Slaveri - Vi trenger en revolusjon i arbeidslivet

[AnonymBruker]

Den gradvise transformasjonen av samfunnet vi i dag er vitne til, er et resultat av et århundre med systematisk erosjon av samfunnskontrakten. Der arbeid tidligere ble betraktet som selve grunnpilaren for personlig verdighet og samfunnets felles velstand, har det moderne samfunnet degenerert til en kynisk økonomisk struktur. I denne strukturen er individet redusert til en vare, og menneskeliv måles utelukkende i produktivitet. For majoriteten har hverdagen blitt en balansegang på randen av utmattelse, hvor den uunngåelige innsikten er at de fungerer som redskaper i andres jakt på makt og rikdom.

Arbeidslivet er ikke lenger motivert av håp eller aspirasjon, men snarere av en vedvarende frykt for å bli marginalisert. Det er ikke lenger tilstrekkelig å utføre sitt arbeid med dyktighet; man forventes å ofre sin tid, helse og frihet for en fremtid som aldri vil komme til syne. Eliten har konstruert et system som utelukkende belønner dem selv, samtidig som de pålegger resten av samfunnet å arbeide hardere, med mindre ressurser. Politikere, som tidligere kjempet for arbeiderklassens sak, har blitt erstattet av yrkespolitikere – rike arvinger som Jonas Gahr Støre – fjernt fra de reelle utfordringene vanlige mennesker står overfor. Hvordan kan slike personer forstå de som knapt har råd til sykdom, når deres største bekymring er hvor de skal tilbringe sin neste ferie?

Den tause resignasjonen som preger folkets holdninger er i seg selv en revolusjon. Demonstrasjoner i gatene har blitt erstattet av en stille tilbaketrekning, et kollektivt fravær av tro på at motstand kan utgjøre en forskjell. Det er ikke bare en økning i sykemeldinger eller tidlig pensjon som vitner om dette, men en dyp følelse av meningsløshet som gjennomsyrer samfunnets fundament. Når individet ikke lenger ser noen verdi i sitt arbeid, har samfunnet i sin kjerne sviktet.

Vi er blitt et samfunn av overarbeidede og underbetalte lønnsslaver, fanget i en økonomi som ber oss yte mer for stadig mindre. Til hvilken nytte? For å berike en stadig snevrere elite, som knapt ser oss som annet enn tall på et Excel-ark. Dette er ikke lenger et samfunn som belønner de som bidrar, men et system designet for å bevare de som allerede har alt. Hvorfor skulle noen føle lojalitet overfor en arbeidsgiver som betrakter dem som utskiftbare? Hvorfor skulle noen ta ansvar for et system som aldri vil gi dem den anerkjennelsen de fortjener?

Dette er ikke et produkt av tilfeldigheter. Det er resultatet av flere tiår med nyliberal politikk, der menneskelige relasjoner er blitt redusert til transaksjoner. Arbeid er ikke lenger et uttrykk for personlig mening eller samfunnsbygging, men et middel for maksimal profitt. Hver reform, hver omorganisering, har vært utformet for å kutte kostnader og øke profitten – alltid på bekostning av dem som faktisk gjør arbeidet.

Politikere som tidligere representerte folket er nå fanget i et system de ikke lenger kontrollerer, styrt av multinasjonale selskaper og private kapitalinteresser. Deres retorikk er blitt symbolpolitikk – tomme ord uten reell betydning for dem som sliter med å få endene til å møtes.

Norge har beveget seg bort fra en kultur som verdsatte samfunnsånd og hardt arbeid, til et samfunn hvor politikere ber oss stramme inn, samtidig som de selv nyter privilegier langt utenfor rekkevidden for de fleste. De belønner seg selv for sin inkompetanse, mens byrden legges på vanlige folk. De bygger sine karrierer på massenes desperasjon, og forteller oss at vi skal være takknemlige for det lille vi har.

Den stille revolusjonen er ikke en dramatisk omveltning, men en langsom tilbaketrekning fra et samfunn som har mistet sin mening. Vi ser det i økningen av sykemeldinger, tidlig pensjon og fenomenet "quiet quitting", der folk gjør akkurat det som kreves og ikke mer. Og hvem kan klandre dem? Hvorfor skulle noen kaste bort livet sitt på et arbeid som aldri vil gi dem den respekten de fortjener?

