Kongehuset

[pøbelsara]

Det er vel stadig mer akseptert i samfunnet at unge skal kunne velge karrierevei, uavhengig av kjønnsroller og andre forventninger ?

[keops]

pøbelsara skrev (1 minutt siden):

Det er vel stadig mer akseptert i samfunnet at unge skal kunne velge karrierevei, uavhengig av kjønnsroller og andre forventninger ?

Ja, bortsett fra når du tilhører den herskende familien som er overhode for våre væpnede styrker.

[Fremmed fugl]

pøbelsara skrev (2 minutter siden):

Det er vel stadig mer akseptert i samfunnet at unge skal kunne velge karrierevei, uavhengig av kjønnsroller og andre forventninger ?

Ehe... 

Hvis du er første reserve til Norges trone, så skal du vurderes på linje til en ungdom som må jobbe for livets opphold, og som tar valg basert på det. 

Jeg ble kjent med noen folk fra gammel adel i min oppvekst, dem vokste opp med klare forventninger. Privilegium balansert med klare forventninger. 

[PusheenPusheen]

keops skrev (6 minutter siden):

Ja, bortsett fra når du tilhører den herskende familien som er overhode for våre væpnede styrker.

Dumt hvis SM, gud forby, skulle måtte ta over tronen og ikke har krigsskole eller lignende. Titlene de har kan ikke være bare "tomme titler". Nå har heldigvis IA fått nettopp en start i førstegangstjenesten. Og det er ingenting som per dags dato tilsier at hun hvert fall tenker å velge noe annet enn å ta over etter sin far en dag. Jeg vet ikke om hun sikter på å få samme rang som sin bestefar og sin far i både Hæren og Sjøforsvaret, men skal man være den øverste befalingskvinnen i landet en dag, så må man jo nesten det. Siden vi først har dette systemet.

Endret 13 timer siden av PusheenPusheen
Tilleggssetning

[Kvittre]

keops skrev (8 minutter siden):

Ja, sikkert jevngamle våre bestemødre da.

En av mine bodde i by, da var standarden at du jobbet frem til du giftet deg, da ble du husmor. Den andre bodde på landet, var da bondekone med alt som hørte med til den rollen.

En annen tid, med helt andre krav og forventninger. Det trodde jeg var noe alle var enige om.

Våre bestemødre kan umulig være gjevngamle. Hun fra by tok dannelsesreise i Europa etter gymnaset, men da det ble « uroligheter i Europa « som hun sa reiste hun hjem og startet på studiene. Hun jobbet deltid når barna var små, så fulltid når minste hadde begynt på skolen. Hun fra bygd flyttet til by for og jobbe, og etter at hun fikk barn hadde hun ikke råd til og jobbe deltid. Så hun jobbet alltid fullt. Hun og søstrene hennes hadde felles dagmamma slik at tantebarna var sammen på dagtid. Ingen i deres generasjon som vi kjenner var « husmor «. Har en oldemor som var husmor på landet , men hun var jo mye eldre enn « gammelprinsessene « og hadde også 11 unger. Mine besteforeldre ( født på 1920 tallet) hadde jo også tilgang til prevensjon etter at de giftet seg og styrte ungeflokken , og som ung voksen i etterkrigstiden kunne en ikke bare sette seg ned og være « husmor» og ikke bruke utdannelsen sin etter at en hadde giftet seg. Det er sikkert noen lokale ulikheter, og større krav i Oslo, men ingen av søstrene til besteforeldrene fra landet holdt på sånn. 

[keops]

Kvittre skrev (7 minutter siden):

Våre bestemødre kan umulig være gjevngamle. Hun fra by tok dannelsesreise i Europa etter gymnaset, men da det ble « uroligheter i Europa « som hun sa reiste hun hjem og startet på studiene. Hun jobbet deltid når barna var små, så fulltid når minste hadde begynt på skolen. Hun fra bygd flyttet til by for og jobbe, og etter at hun fikk barn hadde hun ikke råd til og jobbe deltid. Så hun jobbet alltid fullt. Hun og søstrene hennes hadde felles dagmamma slik at tantebarna var sammen på dagtid. Ingen i deres generasjon som vi kjenner var « husmor «. Har en oldemor som var husmor på landet , men hun var jo mye eldre enn « gammelprinsessene « og hadde også 11 unger. Mine besteforeldre ( født på 1920 tallet) hadde jo også tilgang til prevensjon etter at de giftet seg og styrte ungeflokken , og som ung voksen i etterkrigstiden kunne en ikke bare sette seg ned og være « husmor» og ikke bruke utdannelsen sin etter at en hadde giftet seg. Det er sikkert noen lokale ulikheter, og større krav i Oslo, men ingen av søstrene til besteforeldrene fra landet holdt på sånn. 

