Kjærestens far er død

[AnonymBruker]

Prat med han. Jeg mistet selv moren min for noen år siden, og faren min i vår. Det er en ganske altoppslukende sorg i starten, men går seg til. Men vi er ulike og har ulike behov. 
 

Min kjæreste hadde aldri møtt pappa og jeg ville aldri bedt han bli med meg hjem i begravelsen. Det er langt å reise, det er liten plass i huset når alle søsken med familie er hjemme, og det er svært lite tid til å ta seg av gjester når det er begravelse og minnestund som skal ordnes, praktiske ting, rydding og fordeling. 
For min del har det vært fantastisk å kunne være sammen med kjæresten min i hverdagen og dele noe av tankene rundt sorgen med han da, men å ha han med meg hjem var ikke noe jeg hadde behov for i det hele tatt.  

Anonymkode: db1b5...848

[Gjest ZarahSweet]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har spurt ham, han vil sove og jobbe sier han. Vet ikke om han trenger meg oppi dette... 

Kjærester får ikke velferdspermisjon. 

Anonymkode: c14e5...651

Si at om han trenger deg så er du tilgjengelig. Kan ikke se for meg én arbeidsgiver som sier nei til å gå i en begravelse.

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å ta noen feriedager?  Snakk med sjefen din. Høres ut som kjæresten din prøver å fortrenge sorgen med jobb og soving. 

Anonymkode: 4d82a...293

[AnonymBruker]

Ikke sikkert at han og søsknene vil ha deg der heller så snakk med han. I tillegg til begravelse har de sikkert tenkt å å starte med det praktisk rundt boet. Da bør ikke kjærester og partnere være der.

Anonymkode: 0b3cb...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Prat med han. Jeg mistet selv moren min for noen år siden, og faren min i vår. Det er en ganske altoppslukende sorg i starten, men går seg til. Men vi er ulike og har ulike behov. 

Min kjæreste hadde aldri møtt pappa og jeg ville aldri bedt han bli med meg hjem i begravelsen. Det er langt å reise, det er liten plass i huset når alle søsken med familie er hjemme, og det er svært lite tid til å ta seg av gjester når det er begravelse og minnestund som skal ordnes, praktiske ting, rydding og fordeling. 
For min del har det vært fantastisk å kunne være sammen med kjæresten min i hverdagen og dele noe av tankene rundt sorgen med han da, men å ha han med meg hjem var ikke noe jeg hadde behov for i det hele tatt.  

Anonymkode: db1b5...848

Jeg ringte ham. Da var han pratsom og delte tanker. Han pleier å si at man ikke skal ta noe viktig på melding. Jeg håper vi kan møtes noen ganger før han reiser. Få litt god hverdag ilag.

Anonymkode: c14e5...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har du mulighet til å ta noen feriedager?  Snakk med sjefen din. 

Anonymkode: 4d82a...293

Nei, vi har bundet ferie. 

Anonymkode: c14e5...651

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Fikk vite at kjærestens far er død. Denne faren har vært alvorlig syk siden i sommer og kjæresten har selvsagt vært trist, fraværende osv. Han har søkt mye sammen med familie. Han skulle besøke familien i hjembyen snart og få ei siste tid med faren og få sagt farvel, men nå blir det akutt begravelse i stedet. Jeg har ikke møtt faren og vi hadde ikke et svigerfar- svigerdatterforhold. Jeg har ikke mulighet til å delta i begravelsen eller ta ut ferie, for all ferie er styrt og vi er ikke gift/ samboer. Men ønsker selvsagt å være der for min kjære når jeg kan. Det er bare noen få år siden han og søskene også mista mora si, så de er foreldreløse nå og det blir arveoppgjør.

Han har søsken og øvrig familie men plutselig slo det meg at jeg er hans nærmeste familie nå... Eller, kanskje han vil trekke seg bort fra meg /oss fordi alt er vondt nå? Det er jeg litt redd for. Familien tar det tungt (naturlig nok). Jeg vil være der for ham men ikke gjøre feil.... Vi skulle ha feira bursdagen hans denne uka, men nå blir det begravelse i stedet. 

