Vil ikke snakke på telefonen

[AnonymBruker]

Jeg har aldri likt å snakke på telefonen, spesielt ikke med noen jeg ikke kjenner veldig godt, men selv med de foretrekker jeg absolutt å tekste. Så når jeg har kommet i kontakt med en dame på tinder, så prøver jeg å være flink til å tekste, og ta initiativ til å treffes. Men vil hun snakke på telefonen, så forklarer jeg at det er jeg veldig ukomfortabel med, spesielt hvis vi ikke har treftes enda. Noe mange reagerer negativt på. Hvorfor er det så viktig å snakke på telefonen? Aldri skjønt meg på folk som ikke vil tekste og absolutt skal snakke på telefonen. Hva er greia?

Anonymkode: 0e1e9...b3e

[AnonymBruker]

For dem er det mindre strevende enn å skrive mye og de får mye mer inntrykk av hvordan noen er gjennom stemmebruk enn å bare lese hva som står. 

Anonymkode: cea00...5c2

[AnonymBruker]

Det er mange som vil ta en telefonsamtale før man møtes, sikkert for å se om de føler en viss kjemi.

Anonymkode: c186c...07c

[Mardina]

Jeg er heller ikke glad i å snakke i tlf. Foretrekker helt helt klart å tekste. Og det er i grunn helt uavhengig av hvem jeg snakker med. Enten det er en jeg dater, en venninne eller familiemedlemmer. 

Jeg var sånn i hele det 9 år lange forholdet jeg hadde med eksen. Det var ikke ofte vi ringte hverandre, det var stort sett visst han ikke fikk tak i meg på sms. 

Jeg uttrykker meg rett og slett bedre skriftlig. I de fleste settinger. 

[AnonymBruker]

Ville vært fullstendig dealbraker for meg. 

Jeg vil prate. Det er så mange flere nyanser i det. Og mer effektivt om flere ting skal diskuteres. 

Tekstmeldinger brukes kun for korte beskjeder. "Fem minutter sen". "Kjøper du med et brød?" 

Det gjelder også kollegaer og venner. Får jeg tekstmeldinger som krever dialog ringer jeg dem. 

Anonymkode: 386eb...750

[Irak]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har aldri likt å snakke på telefonen, spesielt ikke med noen jeg ikke kjenner veldig godt, men selv med de foretrekker jeg absolutt å tekste. Så når jeg har kommet i kontakt med en dame på tinder, så prøver jeg å være flink til å tekste, og ta initiativ til å treffes. Men vil hun snakke på telefonen, så forklarer jeg at det er jeg veldig ukomfortabel med, spesielt hvis vi ikke har treftes enda. Noe mange reagerer negativt på. Hvorfor er det så viktig å snakke på telefonen? Aldri skjønt meg på folk som ikke vil tekste og absolutt skal snakke på telefonen. Hva er greia?

Anonymkode: 0e1e9...b3e

Mange syns vel det er koselig å høre stemmen, og det kan jeg forstå.

At man ikke ønsker å snakke med noen man ikke føler kjenner godt er forståelig. 

[AnonymBruker]

Å høre en stemme og kunne prate litt spontant om ting og tang gjør det lettere å danne seg en mening om hvordan denne personen er . 
Da gjenstår det å møtes face to face med muligheten til å kjenne etter om kjemien stemmer med det inntrykket en har fått gjennom en liten prat på forhånd.  
Å ikke kunne takle en prat på tlf gir jo en også et svar , og det er at dette mennesket kan være mere komplisert enn hva en ønsker 

Anonymkode: fa3a7...ff7

[AnonymBruker]

Kan på en måte forstå det i datingsammenheng, men jeg kan egentlig ikke fordra telefonsamtaler selv og synes det er innmari irriterende med folk som absolutt skal ringe til alle døgnets tider for å snakke om ingenting, når de bare kunne ha sendt en liten melding istedenfor. Folk som liker å snakke i telefonen har gjerne litt munndiare, i hvertfall i min omgangskrets.

Anonymkode: 701bd...9d5

[AnonymBruker]

For det første får man et klarere inntrykk av noen ved å snakke med dem på telefon enn kun å skrive, selv om et fysisk møte åpenbart gir enda flere svar. Det er flere dimensjoner ved en telefonprat enn en rent skriftlig utveksling, som et tonefall man ikke merker på meldinger.

For det andre er mange litt sunt skeptisk til folk man har truffet på nett og kun har kommunisert skriftlig med. Da kan man fort lure litt på om det egentlig er en annen årsak enn kun "ukomfortabel med telefon" til at man ikke ønsker å snakke på telefonen. 