Det er nok sant det jeg skriver. Min bestemor i en av de største byene var ung voksen da krigen kom. Fra arbeiderklassen, og jeg kan love deg at å dra på dannelsesreise i ungdommen var noe hun ikke kunne drømme om.

Jobbet seg sammen med min bestefar opp til middelklasse, hun var hjemmeværende under hele ekteskapet. Det samme var alle hennes venninner.

Min andre bestemor var bondekone på landet, meget rigide regler for hvordan de levde. Sånn var bondesamfunnet til godt utpå sytti-tallet de fleste steder.

Om du ikke tror meg får så være. Vår tidligere proffsyklist Wilmann måtte mot sin vilje avbryte sykkelkarrieren da han måtte hjem og ivareta odelsplikten på familiegården.

Om dette var sent syttitall, eller til og med tidlig åttitallet husker jeg ikke .

Veldig rart at du ikke kjenner til disse forholdene folk levde under.

 

[Kvittre]

keops skrev (48 minutter siden):

Det er nok sant det jeg skriver. Min bestemor i en av de største byene var ung voksen da krigen kom. Fra arbeiderklassen, og jeg kan love deg at å dra på dannelsesreise i ungdommen var noe hun ikke kunne drømme om.

Jobbet seg sammen med min bestefar opp til middelklasse, hun var hjemmeværende under hele ekteskapet. Det samme var alle hennes venninner.

Min andre bestemor var bondekone på landet, meget rigide regler for hvordan de levde. Sånn var bondesamfunnet til godt utpå sytti-tallet de fleste steder.

Om du ikke tror meg får så være. Vår tidligere proffsyklist Wilmann måtte mot sin vilje avbryte sykkelkarrieren da han måtte hjem og ivareta odelsplikten på familiegården.

Om dette var sent syttitall, eller til og med tidlig åttitallet husker jeg ikke .

Veldig rart at du ikke kjenner til disse forholdene folk levde under.

 

Jeg tror det du skriver er sant. Du hadde late, udannede bestemødre som satt med henda i fanget og venta på pensjon. Jobbet seg opp fra arbeiderklassen til middelklassen ved og ikke jobbe faktisk. Var det velferdsstaten som bidro kanskje? 
 

nei, og reise på dannelsesreise var ikke for arbeiderklassen. Det var ikke for arbeiderklassen og slutte og jobbe heller. For generasjonen før var de dannede frøkner sin oppgave og bli « godt gift», var derfor jeg lurte litt på hvilken generasjon du snakket om. begge « gamle prinsessene» valgte jo denne gammeldagse løsningen fordi kong Olav var gammeldags og de var prinsesser , men de var ikke representative for vanlige dannede frøkner på samme alder.   Var helt uaktuelt for min mor- mor og ikke bruke sin utdannelse og bidra under og etter krigen, men hun hadde råd til og jobbe deltid noen år da barna var små, noe  arbeiderklasse bestemor ikke kunne ta seg råd til. 
hva har proffsyklist wilmann sin odelsrett og gjøre med at dine bestemødre ikke jobbet? 
 

jeg kjenner til forholdene « folk» levde under, men kjente ikke til forholdene dine bestemødre . Ja, det er lokale forskjeller, men ingen av mine besteforeldres søsken kunne leve slik som dine. De søstrene til arbeiderklasse bestemor  som ble igjen på bygda var ikke hjemme som oldemor, de jobbet på landhandelen, som « vaskekjerring» på skolen,  og en var  servitør bare halvannen times sykkel/ skitur hjemmefra. Les historie og romaner og se tv- serier/ filmer fra perioden , så der du at bestemødrene dine og « gammelprinsessene « ikke var representative for den «moderne « kvinnen i krig og etterkrigstiden , og for dugnadskulturen som dominerte i Norge i tiårene etter. 