Nå er jeg på jobb og gjøre masse ting, men det eneste jeg tenker på er å gjøre det lettere for ham...Det er jo helt forferdelig, selv om faren var gammel. 

Anonymkode: c14e5...651

Snakker dere sammen om hva dere ønsker ?
Erfaringsvis er det helt ok at kjærester ikke blander seg borti et følelsesladet arveoppgjør mellom søsken

[AnonymBruker]

Surpomp skrev (2 minutter siden):

Snakker dere sammen om hva dere ønsker ?
Erfaringsvis er det helt ok at kjærester ikke blander seg borti et følelsesladet arveoppgjør mellom søsken

Jeg skal selvfølgelig ikke innblandes i noe arveoppgjør, men som sagt jeg ser for meg at det er noe han og søsken skal gjennom snart. Han kommer til å reise hjem i flere uker. 

Det har nylig skjedd mens både han og jeg var på jobb så det er begrenset hva vi har rukket å snakke om. 

Anonymkode: c14e5...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2024 den 11.40):

Om du trekker deg unna nå kan det skape en avstand mellom dere, og en følelse av at du ikke var der for ham. Det er selvsagt vesentlig om dere er helt ferske, men her ville jeg tatt fri uten lønn, så lenge kjæresten din ønsker å ha deg der. 

Anonymkode: 1bc38...c6c

Har ingen planer om å trekke meg unna ham. Jeg kommer til å ta kontakt selv når han trekker seg unna, si at jeg er her. 

Jeg har dårlig samvittighet fordi at jeg før tok det ille opp at han trakk seg mye unna etter at han fikk vite at faren var syk. Det tok tid før jeg skjønte at han var redd for at faren kommer til å dø fort (og han hadde jo rett i det). Da jeg skjønte at han var i ventesorg, klarte jeg å kommunisere på en god måte. 

Jeg håper jeg klarer det framover også. Det må være et rart sted for ham å være mentalt, å vite at faren er død men ikke være tilstede ennå. Kanskje han ikke vet hva han skal si, og kanskje han ikke vet hva han trenger.

Jeg savner ham og nærhet med ham, men jeg er også trist på hans vegne. Det er vondt å vite at han har det vondt og at familien sørger. Vi får bare prøve å stå i det og håpe at livet ettehvert går videre. Jeg vil at han om noen år skal se tilbake på denne tida og tenke at jeg var en trygghet for ham. 

Anonymkode: c14e5...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.9.2024 den 18.49):

Jeg ønsker å gi ham nærhet men han har kanskje behov for avstand nå? Jeg vil ikke trenge meg på og "vil du snakke om det ". Han er sånn at han kan veksle veldig mellom å ville være helt aleine og å ville ha nærhet. Jeg vil ikke svikte ham men det gjør litt vondt om han trekker seg unna. Får sikkert ta det litt dag for dag.. 

Anonymkode: c14e5...651

Legg merke til hvor mye i disse forskjellige innleggene dine du fokuserer på dine behov, at du savner han og at du ønsker nærhet og at du ønsker at han skal huske på deg som en trygghet når han ser tilbake på denne tiden, at det er vondt for deg om han trekker seg unna.

Du må dra deg selv KRAFTIG i selene her. Er du av utrygg tilknytning mon tro? Det du beskriver er ikke omsorg; du må gi han plass til å sørge og når han har sagt at han ønsker å bearbeide ved hjelp av jobb og søvn, så kan du dessverre ikke forvente noe slik det er nå. Du må la han bruke denne fæle tiden akkurat slik han ønsker. Husk at det også kan være veldig ubehagelig for han å få direkte spørsmål fra deg hvorvidt han trenger deg/ønsker å møtes etc, hvis han ikke har et ønske om det i denne tiden, men samtidig ikke vil såre deg.

