Ensomhet

[AnonymBruker]

Føler meg så ensom. Alt var så mye enklere i 20 åra. Er som om alt og alle forsvinner med åra. Klarer ikke være åpen om dette til de få rundt meg. Andre i samme situasjon?

Anonymkode: 18336...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler meg så ensom. Alt var så mye enklere i 20 åra. Er som om alt og alle forsvinner med åra. Klarer ikke være åpen om dette til de få rundt meg. Andre i samme situasjon?

Anonymkode: 18336...602

Jeg kjenner meg også ensom. Synes livet kan være ganske vanskelig. Sender deg en klem. ❤️

Anonymkode: c7a77...806

[AnonymBruker]

Jeg er også ensom. Har ingen godw venner. Har noen venner, men de er ikke nære og anser ikke meg som en god venninne. Jeg blir aldri invitert med på noe, eller hjem til noen. Synes det er veldig sårt og flaut. 

Anonymkode: cb424...9e5

[AnonymBruker]

Jeg har ingen nære venner lengre jeg heller. Det er som om jeg ikke var god nok i meg selv føler jeg. Prøvde det jeg kunne være en god venn osv, men ble bare glemt. De siste 8 åra er det ingen som har husket bursdagen min engang. Hvert år håper jeg noen vil sende en hilsen, og hvert år blir jeg like lei meg. Jeg er den som alltis sender en blomst, men blir alltid glemt

Anonymkode: 18336...602

[Grevling]

Tiden er inne for å ta initiativ til å bli medlem av hobbygrupper og foreninger. Turistforeningen er en god start. Eller så er det bare å dyrke interesser du har og bli med i grupper som er for det. Da kommer du fort i snakk med andre likesinnede som du etterhvert kan bli venner med. 

Ikke bli hengende igjen i fortiden og vent i desperasjon på at venner fra skoletiden skal finne tid til deg. Livet går fort.

[AnonymBruker]

Grevling skrev (26 minutter siden):

Tiden er inne for å ta initiativ til å bli medlem av hobbygrupper og foreninger. Turistforeningen er en god start. Eller så er det bare å dyrke interesser du har og bli med i grupper som er for det. Da kommer du fort i snakk med andre likesinnede som du etterhvert kan bli venner med. 

Ikke bli hengende igjen i fortiden og vent i desperasjon på at venner fra skoletiden skal finne tid til deg. Livet går fort.

Har du kjent på ensomhet siden du mener det er løsningen?

Anonymkode: 18336...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du kjent på ensomhet siden du mener det er løsningen?

Anonymkode: 18336...602

Hva tenker du er løsningen da? Jeg er ikke den du siterer, men jeg har kjent på ensomhet. Og jeg er enig med @Grevling.

Første prinsipp for å komme ut av ensomhet, er å selv oppsøke arenaer og ta initativ til å bli kjent med andre mennesker. Men også finne den bakforliggende årsaken til at man er ensom. Det er vanskelig for samfunnet å forebygge ensomhet, hvis individet selv ikke velger å gjøre noe med sin situasjon. Hobby og fritidstilbud er en forutsetning for å kunne forebygge ensomhet, men da må også folk møte opp. Som voksen kan man ikke forvente at folk ringer på dørklokken, for å høre om man har lyst til å finne på noe. Man må tørre å gå ut av døra selv, for å snakke med mennesker. Som barn fikk man tilbudene kastet etter seg, og ting var mer tilrettelagt i forhold til aldersnivået. Men som voksen må man oppsøke disse arenaene selv. Å ta ansvar og være selvstendig er en stor del av voksenlivet. Så ta initativ istedenfor å vent på noe som aldri kommer.

Sannheten er kanskje vond å svelge, men sånn er det.

Anonymkode: 04309...d4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva tenker du er løsningen da? Jeg er ikke den du siterer, men jeg har kjent på ensomhet. Og jeg er enig med @Grevling.

Første prinsipp for å komme ut av ensomhet, er å selv oppsøke arenaer og ta initativ til å bli kjent med andre mennesker. Men også finne den bakforliggende årsaken til at man er ensom. Det er vanskelig for samfunnet å forebygge ensomhet, hvis individet selv ikke velger å gjøre noe med sin situasjon. Hobby og fritidstilbud er en forutsetning for å kunne forebygge ensomhet, men da må også folk møte opp. Som voksen kan man ikke forvente at folk ringer på dørklokken, for å høre om man har lyst til å finne på noe. Man må tørre å gå ut av døra selv, for å snakke med mennesker. Som barn fikk man tilbudene kastet etter seg, og ting var mer tilrettelagt i forhold til aldersnivået. Men som voksen må man oppsøke disse arenaene selv. Å ta ansvar og være selvstendig er en stor del av voksenlivet. Så ta initativ istedenfor å vent på noe som aldri kommer.

Sannheten er kanskje vond å svelge, men sånn er det.

Anonymkode: 04309...d4d

Ensomhet er mer enn fravær av andre mennesker. Tror nok de som kjenner på dette har prøvd litt av hvert. Sender en god klem til alle der ute som kjenner på dette❤️

Anonymkode: 18336...602

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler meg så ensom. Alt var så mye enklere i 20 åra. Er som om alt og alle forsvinner med åra. Klarer ikke være åpen om dette til de få rundt meg. Andre i samme situasjon?

Anonymkode: 18336...602

Dette var trist å lese...

Hva er grunnen til at du synes det var enklere i 20 åra? 

Jeg kan bare svare for min egen del. Er mye alene. Føler meg ikke ensom. Jeg følte meg ensom tidligere. Har måttet lære meg å elske meg selv for den jeg er. Har vært en lang prosess å kose meg i mitt eget selskap, og når jeg gjør det så ser jeg at det tiltrekker mennesker rundt meg. Det er fint synes jeg. 

Har ikke så mange venner. De få jeg har, har et hjerte av gull. Man trenger ikke nødvendigvis så mange, bare de rette...

Vet ikke om du syns dette var oppløftende, eller at det hjalp noe...

Håper det 💕. Mange varme tanker til deg 💕. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ensomhet er mer enn fravær av andre mennesker. Tror nok de som kjenner på dette har prøvd litt av hvert. Sender en god klem til alle der ute som kjenner på dette❤️

Anonymkode: 18336...602

Jeg er ikke ts, men tror du har rett i a flere føler at ensomhet er mer enn fravær av andre mennesker. Jeg er ensom selv om jeg ikke er alene. Jeg takler ikke livet særlig bra. Har prøvd terapi, men det fungerer bare ikke for meg.

Anonymkode: c7a77...806

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Føler meg så ensom. Alt var så mye enklere i 20 åra. Er som om alt og alle forsvinner med åra. Klarer ikke være åpen om dette til de få rundt meg. Andre i samme situasjon?

Anonymkode: 18336...602

Har samme erfaring som deg. Livet ofte splitter folk med årene. Ikke alle, men mange. Jeg hadde mange venner og stort nettverk i 20-åra. Sakte men sikkert forsvant vi fra hverandre. Kjærlighet, barn, utdanning, karrierer, tidsklemma osv tok oss. Også meg selv. Når min egen kjærlighet og samliv tilslutt ble slutt satt jeg plutselig alene igjen, og slik har det forblitt siden. 

Har ingen venner. Bare fryktelig mange bekjente fra gamle dager som jeg hilser på når jeg er ute. 

Men jeg føler meg ikke ensom, visstnok. Det er som det er, og jeg har det bra. Håper at du en dag kommer dit, hvis du ikke klarer å få relasjoner i livet ditt igjen. Bare husk å se framover når mørket er som verst. Ting kan snu på dagen. Både følelse av ensomhet, nye relasjoner og kjærlighet. Du ser det kanskje ikke nå, men det skal så lite til for at alt har endret seg. Det er derfor jeg ikke føler meg ensom tross for at jeg er alene. Fordi jeg er drevet av en indre tro på at alt kommer til å løse seg, jeg må bare være tålmodig. Og imellomtiden fokuserer jeg på håpet i det fjerne. Det er en gedigen trøst. Såpass at jeg ikke føler meg ensom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Føler meg så ensom. Alt var så mye enklere i 20 åra. Er som om alt og alle forsvinner med åra. Klarer ikke være åpen om dette til de få rundt meg. Andre i samme situasjon?

Anonymkode: 18336...602

Har alltid følt meg ensom. Klarte aldri å etablere min egen familie. Har et barn på deltid da, det er alt. Hatt noen få venninner opp gjennom tiden, men merker vi sklir mer fra hverandre. De har familie og mange barn. Kjenner på ensomhet hver dag.

Anonymkode: 974c8...01e

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 18336...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er ikke ts, men tror du har rett i a flere føler at ensomhet er mer enn fravær av andre mennesker. Jeg er ensom selv om jeg ikke er alene. Jeg takler ikke livet særlig bra. Har prøvd terapi, men det fungerer bare ikke for meg.

Anonymkode: c7a77...806

Jeg takler det ikke jeg heller.. opplever det som mangel på nærhet. Noe ekte.  Sender deg en klem❤️

Anonymkode: 18336...602

[t0nje]

Ensom har jeg vært store deler av livet. Nære venninner har jeg lite av siden jeg flyttet mye som liten og var alltid hun nye og mens det føltes som alle hadde en bestevenninne var jeg hun som var litt med alle. Aldri har jeg hatt en vennegjeng og det ser ikke ut til at jeg noen gang kommer til å få oppleve det. Jeg har vært aktiv innen organisert idrett siden jeg var liten og hadde mange arenaer. Har fortsatt en idrett jeg driver med men har igjen nettopp flyttet i en alder av 29 og det å starte på nytt og å få seg nære venner og kanskje en gjeng i voksen alder er ikke lett. Prøv den som vil. Jeg har for lengst innfunnet meg med ensomheten og fyller tiden med ting som betyr noe for meg også møter jeg andre innimellom spesielt via babytreff, men det blir mye hjemmetid med mann og baby. Jeg håper og tror at vi etterhvert finner oss noen å henge med, type hverdagsvenner og veldig gjerne enda mer enn det, for det tror jeg vi alle har godt av og trenger for å ha det bra. Heldigvis har vi hverandre for jeg var definitivt mye mer ensom før jeg møtte mannen.