[keops]

Kvittre skrev (18 minutter siden):

Jeg tror det du skriver er sant. Du hadde late, udannede bestemødre som satt med henda i fanget og venta på pensjon. Jobbet seg opp fra arbeiderklassen til middelklassen ved og ikke jobbe faktisk. Var det velferdsstaten som bidro kanskje? 
 

nei, og reise på dannelsesreise var ikke for arbeiderklassen. Det var ikke for arbeiderklassen og slutte og jobbe heller. For generasjonen før var de dannede frøkner sin oppgave og bli « godt gift», var derfor jeg lurte litt på hvilken generasjon du snakket om. begge « gamle prinsessene» valgte jo denne gammeldagse løsningen fordi kong Olav var gammeldags og de var prinsesser , men de var ikke representative for vanlige dannede frøkner på samme alder.   Var helt uaktuelt for min mor- mor og ikke bruke sin utdannelse og bidra under og etter krigen, men hun hadde råd til og jobbe deltid noen år da barna var små, noe  arbeiderklasse bestemor ikke kunne ta seg råd til. 
hva har proffsyklist wilmann sin odelsrett og gjøre med at dine bestemødre ikke jobbet? 
 

jeg kjenner til forholdene « folk» levde under, men kjente ikke til forholdene dine bestemødre . Ja, det er lokale forskjeller, men ingen av mine besteforeldres søsken kunne leve slik som dine. De søstrene til arbeiderklasse bestemor  som ble igjen på bygda var ikke hjemme som oldemor, de jobbet på landhandelen, som « vaskekjerring» på skolen,  og en var  servitør bare halvannen times sykkel/ skitur hjemmefra. Les historie og romaner og se tv- serier/ filmer fra perioden , så der du at bestemødrene dine og « gammelprinsessene « ikke var representative for den «moderne « kvinnen i krig og etterkrigstiden , og for dugnadskulturen som dominerte i Norge i tiårene etter. 

Ja, de var skikkelig late selvfølgelig. Det var jo et luksusliv å være bondekone på småbruk på førti-tallet. 

For ikke å snakke om husmoren i byen. Skikkelig latmannsliv med tungvint hus og stor hage. 

Jeg tror den som bør ta et dypdykk inn i litteratur om temaet er deg. Du kan jo lese Elstad, Jacobsen m.fl. 

At min bondekone bestemor ikke skulle være representativ for livet på landet i denne perioden er så uopplyst skrevet at det er ikke poeng i å svare mer.

Hvor Wilmann kommer inn i bildet bør være innlysende, et kjent og godt eksempel på at både kvinner og menn var fanget i disse mønstrene til langt ut på åttitallet.

Hvis dine bestemødre var velutdannede og med heltidsjobb må det jo ha kommet som et sjokk på dem på syttitallet, alle demonstrasjonene for kvinners rett til selvbestemmelse i arbeidsliv og ekteskapet. For de var jo så langt fremme at de var på togloffing allerede på tredvetallet.

Hvor studerte de forresten? Og hadde de god økonomi? Kvinner flest på denne tiden hadde jo gå muligheter til utdannelse, men altså INGEN av dem du kjenner til.

Utrolig.

At de satt og ventet på pensjon gjorde de nok neppe heller😄

Endret 11 timer siden av keops

[Freydis]

keops skrev (2 minutter siden):

Ja, de var skikkelig late selvfølgelig. Det var jo et luksusliv å være bondekone på småbruk på førti-tallet. 

For ikke å snakke om husmoren i byen. Skikkelig latmannsliv med tungvint hus og stor hage. 

Jeg tror den som bør ta et dypdykk inn i litteratur om temaet er deg. Du kan jo lese Elstad, Jacobsen m.fl. 

At min bondekone bestemor ikke skulle være representativ for livet på landet i denne perioden er så uopplyst skrevet at det er ikke poeng i å svare mer.

Hvor Wilmann kommer inn i bildet bør være innlysende, et kjent og godt eksempel på at både kvinner og menn var fanget i disse mønstrene til langt ut på åttitallet.

