Å dele livet med noen som har Bipolar-diagnose

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ute etter innsikt fra mennesker som har en partner med bipolar lidelse, eller som tidligere har vært i forhold med noen som har den diagnosen. 
 

Samboeren min har denne diagnosen, og til tider lurer jeg på om oppførselen han kan relateres til diagnosen, eller om det er noe annet? Han har en tendens til å manipulere situasjoner så jeg alltid ender opp med å føle skyldfølelse og dårlig samvittighet, selv når det er han som har vært stygg i munnen og den som har eskalert konflikten.
 

Han kan også være mistenksom til at jeg er ute etter å legge demper på stemningen, og skylder på et mønster han har sett hos meg. Når jeg ber han gi konkrete eksempler, så gir han bare diffuse svar som ikke gir mening. Jeg har derimot lagt merke til at han alltid er ekstra irritabel og tåler «mindre» i de situasjonene hvor han mener at jeg forsøker å ødelegge stemningen med dårlig energi. 

Det er utrolig tungt for meg, ettersom at han aldri vil ta ansvar for unødvendige konflikter, som han har startet. Alt som er galt i forholdet vårt, er MIN feil. Jeg har jo lenge mistenkt at han muligens har en uoppdaget diagnose, og at denne oppførselen ikke nødvendigvis er relatert til bipolar lidelse. 

Ønsker gjerne derfor å høre med andre som er/har vært pårørende til noen med bipolar. 

Anonymkode: 9209f...b2f

[AnonymBruker]

Jeg var i et forhold med en kvinne som var bipolar og det gjør jeg aldri igjen.

Anonymkode: d3426...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var i et forhold med en kvinne som var bipolar og det gjør jeg aldri igjen.

Anonymkode: d3426...397

Du må gjerne utdype hvorfor? Pga samme erfaring som jeg deler i HI, eller noe annet? 
TS. 

Anonymkode: 9209f...b2f

[AnonymBruker]

Jeg har jobba med noen som er bipolar. Og jeg synes det var vanskelig. Kan bare tenke meg hvordan det er å bo sammen med den diagnosen. Lell om vi gjorde alt for å tilrettelegge arbeidet etter humøret så var det et helvetet noen ganger. Jeg hadde ikke klart å dele livet med noen som er slik. Jeg har ikke nok tålmodighet til det. 

Anonymkode: a1854...96c

[Gjest Lykkedykker]

Kona er bipolar. Vært ilag i 10+ år. Har vendt meg til det. Får som regel en unnskyldning en stund etter hu har sine ‘utbrudd’. Har blitt truet med skilsmisse flere ganger.  

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (3 minutter siden):

Kona er bipolar. Vært ilag i 10+ år. Har vendt meg til det. Får som regel en unnskyldning en stund etter hu har sine ‘utbrudd’. Har blitt truet med skilsmisse flere ganger.  

Hvordan utarter hennes utbrudd seg? Og er hun bevisst på at de er knyttet til diagnosen? Samboeren min mener nemlig at bipolar er en diagnose som ikke påvirker et forhold negativt, og at det ikke påvirker han i konflikter og hvordan han behandler meg. 
TS. 

Anonymkode: 9209f...b2f

[AnonymBruker]

Aldri mer i et forhold med noen som har den diagnosen, har 2 på jobb som også er åpen om sin diagnose og ja det er utfordrende å jobbe  sammen med de.

Anonymkode: cc1ba...2a9

[AnonymBruker]

Folkens… svar som «aldri igjen» hjelper meg ikke. Jeg ønsker gjerne å vite hvorfor, hvordan var diagnosen synlig i deres relasjon? 

Anonymkode: 9209f...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Folkens… svar som «aldri igjen» hjelper meg ikke. Jeg ønsker gjerne å vite hvorfor, hvordan var diagnosen synlig i deres relasjon? 

Anonymkode: 9209f...b2f

Kollegaen tenkte annerledes enn oss. Ble ikke ting helt som hun tenkte så raste verden sammen. Klarte ikke å se en løsning. Så vi måtte jobbe mye med å trøste å vise en løsning på ting. Og når ting var bra så hadde personen så stor trua på ting og det ikke ble helt slik så var det et helvette å løfte personen opp igjen. Vi ble utslitt rundt personen. La alltid på sannheten. Var alltid en snev av sannhet i det personen snakket om men det var ekstremt overdrevet i fordel til personen. Hvis personen forsovet seg eller det var kø så raste det sammen igjen da. Klarte ikke å tenke klart. Det ble veldig mørkt. Personen var jo veldig hyggelig når humøret var på topp. Men var ikke mye som skulle til for å vippe humøret. 

