Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har hatt en relasjon til en kar i flere år, mer eller mindre. Vi har aldri vært sammen, men gitt uttrykk for at vi trives i hverandres selskap og vil være sammen. Han hadde familie, kjæreste og barn når vi møttes. Det har han forsåvidt enda, men sier at forholdet er over, men frykten for å ikke få se barna hvis hun får vite om meg har gjort at vi har tatt ting piano. 

Det begynte med at han viste interesse for meg noen år tilbake. Han ga uttrykk for at han ønsker å dele livet med meg og at jeg skulle være stemor til hannes barn. Etter mye frem og tilbake,  tok vi en pause. Jeg var en del usikker, da det blant annet kom frem at kjæresten var gravid på nytt med barnet hans. Han fortalte med at graviditeten hadde vær «uønsket» fra begges side, og at jeg måtte gi han tid på å finne en god løsning for alle fremover. Vi gjenopptok kontakten igjen for alvor for et års tid siden. 

Etter det har alt vært «som vanlig». Vi snakket hver dag, på telefon eller melding. Vi kunne tekste langt utover natta. Han var den samme med komplimenter, et ønske om at det skulle være meg og han til slutt og at han ønsket å se meg hele tiden.
Vi har møttes flere ganger, hatt sex, dratt på reise, restaurant osv, men må ha holdt det low key for at ingen skulle oppdage oss. Altså, ingen andre enn vi to vet om vår relasjon. 

I det siste har jeg gitt uttrykk for at jeg ikke ønsker å ha det slikt på sikt, og at vi bør begynne å planlegge hvordan vi bør gå frem for å kunne være sammen på daglig basis. I den sammenheng har han trukket seg tilbake, enten glemmer han å ringe eller påstår at noe har oppstått slik at han ikke har rukket å ringe meg. Det kunne han gjøre tidligere også, og han kunne «sovne» av når vi hadde en avtale om å treffes, eller så fikk jeg melding etter avtalt tidspunkt at han ikke rakk det likevel. Han sier at ingenting har forandret seg når jeg utviser bekymring og at han ikke er stille med hensikt. Han ønsker å treffes, men gjør ingen tiltak for å få det til. Han sier fortsatt at jeg er den han vil ha, og at vi skal få snakket skikkelig om dette neste gang vi møtes. Sist vi møttes tok han til tårene og sa han var redd han holdt meg tilbake i mitt liv fordi han ba om tid. 

Jeg har begynt å stille strenge krav til hva jeg mener jeg fortjener og ikke, og han har unnskyld seg med at han forstå min side, men at det er vanskelig å løsrive seg da han bare vil se ungene 50% ved et samlivsbrudd. Han sier likevel at han ikke har konkludert med noe, for han og hun er over, og bor kun sammen nå for å få hverdagen til å rulle. Når jeg skriver dette innser jeg hvor latterlig det er. Jeg har virkelig blitt ført bak lyset har jeg ikke? 

Problemet nå er at han kontakter meg meg etter en stund stillhet og overbeviser meg om at det vi har er unikt og at vi skal få til å treffes så fort som mulig. Men jeg føler han bare sier seg enig med meg og speiler mine tanker og følelser ved å si han føler det samme. Likevel holder jeg fast i den han har er, eller den jeg tror han er. Og jeg synes det er vanskelig å skal kutte han når vi har delt mye fint sammen og når han gir uttrykk for at han virkelig ønsker å ha meg i livet. Blir jeg manipulert? 

Anonymkode: 40848...43a

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvorfor gidder du? Han får i både pose og sekk! Hadde kuttet han ut tvert!

  • Liker 12
  • Nyttig 4
Skrevet

Hva mener du egentlig at du fortjener, når du er elskerinne og ikke noe annet? Skaff deg litt selvrespekt og bli sammen med en singel mann. 

Anonymkode: 75376...00b

  • Liker 3
  • Nyttig 5
Skrevet (endret)

Her er det mange røde flagg! 🚩🚩


Selv om han sier at han ønsker å være med deg og lover en fremtid sammen, ser det ut til at handlingene hans ikke stemmer overens med ordene hans. Han unnlater å møte deg, «glemmer» å ringe, og ser ut til å sette deg på vent når det gjelder konkrete planer om å forplikte seg til deg. Dette kan tyde på at han ikke er så forpliktet til å endre situasjonen som han sier han er. Det er også mange unnskyldninger rundt hvorfor han ikke tar forholdet deres fremover. Han nevner barna som en grunn til å bli værende i det nåværende forholdet, men samtidig sier han at det er slutt med kjæresten. Dette kan være en måte å holde deg på avstand på mens han samtidig forsøker å ha deg i livet. Ved å si at han «bare trenger tid», kan han forsinke en avgjørelse og holde deg i usikkerhet.


