Voksen sønn - hva bør jeg gjøre her?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg kjenner at nå trenger jeg råd angående min sønn på 20 år. Han bor hjemme mens han studerer (på nett).

I helgene fester han stort sett. I ukedagene er det litt jobb, trening og studie. 

Jeg synes han tidvis virker deprimert og tiltaksløs. Det blir en del kjefting og masing fra min side på ting som rydding, tidspunkt å stå opp osv. I helgene fester han temmelig hardt. Holder alltid på til seks-syv. 
 

I dag morges ringte han meg og spurte om jeg kunne hente han etter fest hos en kompis. Han sa han var utenfor kompisen en plass, men klarte ikke å forklare nøyaktig hvor. Jeg Hørte han var tydelig beruset. 
 

På vei for å hente så jeg han plutselig langs hovedveien, altså ikke utenfor kompisen. Der sto han uten sko, og var svært beruset. 
 

Jeg var irritert når han kom inn i bilen, prøvde å spørre han om hvordan han hadde havnet der og hvor skoene og kompisen var. Fikk bare rot til svar, men sa han hadde gått fra kompisen (30 minutt å gå dersom dette stemmer) 

Etter mye rør og påstander om at jeg bare er sint på han, begynte han å gråte og sa at han genuint hatet livet sitt. Det er ingenting i livet som gir meg glede, sa han. 
 

Nå sover han. Dette skremmer meg veldig. Dette er ikke normalt, han virker som sagt veldig opp og ned i humøret i hverdagen, og jeg tror han drikker mye på fest blant annet fordi han ikke har det så bra. 
 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe an situasjonen. Jeg vet han kommer til å snakke bort i morgen at han fortalte at han har det så fælt. Han prater aldri om følelser.

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Han er mitt eneste barn, og jeg synes det var veldig vondt å se han slik. 

Anonymkode: 3976e...4fc

[petterm]

Vær glad han ber om å bli hentet!

Høres ut som om det er andre rusmidler enn alkohol. 

Kanskje du finner nyttig info her?

https://psykiskhelse.no/psykiskoppvekst/rammer/rus-og-rammer/

[AnonymBruker]

Han kan ha nett trøbbel du ikke fanger opp. 

Anonymkode: 5a100...df1

[smurfebuss]

Nå har han slått et lite hull på byllen, så da er det bare å smi mens jernet er varmt. Ta en lang kjøretur sammen i ettermiddag/ kveld (gjerne med en tur innom benserten for favorittdrikke og en pose boller) og start en samtale som kretser rundt det han sa i fylla og hva du har observert. Vis at du er bekymret men også klar for å hjelpe ham. Å bo hjemme, studere på nett, omgås lite venner sammenlignet med da han gikk på vgs - det kan være tøft. Hjelp ham med å skissere opp noen mål for de neste årene og legg en plan sammen for hvordan han skal komme seg dit. Og slutt med masinga, særlig om når han skal stå opp. Han er voksen. Sett krav til å bidra hjemme (vaske egne klær, rydde etter seg på stue/kjøkken/bad, lage middag en gang eller to i uka, klippe gresset etc), men la ham selv få styre hvordan han har det på sitt eget private areal, dvs hans rom.

[AnonymBruker]

Han sier det jo ganske tydelig selv 

slutt å kjefte for alt og hjelp han med å finne gleder i livet 

Ikke sikkert du kan hjelpe men du kan hvertfall være litt forståelsesfull.

