AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #1 Skrevet 6. september 2024 Nylig oppdaget uønsket graviditet. Jeg er redd og nervøs. Anonymkode: 3aff4...05b 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #2 Skrevet 6. september 2024 Man får ikke velge pille eller kirurgisk sånn uten videre. Det er avhengig av hvor langt man er på vei når abort utføres. En abort gjennomføres ikke før uke 6. Mellom da og uke 9 er medikamentell abort det som er mest brukt. Man kan velge om man vil gjøre det hjemme eller på sykehuset. Etter uke 9 anbefales det ikke hjemmeabort. Etter uke 9 er det vanligst med kirurgisk abort da er fosteret "stort nok" til at de kan sjekke at de får ut fosteranlegget med sugeaparatet som benyttes. Ønsker du abort og har bestemt deg kan du ringe sykehuset og bestille time. Ønsker du å snakke med noen før du bestemmer deg kan du be om samtale time på sykehuset eller eventuelt kontakte Amathea for samtale med dem. Anonymkode: 3a20a...41a 2
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #3 Skrevet 6. september 2024 Jeg har tatt medisinsk abort og ALDRI mer. Hvis jeg skulle bli uplanlagt gravid igjen kommer jeg til å nekte. Det er det mest smertefulle jeg noen gang har opplevd. Anonymkode: 63cf9...1b7 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #4 Skrevet 6. september 2024 AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Jeg har tatt medisinsk abort og ALDRI mer. Hvis jeg skulle bli uplanlagt gravid igjen kommer jeg til å nekte. Det er det mest smertefulle jeg noen gang har opplevd. Anonymkode: 63cf9...1b7 Hvor mange uker var du på vei da? Anonymkode: 3aff4...05b
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #5 Skrevet 6. september 2024 Jeg har tatt kirurgisk, måtte da jeg tok abort for 26 år siden. Og jeg ville ikke gjort det igjen. På dag 3, hadde jeg så store smerter, at jeg trodde jeg skulle dø. Og grunnet overgrep i barndommen, så trodde kroppen min at jeg var utsatt for overgrep. Så jeg kasta opp alt jeg fikk i meg i en måned, og slet psykisk etterpå. Anonymkode: a7509...a57
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #6 Skrevet 6. september 2024 Husk at man ofte får skrekkhistorier på forum. Og som regel skal man kunne velge selv, unntaket er om man er så langt på vei at det må gjennomføres medisinsk. Før uke 11+6 kan man velge i følge helsenorge. Jeg har ikke tatt abort, men har hatt en spontanabort mot slutten av første trimester. Jeg fikk også cytotec-piller på slutten (samme som ved medisinsk abort). For meg var det ganske smertefullt, men riene kroppen lagde selv var verre enn de kunstige. Jeg hadde heller ikke gode smertestillende i starten, det er nok også viktig. Personlig ville jeg valgt medisinsk, fordi det visstnok er litt snillere for kroppen, og man unngår narkose. Selv om det er vondt der og da, så er man smertefri når det er over. Veldig individuelt hvor vondt det gjør, det har nok en sammenheng med hvor langt man er på vei også. Håper det går fint med deg ❤️ Anonymkode: 0bce9...322
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #7 Skrevet 6. september 2024 Jeg har tatt en medisinsk abort i uke 6. Fullstendig uproblematisk og ikke vondt i det hele tatt. Men jeg hadde barn fra før, så vet ikke om det spiller inn. Anonymkode: 18319...3a7
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #8 Skrevet 6. september 2024 Jeg måtte ta kirurgisk, og det ville jeg ikke gjort igjen om jeg kunne velge selv. Å utsette kroppen for kirurgi er en påkjenning i seg selv, og i mitt tilfelle gitt det litt galt i ettertid (ikke traumer slik som beskrevet over). jeg kjenner flere som har tatt (medisinsk?) abort ved pille, og det har gått fint med alle, men de fleste har følt det som en psykisk påkjenning, men psykisk tøft er det antagelig for de fleste uansett. jeg vil samtidig nevne at jeg ofte tenker på aborten jeg gjennomførte. Det var nødvendig, og jeg angrer ikke. Det var definitivt det beste å gjøre, men jeg bærer det likevel med meg. Anonymkode: 76f6c...dd6