Du spør om du blir manipulert, og det er mulig. Han sier ting som får deg til å bli, selv når du har uttrykt at du ønsker noe mer konkret og stabilt. Han ser ut til å speile dine følelser og tanker for å holde deg engasjert, men uten at han faktisk handler på det. Dette kan være et tegn på manipulasjon, spesielt hvis han gjentatte ganger lover ting, men ikke følger opp.

Hvis du fortsetter å være i denne situasjonen hvor du blir utsatt for tomme løfter og mangel på handling, kan det være du ender opp med å bli mer såret i det lange løp. Noen ganger kan det være bedre å gi slipp, selv om det er vanskelig. Det høres ut som du innser hvor «latterlig» det er når du setter det på papiret, og at du innerst inne vet hva som er riktig i denne situasjonen.. Hvis du føler at du ikke blir respektert eller verdsatt på den måten du fortjener, er det kanskje på tide å ta et skritt tilbake.

 

I tillegg kan det være ekstra smertefullt når du vet at dere kanskje er to stykker som blir manipulert (kona). Du vet jo ikke helt hva som er den ærlige sannheten der heller.

Endret av lille_myyy
  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

"jeg må bli i forholdet til barna er større". Får flere barn. 

Altså.. Dropp han der 

Anonymkode: 7dbbd...877

  • Liker 12
  • Nyttig 2
Skrevet

Han har laget barn med sin kone mens du var sammen med ham. Voksne mennesker vet veldig godt hva som gjør at man får barn. Du må være tidenes mest blåøyde menneske.

Anonymkode: 6dc40...8fd

  • Liker 12
  • Nyttig 3
Skrevet

Du skriver selv at det hele er latterlig.  Og det er det virkelig. 

  • Liker 2
  • Nyttig 6
Skrevet

Denne mannen er søppel, og det vet du så inderlig godt 

Anonymkode: 1826b...e7d

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har hatt en relasjon til en kar i flere år, mer eller mindre. Vi har aldri vært sammen, men gitt uttrykk for at vi trives i hverandres selskap og vil være sammen. Han hadde familie, kjæreste og barn når vi møttes. Det har han forsåvidt enda, men sier at forholdet er over, men frykten for å ikke få se barna hvis hun får vite om meg har gjort at vi har tatt ting piano. 

Det begynte med at han viste interesse for meg noen år tilbake. Han ga uttrykk for at han ønsker å dele livet med meg og at jeg skulle være stemor til hannes barn. Etter mye frem og tilbake,  tok vi en pause. Jeg var en del usikker, da det blant annet kom frem at kjæresten var gravid på nytt med barnet hans. Han fortalte med at graviditeten hadde vær «uønsket» fra begges side, og at jeg måtte gi han tid på å finne en god løsning for alle fremover. Vi gjenopptok kontakten igjen for alvor for et års tid siden. 

Etter det har alt vært «som vanlig». Vi snakket hver dag, på telefon eller melding. Vi kunne tekste langt utover natta. Han var den samme med komplimenter, et ønske om at det skulle være meg og han til slutt og at han ønsket å se meg hele tiden.
Vi har møttes flere ganger, hatt sex, dratt på reise, restaurant osv, men må ha holdt det low key for at ingen skulle oppdage oss. Altså, ingen andre enn vi to vet om vår relasjon. 

I det siste har jeg gitt uttrykk for at jeg ikke ønsker å ha det slikt på sikt, og at vi bør begynne å planlegge hvordan vi bør gå frem for å kunne være sammen på daglig basis. I den sammenheng har han trukket seg tilbake, enten glemmer han å ringe eller påstår at noe har oppstått slik at han ikke har rukket å ringe meg. Det kunne han gjøre tidligere også, og han kunne «sovne» av når vi hadde en avtale om å treffes, eller så fikk jeg melding etter avtalt tidspunkt at han ikke rakk det likevel. Han sier at ingenting har forandret seg når jeg utviser bekymring og at han ikke er stille med hensikt. Han ønsker å treffes, men gjør ingen tiltak for å få det til. Han sier fortsatt at jeg er den han vil ha, og at vi skal få snakket skikkelig om dette neste gang vi møtes. Sist vi møttes tok han til tårene og sa han var redd han holdt meg tilbake i mitt liv fordi han ba om tid. 

Jeg har begynt å stille strenge krav til hva jeg mener jeg fortjener og ikke, og han har unnskyld seg med at han forstå min side, men at det er vanskelig å løsrive seg da han bare vil se ungene 50% ved et samlivsbrudd. Han sier likevel at han ikke har konkludert med noe, for han og hun er over, og bor kun sammen nå for å få hverdagen til å rulle. Når jeg skriver dette innser jeg hvor latterlig det er. Jeg har virkelig blitt ført bak lyset har jeg ikke? 