Sannsynligvis er du sint, fordi du i bunn og grunn er redd for fremtiden hans

Anonymkode: fe394...494

[AnonymBruker]

Nettbasert studeie passer best for de som har ett liv ved siden av 

jobb,barn,familie etc. hvis ikke han har det så blir det veldig kjedelig  og krevende tilværelse som ung

Kanskje det er påtide han kommer seg ut av redet eller hvertfall begynner å tenke ett-to år frem..

så han har noe å se frem til 

 

Anonymkode: fe394...494

[AnonymBruker]

Aller mest tenker jeg du bør tviholde på den eneste fordelen du har her sammenlignet med andre foreldre i lignende situasjoner: Han ringer deg når han trenger hjelp. Det bør du sørge for at er trygt og en minst mulig smertefull opplevelse for ham koste hva det koste vil, så sant du selv orker det. Det innebærer at det å unngå å kjefte på ham når han kommer seg inn i bilen, samme hvor velfortjent det er og hvor vanskelig det er å la være, er enormt viktig. Hvis han ikke lenger ringer deg når han trenger hjelp får både prognosen og dine muligheter til å hjelpe seg en ordentlig trøkk. 

Nettstudier er forøvrig, som det nevnes over, gjerne et godt alternativ for de som ikke kan få logistikken til å gå opp uten pga. andre forpliktelser. For din sønn, som ikke har det sånn, innebærer nettstudier (kontra vanlige studier) bare at han mangler det ankeret i livet studiene er for de fleste studenter. Det er hverken fugl eller fisk, det sparer ham for mas om hva han egentlig driver med og gjør ham samtidig ikke noe mer voksen eller ansvarsfull enn han ville vært uten.

På kort sikt tror jeg du bør ha fokus på å ikke få ham til å tenke at det dummeste han gjorde nå var å fortelle mamma om dritten, ikke å drikke seg fra sans og samling og rave rundt i trafikken uten både sko og orientering om tid og sted. Det er grusomt vanskelig å la være, men ting sklir åpenbart videre ut selv om du gjør som du forsøker å korrigere. Løsningen ligger da neppe i å forsøke å korrigere enda litt mer på samme måten. 

Tror også du skal forsøke å ta inn over deg at hans tilsynelatende latskap, når han objektivt sett har såpass lav belastning i hverdagen og likevel ikke rydder og kommer seg opp, nok kan skyldes at han er helt gjennomgående utslitt av bare å være. Selvfølgelig er det dumt å bruke opp all restkapasitet på å feste gjennom natten, men tror du får legge bort tanker om hvorvidt han er lat eller giddalaus enn så lenge. Han strever åpenbart nok med bare å være som han er nå. Det er selvforskyldt, i hvert fall det at han kaster bort kreftene på sånt rør. Men så lenge det eneste du bryr deg om er at han får det bedre, heller enn å "straffe" ham ved å få ham til å føle på hvilken belastning han til tider er, tenker jeg at det å innprente i ham hvor dust han lever livet sitt er en blindvei. Når man er helt på felgen kan man gjøre to ting, enten fjerne belastning eller bygge opp større kapasitet. Her er det sikkert potensial for begge deler, og det kan du godt ta en prat med ham om, selv om han akkurat i dag heller får få spise noe junk og være trygt hjemme med mamma. Så tar du en prat om at du skjønner han er sliten nå og hva man kan gjøre med det, uten å gå inn i alt han sa om nedstemthet og kaste ham inn i unnvikelse og forsvarsposisjon.

Anonymkode: 531ae...473

[AnonymBruker]

Han hadde hatt godt av noen år i forsvaret. 

Har han helse til å bli tatt opp der? 

Han går hjemme og suller, drikker hver helg som gir økt depresjon og livet går fra ham. 

Du må slutte å tilrettelegge, hvordan har han råd til å holde på sånn.......? 

Anonymkode: fb73a...8fc

[AnonymBruker]

Det som hjalp med 20-åringen her var at han plutselig fikk for seg at han skulle søke opptak som spesialsoldat ett år fram i tid. Det er sykt vanskelige opptakskrav, så det innebar at han helt av seg selv kuttet ut alkohol, snus og begynte med mye trening. Han jobber mot et mål i framtiden.

Snakk med 20-åringen om hvor han ønsker å være i livet om 1, 3 eller 5 år, og hvordan han tenker å komme seg dit.