Anonymkode: a1854...96c

[AnonymBruker]

Kommer kanskje også litt ann på om det er bipolar 1 eller 2.  Jeg har bipolar 2 og jeg og mannen min har vært sammen i snart 15 år og har 2 barn og har det flott sammen.  Jeg kan se for meg at noen med bipolar 1 og som ikke har god kontroll på lidelsen sin kan være problematisk.  Men jeg får veldig sjeldent hypomani og er stort sett i en eller annen grad deprimert.  Og når jeg merker det blir alvorlig legges jeg inn.  Det hente tidlig i forholdet at det til tider var trøblete, men da var jeg ikke utredet og gikk på medisiner som noen med bipolar absolutt ikke bør ta.  Men nå har jeg god innsikt og kontroll på lidelsen.  Men det er dessverre noen med denne lidelsen som ikke klarer/ønsker å få innsikt i seg selv og sin oppførsel og ta de forholdsregler som er nødvendig for å leve et godt liv med denne lidelsen.  Og at man oppfører seg slik som kjæresten din er ikke bra, og han burde jobbe med seg selv.  Når man har en lidelse må man ha fremst i panna at det er en selv det er noe «feil» med og prøve å forstå hvorfor man føler/tenker slikt man gjør.  Ofte når jeg føler at noen har en dårlig vind så er det som regel jeg som bare prosjekterer dette på andre, at det er bare jeg som går gjennom noe og det ikke skal ha noen negativ effekt på andre.  Så da kan jeg si foreksempel at i dag/nå er jeg ikke fult oppladet så jeg blir nok ikke så sosial i dag.  Eller noe sånt, også for ikke å såre noen rundt meg.  
Man må rett og slett innse at det som oftes er en selv som er problemet og ikke de rundt seg, fordi det er en selv som ikke har «normal» hjernekjemi.  Men så må man også kanskje være en ekstra empatisk og tålmodig person for å leve med noen med bipolar lidelse.  Eller helst være neurospicy selv også, min mann har ADHD og vi er som hånd i hanske ☺️

Anonymkode: fdc23...6df

[AnonymBruker]

Er gift med en mann som jeg sterkt mistenker er bipolar og han er enig i det. Han fungerer godt i jobb og jeg tror ingen andre merker så mye av svingningene. Vi har også et barn som han er en god far til. Men som partner og samarbeidspartner i hjem og familieliv kan det være en stor utfordring. Det største problemet er uvissheten, om den dårlige perioden skal vare i en måned eller 10. Det meste av husarbeid og oppfølging av barnet faller på meg når han har dårlige perioder. 

Anonymkode: 5b232...1bd

[katties]

Kjenner et par personer som er bipolare, og de er veldig forskjellige. Den ene har visst om diagnosen lenge og er velsig klar over når ulogiske tanker kommer. Hun sier da at hun trenger litt ro for å sortere tankene og at hun kjenner hun ikke er i et godt humør til å være sosial. Ellers er hun utrolig hyggelig å være sammen med, ofte i godt humør. Unnskylder seg hvis hun gjør noe som hun mener er feil i ettertid. 

Den andre er det man kan kalle "crazy bitch", der hun kan bli fornærmet lett, mistenksom , sjalu, lar det dårlige humøret gå ut over andre, forventer at folk tar kontakt med henne, tar ikke selv kontakt, og blir fornærmet over at hun ikke blir kontaktet. Kjefter og kaller folk stygge ting når hun har episoder, men er ikke så god til å unnskylde seg for det.

Er både diagnoser og personlighet som spiller inn på hvordan det totale bildet er.

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold til en bipolar kvinne, hun er fantastisk, man må planlegge litt sånn at man unngår stress, mange ting på en gang, at hun tar medisinene sine og at hun sover. Kommer aldri til å gå fra henne ganske enkelt fordi hun er den hun er og herlig, men ja, hun kan være blytung, men jeg vet det hun sier er pga diagnosen. Jeg har flere ganger revet meg i skjegget men har blitt vant til at utbrudd kan komme, det er ikke snakk om ekstremt sinne , knusing og kasting, kun en sur tone. Det er til å leve med, men jeg kan ganske enkelt si det på denne måten: det er ikke for alle.  men for meg funker det. Lykke til.

Anonymkode: 288ed...8cc