Kanskje det vi virkelig trenger er en dypere følelse av mening, noe som transcenderer økonomisk vinning. Dette er ikke bare en økonomisk krise; det er en eksistensiell krise som krever at vi gjenvinner kontrollen over våre liv, vårt samfunn og vår fremtid.

Anonymkode: c03f0...6fb

[AnonymBruker]

Takk! Det er vel de færreste som er i stand til å se hva arbeidet en gjør i løpet av en dag bidrar til i den store sammenhengen. 

Gi folket brød og sirkus så klager de ikke var vel populært allerede for 2000 år siden.

Anonymkode: c15f4...24b

[Portia Catonis]

Ok, Krise-Max... Hva foreslår du da?

Skal vi gå tilbake til å dyrke våre egne poteter?

[Whistler]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Den gradvise transformasjonen av samfunnet vi i dag er vitne til, er et resultat av et århundre med systematisk erosjon av samfunnskontrakten. ............

Anonymkode: c03f0...6fb

Det eneste produktet du har å selge er arbeidskraften din.  Hvis du ikke vil selge den til noen som betaler er du pent nødt til å ta i mot de smulene du tilbys.  

[Bombasi]

Ikke enig i alt, for du skriver litt for spissformulert. Men du skriver godt og har flere poenger som du har helt eller delvis belegg for å mene, mener jeg. Friskt. 

Men skulle likt å vite dine tanker om løsninger. Antar at sykefravær og "quiet quitting" ikke er løsningen du legger opp til. 

Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi få revolusjon? Hvem har ansvaret? 

Endret 7. september av Bombasi

[K.B.]

Jeg er i stor grad enig. Ideen om at man ikke kan dele likt på verdiene som skapes om man kjører gaffeltruck eller jobber som advokat eller webdesigner er som oftest argumentert fra et ovenfra og ned standpunkt, mye samme tanken bak trickle down economics. Joda kooperativer kan fungere helt fantastisk de, det er bare at strukturen rundt i dag ikke favoriserer denne måten å dele ansvar og verdier på. En måte som definitivt skaper bedre samhold og insentiver for å jobbe mot et felles mål, det vil også skape mer entusiasme, da vi snakker om reelt eierskap i noe.
Marx sin distinksjon mellom Bourgeoisie og proletariatet gjelder fortsatt, selv om det kanskje kunne vært gradert bedre da arbeiderklassen er mye mer kompleks. En som jobber i kassa på Rema og en som jobber for et advokatfirma er begge arbeidere, de lever av å selge arbeidskraften sin, men det kan lett skille 1-4 millioner i lønn, som totalt endrer mulighetene dine.

[Brunello]

Folk har aldri jobbet mindre, tjent mer eller hatt mer tid til barna sine enn i dag. Det som skrives er bare tull.

[AnonymBruker]

Det å kalle jobb i Norge for slaveri viser bare hvor priviligert man er og hvor godt man har det.

Anonymkode: 30074...bb6

[AnonymBruker]

Brunello skrev (35 minutter siden):

Folk har aldri jobbet mindre, tjent mer eller hatt mer tid til barna sine enn i dag. Det som skrives er bare tull.

Spørs vel på bransje, vilkår og arbeidstid det. Overraskende mange i min bransje som har måttet jobbe langt mer enn 8t dager som ordinært ansatt (er i et teknisk yrke), har ikke vært uvanlig med 7 dagers arbeidsuker i lange perioder. 

Selv om mange nok skal være glad for at de jobber i en bransje med et overkommelig antall arbeidstimer og ålreite vilkår, så er det ikke til å stikke under en stol at mange jobber for peanuts i bransjer som utnytter dem til de grader. Anbefaler alle til å legge seg opp "fuck you money" over tid, slik at de kan pensjonere seg tidligere. Å kun selge arbeidstid er egentlig ueffektivt, man bør investere og la pengene jobbe for seg. 

Anonymkode: 7dd1c...f69

[AnonymBruker]

Brunello skrev (44 minutter siden):

Folk har aldri jobbet mindre, tjent mer eller hatt mer tid til barna sine enn i dag. Det som skrives er bare tull.

De overbetalte ja, ikke noen som jobber som assistent i barnehage

Anonymkode: cde34...0af

[AnonymBruker]

Å kalle arbeidslivet i Norge for slaveri er rett og slett kvalmt og respektløst overfor dem som faktisk opplever slaveri. 

Anonymkode: 63b48...a07

[AnonymBruker]

Dette må være noe av det beste jeg har lest på kvinneguiden. Hvem er du? Du skriver godt. Og jeg er så enig i alt du skriver. Dette må du sende inn til aviser, for flere trenger å lese dine refleksjoner.

Anonymkode: 930bd...2ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den gradvise transformasjonen av samfunnet vi i dag er vitne til, er et resultat av et århundre med systematisk erosjon av samfunnskontrakten. Der arbeid tidligere ble betraktet som selve grunnpilaren for personlig verdighet og samfunnets felles velstand, har det moderne samfunnet degenerert til en kynisk økonomisk struktur. I denne strukturen er individet redusert til en vare, og menneskeliv måles utelukkende i produktivitet. For majoriteten har hverdagen blitt en balansegang på randen av utmattelse, hvor den uunngåelige innsikten er at de fungerer som redskaper i andres jakt på makt og rikdom.

Arbeidslivet er ikke lenger motivert av håp eller aspirasjon, men snarere av en vedvarende frykt for å bli marginalisert. Det er ikke lenger tilstrekkelig å utføre sitt arbeid med dyktighet; man forventes å ofre sin tid, helse og frihet for en fremtid som aldri vil komme til syne. Eliten har konstruert et system som utelukkende belønner dem selv, samtidig som de pålegger resten av samfunnet å arbeide hardere, med mindre ressurser. Politikere, som tidligere kjempet for arbeiderklassens sak, har blitt erstattet av yrkespolitikere – rike arvinger som Jonas Gahr Støre – fjernt fra de reelle utfordringene vanlige mennesker står overfor. Hvordan kan slike personer forstå de som knapt har råd til sykdom, når deres største bekymring er hvor de skal tilbringe sin neste ferie?

Den tause resignasjonen som preger folkets holdninger er i seg selv en revolusjon. Demonstrasjoner i gatene har blitt erstattet av en stille tilbaketrekning, et kollektivt fravær av tro på at motstand kan utgjøre en forskjell. Det er ikke bare en økning i sykemeldinger eller tidlig pensjon som vitner om dette, men en dyp følelse av meningsløshet som gjennomsyrer samfunnets fundament. Når individet ikke lenger ser noen verdi i sitt arbeid, har samfunnet i sin kjerne sviktet.

Vi er blitt et samfunn av overarbeidede og underbetalte lønnsslaver, fanget i en økonomi som ber oss yte mer for stadig mindre. Til hvilken nytte? For å berike en stadig snevrere elite, som knapt ser oss som annet enn tall på et Excel-ark. Dette er ikke lenger et samfunn som belønner de som bidrar, men et system designet for å bevare de som allerede har alt. Hvorfor skulle noen føle lojalitet overfor en arbeidsgiver som betrakter dem som utskiftbare? Hvorfor skulle noen ta ansvar for et system som aldri vil gi dem den anerkjennelsen de fortjener?

Dette er ikke et produkt av tilfeldigheter. Det er resultatet av flere tiår med nyliberal politikk, der menneskelige relasjoner er blitt redusert til transaksjoner. Arbeid er ikke lenger et uttrykk for personlig mening eller samfunnsbygging, men et middel for maksimal profitt. Hver reform, hver omorganisering, har vært utformet for å kutte kostnader og øke profitten – alltid på bekostning av dem som faktisk gjør arbeidet.

Politikere som tidligere representerte folket er nå fanget i et system de ikke lenger kontrollerer, styrt av multinasjonale selskaper og private kapitalinteresser. Deres retorikk er blitt symbolpolitikk – tomme ord uten reell betydning for dem som sliter med å få endene til å møtes.

Norge har beveget seg bort fra en kultur som verdsatte samfunnsånd og hardt arbeid, til et samfunn hvor politikere ber oss stramme inn, samtidig som de selv nyter privilegier langt utenfor rekkevidden for de fleste. De belønner seg selv for sin inkompetanse, mens byrden legges på vanlige folk. De bygger sine karrierer på massenes desperasjon, og forteller oss at vi skal være takknemlige for det lille vi har.

Den stille revolusjonen er ikke en dramatisk omveltning, men en langsom tilbaketrekning fra et samfunn som har mistet sin mening. Vi ser det i økningen av sykemeldinger, tidlig pensjon og fenomenet "quiet quitting", der folk gjør akkurat det som kreves og ikke mer. Og hvem kan klandre dem? Hvorfor skulle noen kaste bort livet sitt på et arbeid som aldri vil gi dem den respekten de fortjener?

Kanskje det vi virkelig trenger er en dypere følelse av mening, noe som transcenderer økonomisk vinning. Dette er ikke bare en økonomisk krise; det er en eksistensiell krise som krever at vi gjenvinner kontrollen over våre liv, vårt samfunn og vår fremtid.

Anonymkode: c03f0...6fb

Tror jeg aldri har lest ett mindre kunnskapsbasert innlegg enn dette noen gang. Er kun søstersiden til kg nyhetsspeilet som klarer publisere slike innlegg. Skremmende å se at arbeiderhistorie, samfunnskunnskap og allmenn kunnskap er så totalt fraværende hos enkelte. Skjønner jo at lærere hater yrket sitt, når slikt er det de får i retur.

Anonymkode: f6ef9...57e

[AnonymBruker]

Stiller meg 100% bak det du skriver. Det er sykt at vi ikke har protestert enda. Kjøpekraften minker hvert år imens milliardærene øker profitten sin årlig, basert på vår økte innsats og våre økte regninger. Vi som faktisk gjør jobben blir avspist med smuler. Man blir sjeldent forfremmet eller gitt mer ansvar om man ikke signaliserer at man lever for å jobbe. For ikke å snakke om de skyhøye kravene de stiller for at man i det hele tatt skal få en slitsom og lite givende jobb i utgangspunktet. 

Det ts skriver er noe karikert, men definitivt noe vi ser i hele vesten.

Anonymkode: 086b1...18c

[Brunello]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

De overbetalte ja, ikke noen som jobber som assistent i barnehage

Anonymkode: cde34...0af

Det er fakta for alle. For 120 år siden fantes det ikke noe som het ferie, og arbeidstid og lønn var lenger og mye dårligere.

De som jobber som assistent i barnehage i dag hadde vært «pike» på en eller annen gård eller sittet på et eller annet samlebånd på 1920-40 tallet. Og da fikk de så vidt betalt.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Dette må være noe av det beste jeg har lest på kvinneguiden. Hvem er du? Du skriver godt. Og jeg er så enig i alt du skriver. Dette må du sende inn til aviser, for flere trenger å lese dine refleksjoner.

Anonymkode: 930bd...2ae

Selv Klassekampen hadde refusert dette mølet her.

[Callista]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det å kalle jobb i Norge for slaveri viser bare hvor priviligert man er og hvor godt man har det.

Anonymkode: 30074...bb6

Enig. Prøv å jobbe i et annet land, så vil du fort skjønne hvor privilegert vi er i Norge. Synes også det blir helt feil å bruke ordet «slaveri», da det i flere steder i verden finnes mennesker som arbeider for smuler og sultelønn til alle døgnets tider.

Dette er propaganda for promillen i verden.

Endret 7. september av Callista
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Det var veldig mange ord for å beskrive at du er lat!  

Anonymkode: c4cc7...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var veldig mange ord for å beskrive at du er lat!  

Anonymkode: c4cc7...3e1

Hahaha. Endelig et kunnskapsbasert innlegg

Anonymkode: f6ef9...57e

[Sannhetsøkende]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette må være noe av det beste jeg har lest på kvinneguiden. Hvem er du? Du skriver godt. Og jeg er så enig i alt du skriver. Dette må du sende inn til aviser, for flere trenger å lese dine refleksjoner.

Anonymkode: 930bd...2ae

Enig. Veldig bra skrevet. Ser hvor bedratt mange er.