Når kusiner og fettere røper forskjellsbehandling av besteforeldre

[AnonymBruker]

Barna sin farmor forskjellsbehandler barnebarna voldsomt. Hun har naturligvis lettere forhold til sin datter enn sin sønn, og mannen min, altså hennes sønn har tatt mye avstand siste årene grunnet forskjellsbehandling. Barnas bestemor sier hun ikke orker se barnebarn så mye, og vi har ikke spurt om hun ønsker eller vil passe barna grunnet dette.

Nå har barnas fettere og kusiner blitt såpass store at de har begynt å snakke, og samtidige ganger vi er sammen i for eksempel et selskap, så deler de hva de har gjort sammen med bestemor. Det har vært både overnatting og ulike aktiviteter.

Nå har jeg ikke klart å holde dette inne mer, og idag sa jeg høyt: "Barn, nå har bestemor fått båt, så nå må dere si ifra når dere vil på fisketur". Hun ble paff. Jeg sa: "Men Per var jo med igår?" 

Jeg vet jeg er barnslig, men nå klarer jeg ikke mer.

Tar dere andre som opplever dette det opp? 

Anonymkode: 064d2...889

[AnonymBruker]

Ting vil aldri bli helt likt når det gjelder barnebarn. Samtidig bør de styre unna tydelig forskjellsbehandling.

Min mor har to barnebarn, begge er mine. Det er helt tydelig at eldste er nummer en og den andre en god nummer to. Alle ser det. Det handler og om at der stats når han kom og at mamma var friskere og yngre og hadde mer energi.

Jeg tror ikke du kan forvente at bestemor skal gjøre ting helt likt.

Anonymkode: 82ee2...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ting vil aldri bli helt likt når det gjelder barnebarn. Samtidig bør de styre unna tydelig forskjellsbehandling.

Min mor har to barnebarn, begge er mine. Det er helt tydelig at eldste er nummer en og den andre en god nummer to. Alle ser det. Det handler og om at der stats når han kom og at mamma var friskere og yngre og hadde mer energi.

Jeg tror ikke du kan forvente at bestemor skal gjøre ting helt likt.

Anonymkode: 82ee2...760

Men ingenting med våre og mye med de? Og juge om at hun ikke ønsker?

Anonymkode: 064d2...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men ingenting med våre og mye med de? Og juge om at hun ikke ønsker?

Anonymkode: 064d2...889

Det beste du kan gjøre er å heve dere over dette. Hun lyver vel ikke, kanskje hun ikke har så mye overskudd og at det ikke er ønskelig å ta med alle på fisketur(ditt eksempel)

Anonymkode: 82ee2...760

[AnonymBruker]

Kommer jo litt an  på alder til barna, og ikke minst - hvor mye har svigermor fått lov til å delta med dine barn? 

Det er jo sånn at vi damer har lettere til å forholde oss til våre egne mødre vs svigermor.. 

Så tenk litt på hvordan du selv har vært 

Anonymkode: 65aeb...0ce

[AnonymBruker]

Kan det være at dine barn er mer krevende? Barn er veldig forskjellig. 
 

Ett viltert og vanskelig barn kan kreve mer enn 10 rolige og enkle barn. 

Anonymkode: f6b69...8e9

[AnonymBruker]

Her kommer tante Sofie med en språk-korreks: du mener nok forskjellsbehandling fra besteforeldre. Hvis du skriver forskjellsbehandling av besteforeldre, betyr det at det er barna som forskjellsbehandler besteforeldrene.

Anonymkode: e7240...d9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan det være at dine barn er mer krevende? Barn er veldig forskjellig. 
 

Ett viltert og vanskelig barn kan kreve mer enn 10 rolige og enkle barn. 

Anonymkode: f6b69...8e9

De er ikke vanskelige. De er selvstendig og rolige.

