Fortell om din ryddereise - fikk dere det bedre som familie etter å ha fått et mer ryddig hjem med færre eiendelen?

[AnonymBruker]

Vi har to barn på hhv 2 og 6 år, og et hus på 122 kvm. Det er ingen overdrivelse å si at de fleste rom er fylt til randen med ting. Barna har bøker og leker de egentlig er vokst i fra, men ikke vil gi slipp på. Jeg får etter mye overtalelse lov å lagre dem på loftet, men ikke gi bort eller kaste. Barnas klær, sko og utstyr som de er vokst i fra gis hvert år bort til veldedige formål. Jeg sender avgårde flere store kasser og sekker og det er bare godt å få det ut av huset, det samme gjelder egne klær og sko som ikke brukes. Likevel føler jeg at det ALDRI blir mindre ting og rot. Jeg er i utgangspunktet en person som liker å ha det ryddig, men har forlengst erkjent at man med to barn ikke kan forvente et hjem like ryddig som et barnefritt hjelm.

Likevel: Jeg er så utrolig lei av å bruke tid på å overflaterydde over alt hver dag, panikkrydde hver gang noen skal komme på besøk, bruke masse tid på rydding før man skal vaske og støvsuge. Det høres kanskje overdrevent ut, men jeg føler dette går ut over både barna og forholdet mellom meg og mannen. 

Det jeg lurer på - også for å skaffe meg litt ekstra motivasjon, er om noen barnefamilier her har har tatt en slik "ryddereise", der man bare kaster med hard hånd, selger unna ting og gir bort. Hvilke ting hadde dere mest av, og hvordan ble dere kvitt det? Hvor langt inntil beinet skjærte dere ned og hvordan gikk dere frem for å hindre at det bygget seg opp med rot igjen? Jeg føler allerede at barna har for mye klær, og har informert familie og venner om at det heller ønskes andre gaver enn klær til jul og bursdager.

 

 

Anonymkode: 9e484...d77

[lajlaj]

Jeg rydder og tømmer leker de aldri rører. Ungene merker det ikke engang. Det gis bort. Stua trenger vi nesten aldri rydder, der har vi 3-4 kurver med leker. Skjærer ned på barnas leker på rommene også, vet hva de leker med og hva de kommer til å savne. Er så mye lettere å holde orden. 

Om barna har for mye klær, så sorterer du ut og vekk klærne. Du er sjefen i hjemmet,. Du bestemmer dette.

 

Shit, nå leste jeg at en 2 og 6-åring gir deg "lov" til at tingene skal lagres på loftet? Nei, vet du hva. Du er SJEFEN. Skjerp deg ! 🙂

Edit: For å svare: jo mindre ræl, jo mer orden og mindre tid bruker vi på rydding. De plassene der det hoper seg opp, tar jeg en ordentlig opprydding, fjerner, kaster, gir bort, fretex osv. Det hjelper og løsner opp mange propper i heimen.

Endret 8. september 2024 av lajlaj

[AnonymBruker]

Dere har jo et altfor lite hus til to barn og to voksne. Vi har nesten dobbelt så stort hus og kun ett barn, og vi har allikevel ikke nok plass, føler jeg. Det har selvsagt også å gjøre med at man ikke kan plassere hyller, skap etc hvor som helst i huset av praktiske og estetiske årsaker. Er planen å alltid bo så trangt? 

Anonymkode: 9d994...3fc

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere har jo et altfor lite hus til to barn og to voksne. Vi har nesten dobbelt så stort hus og kun ett barn, og vi har allikevel ikke nok plass, føler jeg. Det har selvsagt også å gjøre med at man ikke kan plassere hyller, skap etc hvor som helst i huset av praktiske og estetiske årsaker. Er planen å alltid bo så trangt? 

Anonymkode: 9d994...3fc

Dette er bare tull, TS. Ignorer denne kommentaren. Vi bor i et hus på 98 kvadratmeter med 2 voksne og 2 barn og vi har MASSE plass. Det hjelper ikke å ha et større hus og fylle det med enda mer ræl. 