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #9 Skrevet 6. september 2024 Du trenger ikke være redd, men jeg forstår du er det. Jeg tok medisinsk abort i uke 9 tror jeg det var. Jeg var 20 år og har aldri angret eller hatt noen emosjonelle plager rundt det. I dag er jeg godt voksen med flere barn. aborten gikk fint. Jeg ble godt ivaretatt. Det var veldig vondt, men bare de timene det stod på. Etterpå var jeg trøtt. Jeg gjennomførte aborten på sykehuset. Vi var fire stykker på ett stort rom, alle bak forheng, så det var helt uproblematisk å være flere. De andre på rommet leste bok og hadde det helt fint. Jeg hadde det vondere enn dem, det merket jeg på måten de snakket på, men jeg fikk smertestillende. Kastet opp en gang, trolig av smerter, men muligens fordi jeg fikk noe morfin-lignende greier som jeg reagerte på. poenget: ja, det kan være veldig vondt, men det tåler du. Det går over. Det er ikke farlig og de ansatte er veldig profesjonelle. Prat med noen du stoler på og som vil deg vel. Jeg har aldri hatt en enste negativ følelse rundt at jeg tok det valget. Det var helt riktig for meg den gangen. Jeg kunne gjort det samme igjen (men nå er jeg i en annen situasjon, da, så nå vil jeg jo ha barn, men hvis ikke hadde jeg kunnet gjennomføre en medisinsk abort igjen. Heller det enn kirurgisk, det er færre komplikasjoner og bivirkninger med medisinsk. Lykke til! Anonymkode: 446ac...3b3
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #10 Skrevet 6. september 2024 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Hvor mange uker var du på vei da? Anonymkode: 3aff4...05b Bare uke 7. Anonymkode: 63cf9...1b7
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #11 Skrevet 6. september 2024 Jeg tok medisinsk abort da jeg var 18, var i uke 7. Etter jeg hadde satt pillene i skjeden, la jeg meg til å sove. Merket derfor ingen verdens ting, annet enn at jeg hadde blødd en del når jeg våknet. Hadde ingen smerter. Anonymkode: 6b0d1...325
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #12 Skrevet 6. september 2024 Jeg er tydeligvis ikke den eneste som synes medisinsk abort var ekstremt smertefullt. https://www.sthf.no/om-oss/nyheter/studie-viser-at-abortsmerter-er-undervurdert-og-underbehandlet https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0Qkb8M/kvinner-beskriver-smertene-ved-abort-som-en-dag-i-helvete-er-det-akseptabelt Unner ingen den samme smerten jeg gikk gjennom. Var heller ikke på sykehus, så ingen muligheter for ekstra smertelindring. De foreslo jeg skulle ta en Paracet, som at det hjelper ved fødselslignende smerter! Anonymkode: 63cf9...1b7
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #14 Skrevet 6. september 2024 Jeg kjenner utrolig mange som har tatt abort både gjennom jobb og privat og det er sjelden noen har hatt noe spesielt med smerter. Skrekkhistorier på nett hadde jeg ikke tatt med i min betraktning for det er mange med en personlig agenda til og med her. Selvfølgelig er det noen som har mer vondt enn andre, sånn er det med menstruasjon og men selv om jeg har smerter som en fødsel under mens så betyr ikke det at alle har det slik. Snakk med helsepersonell si du er nervøs og redd for smerte. Det finnes smertestillende og beroligende og i slike situasjoner så skal du ta det som gjør det enklest for det for å komme gjennom dette. Det kommer nok til å gå bra. 💗 Anonymkode: 88519...8fb 1
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #15 Skrevet 6. september 2024 Hadde kirurgisk abort for mange år siden, ble lagt i lett narkose så sov igjennom det hele. Ingen smerter, kvalme eller ubehag når jeg våknet eller etterpå. Hadde valgt det samme om jeg måtte det igjen. Husker ikke hvor mange uker jeg var. Kanskje 7 uker. Hadde 3 barn fra før så kanskje derfor det ikke gjorde vondt. Anonymkode: 266ee...fed