Har han vært i førstegangstjenesten? Det hjelper mange til å stramme opp livet litt og man får mestringsopplevelser.

Anonymkode: ea88e...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, 

Jeg kjenner at nå trenger jeg råd angående min sønn på 20 år. Han bor hjemme mens han studerer (på nett).

I helgene fester han stort sett. I ukedagene er det litt jobb, trening og studie. 

Jeg synes han tidvis virker deprimert og tiltaksløs. Det blir en del kjefting og masing fra min side på ting som rydding, tidspunkt å stå opp osv. I helgene fester han temmelig hardt. Holder alltid på til seks-syv. 
 

I dag morges ringte han meg og spurte om jeg kunne hente han etter fest hos en kompis. Han sa han var utenfor kompisen en plass, men klarte ikke å forklare nøyaktig hvor. Jeg Hørte han var tydelig beruset. 
 

På vei for å hente så jeg han plutselig langs hovedveien, altså ikke utenfor kompisen. Der sto han uten sko, og var svært beruset. 
 

Jeg var irritert når han kom inn i bilen, prøvde å spørre han om hvordan han hadde havnet der og hvor skoene og kompisen var. Fikk bare rot til svar, men sa han hadde gått fra kompisen (30 minutt å gå dersom dette stemmer) 

Etter mye rør og påstander om at jeg bare er sint på han, begynte han å gråte og sa at han genuint hatet livet sitt. Det er ingenting i livet som gir meg glede, sa han. 
 

Nå sover han. Dette skremmer meg veldig. Dette er ikke normalt, han virker som sagt veldig opp og ned i humøret i hverdagen, og jeg tror han drikker mye på fest blant annet fordi han ikke har det så bra. 
 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe an situasjonen. Jeg vet han kommer til å snakke bort i morgen at han fortalte at han har det så fælt. Han prater aldri om følelser.

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Han er mitt eneste barn, og jeg synes det var veldig vondt å se han slik. 

Anonymkode: 3976e...4fc

Mitt  råd er for det første. Ikke bli sinna på han. Da vil han lukke seg mer.

Du skal være veldig  glad han ringer deg i en slik situasjon.  Men her er det også viktig   at du snakker til  han som voksen. 

Spør og grav hos han uten å dømme han. Da blir han mer mottakelig. 

Når du har gjort det. Fått kartlagt hva som skjer, så ta en alvors prat  om hva du syntes  bør skje fremover. 

Enig med andre som skriver at der kan virke som han ruser seg på annet enn alkohol.  

Anonymkode: 23601...eb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mitt  råd er for det første. Ikke bli sinna på han. Da vil han lukke seg mer.

Du skal være veldig  glad han ringer deg i en slik situasjon.  Men her er det også viktig   at du snakker til  han som voksen. 

Spør og grav hos han uten å dømme han. Da blir han mer mottakelig. 

Når du har gjort det. Fått kartlagt hva som skjer, så ta en alvors prat  om hva du syntes  bør skje fremover. 

Enig med andre som skriver at der kan virke som han ruser seg på annet enn alkohol.  

Anonymkode: 23601...eb1

Sett deg også inn i hva rusproblemer  medfører og hva depresjon går ut på. Da får du også mer verktøy til å hjelpe

Anonymkode: 23601...eb1

[AnonymBruker]

Hvorfor henter du en voksen mann etter fest? Ikke legg til rette for at det ordner seg uansett hvor full han blir.

Anonymkode: 9cd7b...3ba

[katties]

Som noen over sa: nettstudier er mest for dem som har et liv ved siden av. Akkurat nå så er han voksen, bor sammen med mamma, kan ikke gjøre det han selv vil pga han bor hjemme, og drikker mye. 

Nei, det er ikke slik at du er nødt til å la han gjøre hva enn han vil hjemme. Å bli voksen innebærer faktisk å betale egne regninger, stå opp selv, rydde selv - eller bo i en svinesti, vaske egne klær, sitte helt alene noen gsnger og bestemme seg for at han må invitere folk hjem, treffe andre folk fysisk. Andre folk som IKKE er ens egen familie. 