Anonymkode: 064d2...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Barna sin farmor forskjellsbehandler barnebarna voldsomt. Hun har naturligvis lettere forhold til sin datter enn sin sønn, og mannen min, altså hennes sønn har tatt mye avstand siste årene grunnet forskjellsbehandling. Barnas bestemor sier hun ikke orker se barnebarn så mye, og vi har ikke spurt om hun ønsker eller vil passe barna grunnet dette.

Nå har barnas fettere og kusiner blitt såpass store at de har begynt å snakke, og samtidige ganger vi er sammen i for eksempel et selskap, så deler de hva de har gjort sammen med bestemor. Det har vært både overnatting og ulike aktiviteter.

Nå har jeg ikke klart å holde dette inne mer, og idag sa jeg høyt: "Barn, nå har bestemor fått båt, så nå må dere si ifra når dere vil på fisketur". Hun ble paff. Jeg sa: "Men Per var jo med igår?" 

Jeg vet jeg er barnslig, men nå klarer jeg ikke mer.

Tar dere andre som opplever dette det opp? 

Anonymkode: 064d2...889

Er ikke dette ganske vanlig? At døtrenes mor er nærmere barnebarna? I mitt tilfelle er det omvendt, men det er kun fordi farmor er geografisk nærmere, yngre og gjorde interessen sin over å være involvert tydelig for oss fra graviditeten. Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg jo naturligvis vendt meg mer til min egen mor.

Anonymkode: 21824...89b

[AnonymBruker]

Sånt kan foregå langt opp i voksen alder. Jeg hadde noen kusiner, la oss kalle dem Hetti, Letti og Netti  som alltid fikk dyre fine ting av en felles barnløs tante. Hun forklarte meg på tomannshånd at de tre ville jo få mindre arv etter henne når den tid kom, siden de var tre og jeg enebarn.

Jeg syntes alltid det var litt kjipt med forskjellsbehandling pga noe som lå langt frem i tid. Men når dagen kom, tror du ikke de tre syntes det var fryktelig urettferdig at den arven ble delt på to og ikke fire? De brukte til og med som argument at de var jo favorittene hennes, siden de alltid fikk fine gaver av henne og burde dermed ha mer arv også. 🙄

Anonymkode: 6207a...3cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

De er ikke vanskelige. De er selvstendig og rolige.

Anonymkode: 064d2...889

Synes du. Som regel tar foreldre veldig feil.

men uansett,  dette må da bestemor få bestemme selv? Og om noen skal endre noe, er det mannen din, ikke du

Anonymkode: 5fd99...45b

[AnonymBruker]

Å jada. Svigers har to sønner. Jeg er gift med eldste sønn. Sammen har vi to døtre, de er eldste og best eldste barnebarn.

 

Min manns bror har to sønner.

Begge familiene bor like lang unna (dagsreise) i hver sin retning. 
 

Sønnesønnene er på besøk i helger, ferier. De spiser på restaurant, drar til syden. Besteforeldrene besøker dem. Når vi inviterer eller tar initiativ til å besøke, passer det sjelden. Server jo sp langt til oss. Men omtrent på kilometeren like langt til den andre familien. 

Våre barn ser de i snitt 1-2 gang i året. Hver gang sier de hvor mye de savner jentene. Men de gjør aldri noe med det.

Det er forskjellsbehandling i det aller meste. Mannen min er konfliktsky og vil ikke ta det opp. 
 

Jeg tenker det er besteforeldrenes største tap. 

Sust de klagde over at vi ser dem så sjeldent, sa jeg til svigermor- da må du faktisk gjøre noe med det.Jeg tipper at det aldri skjer. Skulle gjerne ha visst hvorfor det er slik, men prøver å akseptere at jeg aldri kommer til å få vite det. Heldigvis har jentene våre et godt og nært forhold til sin mormor og morfar. 

Anonymkode: eed70...1c0

[AnonymBruker]

Jeg skal si dere som forsvarer bestemoren her én ting, og det er at de som aldri har blitt forfordelt og forskjellsbehandlet, de ser det ikke. Det er unnskyldninger, det er "men nå må du ikke overdrive da", det er gaslighting av episoder og hele møkka.
 

