Sjefen har en strategi om å presse meg til å si opp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sjefer pleier ikke å gi seg før de får viljen sin. Det er derfor de er sjefer. Folk orker ikke ha de ansatt. 

Hadde heller byttet yrke enn å få livet/helsa ødelagt av en selvopptatt person som på død og liv skal ha viljen sin. 

Du kan ikke sette sjefen opp som referanse heller da får du ikke jobbene du søker på. 

 

Anonymkode: 38136...fe8

Problemet er at i min bransje får man ikke jobben hvis man ikke setter opp siste leder, da de blir skeptiske osv. 

Anonymkode: 680c4...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Problemet er at i min bransje får man ikke jobben hvis man ikke setter opp siste leder, da de blir skeptiske osv. 

Anonymkode: 680c4...61b

Javel. Men jeg vet om en person som måtte kutte en referanse. Og da ble det jobb med en  gang etterpå. 

Anonymkode: 38136...fe8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

At ofrene må slutte, kan man selvfølgelig se på som feil, men det handler vel først og fremst om å ta vare på seg selv. 

Man kan selvfølgelig stå i en konflikt på jobb i flere år fordi man har rett, men er det verdt det? Hadde jeg havnet i en sånn situasjon, og hadde hatt mulighet til å bytte jobb, hadde jeg glatt gjort det. Man bruker for mange timer på jobb til å ha det kjipt der om man kan unngå det. 

Anonymkode: c0aa9...c47

Problemet er at slikt dessverre er alt for vanlig, så man kan fort gå fra vondt til verre når det gjelder arbeidsplass. Alle sjefer vil si at de har godt arbeidsmiljø, og med mindre man kjenner noen på arbeidsplassen er det vanskelig å sjekke opp realiteten i dette før man begynner i ny jobb.

Anonymkode: 9e4b3...077

[Skjold]

Anbefaler deg å utnytte situasjonen til å komme deg opp og frem i livet.

Om du har korrekt i at sjefen vil desperat bli kvitt deg, så får du bruke sjefen til skrive den beste CVen i menneskets historie og skryte av deg som bare det i referanser, så kan du velge og vrake i jobber.

[Brunello]

Sjefer er som folk flest. De vil ha det enklest mulig for seg selv. Så er man er god arbeidstaker som er på jobb og leverer resultater, vil de aller fleste sjefer være nøytral eller like deg.

Min erfaring etter mange år i arbeidslivet, hvorav de fleste som leder, er at arbeidstakere sjefen ikke liker heller ikke blir spesielt godt likt av kollegene. 

Endret 7. september 2024 av Brunello

[AnonymBruker]

Brunello skrev (9 minutter siden):

Sjefer er som folk flest. De vil ha det enklest mulig for seg selv. Så er man er god arbeidstaker som er på jobb og leverer resultater, vil de aller fleste sjefer være nøytral eller like deg.

Min erfaring etter mange år i arbeidslivet, hvorav de fleste som leder, er at arbeidstakere sjefen ikke liker heller ikke blir spesielt godt likt av kollegene. 

Dette gjelder ikke i mitt tilfelle. Jeg leverer ofte mye mer enn man kan forvente og har god kontakt med kollegaene mine. - TS

Anonymkode: 680c4...61b

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette gjelder ikke i mitt tilfelle. Jeg leverer ofte mye mer enn man kan forvente og har god kontakt med kollegaene mine. - TS

Anonymkode: 680c4...61b

Mulig. Men jeg har jevnlige målsamtaler med mine ansatte. Og da fremkommer det at en del er ekstremt dårlig til å vurdere egen innsats. Veldig mange vurderer egen prestasjon vesentlig bedre enn det den faktisk er. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (51 minutter siden):

Sjefer er som folk flest. De vil ha det enklest mulig for seg selv. Så er man er god arbeidstaker som er på jobb og leverer resultater, vil de aller fleste sjefer være nøytral eller like deg.

Min erfaring etter mange år i arbeidslivet, hvorav de fleste som leder, er at arbeidstakere sjefen ikke liker heller ikke blir spesielt godt likt av kollegene. 

Det gjelder sikkert i mange tilfeller, og alle "normale" sjefer. Men jeg har vært borti flere av den andre typen. Hadde en sjef som absolutt mislikte samtlige ansatte, og mente alle var mot hen. Og som gjorde livet vanskeligere for både seg selv og ansatte ved at vi stadig måtte inn på møter til HR osv for å løse våre "samarbeidsproblemer". Både resultater og arbeidsmiljø fikk en enorm boost når vedkommende forsvant. 

Anonymkode: 9e4b3...077

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, om man har anledning til å bytte jobb så. Det kunne ha vært et alternativ for meg dersom jeg hadde en slags garanti fra lederen min om god referanse, men sånn som hun oppfører seg er det ikke aktuelt da det fort maler et bilde i bransjen av at jeg er en slags vanskelig ansatt. Ryktet spres fort. 
- TS 

Anonymkode: 680c4...61b

Tenker at om du vil bli i jobben, ha alt mellom deg og lederen dokumentert. Enten at kommunikasjonen er skriftlig eller at du tar opp all muntlig kommunikasjon mellom dere. 
 

Sjefen har vel en sjef over seg igjen? Da kan du bruke denne dokumentasjonen og gå dit og heller presse sjefen din ut. 

Anonymkode: 6108d...7a2

[AnonymBruker]

Man har egentlig to valg. Skjønner at det kan oppleves som noe som presenteres som lettvint når man sier at man i noen tilfeller bør bytte jobb. Og det skjønner jeg jo, hvis man f. eks. har et smalere yrke der arbeidsmarkedet er lite og/eller man ønsker å bo et sted der det kanskje ikke er mange andre jobber å oppdrive. 

Likevel, så står valget mellom å stå i det der man er eller søke andre jobber. Og skal man stå i det der man er, så må man tåle å svare med brutalitet hvis man blir urettferdig behandlet. Det er ikke alle som tør å bite fra seg når det trengs, og gjør man ikke det så er man nok best tjent med å søke andre jobber og begynne med noe annet etter hvert. 

Anonymkode: 8768a...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men du endte opp med å si opp den jobben? Var det enkelt å få jobb andre steder eller var du bare heldig? 

Anonymkode: 680c4...61b

Ja, jeg sa opp. Har ikke hatt problem med å finne ny jobb, brukte en mellomleder og en kollega gjennom mange år som referanser, samt fikk en skriftlig referanse fra nasjonssjefen etter å ha forklart saken for han. 

Anonymkode: 8fdcb...467

[AnonymBruker]

Brunello skrev (9 timer siden):

Mulig. Men jeg har jevnlige målsamtaler med mine ansatte. Og da fremkommer det at en del er ekstremt dårlig til å vurdere egen innsats. Veldig mange vurderer egen prestasjon vesentlig bedre enn det den faktisk er. 

Vi har ikke medarbeidersamtaler engang. Ikke ressurser til det….. - TS 

Anonymkode: 680c4...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Javel. Men jeg vet om en person som måtte kutte en referanse. Og da ble det jobb med en  gang etterpå. 

Anonymkode: 38136...fe8

Hvilken bransje?

Anonymkode: 680c4...61b

[AnonymBruker]

Skjold skrev (9 timer siden):

Anbefaler deg å utnytte situasjonen til å komme deg opp og frem i livet.

Om du har korrekt i at sjefen vil desperat bli kvitt deg, så får du bruke sjefen til skrive den beste CVen i menneskets historie og skryte av deg som bare det i referanser, så kan du velge og vrake i jobber.

Ja, men lederen min må da be meg direkte om å si opp fordi vedkommende ikke takler meg, og da må jeg be om en knallgod referanse. Men da risikerer jo vedkommende at jeg går til sak for usaklig press om oppsigelse… Snakk om å male seg selv opp i et hjørne. - TS 

Anonymkode: 680c4...61b

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har ikke medarbeidersamtaler engang. Ikke ressurser til det….. - TS 

Anonymkode: 680c4...61b

Medarbeidersamtaler er bare tull. Om man ikke snakker sammen jevnlig, har man heller ikke utbytte av en årlig samtale. Og snakker man sammen jevnlig, trenger man ikke medarbeidersamtale.

Men erfaringene fra de er de samme som ellers. De dårlige arbeidstakerne er misfornøyd og klager mens de gode ikke har noe å si på grunn av at man snakker sammen gjennom året.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tenker at om du vil bli i jobben, ha alt mellom deg og lederen dokumentert. Enten at kommunikasjonen er skriftlig eller at du tar opp all muntlig kommunikasjon mellom dere. 
 

Sjefen har vel en sjef over seg igjen? Da kan du bruke denne dokumentasjonen og gå dit og heller presse sjefen din ut. 

Anonymkode: 6108d...7a2

Når det blir slik som nå må man sette andre premisser for kommunikasjonen ja. 

Anonymkode: 680c4...61b

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 minutt siden):

Medarbeidersamtaler er bare tull. Om man ikke snakker sammen jevnlig, har man heller ikke utbytte av en årlig samtale. Og snakker man sammen jevnlig, trenger man ikke medarbeidersamtale.