Men til deg, 3fc, hva skal dere med så mye ting? Og hvorfor tenker du at TS må ha dobbelt så stort hus for å få plass til enda flere ting? Når du svarer på denne måten så har du ikke skjønt at hele poenget med å ha færre eiendeler handler ikke om å bygge bra nok skapplass for å gjemme unna tingene. Det handler om å få tingene UT av huset.

Endret 8. september 2024 av lajlaj

[AnonymBruker]

Her kastes, selges, gis bort det barna har vokst fra. Gjør det uten at barna ser det og de merker det ikke engang.

Barna har hvert sitt 50cm pax skap i gangen. Her er alt av deres sko og yttertøy. Er det fullt må noe ut. 

Den største årsaken til rot hos oss er klær, forsøker å begrense dette ved å sotete ut klær regelmessig  

Leker på rommene deres. Det kommer selvsagt litt inn i stuen osv, men barna må hjelpe med å rydde opp. 

For meg har løsningen på et mer harmonisk hjem vært å ha færre ting og faste plasser til tingene. Det beste ryddetipset mitt er uansett å begrense shoppingen. Hver nye ting vi tar inn i huset er potensielt rot innen kort tid. Jeg har derfor begynt å tenke meg godt om før noe nytt kommer inn i huset. 

Anonymkode: 78a30...9b1

[AnonymBruker]

Må dagens barn ha så mye leker? Når jeg var liten sparte mine foreldre til ting jeg virkelig ønsket meg som radiobil, modelltog, stjernekikkert osv. Dyre ting ting, men hadde nesten ingen "unødvendige" leker utenom bøker. Kanskje spare til noe de ønsker seg og bruker i stedet for mye ræl som tar plass?

Anonymkode: 31a93...676

[Blåttvann]

Det er verdt det å ikke ha så mye ja. Det er mye jeg skulle ønske at jeg hadde, men som det går helt fint å leve uten. "Kjekk å ha"=skal ikke ha.

[AnonymBruker]

Du sier at du prøver kaste og rydde og selge, men at barna ikke vil gi slipp på ting. 
 

Så nå har du en gyllen mulighet til å lære dem nettopp det - å gi slipp på ting. Har dere snakket sammen om dette, det vanskelige med å gi bort ting man har mange gode minner knyttet til? Ting man er blitt for store for, men som man vil beholde? 
 

Jeg mener - det emosjonelle i et rydde/kasteprosjekt er vel så viktig som den FAKTISKE jobben. 
 

Hva har du bidratt med her, har du hjulpet dem her? Eller freser du bare inn og befaler at det skal ryddes, helt uten å ta dem med på den emosjonelle delen av det? 
 

Du får også sette den foten angående nye ting inn. En ting inn, en ting ut er en god regel. Den må alle være med på. 
 

Det er som du sier, bare å akseptere at det blir rot av barn, og at det er flere ting i et hus med barn enn uten. MEN det betyr ikke at man skal akseptere å bo i et rotehus heller da. 

Anonymkode: 5cbca...4e1

[AnonymBruker]

Vi er en voksen og en seksåring og en hund på 57 kvm. Det hoper seg veldig fort opp og jeg blir fort stresset av rot, hater å ikke finne ting etc. Så jeg har kjørt flere runder med nådeløs decluttering og kasting av ting jeg ikke bruker eller bryr meg om, og merker det blir lengre tid mellom hver gang og kortere tid som brukes på å rydde. 

Jeg er streng på at flater som bord, kjøkkenbenker, hyllereoler etc kun skal ha de tingene som "bor" der. Alt har sin faste plass.

Jeg har redusert garderoben til både meg og ungen min veldig og fokuserer på å ha få men fine plagg. Alle de klærne som var for fine til å gis bort er plassert på hytta. Nesten alt som ungen har fått hull i går umiddelbart rett i søpla. Før samlet jeg på det til jeg en dag skulle sette meg ned og lappe alt sammen. Men jeg har innsett at jeg rett og slett ikke tid eller ork til å sette meg å sy, og da koster det mindre å bare kjøpe ei ny strømpebukse. Så decluttering har ført til mindre mental bagasje også.

Å bli bevisst at jeg faktisk skal elske et plagg eller en ting før jeg får lov å ta det med hjem har hjulpet mye på å begrense innførselen av nytt skrot. 