De benekter at det har skjedd, for de har ikke opplevd det selv. Og de kan ikke se noe de ikke har sett. 

Anonymkode: c3d8c...d24

[AnonymBruker]

Slikt skjer i mange familier ja. 
 

I vår familie er det slik fordi min manns foreldre alltid har satt hans bror først, gullgutten. Dermed er også hans barn nummer en. Besteforeldrene ser det nok ikke helt klart selv. 

Anonymkode: f7478...357

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Barna sin farmor forskjellsbehandler barnebarna voldsomt. Hun har naturligvis lettere forhold til sin datter enn sin sønn, og mannen min, altså hennes sønn har tatt mye avstand siste årene grunnet forskjellsbehandling. Barnas bestemor sier hun ikke orker se barnebarn så mye, og vi har ikke spurt om hun ønsker eller vil passe barna grunnet dette.

Nå har barnas fettere og kusiner blitt såpass store at de har begynt å snakke, og samtidige ganger vi er sammen i for eksempel et selskap, så deler de hva de har gjort sammen med bestemor. Det har vært både overnatting og ulike aktiviteter.

Nå har jeg ikke klart å holde dette inne mer, og idag sa jeg høyt: "Barn, nå har bestemor fått båt, så nå må dere si ifra når dere vil på fisketur". Hun ble paff. Jeg sa: "Men Per var jo med igår?" 

Jeg vet jeg er barnslig, men nå klarer jeg ikke mer.

Tar dere andre som opplever dette det opp? 

Anonymkode: 064d2...889

Like greit å si det sånn

 Noen farmorer ser ikke hvor mye de forskjells behandler barnebarna dine, men barns seøv ser det og det gjør vondt i barnehjerter!

Vært veldig mye her , såpass mye at vi måtte kutte hun ut til slutt!

Anonymkode: 9c254...99f

[AnonymBruker]

Dersom dere aktivt har tatt avstand fra henne er det naturlig at det forplanter seg nedover til barnebarna. Hvorfor påpeker du det forresten når barna hører det, det må jo være enda leiere for barnas del? Dersom du oppriktig ønsker at barna skal ha et bedre forhold til sin farmor, så må du jobbe for et bedre forhold. Føler du selv du gjør det ved å være passiv-aggressiv og gjøre henne forlegen? 

Anonymkode: 01fec...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Like greit å si det sånn

 Noen farmorer ser ikke hvor mye de forskjells behandler barnebarna dine, men barns seøv ser det og det gjør vondt i barnehjerter!

Vært veldig mye her , såpass mye at vi måtte kutte hun ut til slutt!

Anonymkode: 9c254...99f

Uff det ble så ille ja?

Anonymkode: 064d2...889

[AnonymBruker]

Jeg slutter aldri å forundre meg over folks behov for å ta TS på kg. SELVFØLGELIG forskjellsbehandler bestemoren grovt her, hvis hun aldri har gjort noe som helst med det ene settet barnebarn og gjør masse hele tiden med det andre settet. Jeezes. 

Anonymkode: d646d...800

[Alvario]

Forstår veldig godt at dette er sårt. Her har det også alltid vært enorm forskjellsbehandling av farmor og farfar. Våre barn har de kun sett på forestilling/fotball osv om de spiller mot søskenbarna🙄 

[AnonymBruker]

Det er det nok her og, men noe har med avstand å gjøre. Far sine foreldre har de andre nærmere.  Så har jeg dratt oftere hjem med mine barn, mens broren min dro sjeldnere. Dama hans styrer og de ble ikke så nær de barna. 

Verken barna til bror eller foreldrene mine føler samme kontakt. Jeg tror ingen er sur for det...man legger vel litt opp til det selv. 

Mine barn reiser opp til besteforeldre alene som studenter og tilbringer uker med dem. Det hat bare blitt slik. 

Anonymkode: cddfb...d7c