Tenåringsgutt som gjør alt rett

[AnonymBruker]

Men blir stadig mer alene

Jeg føler han på en måte mister ungdomstiden. Er hjemme alle helger, kvelder og ferie. 

Han er snart 17 og i sommer ville han heller ikke bli med oss, så han ble hjemme mens vi var på hytten. Forstår akkurat den, men han var jo bare alene hjemme. 

Han er i godt humør, synger og ler, mye energi. Alt for mye, han spinner rundt i huset. 

Gamer gjør han, men ikke for mye. Han kan lese bøker, se fotballkamp med sin far og trener jevnlig på treningsstudio. 

Gjør lekser, til og med i helgene. Spiser sunt, og lager til og med fantastiske retter til oss alle.

Han gjør alt det rette og er en kjempeflott gutt, men er bare havnet litt utenfor føler jeg. Og jo mer tid som går, jo mer havner han kanskje bakpå. Får ikke noe input annet enn fra oss gamlingene her. 

De han var med da han var mindre freser rundt på motorsykler, er på fester, bader og treffes. Har damer. 

Men min gjør ikke dette, han er ikke der. Han pugger skolearbeid og er seriøs. Og følsom, men hard utenpå. Alvorlig, Veldig skjønn og morsom, nysgjerrig, pliktoppfyllende og flink. 

Han møtte noen jevnlig før,  trente, spilte fotball. men det virker som det har blitt mindre og mindre nå

Jeg vet ikke hva som er vanlig i dag, trender, miljøer osv. 

Er det grunn å være bekymret? 

Anonymkode: f6226...168

[AnonymBruker]

Hvis han er fornøyd er det ingen grunn til å bekymre seg

Anonymkode: df8d1...eff

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Men blir stadig mer alene

Jeg føler han på en måte mister ungdomstiden. Er hjemme alle helger, kvelder og ferie. 

Han er snart 17 og i sommer ville han heller ikke bli med oss, så han ble hjemme mens vi var på hytten. Forstår akkurat den, men han var jo bare alene hjemme. 

Han er i godt humør, synger og ler, mye energi. Alt for mye, han spinner rundt i huset. 

Gamer gjør han, men ikke for mye. Han kan lese bøker, se fotballkamp med sin far og trener jevnlig på treningsstudio. 

Gjør lekser, til og med i helgene. Spiser sunt, og lager til og med fantastiske retter til oss alle.

Han gjør alt det rette og er en kjempeflott gutt, men er bare havnet litt utenfor føler jeg. Og jo mer tid som går, jo mer havner han kanskje bakpå. Får ikke noe input annet enn fra oss gamlingene her. 

De han var med da han var mindre freser rundt på motorsykler, er på fester, bader og treffes. Har damer. 

Men min gjør ikke dette, han er ikke der. Han pugger skolearbeid og er seriøs. Og følsom, men hard utenpå. Alvorlig, Veldig skjønn og morsom, nysgjerrig, pliktoppfyllende og flink. 

Han møtte noen jevnlig før,  trente, spilte fotball. men det virker som det har blitt mindre og mindre nå

Jeg vet ikke hva som er vanlig i dag, trender, miljøer osv. 

Er det grunn å være bekymret? 

Anonymkode: f6226...168

Jeg ville forsiktig undersøkt litt at han ikke har blitt dumpet av vennene og er lei seg for det, men når jeg selv var i den alderen innså jeg bare at jeg hadde andre interesser enn vennene mine. 

Jeg hadde planer for fremtiden, hadde fokus på skole og karakterer, mens de var mer opptatt av festing, drikking og gutter. Så jeg valgte å leve et liv jeg likte, mens de levde sitt. Vi vokste fra hverandre. 

Så møtte jeg nye venner med likere interesser som meg, som jeg fortsatt har i dag, på universitetet. 

Anonymkode: 02a79...6b1

[AnonymBruker]

Det kunne vært min sønn du skrev om, på vgs.. helt likt. Han var kun sammen med søsken. I fjor flyttet han til andre siden av landet for å studere - og det virker som han da "fant seg selv". Han flyttet i studentbolig, med 5 andre han ble kjent med, var med på fadderuke uten å drikke, begynte på en idrett han drev med da han var yngre i studentidrettslag. 

Ting vil gå seg til! ❤ det har nok vært trygt og fint med dere, han har ikke trengt mer. Men sunt med løsrivelse. Ha øynene oppe siste tiden for om han er utsatt for skjult mobbing, men ellers støtt han i at han er god nok. Hannes verdier og interesser er gode nok. 