Mindre tid brukt til rydding gir mer tid til vasking, noe som har ført til at vi har et noenlunde rent hjem selv med hund og unger som gnikker seg mot vindusrutene. Jeg får sjelefred av et ryddig og rent hjem. 

Anonymkode: 919ec...9c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi er en voksen og en seksåring og en hund på 57 kvm. Det hoper seg veldig fort opp og jeg blir fort stresset av rot, hater å ikke finne ting etc. Så jeg har kjørt flere runder med nådeløs decluttering og kasting av ting jeg ikke bruker eller bryr meg om, og merker det blir lengre tid mellom hver gang og kortere tid som brukes på å rydde. 

Jeg er streng på at flater som bord, kjøkkenbenker, hyllereoler etc kun skal ha de tingene som "bor" der. Alt har sin faste plass.

Jeg har redusert garderoben til både meg og ungen min veldig og fokuserer på å ha få men fine plagg. Alle de klærne som var for fine til å gis bort er plassert på hytta. Nesten alt som ungen har fått hull i går umiddelbart rett i søpla. Før samlet jeg på det til jeg en dag skulle sette meg ned og lappe alt sammen. Men jeg har innsett at jeg rett og slett ikke tid eller ork til å sette meg å sy, og da koster det mindre å bare kjøpe ei ny strømpebukse. Så decluttering har ført til mindre mental bagasje også.

Å bli bevisst at jeg faktisk skal elske et plagg eller en ting før jeg får lov å ta det med hjem har hjulpet mye på å begrense innførselen av nytt skrot. 

Mindre tid brukt til rydding gir mer tid til vasking, noe som har ført til at vi har et noenlunde rent hjem selv med hund og unger som gnikker seg mot vindusrutene. Jeg får sjelefred av et ryddig og rent hjem. 

Anonymkode: 919ec...9c1

Hear, hear! Jeg har også hatt en samvittighetshaug. Fikse, lappe, selge-haug. Den har vokst og vokst og ikke blitt gjort noe med raskt nok før den vokste igjen.  Til slutt bare pælma jeg alt, og fikk fred i hodet samtidig som jeg fikk bedre plass. Sorry ass, men noen ganger er det beste å bare pælme driten ut. 

Anonymkode: 5cbca...4e1

[AnonymBruker]

Kast og få et bedre liv!😊

Det var mitt motto da barna var små.

Jeg angret ihvertfall aldri på det.

 

Anonymkode: 37485...a25

[AnonymBruker]

Vi gikk fra 180 til 110kvm fordi vi ønsket å bo mer sentralt. Det tvang oss til å kvitte oss med masse! Nå har vi bodd her i to år, og nøkkelen er rett og slett å senke forbruket og rydde unna klær og leker så fort de vokser fra det. Og så gjelder det å finne en passe mengde lagringsplass - for lite fører til rot, og for mye fører til hamstring. Barna har hvert sitt klesskap på rommene (75cm pax) og et lite skap hver til leker og bøker. Blir det fullt må noe ut - uten unntak. Vi voksne har 2m pax hver. I gangen har vi 1,5m til sammen, der det meste er yttertøy til barn og friluftsutstyr. 

Jeg har også sluttet å selge klærne deres, det ble alltid liggende og vente på en god anledning som aldri kom. Dyre, fine klær gir jeg bort til et veldedighetsenter i nærheten som så deler ut til familier som trenger det. 

Livet er blitt mye bedre etter oppryddingen, syns jeg i hvert fall. Det var ikke enkelt, men vi måtte kvitte oss med masse før flytting så det var ikke et alternativ å la være. Nå tar vi en gjennomgang 3-4 ganger årlig av klær og leker for å holde ting ajour. 

Med det sagt, barna våre har ikke et flust med spennende leker for alle anledninger. De furter av og til over det, men jeg tenker de egentlig bare har godt av det.

Anonymkode: 39320...d1f

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Dere har jo et altfor lite hus til to barn og to voksne. Vi har nesten dobbelt så stort hus og kun ett barn, og vi har allikevel ikke nok plass, føler jeg. Det har selvsagt også å gjøre med at man ikke kan plassere hyller, skap etc hvor som helst i huset av praktiske og estetiske årsaker. Er planen å alltid bo så trangt? 

Anonymkode: 9d994...3fc

Det er ikke TS som har for lite hus, det er dere som har for mye rot. 

