Klarer ikke sove i samme seng som mannen lengre? 😪

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke sove i samme seng som mannen lengre. Vi har sovet på hvert vårt rom lenge pga barn. Nå har det gått så langt at jeg synes det er uvant og rart å ha noen (han?) i senga. Irriterer meg over små lyder, harking, hosting, pust. Synes til og med han lukter annerledes.

 

Hva gjør jeg? Forstår at det er jeg som eier problemet 100 %. Noen som har samme erfaring, hvor det har gått seg til? Jeg føler jo at mine følelser er forsvunnet ganske mye det siste året, og han føles som en fremmed. Har han på avstand, sliter med å ha nærhet til han.
 

Skulle ønske ting, og jeg bare var normal 😪

Anonymkode: ef895...aef

[Sveits]

Det kan være forbigående. Hva med å bare være litt (eller mye) lei av han akkurat nå. Og så blir det bedre senere. Kanskje at akkurat nå må du bare fokusere på deg, bare fordi.

Du kan jo si det til han også? At du føler deg litt merkelig for tiden, men det går nok over etterhvert. Si at du ikke vet hvorfor det er slik, men at det ikke har med han å gjøre. 

 

[AnonymBruker]

Hvis følelsene har forsvunnet er det jo ikke så rart. 

Jobber dere med forholdet? Flørter, tar på hverandre, kysser i løpet av dagen? Ler sammen? Har datenights med god mat og vin? Gjør dere litt spennende for hverandre? 

Anonymkode: 5d682...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg klarer ikke sove i samme seng som mannen lengre. Vi har sovet på hvert vårt rom lenge pga barn. Nå har det gått så langt at jeg synes det er uvant og rart å ha noen (han?) i senga. Irriterer meg over små lyder, harking, hosting, pust. Synes til og med han lukter annerledes.

 

Hva gjør jeg? Forstår at det er jeg som eier problemet 100 %. Noen som har samme erfaring, hvor det har gått seg til? Jeg føler jo at mine følelser er forsvunnet ganske mye det siste året, og han føles som en fremmed. Har han på avstand, sliter med å ha nærhet til han.
 

Skulle ønske ting, og jeg bare var normal 😪

Anonymkode: ef895...aef

Tror det er mer normalt enn hva snakkes høyt om. Vi har ihvertfall hatt samme greia her. Vi hadde separerte soverom da jeg ammet og hadde permisjon. Så utviklet det seg til at vi slet med å sove sammen. Våkner bare den andre snur seg eller et lite sukk. Ikke minst har vi totalt ulike døgnrytmer der han jobber dagvakter 06-14 og jeg natt.

Så dermed lever vi lykkelig gift på 8-ende året med hvert vår soverom hos oss😊

Sexlivet er også tipptopp om noen lurte;)

 

Anonymkode: 9445e...2e5

[AnonymBruker]

Akkurat samme her

To barn på 5 år og 2 år

Mistet mye av følelsene og har han veldig på avstand

Anonymkode: b0a94...5b4

[AnonymBruker]

Det er ikke mye egentid eller søvn man får med små barn i hus. Kanskje dere burde ha hver sitt soverom en stund mens dere jobber med forholdet? Søvn er hellig for å overleve småbarnsperioden…

Anonymkode: 34bdf...21c

[Irak]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg klarer ikke sove i samme seng som mannen lengre. Vi har sovet på hvert vårt rom lenge pga barn. Nå har det gått så langt at jeg synes det er uvant og rart å ha noen (han?) i senga. Irriterer meg over små lyder, harking, hosting, pust. Synes til og med han lukter annerledes.

 

Hva gjør jeg? Forstår at det er jeg som eier problemet 100 %. Noen som har samme erfaring, hvor det har gått seg til? Jeg føler jo at mine følelser er forsvunnet ganske mye det siste året, og han føles som en fremmed. Har han på avstand, sliter med å ha nærhet til han.
 

Skulle ønske ting, og jeg bare var normal 😪

Anonymkode: ef895...aef

Dere må prøve å få tilbake gnisten igjen 🔥. Flørte hemningsløst, være litt sånn småfrekke med hverandre om dere klarer det. 

Ofte kan man være redd for å ta initiativ når det skjer...Skriver av erfaring. Har dere felles humor så bruk gjerne det. Latter løser opp spenninger i kroppen. Varme bad, sexy musikk, et glass rødvin o.l.

Er ikke så mye som skal til bestandig, men man må være litt bevisst på det, ellers kan det bli vanskelig...

[AnonymBruker]

Vi kjører samme løsning pga små barn samt søvnproblemer 😊 

Man må bare være flinke til å pleie forholdet på dagtid/kveld. Kanskje ørepropper om natten vil hjelpe på?

Anonymkode: 14722...734

[AnonymBruker]

Godt å høre det er flere! 
Blir bare så skuffet av meg selv, fordi jeg lengter etter nærhet, samtidig er det jeg som skyver han unna. Så forvirrende 😪

Han kan fint sove i samme seng nå, men det har satt seg som et mønster. Skal ta til meg råd her. Forsøke små skritt og endringer. Har alltid sovet best sammen med andre tidligere. Men bare små lyder irriterer! Sikkert søvnmangel over tid som har gjort meg sprø. Fått tinnitus også, som gjør meg mer stresset ved innsovning.

