Kjærestens far er død

[AnonymBruker]

Fikk vite at kjærestens far er død. Denne faren har vært alvorlig syk siden i sommer og kjæresten har selvsagt vært trist, fraværende osv. Han har søkt mye sammen med familie. Han skulle besøke familien i hjembyen snart og få ei siste tid med faren og få sagt farvel, men nå blir det akutt begravelse i stedet. Jeg har ikke møtt faren og vi hadde ikke et svigerfar- svigerdatterforhold. Jeg har ikke mulighet til å delta i begravelsen eller ta ut ferie, for all ferie er styrt og vi er ikke gift/ samboer. Men ønsker selvsagt å være der for min kjære når jeg kan. Det er bare noen få år siden han og søskene også mista mora si, så de er foreldreløse nå og det blir arveoppgjør.

Han har søsken og øvrig familie men plutselig slo det meg at jeg er hans nærmeste familie nå... Eller, kanskje han vil trekke seg bort fra meg /oss fordi alt er vondt nå? Det er jeg litt redd for. Familien tar det tungt (naturlig nok). Jeg vil være der for ham men ikke gjøre feil.... Vi skulle ha feira bursdagen hans denne uka, men nå blir det begravelse i stedet. 

Nå er jeg på jobb og gjøre masse ting, men det eneste jeg tenker på er å gjøre det lettere for ham...Det er jo helt forferdelig, selv om faren var gammel. 

Anonymkode: c14e5...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fikk vite at kjærestens far er død. Denne faren har vært alvorlig syk siden i sommer og kjæresten har selvsagt vært trist, fraværende osv. Han har søkt mye sammen med familie. Han skulle besøke familien i hjembyen snart og få ei siste tid med faren og få sagt farvel, men nå blir det akutt begravelse i stedet. Jeg har ikke møtt faren og vi hadde ikke et svigerfar- svigerdatterforhold. Jeg har ikke mulighet til å delta i begravelsen eller ta ut ferie, for all ferie er styrt og vi er ikke gift/ samboer. Men ønsker selvsagt å være der for min kjære når jeg kan. Det er bare noen få år siden han og søskene også mista mora si, så de er foreldreløse nå og det blir arveoppgjør.

Han har søsken og øvrig familie men plutselig slo det meg at jeg er hans nærmeste familie nå... Eller, kanskje han vil trekke seg bort fra meg /oss fordi alt er vondt nå? Det er jeg litt redd for. Familien tar det tungt (naturlig nok). Jeg vil være der for ham men ikke gjøre feil.... Vi skulle ha feira bursdagen hans denne uka, men nå blir det begravelse i stedet. 

Nå er jeg på jobb og gjøre masse ting, men det eneste jeg tenker på er å gjøre det lettere for ham...Det er jo helt forferdelig, selv om faren var gammel. 

Anonymkode: c14e5...651

Det er vel søsken og øvrig familie som er hans nærmeste familie, så lenge dere ikke er gift?  Mitt råd er at du er der for han, la han få tid til å sørge.

Anonymkode: b6657...38f

[AnonymBruker]

Jeg bor ikke med kjæresten min, men ville prioritert å være med i begravelsen om moren hans døde. Selv om du ikke har rett på fri med lønn burde du ordne det på et vis. 

Men dere er kanskje litt vel ferske? 

Anonymkode: afa1e...e6c

[AnonymBruker]

Du kan ta fri, velferdspermisjon uten lønn heter det TS. 

Anonymkode: 882a7...ade

[AnonymBruker]

Lenge har dere vært sammen

 Vet at samboeren /forholdog kan få fri ved begravelse. Velferdspermisjon. Så hadde sjekket opp der hvis dere har vært sammen en stund

Anonymkode: 37b83...36e

[AnonymBruker]

Du skriver at du ser på deg selv som hans nærmeste familie. Da burde du ta deg fri og bli med i begravelsen.

Anonymkode: acd4c...0f4

[AnonymBruker]

Om du trekker deg unna nå kan det skape en avstand mellom dere, og en følelse av at du ikke var der for ham. Det er selvsagt vesentlig om dere er helt ferske, men her ville jeg tatt fri uten lønn, så lenge kjæresten din ønsker å ha deg der. 

Anonymkode: 1bc38...c6c

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil være der for ham men ikke gjøre feil

Det viktige her er at du sier at du ønsker å være der for han og spør hvordan han trenger. Folk er forskjellige. Kanskje er det viktig at du møter opp i begravelsen, da får du ta deg ulønnet fri. Kanskje er det viktig for han at du ordner med praktisk hjelp i denne perioden, kjøre han til flyplassen, ta deg av hunden hans osv. Kanskje har han følelsesmessige behov der det hele står og faller på at du makter å høre han snakke om sorgen i timesvis.

Vi vet ikke, TS. Skal dette forholdet ha en framtid så må du tørre å spørre han. Og det må også være viktig for deg å finne ut hvordan akkurat han funker på dette området. Ikke hvordan folk på KG funker. Gjør du dette ordentlig kan forholdet bli mer solid og dere vokser på det begge to.