Anonymkode: 8f05d...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har ingen planer om å trekke meg unna ham. Jeg kommer til å ta kontakt selv når han trekker seg unna, si at jeg er her. 

Jeg har dårlig samvittighet fordi at jeg før tok det ille opp at han trakk seg mye unna etter at han fikk vite at faren var syk. Det tok tid før jeg skjønte at han var redd for at faren kommer til å dø fort (og han hadde jo rett i det). Da jeg skjønte at han var i ventesorg, klarte jeg å kommunisere på en god måte. 

Jeg håper jeg klarer det framover også. Det må være et rart sted for ham å være mentalt, å vite at faren er død men ikke være tilstede ennå. Kanskje han ikke vet hva han skal si, og kanskje han ikke vet hva han trenger.

Jeg savner ham og nærhet med ham, men jeg er også trist på hans vegne. Det er vondt å vite at han har det vondt og at familien sørger. Vi får bare prøve å stå i det og håpe at livet ettehvert går videre. Jeg vil at han om noen år skal se tilbake på denne tida og tenke at jeg var en trygghet for ham. 

Anonymkode: c14e5...651

Han har jo snakket med deg = ergo han vet hva han skal si

Han har også sagt hva han trenger = søvn og jobbing

 

Lytt til hva hans behov er TS. Du blir avledet av dine følelser og din frykt for å miste han.

Anonymkode: 8f05d...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han har jo snakket med deg = ergo han vet hva han skal si

Han har også sagt hva han trenger = søvn og jobbing

Lytt til hva hans behov er TS. Du blir avledet av dine følelser og din frykt for å miste han.

Anonymkode: 8f05d...c89

Han er stillere enn før, og trekker seg mer unna. 

Jeg er ikke redd for å miste ham, men for å miste meg selv. 

Anonymkode: c14e5...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

...Du må gi han plass til å sørge og når han har sagt at han ønsker å bearbeide ved hjelp av jobb og søvn, så kan du dessverre ikke forvente noe slik det er nå. Du må la han bruke denne fæle tiden akkurat slik han ønsker. Husk at det også kan være veldig ubehagelig for han å få direkte spørsmål fra deg hvorvidt han trenger deg/ønsker å møtes etc, hvis han ikke har et ønske om det i denne tiden, men samtidig ikke vil såre deg.

Anonymkode: 8f05d...c89

Jeg spør ham selvfølgelig ikke når vi skal møtes eller maser om han trenger meg. Jeg lar alt være på hans premisser. 

Anonymkode: c14e5...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han er stillere enn før, og trekker seg mer unna. 

Jeg er ikke redd for å miste ham, men for å miste meg selv. 

Anonymkode: c14e5...651

Hvis du sier så. Ikke at jeg klarer å forstå hva du mener med det, for det du beskriver er om frykt for hvor vondt det vil være hvis han trekker seg unna deg.

Men uansett, enda mer grunn for deg til å holde deg i selene og dempe dine forventninger og dine behov. Du kan dessverre ikke forvente å være blant de øverste prioriteringer hans i denne prosessen, og det er helt normalt, og det er også normalt at det kan være sårt for deg. Men den sårheten må du bearbeide på egenhånd akkurat nå, for hans sorg har nok ikke plass til andre byrder.

Anonymkode: 8f05d...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han er stillere enn før, og trekker seg mer unna. 

Jeg er ikke redd for å miste ham, men for å miste meg selv. 

Anonymkode: c14e5...651

Hvorfor skal du miste deg selv? 

Anonymkode: 9020f...4bb

[Anonym90059005]

Dere har vært sammen i flere år, men du har aldri møtt faren? Da kan det vel tyde på at typen din ikke er spesielt interessert i å ha deg med i begravelsen, du er jo ikke innlemmet i familien hans.

