AnonymBruker Skrevet 8. september 2024 #1 Skrevet 8. september 2024 Kjenner du deg igjen i å være et ja mennesket? Det er hva jeg er. Jeg klarer ikke å si nei eller å stoppe når jeg egentlig er sliten. Forrige uke kom tårene i en svært upassende situasjon. Var ikke lei meg. Ingenting hadde skjedd på forhånd. Anonymkode: 5cd83...592
Elle Melle Skrevet 8. september 2024 #2 Skrevet 8. september 2024 Kanskje ikke det første tegnet, men et veldig sikkert tegn, er at man begynner å lure på om man er i ferd med å bli utbrent...
AnonymBruker Skrevet 8. september 2024 #3 Skrevet 8. september 2024 Elle Melle skrev (12 minutter siden): Kanskje ikke det første tegnet, men et veldig sikkert tegn, er at man begynner å lure på om man er i ferd med å bli utbrent... Heller motsatt, er min erfaring. Da er man bare sliten, og forstår at man bør roe ned litt. Skikkelig utbrenthet kommer snikende. Man føler seg mer og mer effektiv, på toppen av alt. Så begynner man å glippe litt her og der. Men føler fortsatt energien er på topp. Før man en dag bare sitter og stirrer ut i lufta. Anonymkode: 897a3...f11 2
AnonymBruker Skrevet 8. september 2024 #4 Skrevet 8. september 2024 For meg var de første tegnene kvalme og nedsatt matlyst. Elle Melle skrev (21 minutter siden): Kanskje ikke det første tegnet, men et veldig sikkert tegn, er at man begynner å lure på om man er i ferd med å bli utbrent... Det begynte jeg tenke på først etter 2 måneders sykemelding... Anonymkode: 7dca4...c15 2
Hanne67 Skrevet 8. september 2024 #5 Skrevet 8. september 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Kjenner du deg igjen i å være et ja mennesket? Det er hva jeg er. Jeg klarer ikke å si nei eller å stoppe når jeg egentlig er sliten. Forrige uke kom tårene i en svært upassende situasjon. Var ikke lei meg. Ingenting hadde skjedd på forhånd. Anonymkode: 5cd83...592 Når du føler deg slik så vil jeg råde deg til å ta pauser og kun tenke på deg selv. Gjør ting som du selv har lyst til, - unne deg litt velvære, kafébesøk, shopping, besøke steder du kunne tenke deg å besøke. Jeg vet ikke så mye om utbrenthet, men vi blir ikke noe godt medmenneske av kun å tenke på andre. Ta deg tid til litt "me-time" ❤️
Alice123 Skrevet 8. september 2024 #6 Skrevet 8. september 2024 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Skikkelig utbrenthet kommer snikende. Man føler seg mer og mer effektiv, på toppen av alt. Så begynner man å glippe litt her og der. Men føler fortsatt energien er på topp. Før man en dag bare sitter og stirrer ut i lufta. Anonymkode: 897a3...f11 Jeg har vært utbrent i to omganger (med over 10 års mellomrom) og dette er hvordan jeg opplevde begge gangene. Før det virkelig smalt ("å møte veggen" høres fjasete ut, men for meg føltes det virkelig som å møte en betongvegg i 100km/t) syntes jeg selv at jeg fungerte utrolig godt og var supereffektiv og mestret alt. Da de rundt meg forsto at det begynte å glippe da jeg begynte å slite med at eks. mandag er "i morgen" på en søndag og lørdag er "i går".
AnonymBruker Skrevet 8. september 2024 #7 Skrevet 8. september 2024 Utbrentheten kom snikende over tid hos meg. Hverdagen ble mer og mer overveldende. Hadde diarè hver morgen før jeg gikk på jobb. Plutselig kastet jeg opp på jobb flere dager på rad, og da var strikket strukket såpass at det sprakk. Rett på sykemelding med utmattelse, depresjon, angst og hele pakken. Depresjonen og angsten hadde ligget latent over tid. Var plaget av det, men ikke hemmet. Når strikket sprakk så rant det over. Gikk 1 år før jeg kunne begynne å tenke på jobb igjen. Da med gradert sykemelding. Så gikk jeg gradert i 1 år til, og imellomtiden fant jeg meg ny jobb. Da snudde det veldig for min del. Jobbet 100% i flere år, men helsen var aldri den samme. Jeg var veldig begrenset på fritiden. Plutselig smalt det igjen, og denne gangen mer akutt. Med akkurat det samme. Det er 7 år siden, og har enda ikke klart å komme meg til hektene. Er uføretrygdet. Jeg har gjort TO store feil oppigjennom årene. Og det er å ikke ta varselsignalene på alvor, men ignorere dem - for det gikk jo OK. Helt til det ikke gjorde det. Og da er det for sent. Utbrenhet skal man ikke kødde med! Anonymkode: 46037...bdf 1 2