Når man er voksen men ikke selvstendig så er det ikke så rart man føler seg mislykka - man ser kanskje at andre jobber og har liv som går fremover mens man selv står stille. Nettstudier er drittlkjedelig, og noe av det mest interessante med å studere er nettopp å treffe masse andre folk - det er en helt annen verden. 

Jeg har sett folk som har flytta langt fra familie og kunne gjøre hva de ville - det var ingen som hadde forventninger til dem. Jeg har sett folk som har flytta langt, men med søsken, og det var alltid litt rart, for de kunne ikke plutselig bli en helt annen person, og det var lett å la være å bruke tid med litt tilfeldige folk - var lett å bare gå og henge med søskenet. Har også sett slike som bare ble boende hjemme, og de var litt sånn som sønnen din, minus drikking. Drikking kan forresten gjøre han mer deprimert enn han allerede er.

Det er ikke bare negativt å få en stor omveltning i livet ved å flytte ut - man lærer mye om seg selv. Når man flytter ut tidlig er det i tillegg mye rom for å gjøre masse feil uten at det er merkelig. Ikke like greit å begynne å gjøre samme feilene når man er voksen. Jeg drakk meg litt full en gsng på en fest der jeg etter hvert innså at folka var totalt uinteressante for meg. Hva skjedde da? Jo, fordi jeg ikke skulle sove over og bestemte meg for å dra hjem kl 2 på natta, i en fremmed by, uten GPS, så gikk jeg hjem i 3 timer. Jaja, var jo bare 19, barn gjør feil. For meg vet jeg ikke om det økonomiske ved å bo hjemme veier opp for det sosiale man mister, og det å ikke få oppdage hvem man er i fred.

Han som har bodd hjemme og studert har også en god mor, men hun kan ikke for alltid løse problemene hans. Han er 27 nå, i jobb, men det er fortsatt MYE Han ikke er selvstendig på, så jeg føler at terskelen for å flytte ut ikke har blitt så mye lavere akkurat...

Endret 8. september 2024 av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor henter du en voksen mann etter fest? Ikke legg til rette for at det ordner seg uansett hvor full han blir.

Anonymkode: 9cd7b...3ba

Fordi han ringte og ba om hjelp. Jeg kommer aldri til å slutte å hjelpe mine barn når de trenger det, uansett om de er 12 eller 52. Da skyver man folk fra seg.

Ts er en omsorgsfull mor, og hun har en sønn som stoler på henne. Det er verdens beste utgangspunkt for å få orden på dette.

Anonymkode: e594c...f1c

[AnonymBruker]

Mindre kokain. Mer jobbing og ansvar.

Få hjelp fra fastlegen. Privat psykolog uten ventetid.

Han må skaffe seg jobb. Gjerne helgejobb i tillegg så han ikke har tid til all festingen.

Må stå opp til samme tid hver dag. Fast timeplan. Husarbeid og luftetur hver dag. Ta ansvar. 

Anonymkode: 28f0a...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Mindre kokain. Mer jobbing og ansvar.

Få hjelp fra fastlegen. Privat psykolog uten ventetid.

Han må skaffe seg jobb. Gjerne helgejobb i tillegg så han ikke har tid til all festingen.

Må stå opp til samme tid hver dag. Fast timeplan. Husarbeid og luftetur hver dag. Ta ansvar. 

Anonymkode: 28f0a...2b7

Det er en voksen mann som har problemer, ikke en 14-åring. 

Anonymkode: e594c...f1c

[petterm]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er en voksen mann som har problemer, ikke en 14-åring. 

Anonymkode: e594c...f1c

Mange er ikke voksen når de er 20 år. Spesielt ikke gutter. Klart de skal jobbe for å bli mer selvstendige, men de har godt av støtte fra foreldrene, spesielt når de har problemer.