Livet er ikke rett frem hele tiden, og vi foreldre vil gjerne at barna aldri skal møte skuffelser og motgang, men det er en del av livet å oppleve og greie å komme igjennom. Dere høres ut som gode foreldre. 

Anonymkode: 98735...e24

[AnonymBruker]

Ingen grunn til bekymring! Høres ut som han trives med livet. Alle har sin egen utvikling, han høres kjempefin og hyggelig ut, sønnen din. Ikke let etter feil, vær glad han er som han er. 

Anonymkode: 79e33...44f

[AnonymBruker]

Høres ut som en fin gutt. Det er helt ok og fint å leve slik som din sønn. Hva er galt med det? 
Har selv en litt yngre gutt enn din som jeg tror vil være lik. Han er ikke typen til å feste mye, henge ute om nettene eller på for å finne kjøreste. Men han er sosial, har venner på skole og fritidsaktiviteter som han snakker aktiv med omtrent hver dag på app/spill/snap. Pliktoppfyllende, i seng til rett tid, tatt skolen seriøst. Dette er jo gode egenskaper. Den store løsrivelsen er det faktisk mange som ikke har behov for

Det er også helt naturlig å endre/skilles fra tidligere venner. Sånn er det for mange i den alderen. Dette er heller ikke noe foreldre kan fikse, men som ungdommen må finne ut av selv. 
 

Men mtp psykisk helse så skader det ikke å ta en prat i ny og ne om hvordan han har det! Viktig! 

Anonymkode: d5be5...abe

[AnonymBruker]

Men hva syns han selv? Er HAN fornøyd med tilværelsen?

Anonymkode: 8ad02...40a

[fru Alving]

Hvis gutten din er glad og fornøyd så er jo det det viktigste. For mange foreldre vil jo dette være drømmen, en pliktoppfyllende gutt som gjør det han skal og liker å være med familien.

Jeg skjønner godt at du er bekymret over det sosiale. har du snakket med læreren eller noen andre foreldre? Det er mye som endres i den alderen og ikke alle tenåringer er interessert i fest og kjærester, drikking osv

Kanskje han og de gamle kameratene rett og slett har vokst fra hverandre. Han kunne jo forsøke seg på noe som interesserer ham utenfor skolen, en hobby hvor han møter likesinnede? Vet i hvert fall at i ungdommens røde kors/hjelpekorpset er det et velig fint ungdomsmiljø, de lærer mye praktiske ting, friluftsliv og får mulighet til å delta i redningsaksjoner(etter hvert) og mange får venner for livet. Du trenger ikke være kristen for å være med der.

Jeg tenker sønnen din finner sin greie etter hvert når han møter mer likesinnede i forbindelse med studier, vet han hva han vil?

[AnonymBruker]

Har også en sønn som fra tidlig alder gjorde alt «rett». Han hadde gode venner og var mye på farten, men lite fyll og aldri noe krangling med venner eller tøys. Opptatt av skole, trening og med klare planer. Nå jobber han som politi - noe som passer hans personlighet godt. Han har alltid bare vært den typen. Jeg er kjempestolt av han.

Anonymkode: 63697...27c

[AnonymBruker]

Han virker fornøyd stort sett, men stadig oftere sier han at det er ingenting å gjøre. Samtidig vil han ikke være med på noe sammen med oss. Han syns det er dumt å bli sett sammen med oss på noe, bading el.l.

Jeg har grepet ham i å lyve om at han har vært med venner et par ganger når det ikke stemmer. En gang sa han det til en venn, men jeg visste det ikke var riktig. Han var egentlig alene da. Men han trener vanligvis fast med 3 andre gutter fra ungdomsskolen. 

Jeg opplever det egentlig som han har kommet litt skjevt ut etter at han valgte en skole kjent for et stort "mangfold".  Lite gutter, to som ikke vet hvilket kjønn de er, en selv skader, kunstner sjeler, frie sjeler, mange har lærere til foreldre. En kjekk klasse med lite festing og som også kan hende finner på litt hyggelige aktiviteter nå og da. Og ikke minst, som aksepterer mangfold. Det er fint.

Men egentlig er han ikke der heller og det hadde kanskje vært bedre på "prestisje skolen".  Han er mer der, veldig "straight" og hadde nok funnet flere likesinnede å spille ball med. Husker første skoledag da alle de gikk kledd som han, mens der han skulle gikk de mer i gjenbruks klær (som jeg mener er mye bedre og mindre pressende).

Søsteren hans på 27 sa at hun synes det var trist å se at han er litt isolert på en måte. Hun mener han er så sosial og burde få mer input på det. Han snakker med hennes venninner de få gangene hun er på besøk og livner opp i samtaler med de. Når han var mindre kom alle guttene her, nettop fordi han er så varm og inkluderende. Husker godt hvordan han fikk alle til å føle seg så velkommen når han lyste opp "Å, så kjekt at du kom". Mange av disse er nå skikkelig feste typer - de skiltes og gikk i ulik retning på ungdomsskolen. Det var egentlig da det begynte, han ble mer alene og hadde til slutt ingen som kom hit

Han har det jo bra, men det er som jeg tenker at han går glipp av mye denne kjekke tiden. Han er heldig som har et flott utseende, muskuløs, mørk, skøyeraktig, herlig smil, men er egentlig ikke så ytre styrt. 

Når jeg ser andre på hans alder som bader og ler, ungdommer i sin beste tid. Samvær, sene kvelder.. så tenker jeg på at han skulle også fått opplevd dette. 

Det er kanskje bare en unødvendig bekymring. Jeg er jo glad for at han ikke fester og har andre problemer. Og det virker jo som han har det greit med oss her. Vi skjemmer han nok litt bort, men det er ikke det verste. Det viktigste er at han ikke er bortskjemt, det er en annen ting. Han er takknemlig og spør ikke etter mye. 

Det var mange tanker her. Jeg tror nok ganske sikkert at det går seg til, men kjenner på en redsel at han blir hengene bak sosialt på en måte. Går glipp av alle de kjente prøving og feiling sammen med kompiser. Læring av feil. Guttestreker ... Alt dette.. 

Anonymkode: f6226...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har også en sønn som fra tidlig alder gjorde alt «rett». Han hadde gode venner og var mye på farten, men lite fyll og aldri noe krangling med venner eller tøys. Opptatt av skole, trening og med klare planer. Nå jobber han som politi - noe som passer hans personlighet godt. Han har alltid bare vært den typen. Jeg er kjempestolt av han.

Anonymkode: 63697...27c

Ja, det er slik. Han kunne også jobbet som politi eller en stilling i militæret, har nevnt det. Jeg er også veldig stolt av ham. En god gutt!  Ts.

Anonymkode: f6226...168

[fru Alving]

Sønnen din valgte vel å starte på denne alternative videre skole selv? Han høres jo ut som en kjekk gutt som bare ikke helt har funnet sitt miljø. Det er sårbart når det er få i klassen da blir det færre og spille på. Og jeg skjønner godt at du synes det er leit at han går mye for seg selv og det har han nok forstått siden han lyver om å være med venner. Barna forstår godt hva vi voksne innerst inne sier selv om det er godt pakket inn😅

[AnonymBruker]

Ja, det var en merkelig greie. Plutselig ville han bare endre skole, jeg opplevde det som om han ville lengst mulig bort fra de som gikk i klassen hans på ungdomsskolen, og som han fant ut skulle gå på den skolen. 

Han forteller veldig lite om hvordan har har det. Er nok en gutt som tenker han skal tåle alt og synes vonde følelser er tegn på svakhet. Det er en del ting fra ungdomsskoletiden jeg har stusset på, men har aldri forstått hva det handler om. 

Vet at det ble et brudd med de beste vennene hans, den ene viste seg i ettertid å være veldig manipulerende. Det var flere episoder på skolen med andre elever. 

Det var også denne gutten som byttet til min sønns skole, og like etterpå byttet min sønn bort. 

Anonymkode: f6226...168

[AnonymBruker]

Jeg ville vært bekymret , jeg er det for vår selv om han har noen å være med innimellom av venner , det er bare så sjelden.  Trener med to-3 forskjellige og har ett par str utenom trening

Anonymkode: 4fe0c...e57

[megda]

dette er en samfunnstrend. 

man burde være bekymret for alle.

[AnonymBruker]

Kan det være at han har trukket seg unna, fordi han ikke vil være med på fest og andre potensielle uvaner? Noen modnes tidligere, og da kan man gjerne havne litt utenfor, fordi man ikke kaster seg på «normen» for ungdommer på hans alder. 

Anonymkode: 15a56...b3b