AnonymBruker Skrevet 8. september 2024 #8 Skrevet 8. september 2024 Jeg begynte å grine mye! Gråt hele tiden. Jeg skjønte hva som egentlig var i ferd med å skje, men jeg fant ikke måter å roe ned på. Plutselig så sa kroppen så kraftig i fra at kroppen bare kollapsa. Men jeg er tilbake i arbeid nå. Og merker allerede de "første" tegna. Så nå må jeg virkelig roe ned igjen, og får hjelp denne gangen heldigvis. Men mine tegn nå er at jeg gråter veldig mye. Så og si hele morningen, går seg til utover dagen. Men først nå gråter jeg ikke. Men har grint hele denne helgen. Jeg dro hjem til mine foreldre for å slappe av denne helgen. Men jeg føler meg ikke uthvilt i det hele tatt. Det hjelper bare der og da, men jeg har ikke overskudd til å tenke på jobb en gang. Bare noen snakker om jobb, så kjenner jeg det langt oppi halsen. Jeg har kort lunte, kan bli ganske irritert. Har lyst til å sove mye, eller bare ligge å slappe av. Orker en gang ikke å sitte så mye. Vil bare ligge. Og synes det er ekstremt vanskelig at noen krever noe av meg jobbmessig. Da er lunta EKSTREMT kort. Det er mine tegn nå, og har en følelse på at jeg snart møter veggen om jeg ikke gjør noe. 😕 Anonymkode: 52577...98f
AnonymBruker Skrevet 8. september 2024 #9 Skrevet 8. september 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg begynte å grine mye! Gråt hele tiden. Jeg skjønte hva som egentlig var i ferd med å skje, men jeg fant ikke måter å roe ned på. Plutselig så sa kroppen så kraftig i fra at kroppen bare kollapsa. Men jeg er tilbake i arbeid nå. Og merker allerede de "første" tegna. Så nå må jeg virkelig roe ned igjen, og får hjelp denne gangen heldigvis. Men mine tegn nå er at jeg gråter veldig mye. Så og si hele morningen, går seg til utover dagen. Men først nå gråter jeg ikke. Men har grint hele denne helgen. Jeg dro hjem til mine foreldre for å slappe av denne helgen. Men jeg føler meg ikke uthvilt i det hele tatt. Det hjelper bare der og da, men jeg har ikke overskudd til å tenke på jobb en gang. Bare noen snakker om jobb, så kjenner jeg det langt oppi halsen. Jeg har kort lunte, kan bli ganske irritert. Har lyst til å sove mye, eller bare ligge å slappe av. Orker en gang ikke å sitte så mye. Vil bare ligge. Og synes det er ekstremt vanskelig at noen krever noe av meg jobbmessig. Da er lunta EKSTREMT kort. Det er mine tegn nå, og har en følelse på at jeg snart møter veggen om jeg ikke gjør noe. 😕 Anonymkode: 52577...98f Er du et ja menneske også? Jeg har hørt om veggen men jeg skjønner ikke hva folk mener med det. Jeg klarer ikke slappe av eller noe. Anonymkode: 5cd83...592
AnonymBruker Skrevet 8. september 2024 #10 Skrevet 8. september 2024 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Er du et ja menneske også? Jeg har hørt om veggen men jeg skjønner ikke hva folk mener med det. Jeg klarer ikke slappe av eller noe. Anonymkode: 5cd83...592 Når jeg sier at jeg møtte veggen. Så smalt det virkelig med angst, jeg var så redd. Jeg trodde jeg skulle dø. Slik var det 24/7 og var veldig deprimert. Det var på nippet til at jeg ble innlagt da jeg møtte veggen totalt. Og at jeg kollapsa. Jeg falt helt om på bakken. Jeg er et veldig ja, menneske. Og jeg har høye krav til meg selv. Tenker på hva alle andre forventer istede for å tenke på meg selv. Men jeg jobber med å bryte det Anonymkode: 52577...98f
AnonymBruker Skrevet 8. september 2024 #11 Skrevet 8. september 2024 Det første tegnet er at man kjenner det på kroppen og det at det tærer på en fysisk påvirker en psykisk alltid med meg har det psykiske kom etterpå. Anonymkode: 91a18...408
AnonymBruker Skrevet 8. september 2024 #12 Skrevet 8. september 2024 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Er du et ja menneske også? Jeg har hørt om veggen men jeg skjønner ikke hva folk mener med det. Jeg klarer ikke slappe av eller noe. Anonymkode: 5cd83...592 Å være ja-menneske, og ikke sette grenser for seg selv er en av hovedårsakene til at man blir utbrent. Noe av det viktigste man lærer for å å komme seg ut av utbrenthet er å lære seg si nei. Anonymkode: 7dca4...c15
AnonymBruker Skrevet 8. september 2024 #13 Skrevet 8. september 2024 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Heller motsatt, er min erfaring. Da er man bare sliten, og forstår at man bør roe ned litt. Skikkelig utbrenthet kommer snikende. Man føler seg mer og mer effektiv, på toppen av alt. Så begynner man å glippe litt her og der. Men føler fortsatt energien er på topp. Før man en dag bare sitter og stirrer ut i lufta. Anonymkode: 897a3...f11 Det er tydelige tegn på utbrenthet lenge før man er utbrent. Veggen skriker til deg lenge før du møter den, og det er egentlig ikke nødvendig å la det gå så langt å bli utbrent hvis du er mer OBS på tegnene. F.eks dårlig søvn, hjernetåke, dårlig hukommelse, vanskelig å fokusere etc. Anonymkode: a686b...b9b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå