Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Mannen min er bipolar type 2 og jeg lurer på om noen kan forklare meg hva som foregår og hvordan jeg går videre. Vi har vært sammen i tre år, men har kjent hverandre lenge. Vi hadde også et forhold for mange år siden da vi begge var i andre forhold som fungerte dårlig. Jeg gikk ut av mitt forhold, mens han valgte å bli pga et lite barn. Jeg respekterte det, men det gjorde vondt. På slutten av forholdet vårt hadde jeg seksuell omgang med noen andre ved et par anledninger bare for å prøve å tenke på noe annet. Så flyttet jeg til en annen by og møtte en ny mann som jeg fikk barn med, mens han ble skilt et par år etter at jeg flyttet. Vi har hatt sporadisk kontakt, men det har handlet om jobb. Så tok han kontakt med meg for tre år siden pga noe faglig. Vi innledet fort et forhold igjen. Han fridde og vi giftet oss ganske fort. Så viser det seg at noen for 10-15 år siden fortalte ham om mitt lille "sidesprang". Dette har han altså visst om før han fridde. Og nå er dette i ferd meg å ble et megaproblem som overskygger hele forholdet vårt. Han bruker alkohol som selvmedisinering og får ikke behandling for diagnosen sin. Så når han er sliten og går inn i en depresjon kverner denne historien opp til enorme dimensjoner og han sender meg meldinger der han mener det jeg gjorde var billig og ekkelt. Og dette er helt svart/hvitt. Det er null forståelse for min situasjon den gangen. Dette raseriet kan pågå noen timer og så er det plutselig over. Det er som om ham kverner seg ned i et sort hull og så er det plutselig over. Da ber han om unnskyldning og elsker meg av hele sitt hjerte. Han mener at det handler om lidenskap og at lidenskap også består av sjalusi. Problemet er bare at dette er litt mer enn vanlig sjalusi. Det virker nærmest patologisk. Før dette skjer har han gjerne vært irritabel og sliten i noen dager. Og avvisende. Dette skjer ca én gang i måneden. Noen ganger hver 14 dag. Og jeg går nå rundt i konstant alarmberedskap. Så jeg lurer. Er det bipolar lidelse som er årsaken til at dette skjer? Og er det alkoholen som forsterker det? Eller er dette noe annet? Han nekter å både ta medisiner og gå til psykolog. Og jeg føler meg helt maktesløs og forvirret.

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Gjest goodbeforelong
Skrevet

Han velger å ikke få hjelp for sine problemer. I tillegg velger han å drikke. Det fører ikke noe bra med seg. Det er direkte helseskadelig å leve sånn. 

Skrevet

Alkohol forverrer psykiske lidelser, så hvis han blir lei seg og ber om unnskyldning - og mener det - så bør han også kutte ut alkoholen. Å ha bipolar lidelse er ingen unnskyldning for dårlig oppførsel. Mange har et godt og stabilt liv med bipolar lidelse dersom de tar medisinene sine og sørger for gode søvnrutiner. 

Anonymkode: 6d099...88c

  • Liker 4
  • Nyttig 5
Skrevet

Takk begge to. Dette hjelper. Når det gjelder søvn så er det er problem. Vi snakker om store søvnproblemer som også medisineres med alkohol. Og som selvsagt ikke fører til bedre søvn. Problemet er at alt bare fortsetter sin vante gang.  Jeg må sette en grense og er redd det beste for meg er å kutte ut siden han ikke vil endre noe. Eller ikke klarer det.. Og det skremmer med siden jeg er veldig glad i ham og har investert så mye i dette forholdet. 

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har hatt en bipolar mann, og han var ikke sjalu og aldri sint. Så nei...

Han var manisk og depressiv i perioder, og veldig konfliktsky 😊  Jeg var vel mer sint...

 

Anonymkode: 70164...caf

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Han der høres mer borderline ut...

Anonymkode: 70164...caf

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han der høres mer borderline ut...

Anonymkode: 70164...caf

Akkurat det har jeg også lurt på.

 

Skrevet
Kunstgress skrev (14 minutter siden):

Takk begge to. Dette hjelper. Når det gjelder søvn så er det er problem. Vi snakker om store søvnproblemer som også medisineres med alkohol. Og som selvsagt ikke fører til bedre søvn. Problemet er at alt bare fortsetter sin vante gang.  Jeg må sette en grense og er redd det beste for meg er å kutte ut siden han ikke vil endre noe. Eller ikke klarer det.. Og det skremmer med siden jeg er veldig glad i ham og har investert så mye i dette forholdet. 

Han kan få f eks Seroquel/Quetiapin for søvn. Det gis ofte til dem med bipolar lidelse. Det er viktig at han ikke selvmedisiner søvnvansker. Google bipolar lidelse og søvn, så ser du hvor viktig regelmessig og god søvn er for disse med denne lidelsen.

Du bør sette grenser. Han må kutte ut alkohol og få medisinert søvnvanskene. Her må han nesten velge mellom deg og den stilen han kjører nå.

Anonymkode: 6d099...88c

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Sett grenser. Nummer 1:med en alvorlig diagnose må han søke behandling hvis du skal være i et forhold med han. Nå har dere ingen hjelpemidler og du lider og han lider. 

Så må jeg bare legge til at disse diagnosene surrer de med. Men det kan han jo finne ut ved behandling. 

Sånn her kan du ikke ha det. Han selvmedisinerer med alkohol, og nekter behandling og ergo viktige verktøy. 

Du har investert mye sier du. Ja, det vil bl mye mer. Og det vil ikke gå bra utfra det du forteller. 

Prøv 10 år og noen barn. Tenk deg grundig om. Ikke fordi han er bipolar...om det nå faktisk er det han er...men fordi han ikke tar ansvar. 

Anonymkode: 70164...caf

  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Han der høres mer borderline ut...

Anonymkode: 70164...caf

Tenkte det same. Kan vera feildiagnosert, det hender ofte med desse to diagnosene

Skrevet

Jeg har lest mye om begge diagnosene og for meg så virker det som borderline passer bedre. Det kan også forklare hvorfor behandlingen han fikk for bipolar lidelse for noen år siden ikke hjalp i følge ham selv. Men jeg er jo ikke kvalifisert til å stille diagnoser og vet ikke hvordan jeg skal gå fram med dette.

 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
Kunstgress skrev (2 timer siden):

Jeg har lest mye om begge diagnosene og for meg så virker det som borderline passer bedre. Det kan også forklare hvorfor behandlingen han fikk for bipolar lidelse for noen år siden ikke hjalp i følge ham selv. Men jeg er jo ikke kvalifisert til å stille diagnoser og vet ikke hvordan jeg skal gå fram med dette.

 

Det er han som må gå fram med det.

Anonymkode: 6da34...7fd

Skrevet

Jeg har bipolar 2 og aldri vært sjalu i det hele tatt. Jeg kjenner meg ikke igjen i din mann, alt kan ikke legges på diagnose. Diagnose er ikke mennesket og kan forklare all elendig oppførsel. 
Alkoholisme er også en sykdom, kanskje han skal starte med den.  

Anonymkode: 4ee10...c72

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...