Endret 9. september 2024 av Nymerïa

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal snakke med han, og høre hva han ønsker. Dersom han ønsker å ha deg der, hadde jeg prioritert å få det til. Dersom han sier han har hendene fulle disse dagene med alt som skal ordnes, og er med sine søsken, hadde jeg stolt på at det var oppriktig svart. Dere har jo ikke vært sammen så lenge at du har møtt de en gang, ellers hadde det vært anderledes. 

Anonymkode: 9020f...4bb

[AnonymBruker]

Ville bedt om fri uten lønn. Du sier du ikke har møtt faren hans, men du er der for å støtte kjæresten i sorgen. Og familien hans som også kommer i begravelsen, vil jo også bli din familie etterhvert.

Anonymkode: a27a6...481

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med andre her i at du bør gjøre alt du kan for å ordne fri. Selvfølgelig blir det uten lønn i det livet du skisserer, men det får det i så fall bare være. Det er ikke ofte dette skjer, akkurat. 

At du ikke kjente ham er helt uten betydning. Du er der som støtte for partneren din. Om du selv kjenner på tristhet ut over hvor vondt det er å se partneren sin så lei seg har ikke noe å si for hva du skal stille opp med.

Anonymkode: cbb29...6df

[AnonymBruker]

Min kjæreste kjenner ikke mine foreldre enda , men hvis en av dem døde så håper jeg da virkelig at han ble med i begravelsen for å støtte meg . 

Anonymkode: 8cbde...526

[Gjest ZarahSweet]

Jeg hadde bedt om velferdspermisjon.

Og snakk med han. Spør han hva han trenger av deg.

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg tenker at dialog er veldig viktig her, hva trenger og ønsker han fra deg nå? Noen trenger nærhet og støtte og noen trenger litt avstand. Jeg opplevde det samme med den første samboeren min, vi var 19 år, hadde vært sammen i to år, og han trakk seg unna. Vi pratet ikke om det utover at jeg spurte/ba han om å være der noen ganger, men jeg følte veldig på at han «sviktet» meg når jeg trengte han aller mest og det ødela nok mye av forholdet vårt. Jeg følte ikke den samme tryggheten i at han var der for meg lengre, og det gjør fortsatt vondt å tenke på hvordan jeg følte det da. 

Anonymkode: 2198b...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er vel søsken og øvrig familie som er hans nærmeste familie, så lenge dere ikke er gift?  Mitt råd er at du er der for han, la han få tid til å sørge.

Anonymkode: b6657...38f

Jeg vil jo være der for ham, spørsmålet er hvordan jeg kan gjøre det. 

Nå skal han snart reise, og før det skal han jobbe mye for å ha råd til å ta seg fri. Det ligger an til at vi får se lite til hverandre de neste månedene. Det er mange praktiske utfordringer i tillegg til sorgen. 

Anonymkode: c14e5...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg bor ikke med kjæresten min, men ville prioritert å være med i begravelsen om moren hans døde. Selv om du ikke har rett på fri med lønn burde du ordne det på et vis. 

Men dere er kanskje litt vel ferske? 

Anonymkode: afa1e...e6c

Jeg kan ikke reise fra jobb flere dager til kjærestens hjemby når jeg ikke har rett på fri hverken med eller uten lønn. Det er vel kjappeste vei til å ikke ha jobb mer, og det løser ikke noe.

Anonymkode: c14e5...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du kan ta fri, velferdspermisjon uten lønn heter det TS. 

Anonymkode: 882a7...ade

Det gjelder bare hvis en selv er pårørende til den døde eller gift/samboer med pårørende. 

Anonymkode: c14e5...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Lenge har dere vært sammen

 Vet at samboeren /forholdog kan få fri ved begravelse. Velferdspermisjon. Så hadde sjekket opp der hvis dere har vært sammen en stund

Anonymkode: 37b83...36e

Vi har vært sammen noen år men er ikke samboere. Har nok ikke rett på sånt. 

Anonymkode: c14e5...651

[AnonymBruker]

ZarahSweet skrev (1 time siden):

Jeg hadde bedt om velferdspermisjon.

Og snakk med han. Spør han hva han trenger av deg.

Har spurt ham, han vil sove og jobbe sier han. Vet ikke om han trenger meg oppi dette... 

Kjærester får ikke velferdspermisjon. 

Anonymkode: c14e5...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg tenker at dialog er veldig viktig her, hva trenger og ønsker han fra deg nå? Noen trenger nærhet og støtte og noen trenger litt avstand. Jeg opplevde det samme med den første samboeren min, vi var 19 år, hadde vært sammen i to år, og han trakk seg unna. Vi pratet ikke om det utover at jeg spurte/ba han om å være der noen ganger, men jeg følte veldig på at han «sviktet» meg når jeg trengte han aller mest og det ødela nok mye av forholdet vårt. Jeg følte ikke den samme tryggheten i at han var der for meg lengre, og det gjør fortsatt vondt å tenke på hvordan jeg følte det da. 

Anonymkode: 2198b...656

Jeg ønsker å gi ham nærhet men han har kanskje behov for avstand nå? Jeg vil ikke trenge meg på og "vil du snakke om det ". Han er sånn at han kan veksle veldig mellom å ville være helt aleine og å ville ha nærhet. Jeg vil ikke svikte ham men det gjør litt vondt om han trekker seg unna. Får sikkert ta det litt dag for dag.. 

Anonymkode: c14e5...651