Forholdet skranter.. si noe eller prøve selv?

[AnonymBruker]

Jeg kan bare gjøre klart med en gang at jeg vil ikke gå fra mannen min, og jeg elsker ham over alt på jord. 

Vi har vært sammen i 22 år, jeg er 40, så jeg var ung da vi ble sammen. Har to store barn. 

Problemet er at jeg synes livet er blitt så satt og kjedelig. Jeg har aktiviteter på min kant, han litt på sin. Ellers er han ekstremt mye hjemme. Vi ler ikke sammen sånn som vi gjorde før. Jeg opplever at humoren hans er borte, og det er slitsomt å skulle gå og prøve å få ham til å le. 

Ellers går det lite fremover med ting, og vi har lite felles prosjekter i hus og hage. Jeg må alltid be om at vi kan sette i gang med noe. Om jeg et misfornøyd med noe så tar jeg det opp på en skikkelig måte etter å ha prøvd å gjøre noe selv. Ofte ender det med at jeg må bli skikkelig lei meg og gråte før det skjer noe. Når jeg er lei meg eller deppa så fokuserer han kun på det som akkurat har skjedd, og sier unnskyld for det. Men den generelle situasjonen får jeg ham ikke til å forstå at jeg synes er vanskelig. 

Jeg merker nå at jeg tyr til venninner og venner for å ha det gøy, og at jeg ikke har like lyst til å ha han med på ting fordi han er så "tung" å omgås. Jeg føler rett og slett at jeg ikke helt kan være meg selv. 

Jeg er en del yngre enn ham, og jeg farger hår, napper, barberer og fikser meg. Han gjør ingenting for å vedlikeholde utseendet sitt. Det gjør meg også litt lei meg når jeg prøver å være fin for ham. 

Sexlivet er veldig bra, vi har mye sex og den er fantastisk. Det er kanskje det eneste stedet der jeg føler vi er helt ett. Ellers føler jeg at han ikke kjenner meg like godt som mange andre. 

Hva bør jeg gjøre? Jeg er redd for å bli enda mer misfornøyd, og at det skal åpne en dør på en måte. 

Anonymkode: 6651c...653

[Gjest goodbeforelong]

Du vil ikke gå fra han, samtidig skriver du at du er redd for å opne en dør? 

Skjønner ikke helt hva du mener jeg altså. 😊 Du må vel fortsette å ta opp ting i håp om bedring. 

[AnonymBruker]

Si rett ut til ham; sexlivet er flott men jeg savner at du pyntet deg for meg og prater med meg. 

Inviter ham med på date.

Anonymkode: 558db...dd4

[AnonymBruker]

Om dere ikke gjør ting sammen, ler, har gode samtaler og kjenner på partnerskap og bestevenn delen; hva har dere da utenom at dere har sex og lever under samme tak? 
 

Jeg gikk fra eks pga overnevnte bare at vi ikke hadde sex da jeg mistet all tenning og følelser når vi ikke hadde noe til felles lenger. Og vi prøvde par terapi, men han hadde det ikke i seg å endre og vokse🤷🏻‍♀️

Anonymkode: e5838...387

[Pippi Lotta]

Parterapi hadde sikkert vært bra for dere, lurt å gå når dere enda elsker hverandre og har vilje til å jobbe med ting. Hvir mye eldre en deg er han? Han høres nesten deprimert ut, kan det være noe som plager han? Eller om han begynner å nærme seg 70 så er det kanske ikke så rart om han begynner å bli lit tung og satt?

[Annoyium]

Kan han være deprimert? 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (På 7.9.2024 den 15.56):

Jeg kan bare gjøre klart med en gang at jeg vil ikke gå fra mannen min, og jeg elsker ham over alt på jord. 

Vi har vært sammen i 22 år, jeg er 40, så jeg var ung da vi ble sammen. Har to store barn. 

Problemet er at jeg synes livet er blitt så satt og kjedelig. Jeg har aktiviteter på min kant, han litt på sin. Ellers er han ekstremt mye hjemme. Vi ler ikke sammen sånn som vi gjorde før. Jeg opplever at humoren hans er borte, og det er slitsomt å skulle gå og prøve å få ham til å le. 