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #16 Skrevet 6. september 2024 Jeg tok kirurgisk abort i uke 13. Helt uproblematisk og hadde ingen smerter og minimal blødning etterpå (mindre enn en mens). Anonymkode: 06c03...c44
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #17 Skrevet 6. september 2024 Jeg har gjort begge deler. Hvis jeg fikk velge selv, ville jeg valgt pille. Ingen av delene var forbundet med smerter av betydning. Det bare opplevdes om litt kraftig mens. Første aborten var kirugisk og jeg bare følte meg som en "morder" i møte med helsepersonell og fant det ydmykende og samtidig var jeg flau over i det hele tatt å måtte oppsøke helsevesenet for noe slikt. Jeg var i fast forhold begge ganger og gikk på prevensjon. Siste gang når jeg fikk pille, var jeg 35 år og møtte faktisk forståelse for at jeg ikke ville ha flere barn i min alder. Personlig hadde jeg ingen kvaler med selve aborten, jeg gjorde det ut fra fornuft og ikke følelser. Har aldri angret og det var ingen traumatisk opplevelse for meg. Forøvrig har jeg 3 flotte barn og fornøyd med det. Anonymkode: 3822c...10a
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #18 Skrevet 6. september 2024 Har tatt medisinsk, synes ikke det var noe værre enn å ha menssmerter. Anonymkode: bc485...4a8
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #19 Skrevet 6. september 2024 Det er ikke noe å grue seg for om du har noen sammen med deg etterpå. Fysisk sett. Jeg tok medisinsk abort for 25 år siden og det var vilt vondt. Jeg har Multippel Sklerose og det har ikke gitt meg i nærheten så voldsomme smerter. Jeg sto på alle fire og gispa etter luft i 5 timer. Jeg klarte ikke å skrike etter hjelp. Mye mulig jeg var for langt på vei. Fastlegen måtte i allefall hente noen underskrifter "borti gangen". Og jeg så jo også hva jeg dreiv ut. Så ja. Men ja. Ikke vær alene i tilfelle det blir koko-vondt. Psykisk hadde det ikke noe å si. Jordmor skamma meg, men brydde meg ikke. Jeg har forblitt barnløs etter flere runder IVF. Sånn måtte det bare bli. Jeg kunne få barn da. Så psykisk går det bra om du snakker med noen om det. Gjerne ei venninne. Det går bra skal du se. Og jeg synes du er tøff som tar gode valg for deg selv. Og ha ei formening om hva du skal gjøre med det du driver ut. Trykke det ned i do, brenne det, grave det ned, putte i restsøpla? Seriøst. Det der er greit å ha en plan på. Anonymkode: 1b8af...c5b
AnonymBruker Skrevet 6. september 2024 #20 Skrevet 6. september 2024 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det er ikke noe å grue seg for om du har noen sammen med deg etterpå. Fysisk sett. Jeg tok medisinsk abort for 25 år siden og det var vilt vondt. Jeg har Multippel Sklerose og det har ikke gitt meg i nærheten så voldsomme smerter. Jeg sto på alle fire og gispa etter luft i 5 timer. Jeg klarte ikke å skrike etter hjelp. Mye mulig jeg var for langt på vei. Fastlegen måtte i allefall hente noen underskrifter "borti gangen". Og jeg så jo også hva jeg dreiv ut. Så ja. Men ja. Ikke vær alene i tilfelle det blir koko-vondt. Psykisk hadde det ikke noe å si. Jordmor skamma meg, men brydde meg ikke. Jeg har forblitt barnløs etter flere runder IVF. Sånn måtte det bare bli. Jeg kunne få barn da. Så psykisk går det bra om du snakker med noen om det. Gjerne ei venninne. Det går bra skal du se. Og jeg synes du er tøff som tar gode valg for deg selv. Og ha ei formening om hva du skal gjøre med det du driver ut. Trykke det ned i do, brenne det, grave det ned, putte i restsøpla? Seriøst. Det der er greit å ha en plan på. Anonymkode: 1b8af...c5b Siterer meg selv. Det skulle stå "kunne IKKE få barn da". Anonymkode: 1b8af...c5b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå