At barnet ikke «oppfører» seg som forventet

[AnonymBruker]

Jeg blir faktisk sprø av dette snart. 
Kan ikke voksne folk bare slutte å kommentere på sjenerte barn?! 
 

Jenta mi er 14 mnd. Slenger ikke rundt seg med smil og er ganske innadvent mot alle som ikke er hennes nærmeste. (Brødre og foreldre) 

Det kommer kommentarer nesten hver gang vi er ute blant folk. Fra alle. 
«Må smile til mormor da!» «er du trøtt kanskje, derfor du ikke vil se på meg?» «ja mye folk her så skjønner det er mye inntrykk!» 

Altså, ingenting av dette er ille isolert men når man får kommenterer hver gang blir jeg lei meg til slutt. Hun er jo tydeligvis ikke slik folk forventer en ettåring skal være.

Er jeg bare veldig hårsår eller er det flere som opplever det samme? 
 

Anonymkode: 5669e...e29

[AnonymBruker]

Opplevde det samme selv, eldste var sånn da hun var i den alderen, men etterhvert ble hun mer og mer sosial. Da skal det også påpekes (i positiv tone, som om det å være sjenert er feil). 

Dattera mi var skikkelig steinansikt, ville kun sitte på fanget og ville ikke leke med andre barn. Lekeplass har vært en no go frem til toårs alderen, og etter det, frem til ca fire år, måtte jeg følge etter overalt for at hun i det hele tatt skulle ha glede av det. 

Hun ville ikke snakke med noen eller se på noen..bare med meg og pappaen sin..

Anonymkode: c98f1...72c

[AnonymBruker]

Du er ikke hårsår. Jeg bare viftet det av meg, selvom det krever litt det og 😅

Anonymkode: c98f1...72c

[AnonymBruker]

Åh ja. Jeg ble så ufattelig sliten og lei meg av alle besøk med folk der jeg følte at de hadde en forventning til barnet og hun ikke oppfylte forventingene fordi hun var en baby eller et lite barn. Et klistremerkebarn som brukte mye tid på å bli kjent med og bli trygg på andre voksne og som fremdeles som 3 år er sjenert med folk hun møter sjeldent eller når det er mange på en gang.

Og når hun endelig kom ut av skallet sitt og ble tryggere så følte jeg at mange syntes hun var for bråkete eller for uoppdragen...

Spesielt ene siden av familien har alltid hatt litt rare forventninger til barnet som ikke passer med alderen hennes.

Prøver jo bare å ikke bry meg så mye men ja det er vanskelig. Men synes det går gradvis bedre.

Anonymkode: 1060e...46f

[AnonymBruker]

Jeg syns det var ganske mange slike kommentarer akkurat i den alderen, og så har folk sluttet med det etter hvert som min yngste ble eldre, men fortsatt sjenert.

Hun er snart 5 år nå, og folk kommenterer ganske ofte "det er lov å bli sjenert" eller, "du kjenner jo ikke meg, så jeg skjønner at det er skummelt å svare" til henne. Det har bidratt til at hun selv kan snakke om sjenansen, og at det ikke virker som hun skammer seg. Og det gleder meg. For jeg har skammet meg veldig mye over min sjenanse opp igjennom livet. 

Hvorfor denne endringen, og hvorfor det var greit å mene at en på 1,5 bør smile til folk, mens det er forståelse for at en på 5 ikke tør det, det aner jeg ikke. Og jeg må også si at det eldste barnet mitt er ikke sjenert, og hun får stadig positive kommentarer på sine smil og sin personlighet, som lillesøsteren ikke får. Så forsiktig personlighet og sjenanse blir ikke sett som positivt, men det blir i hvert fall ikke kommentert som negativt mer. 

Anonymkode: cde0d...8b4

[frivis]

Jeg er helt enig med deg TS. Utrolig frustrerende å høre på folk sin usikkerhet.

[AnonymBruker]

Det høres ut som at det egentlig er du som er usikker. 😬

Anonymkode: 29062...ddb