For det tredje er det jo en slags avvisning. Telefon er ett knepp forbi chat, og når man forsøker det og får nei (uansett årsak) synes man vel fort det er litt leit.

For ordens skyld: Jeg driter oppriktig i dette selv. Helt ok for meg å snakke på telefonen, men jeg er heller ikke kjempefan og det er aldri i verden noen forutsetning for å holde kontakten. Jeg hadde ikke selv reagert negativt på det du beskriver. Men jeg skjønner hvor det kommer fra.

Anonymkode: d9963...a21

[Doolittle]

Jeg er ikke så glad i å snakke i telefonen selv, men at folk vil snakke heller enn å tekste skjønner jeg godt. Jeg for min del foretrekker å møtes ganske fort, mens andre heller vil ringes. Det handler litt om å få en følelse for den andre. Kjenne på hvordan samtalen flyter, og det er noe ganske annet når man snakker enn når man tekster. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2024 den 16.55):

Jeg har aldri likt å snakke på telefonen, spesielt ikke med noen jeg ikke kjenner veldig godt, men selv med de foretrekker jeg absolutt å tekste. Så når jeg har kommet i kontakt med en dame på tinder, så prøver jeg å være flink til å tekste, og ta initiativ til å treffes. Men vil hun snakke på telefonen, så forklarer jeg at det er jeg veldig ukomfortabel med, spesielt hvis vi ikke har treftes enda. Noe mange reagerer negativt på. Hvorfor er det så viktig å snakke på telefonen? Aldri skjønt meg på folk som ikke vil tekste og absolutt skal snakke på telefonen. Hva er greia?

Anonymkode: 0e1e9...b3e

Greia er vel at folk er forskjellig. Noen er utrolig gode på å ordlegge seg. Mens andre er kanshje litt stresset eller rotete i hodet, og synes en samtale egentlig er slitsomt.  

I en chat kan man scrolle over i ro og mak og se hva som har blitt sagt før. Da kan man klekke ut neste tingen man vil si mens man tenker. På telefon må man ha veldig god arbeidshukommelse for å huske alt som har blitt nevnt. Man er bare forskjellig, har forskjellige hjerner og forskjellig oppmerksomhetsvindu og forskjellig arbeidshukommelse. 

[Seff]

AnonymBruker skrev (På 8.9.2024 den 17.09):

Det er mange som vil ta en telefonsamtale før man møtes, sikkert for å se om de føler en viss kjemi.

Anonymkode: c186c...07c

Hvordan føler man det, da? Det vil jo garantert bare bli verre hvis den ene parten er ukomfortabel med å snakke i telefonen. TS, du har min fulle medfølelse. Jeg hadde heller ikke likt å snakke i telefonen først uten å ha møtt en date. Og hvis hun ikke har forståelse for at du ikke er komfortabel med det, er hun kanskje litt for opptatt av egne behov?

[AnonymBruker]

Jeg er generelt ikke glad i å snakke i telefonen, misliker de av venninnene mine som absolutt må ringe istedet for å tekste også.😅 Og å snakke med fremmede er enda verre. Syns det er slitsomt å snakke med folk uten å kunne se kroppsspråk, og det gir meg veldig lite.

Men om noen absolutt vil snakke på telefonene før vi møtes så gjør jeg det altså. Men prøver heller å få til å møtes tidlig. Har hatt noen runder med menn som stadig ringer og vil snakke, men som aldri har tid til å møtes🙄 Snakk om å virkelig kaste bort tida til folk.

Anonymkode: 579c1...01d

[AnonymBruker]

Snakke i tlf uten noen grunn er jeg ikke så glad i, har et par venninner jeg ringer + mine foreldre og ungene, ellers ingen. Å ringe når man ser det blir ørti meldinger frem og tilbake når noe skal planlegges el. er normalt.

Å skulle ringe en jeg ikke har møtt før er jeg ikke så komfortabel med i datingsammenheng, vil helst ta en "pre-date" så raskt som mulig (en kaffe i 30 min. f.eks.) for å sjekke kjemien. Jeg har generelt ikke det store behovet for å ringes bare for å prate litt. Send meg en melding med en kysseemoji for å vise at du tenker på meg av og til så er jeg happy 😄 

Anonymkode: a134a...ff1

[AnonymBruker]

For meg hadde det vært en dealbreaker om en date insisterte på å snakke i telefonen. 

Jeg har heldigvis en mann som ikke er en telefon-fan også. Vi har vært sammen i over ti år, har to barn sammen, og jeg tror ikke vi noen sinne har ringt til hverandre bare for å prate. Er en av oss vekkreist, tekster vi. Det gjør vi mye, da. 

Anonymkode: 1c470...9be