Anonymkode: ef895...aef

[AnonymBruker]

Vi har sovet på hvert vårt soverom i flere år. Hvor står det skrevet at man må sove sammen? 

Anonymkode: 717d4...a44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg klarer ikke sove i samme seng som mannen lengre. Vi har sovet på hvert vårt rom lenge pga barn. Nå har det gått så langt at jeg synes det er uvant og rart å ha noen (han?) i senga. Irriterer meg over små lyder, harking, hosting, pust. Synes til og med han lukter annerledes.

 

Hva gjør jeg? Forstår at det er jeg som eier problemet 100 %. Noen som har samme erfaring, hvor det har gått seg til? Jeg føler jo at mine følelser er forsvunnet ganske mye det siste året, og han føles som en fremmed. Har han på avstand, sliter med å ha nærhet til han.
 

Skulle ønske ting, og jeg bare var normal 😪

Anonymkode: ef895...aef

Elsket min eks over alt på jord, men jammen var det godt å sove i egen seng. Tror de fleste sover best hver for seg

Anonymkode: e55a8...8ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tror det er mer normalt enn hva snakkes høyt om. Vi har ihvertfall hatt samme greia her. Vi hadde separerte soverom da jeg ammet og hadde permisjon. Så utviklet det seg til at vi slet med å sove sammen. Våkner bare den andre snur seg eller et lite sukk. Ikke minst har vi totalt ulike døgnrytmer der han jobber dagvakter 06-14 og jeg natt.

Så dermed lever vi lykkelig gift på 8-ende året med hvert vår soverom hos oss😊

Sexlivet er også tipptopp om noen lurte;)

 

Anonymkode: 9445e...2e5

Vi tok hvert våres soverom da vårt eldste barn ble født. Vi har alltid hatt dårlig søvnkvalitet av å dele seng.

Selv med en liten nyfødt sov vi begge bedre en hva vi gjorde da vi delte seng😊

Det er nå snart 16 år siden og vi gikk aldri tilbake til å dele soverom.

Fasiten av at vi begynte å sove hver for oss var at begge sover bedre, mere, er mer uthvilte, mer overskudd, bedre humør og vi har langt mer sex etter vi begynte å sove separat, en hva vi hadde da vi delte seng😊

Jeg kommer aldri til å dele seng igjen meg noen på fast basis.

Anonymkode: f5af3...2d4

[AnonymBruker]

Vi har hvert vårt soverom, er begge over 50 og det er nok sånn at vi sover dårligere m alderen og våkner lettere av forstyrrelser. Kjenner jeg ikke ønsker å dele rom.

Anonymkode: f2765...ecc

[AnonymBruker]

Vi sover på hvert vårt soverom, og kommer ikke til å «flytte sammen» igjen. Sover mye bedre, og slipper å irritere seg over at den andre snur seg, snorker, må opp for å tisse, vil lese på sengen osv. Digger sleepdivorce👌🏼🩷🩷

Anonymkode: a66a6...7b1

[AnonymBruker]

Teh drama is real 💥

Er så glad jeg slipper å være i et forhold hvor alt er så vinglete og uforutsigbart. Selv om du har rett til å føle og tenke det du gjør, så er det litt som med alt i livet, man må jobbe med seg slik at man ser det som er bra i andre.

Anonymkode: 5b2fe...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg klarer ikke sove i samme seng som mannen lengre. Vi har sovet på hvert vårt rom lenge pga barn. Nå har det gått så langt at jeg synes det er uvant og rart å ha noen (han?) i senga. Irriterer meg over små lyder, harking, hosting, pust. Synes til og med han lukter annerledes.

 

Hva gjør jeg? Forstår at det er jeg som eier problemet 100 %. Noen som har samme erfaring, hvor det har gått seg til? Jeg føler jo at mine følelser er forsvunnet ganske mye det siste året, og han føles som en fremmed. Har han på avstand, sliter med å ha nærhet til han.
 

Skulle ønske ting, og jeg bare var normal 😪

Anonymkode: ef895...aef

Jeg synes det er sjukt digg å bare få FRED og ro når jeg sover. For er det ikke ungene så er det gubben. Og det orker jg ikke.

Anonymkode: 9caed...2c9

[AnonymBruker]

12 år på hvert vårt rom. Pga snorking. 

Anonymkode: 08cb8...8f5

[AnonymBruker]

Mange som sover på hvert sitt rom og er fornøyd med det. Selv om min søvnkvalitet er bedre alene, må jeg innrømme at jeg også synes det er ensomt. Kjenner at jeg ikke ønsker å sove sånn for resten av livet ☺️

Som en hard og brutal kommentar her sa, så må jeg nok jobbe med meg selv på å tåle andre, og se det positive i han.

Jeg føler at desto mer plass dette får, desto større blir hangups på lyd og lukt også. Jeg må bare venne meg på det igjen. Kanskje to netter i uka til å begynne med.

Heldig dere som har fått sexlivet til å blomstre med hvert sitt rom. Da har man jo nærhet på den måten, og da forstår jeg også at man kan «tåle» mer å sove på hvert sitt rom. Hos oss er det nada, så jeg sliter litt med kjærestefølelsene. Trenger nok nærhet for å føle meg knyttet til noen.
 

Ts

Anonymkode: ef895...aef