Ellers går det lite fremover med ting, og vi har lite felles prosjekter i hus og hage. Jeg må alltid be om at vi kan sette i gang med noe. Om jeg et misfornøyd med noe så tar jeg det opp på en skikkelig måte etter å ha prøvd å gjøre noe selv. Ofte ender det med at jeg må bli skikkelig lei meg og gråte før det skjer noe. Når jeg er lei meg eller deppa så fokuserer han kun på det som akkurat har skjedd, og sier unnskyld for det. Men den generelle situasjonen får jeg ham ikke til å forstå at jeg synes er vanskelig. 

Jeg merker nå at jeg tyr til venninner og venner for å ha det gøy, og at jeg ikke har like lyst til å ha han med på ting fordi han er så "tung" å omgås. Jeg føler rett og slett at jeg ikke helt kan være meg selv. 

Jeg er en del yngre enn ham, og jeg farger hår, napper, barberer og fikser meg. Han gjør ingenting for å vedlikeholde utseendet sitt. Det gjør meg også litt lei meg når jeg prøver å være fin for ham. 

Sexlivet er veldig bra, vi har mye sex og den er fantastisk. Det er kanskje det eneste stedet der jeg føler vi er helt ett. Ellers føler jeg at han ikke kjenner meg like godt som mange andre. 

Hva bør jeg gjøre? Jeg er redd for å bli enda mer misfornøyd, og at det skal åpne en dør på en måte. 

Anonymkode: 6651c...653

Spørsmålet ditt er, hvis jeg skjønner det:

- Skal du prøve å få han med på å bli enig at dere har et problem, som dere i fellesskap skal finne løsninger på

- Skal du prøve å finne løsninger selv

Det første er vel det som kan gi best effekt, men også det med mest risiko. Han kanskje ikke er enig at dere har et forhold med problemer, og kan oppfatte at du angriper han. Så går han til angrep på for eksempel at du har det gøy med venner og ikke han...

Om du tror han vil kunne reagere slikt så tenker jeg du kan prøve noe uten å ta samtalen om hele forholdet.

Tre forslag. 

Le sammen. Bestill stand up og hotell. Proffe folk som hjelper dere å le sammen. Også hvis showet ikke er så langt unna, bestill hotell. Nye felles opplevelser, komme bort fra rutiner. 

Gøy sammen. Inviter til godt å blandet rølpe fest hos dere. Ikke kun de gamle vanlige felles bekjente, men folk som du kjenner men ikke han og andre veien rundt. 

Tren sammen. Løping er best. Her finnes det massevis av løp på ulike hyggelige steder rundt om i verden som dere etterhvert kan dra på. Men poenget er nye felles positive opplevelser.

Disse tre tingene kan du gjøre uten behov for å presentere et problem først. Men med en positiv inngang. 

PS. Hvis det ikke skjer noe positivt mellom dere så vet alle at det er stor risiko at du en dag er betatt av enn annen mann, enn som du ler sammen med, som du føler deg sett av, som du kan snakke om alt mellom himmel og jord med, og som du føler at du vokser med. Er sånn det er

[AnonymBruker]

Jeg føler det også litt sånn hvis det er lenge siden vi har vært sammen. Det er fantastisk sex, men jeg føler likevel en avstand hvis ikke vi kan le sammen. Da er det sårt å høre at han ler av andre. Jeg sier da at jeg ønsker tid sammen, le sammen og en date. Noe av det beste er å sende ungene ut av hus og være hjemme med alkohol og drikkeleker, spille tv-spill eller baksnakke andre. Gå ut på show, konsert eller noe annet gøy er fint. Dra på ferie og dra fra bar til bar og gjette på livene til de andre som er der er gøy, og i verste fall funker det å se noe på tv vi begge kan le av, som noe gammelt fra NRKs arkiver. 

Du trenger ikke å presentere som et dyptliggende problem, for det blir så vanskelig å løse. Vi kommer mye nærmere etter en sånn opplevelse, og det blir lavere terskel neste gang. Kanskje må du ta initiativ hver gang, men det funker og er verdt det. Jeg føler meg i alle fall elsket av å gjøre det.

Anonymkode: 8b4af...809