Problemet nå er at han kontakter meg meg etter en stund stillhet og overbeviser meg om at det vi har er unikt og at vi skal få til å treffes så fort som mulig. Men jeg føler han bare sier seg enig med meg og speiler mine tanker og følelser ved å si han føler det samme. Likevel holder jeg fast i den han har er, eller den jeg tror han er. Og jeg synes det er vanskelig å skal kutte han når vi har delt mye fint sammen og når han gir uttrykk for at han virkelig ønsker å ha meg i livet. Blir jeg manipulert? 

Anonymkode: 40848...43a

Manipulert? Du har valgt dette med alle kort åpne på bordet. Du gjorde et valg, hvilket du på hvilket som helst tidspunkt kan endre på. 
Hva han ønsker bør jo heller ikke være styrende i ditt liv. Hva ønsker du? Ta litt ansvar.

Anonymkode: dd206...c96

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Skrevet

Jepp. Han har ingen planer om å gå. Produserer jo nye unger mens dere holder på.  

Typisk runde:

Du stiller krav

Han kommer med unnskyldninger og trekker seg unna.

Han lar det få litt tid før han tar kontakt. Lover masse greier og du blir med på ny runde. 

Dette kommer til å gå på repeat til du slutter å bli med på nye runder...

Anonymkode: 329de...42e

  • Liker 1
  • Nyttig 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir jeg manipulert? 

Anonymkode: 40848...43a

Hvorfor forsøker du å splitte opp en familie?

Anonymkode: 0abc8...6cb

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Manipulert? Du har valgt dette med alle kort åpne på bordet. Du gjorde et valg, hvilket du på hvilket som helst tidspunkt kan endre på. 
Hva han ønsker bør jo heller ikke være styrende i ditt liv. Hva ønsker du? Ta litt ansvar.

Anonymkode: dd206...c96

☝️

Anonymkode: 1e639...f0d

Skrevet

Fatter ikke at du gadd å fortsette etter at han hadde gjort samboeren gravid på nytt, ta ansvar for egne handlinger.

Anonymkode: 1e639...f0d

  • Nyttig 3
Skrevet

Setter pris på at dere er brutalt ærlige. Og dere har helt rett! 

Anonymkode: 40848...43a

  • Liker 1
Skrevet

Her er 1 ting og gjøre. Sett ultimatum. At han kan kontakte deg når han har blitt single.

I mens sjekk ut andre menn.

Anonymkode: 37934...16f

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet

Du tuller nå, så naiv og ute av stand til å ta egne avgjørelser er du vel ikke? 

Ny unge......? 🤣

Hvor lenge skal du vente, 18 år til? 

Anonymkode: 0b137...5d7

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg er i litt samme situasjon. Men skal du være stemor for barnet hn pulten på eksen, og hele tiden vite det? "Du lille venn er den pappa pulten på mora di mens han løy for meg".... Satt på spissen. Men de tankene kommer til å komme. 

Anonymkode: 389dd...402

Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er i litt samme situasjon. Men skal du være stemor for barnet hn pulten på eksen, og hele tiden vite det? "Du lille venn er den pappa pulten på mora di mens han løy for meg".... Satt på spissen. Men de tankene kommer til å komme. 

Anonymkode: 389dd...402

Men altså hallo, du har tatt valget om å bli så slutt å klag, eller så får du ta på deg voksen trusene og ta ansvar for livet ditt.

Anonymkode: 1e639...f0d

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det har han forsåvidt enda, men sier at forholdet er over,

Men fremdeles er de sammen. Typisk elskerinnetale du får servert.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han sier likevel at han ikke har konkludert med noe, for han og hun er over, og bor kun sammen nå for å få hverdagen til å rulle. Når jeg skriver dette innser jeg hvor latterlig det er. Jeg har virkelig blitt ført bak lyset har jeg ikke? 

Han har jo null planer om å faktisk forlate henne.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og jeg synes det er vanskelig å skal kutte han når vi har delt mye fint sammen og når han gir uttrykk for at han virkelig ønsker å ha meg i livet. Blir jeg manipulert? 

Han får jo både pose og sekk, hvorfor skal han endre noe som helst? Ja, du blir nok manipulert om du tror at det skal endre seg og at det faktisk kommer til å bli dere.

Men la oss si at han går fra henne. Vil du ha tillitt til at han ikke gjør det samme mot deg som han nå gjør mot sin nåværende samboer (og mor til barna sine)?

Dere har jo ikke en gang barn sammen (enda....). Enda mindre som knytter han til deg enn hva han allerede har.

Anonymkode: ebe5a...2c3

  • Nyttig 1
Skrevet

I og med at dette har pågått i flere år så regner jeg med at du ikke er i begynnelsen av voksenlivet. For det hadde i så fall forklart at du ikke skjønte tegninga av deg selv.

Nei, jeg synes ikke det blir rett å si at du blir manipulert. Det er helt opplagt hva som foregår her og du velger å leve sånn. Det er til syvende og sist ditt ansvar.

Anonymkode: 1c7f2...9c1

  • Liker 5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...