, det var hele tiden nye aspekter som måtte utredes.

Så ja, jeg ble faktisk veldig mye bedre etter at jeg sluttet i behandling. Jeg følte meg ofte misforstått, blant annet pålagt selvmordstanker jeg ikke hadde. Dessuten ble det lagt til en ny medisin for hver nye behandler jeg fikk. Alle hadde sin egen ide om hva jeg trengte, uten å seponere medisinene jeg allerede gikk på. Til slutt gikk jeg på 7 forskjellige medisiner og hadde gått opp 30 kilo. Jeg følte helt oppriktig at de ikke ønsket mitt beste.

 

Anonymkode: 8349a...274

Minner meg på en historie jeg hørte for 30+ år siden. Da var det noen psykologer som sjekket noen barnetegninger. De analyserte  klærne på tegningen og uttalte at barnet hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep.  Det var helt ekstremt. Det var ingenting seksuelt med tegningene.  

Dette er jo også dobbelt skummelt siden om man først starter med tanken om at barna er utsatt for seksuelle overgrep og prøver å få ut de påståtte fortrengte minnene så kan man skape falske minner eller få barna til å si ting de egentlig ikke mener. 

Nå tror jeg psykologer i dag er langt mer obs på falske minner enn de var på den perioden. Det var jo blant annet Bjugn-saken.  I tillegg til man sikkert i dag også er langt mer skeptisk til å tolke barnetegninger for å sjekke hva som foregår inni hodet på barnet. Igjen da snakker jeg om å tolke ting abstrakt. Åpenbart om barnet hadde tegnet et seksuelt overgrep så må varsellampene gå. Men om man tolker rosa kjole som at barnet har blitt utsatt for seksuelt overgrep så er man på viddene. 

Anonymkode: eb7fb...2fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg vet ikke. Som jeg skrev i åpningsinnlegget så er det ikke kun denne psykologen jeg tror er ute etter å pine meg. Det er en sammensvergelse hvor tidligere psykologer som har jobbet på et helt annet sted også er med.  Jeg også synes dett er veldig spesielt, for jeg er ingen viktig person.  Men de paranoide tankene er der likevel. 

Ønsker ikke gå i detalj om hva psykologene har gjort mot meg for jeg ønsker ikke bli gjenkjent. I tillegg vil dere selvsagt si at det kun er tilfeldigheter og uflaks. Jeg tror ikke noen av dere kommer til å si: Jeg tror du har rett, for dette kan ikke være tilfeldig. 

TS

Anonymkode: eb732...bd4

Du vet ikke om noen grunn til hvorfor det skulle være en sammensvergelse helsevesenet om å pine deg, for noe sånt finnes jo ikke. Det finnes ett sannsynlig scenario og det er at dette skjer pga. paranoide tanker. Det er et ganske vanlig symptom og det forklarer problemstillingen. Det riktige her er å ta det opp med psykologen slik at du eventuelt kan få hjelp med tankene og på den måten få det bedre.

Anonymkode: 1e72c...81e

[AnonymBruker]

Jeg fikk paranoia og panikk etter hver time i lange tider. Ventet på at noe fælt skulle skje og trodde alle var ute etter meg. Etter hvert gikk dette over, og det hele kom nok av at jeg aldri hadde snakket med noen om noe, aldri hadde opplevd omsorg og omtanke fra foreldre osv. Så var kjempeskummelt, og paranoiaen var nok bare en uhensiktsmessig forsvarsmekanisme mot noe fremmed og nytt. 

Anonymkode: 2d19d...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg fikk paranoia og panikk etter hver time i lange tider. Ventet på at noe fælt skulle skje og trodde alle var ute etter meg. Etter hvert gikk dette over, og det hele kom nok av at jeg aldri hadde snakket med noen om noe, aldri hadde opplevd omsorg og omtanke fra foreldre osv. Så var kjempeskummelt, og paranoiaen var nok bare en uhensiktsmessig forsvarsmekanisme mot noe fremmed og nytt. 

Anonymkode: 2d19d...93e

Jeg følte meg selv aldri trygg hos foreldrene mine som barn. Så kanskje det er en sammenheng der.

TS

Anonymkode: eb732...bd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

tror ikke noen av dere kommer til å si: Jeg tror du har rett, for dette kan ikke være tilfeldig. 

Vel, jeg tenker nå i alle fall det. Det kan godt hende du har rett. 

Jeg har selv opplevd ting både som pasient og som ansatt i psykiatri og psykisk helsevern som gjør dette sannsynlig. 

Anonymkode: 3776d...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vel, jeg tenker nå i alle fall det. Det kan godt hende du har rett. 

Jeg har selv opplevd ting både som pasient og som ansatt i psykiatri og psykisk helsevern som gjør dette sannsynlig. 

Anonymkode: 3776d...38f

Alvorlig talt, at flere profesjonelle i helsevesenet alle sammen skulle gå sammen med mål om å pine en pasient? Slutt da. Nei, det finnes ikke sannsynlig. 

Anonymkode: 1e72c...81e

[Daria]

Å bli redd psykologen er visst en nokså vanlig angstreaksjon. Min spør av og til, når han ser at angstnivået stiger -Blir du redd for meg nå?  Som med så mye annet som kan være vanskelig i terapi, er løsningen å ta det opp. Vis fram denne tråden, om du synes det er lettere enn å si det direkte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Alvorlig talt, at flere profesjonelle i helsevesenet alle sammen skulle gå sammen med mål om å pine en pasient? Slutt da. Nei, det finnes ikke sannsynlig. 

Anonymkode: 1e72c...81e

Ikke pine, kanskje, men gjøre ting vanskelige for, ja, definitivt. 

Anonymkode: 3776d...38f