Ellers fremstår det litt når du skriver her at du er mer bekymret for deg selv, dine følelser og deres relasjon enn å være genuint opptatt av han som faktisk har mistet sin far.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han er stillere enn før, og trekker seg mer unna. 

Jeg er ikke redd for å miste ham, men for å miste meg selv. 

Anonymkode: c14e5...651

Dette handler jo ikke om deg, da. Så slapp av. Det er ham du eventuelt mister. 

Jeg tenker at du fint kan ringe ham daglig, høre hvordan ting går, og så spørre om han vil treffes eller noe. Så akseptere svaret hans. 

Når det gjelder begravelse, så ville jeg hørt med ham hva han tenker. Det er ikke sikkert det er viktig for ham at du er der, og at det er en tid han og søsknene har best sammen, bare dem. Hvis han ønsker at du skal være med, så ville jeg snudd ganske greit på jorda for å få det til. Du kan ta ut egenmeldingsdager. Du trenger ikke være der mer enn du har lov til iht. egenmelding. Velger du å ikke snu på jorda, så ville jeg  beklagd for at jeg ikke klarte å delta pga jobb. Sånn er det iblant. 

Anonymkode: 123e7...2d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Han er stillere enn før, og trekker seg mer unna. 

Jeg er ikke redd for å miste ham, men for å miste meg selv. 

Anonymkode: c14e5...651

Men nå er det han som gjelder. Ikke deg.

Anonymkode: d190f...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2024 den 9.09):

Dette handler jo ikke om deg, da. Så slapp av. Det er ham du eventuelt mister. 

Jeg tenker at du fint kan ringe ham daglig, høre hvordan ting går, og så spørre om han vil treffes eller noe. Så akseptere svaret hans. 

Når det gjelder begravelse, så ville jeg hørt med ham hva han tenker. Det er ikke sikkert det er viktig for ham at du er der, og at det er en tid han og søsknene har best sammen, bare dem. Hvis han ønsker at du skal være med, så ville jeg snudd ganske greit på jorda for å få det til. Du kan ta ut egenmeldingsdager. Du trenger ikke være der mer enn du har lov til iht. egenmelding. Velger du å ikke snu på jorda, så ville jeg  beklagd for at jeg ikke klarte å delta pga jobb. Sånn er det iblant. 

Anonymkode: 123e7...2d0

Det er flott med alle dere som lett får fri til å gå i begravelser. Det er ikke en rettighet man har som kjæreste, dessverre, det er generelt vanskelig å få fri i min jobb. Jeg kan heller ikke lyve og ta ut egenmeldinger/sykemelding, og risikere å miste jobben. Han vet alt det, og forventer ikke at jeg stiller. De bor også langt unna, og jeg kan ikke ta ut ferie. Han vet hvordan jobben er. Så det går ikke på det. 

Ja, vi har vært i daglig kontakt. Det rare er at det har vært veldig romantisk.... Jeg forventet ikke det. Spesielt ikke at alt kommer på hans initiativ. Altså ikke bare litt romantisk...Det er dag etter dag, uke etter uke om hvor mye han savner meg og hvordan jeg er omtrent den eneste som betyr noe for ham. Og vi skal ikke bare møtes, vi skal alt mulig, han spør om alt mulig om mitt liv. Jeg har faktisk aldri opplevd ham helt på den måten før. Selv om han kan være intens. Hvem skulle trodd at et dødsfall fikk fram romantikeren i ham? Det er som om all avstanden han ville ha med syk og nylig avdød far kommer sprettende tilbake i motsatt retning, alt han vil er å være nær og snakke om når vi skal møtes. 

Men jeg ser på bildene han sender at han er en endret mann nå. Han ser mange år eldre ut bare på noen uker, og jeg får så vondt av ham. Men det virker jo som de tar seg av hverandre. Ser de går mye ut og spise eller lager god mat hjemme. Og han trener også der han er, og går turer og på besøk. Jeg vet det er bra for ham å trene, og få møtt folk. 

Anonymkode: c14e5...651