[AnonymBruker]

Jeg vil også legge til at å holde det ryddig er en kontinuerlig jobb, ikke noe man gjør en gang i blant. Det er som klesvask, matlaging, dusjing. Det må gjøres hele tiden, det er hverken start eller slutt. 
 

 

Anonymkode: 5cbca...4e1

[AnonymBruker]

Ingen grunn til å lagre leker som den minste har vokst fra. Ta vare på noen få sentimentale leker, og gi bort resten. 

Det beste tipset mitt er å rydde skap for skap, rom for rom. Kast med hard hånd. 

Sentimentalitet og samvittighet er hinderet ditt for rent hjem. Her har jeg kvittet meg med bryllupsgaver jeg verken likte eller brukte. Og alt som er "kjekt å ha" uten at det faktisk ble brukt (mye slikt på kjøkkenet) 

Anonymkode: abc99...478

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med den eldste, om at hvis h*n gir bort sine leker så kan det hende at det er andre barn som vil eller kan få nytte av hans leker? Prøv å ikke fokuser så mye på at lekene skal kastes, men prøv å heller skap en verdi i dem. Det høres ganske drøyt ut for en 6-åring at man skal kaste eller gi bort lekene, uten å forstå hvorfor.

Det må kjennes godt å gi bort lekene til noen som kanskje ønsker seg dem.

 

 

Anonymkode: c7b0f...71c

[AnonymBruker]

Jeg var minimalist før det var en ting sier venninne mine om meg. Jeg liker luft, og ha det ryddig rundt meg. Ting bare lager kaos. Unger leker ikke med alle tingene sine, det bare ligger der og roter slik at de ikke får til å leke. De ser ikke tingene, mister kreativitet , fordi de drukner i andre ting. 

Råd; kjøp veldig gode klær. Har du vanntett, vindtett forete klær som virkelig holder mål, sko som gjør alt, så trenger du ikke 4 jakker og 5 sko til utelek. Tenk kvalitet. Jeg brukte mer på mindre. 

Jeg har store rydderunder og kastet rått og råte. 

Du får fred i sjelen av få ting, slipper rot, slipper å bruke tiden på å rydde konstant. Tingene eier deg til slutt. 

Ungene mine fikk ikke mange leker og ble oppdratt med at det skal være luftig og ikke overfylt. Dermed har de ingen problem med å kaste nå. Eller ikke eie for mye.

Jeg spør ikke småbarn hva jeg skal kaste, og det som forsvinner på loftet, det er borte, og du kan trygt kaste det. 

Jeg har til og med hatt container en gang i året bare for å kunne kaste og kvitte meg med ting. 

Vi har hatt 4 barn. Jeg har venninner som rydder seg ihjel, og de skjønner ikke at jeg kan ha det ryddig hele tiden. Men hvis du ikke fyller huset- og passer på å bli kvitt alt overflødig med jevne mellomrom, så trenger du ikke stresse. 

Beste tips : lukk øyne og kast. Container er ❤️

Anonymkode: 0b925...e83

[AnonymBruker]

Ikke spør barna, bare kast ting

Anonymkode: e262d...064

[AnonymBruker]

Lær deg å aksepter litt rot, mye mindre anstrengende enn å rydde/kaste/selge osv osv.. 

Anonymkode: e8b95...47f

[AnonymBruker]

Vokste opp med en mor som var pertentlig opptatt av å ha det ryddig, alt ble betegnet og klassifisert som rot og det var en grusom kjip oppvekst. Jeg har lovet meg selv å ikke gi den samme oppveksten til mine barn. Vi har det ikke spesielt rotete men vi har det heller ikke minimalistisk og tomt og er nesten sykelig opptatt av at alt blir betegnet som rot. For en stund siden leste jeg denne på "norske hemmeligheter" og jeg kjente meg så igjen 

 

Jeg sier ikke at en ikke skal ha det ryddig og reint eller at ungene har godt av å drukne i leker og duppedingser men det kan tippe andre veien igjen også og det er heller ikke spesielt godt for barn iallefall husker jeg en barndom som jeg tenker hadde vært langt bedre uten denne ryddereisen konstant.

Anonymkode: 05af4...b4c