Men erfaringene fra de er de samme som ellers. De dårlige arbeidstakerne er misfornøyd og klager mens de gode ikke har noe å si på grunn av at man snakker sammen gjennom året.

Jo vi snakker sammen jevnlig. Men bare om fag i en stressende hverdag, med mye press om å få gjort arbeidsoppgaver. Kvinnedomonert arbeidsplass så det blir fort drama over misforståelser, og lederen håndterer dårlig konfliktløsning. Men hadde vi hatt medarbeidersamtaler ville lederen vår ha forstått hver enkelt mye bedre og ikke begynt å lage drama over ingenting fordi man ikke forstår den ansatte. Kommunikasjon gir bedre forståelse og en leder uten forståelse for sine ansatte er en dårlig leder. 

Anonymkode: 680c4...61b

[TulleMirakel]

Jeg et ikke hvor lurt det er for helsa å bli værende i en slik situasjon som du beskriver. Hvis sjefen ikke har gode grunner for at du skal slutte ville jeg tatt med meg fagforeningen på et møte for å finne ut hvor mye det er verdt for sjefen din at du forlater stillingen din. Om han f.eks. vil være villig til å gi deg et halvt års lønn hvis du forlater stillingen? Har du med NAV på laget vil de forhåpentligvis stå klare til å hjelpe deg videre.

Jeg var i en situasjon hvor jeg hadde en god jobb. Jeg trivdes ikke, men ble værende på grunn av god inntekt og få muligheter til å få lignende betingelser hos andre i samme bransje. Sjefen min fikk nyss om at jeg ikke trivdes og laget mye drama på grunn av det. Jeg fikk ros for jobben jeg gjorde, men kritikk fordi jeg ikke deltok aktivt i miljøet på jobben og "delte av meg selv" med kollegene mine. Hun som var sjefen min gjorde et stort nummer ut av dette. Etter hvert begynte dette å påvirke den psykiske helsen min, og jeg begynte å få fravær fordi det å møte på jobb forverret helsa. Jeg var veldig bevisst på at jeg måtte tilbake på jobb, fordi økonomisk var dette en gullfugl og i hodet mitt på den tiden var pengene det viktigste.

Jeg kom aldri tilbake til denne jobben. Det ble for mye grums. For mange andre i selskapet involvert. Etter 11 måneder fikk fagforeningen til en intern overføring til en annen avdeling. Teknisk en mer vanskelig jobb, økonomisk 1/3 ned i lønn. Jeg ble værende i cirka et år. Jeg trengte å komme meg videre i livet og vekk fra dette selskapet. Det er den beste beslutningen jeg tok for meg selv.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (13 minutter siden):

Medarbeidersamtaler er bare tull. Om man ikke snakker sammen jevnlig, har man heller ikke utbytte av en årlig samtale. Og snakker man sammen jevnlig, trenger man ikke medarbeidersamtale.

Men erfaringene fra de er de samme som ellers. De dårlige arbeidstakerne er misfornøyd og klager mens de gode ikke har noe å si på grunn av at man snakker sammen gjennom året.

Her var det mye svada. Selvfølgelig er det nyttig med en årlig, strukturt samtale i tillegg til løpende kommunikasjon. Og min erfaring er motsatt av din- dårlige medarbeidere klager ikke, da deres prestasjoner gjerne medfører at de vanskelig vil få jobb noe annet sted. Gode, solide medarbeidere som kjenner sin egen verdi, klager ved grunn til misnøye og skifter jobb dersom ledelsen ikke tar disse på alvor eller er elendige ledere.
 

Inkompetente ledere har egenhendig faglig rasert mang en avdeling i mitt yrke, via kompetanseflukt. Solid lederutdanning burde være et minimumskrav for å kunne jobbe som leder. Desverre er dette ofte mangelvare. 

Anonymkode: afa95...158

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her var det mye svada. Selvfølgelig er det nyttig med en årlig, strukturt samtale i tillegg til løpende kommunikasjon. Og min erfaring er motsatt av din- dårlige medarbeidere klager ikke, da deres prestasjoner gjerne medfører at de vanskelig vil få jobb noe annet sted. Gode, solide medarbeidere som kjenner sin egen verdi, klager ved grunn til misnøye og skifter jobb dersom ledelsen ikke tar disse på alvor eller er elendige ledere.
 

Inkompetente ledere har egenhendig faglig rasert mang en avdeling i mitt yrke, via kompetanseflukt. Solid lederutdanning burde være et minimumskrav for å kunne jobbe som leder. Desverre er dette ofte mangelvare. 

Anonymkode: afa95...158

Ingen svada fra min side. Medarbeidersamtale blir sett på som unødvendig av svært mange arbeidstakere.