Hvis dine bestemødre var velutdannede og med heltidsjobb må det jo ha kommet som et sjokk på dem på syttitallet, alle demonstrasjonene for kvinners rett til selvbestemmelse i arbeidsliv og ekteskapet. For de var jo så langt fremme at de var på togloffing allerede på tredvetallet.

Hvor studerte de forresten? Og hadde de god økonomi? Kvinner flest på denne tiden hadde jo gå muligheter til utdannelse, men altså INGEN av dem du kjenner til.

Utrolig.

At de satt og ventet på pensjon gjorde de nok neppe heller😄kan virke som du ikke er klar over når alderspensjonen kom. Et lite tips,: det var ikke rett etter krigen.

Jeg er helt enig med deg. 

Min bestemor var også bondekone og de som tror det var et latmannsliv har et aldri så liten kunnskapsbrist. 

[keops]

Freydis skrev (Akkurat nå):

Jeg er helt enig med deg. 

Min bestemor var også bondekone og de som tror det var et latmannsliv har et aldri så liten kunnskapsbrist. 

Ja, og kvinnediskrimineringen var jo voldsom helt til sytti/åttitallet faktisk. 

[Freydis]

keops skrev (Akkurat nå):

Ja, og kvinnediskrimineringen var jo voldsom helt til sytti/åttitallet faktisk. 

Det er helt sant. 

[Rev. Revenge]

Kvinnediskriminering dras frem fordi...?

[keops]

Rev. Revenge skrev (Akkurat nå):

Kvinnediskriminering dras frem fordi...?

Fordi jeg fikk en del spørsmål om hvorfor jeg ikke sidestiller prinsesse Ragnhild med SM når det kommer til karrierevalg bl.a.😂

[Kvittre]

keops skrev (9 minutter siden):

Ja, de var skikkelig late selvfølgelig. Det var jo et luksusliv å være bondekone på småbruk på førti-tallet. 

For ikke å snakke om husmoren i byen. Skikkelig latmannsliv med tungvint hus og stor hage. 

Jeg tror den som bør ta et dypdykk inn i litteratur om temaet er deg. Du kan jo lese Elstad, Jacobsen m.fl. 

At min bondekone bestemor ikke skulle være representativ for livet på landet i denne perioden er så uopplyst skrevet at det er ikke poeng i å svare mer.

Hvor Wilmann kommer inn i bildet bør være innlysende, et kjent og godt eksempel på at både kvinner og menn var fanget i disse mønstrene til langt ut på åttitallet.

Hvis dine bestemødre var velutdannede og med heltidsjobb må det jo ha kommet som et sjokk på dem på syttitallet, alle demonstrasjonene for kvinners rett til selvbestemmelse i arbeidsliv og ekteskapet. For de var jo så langt fremme at de var på togloffing allerede på tredvetallet.

Hvor studerte de forresten? Og hadde de god økonomi? Kvinner flest på denne tiden hadde jo gå muligheter til utdannelse, men altså INGEN av dem du kjenner til.

Utrolig.

At de satt og ventet på pensjon gjorde de nok neppe heller😄

Ingenting på 40- tallet var luksus. Heller ikke for « gammelprinsessene « som måtte rømme ut av landet. Var din bestemor bonde, eller hjemmeværende gift med bonde? Var det hun med stor hage i byen som var arbeiderklasse? 
 

hvilken bøker av elstad sikter du til? Var det  online som levde under de strenge bondereglene du mener fantes helt fram til 1980, bare 150 år før? Eller Julie, som også etablerte seg noen år før tiden vi snakker om?  Lena kanskje? Jeg er ikke veldig fan av Jacobsen generelt, men en spesiell bok du sikter til? Seierherrene leste jeg da den kom ut, den skal delvis foregå nøyaktig der jeg og min mor vokste opp. Husker ikke detaljer, annet enn likheter, men det er jo… ja nesten 30 år siden. Flere tips? 
 

nå har jeg 2 bestemødre. Skal gjenta, en fra arbeiderklassen som jobbet heltid, og en fra en øvre klasse som hadde råd til og jobbe deltid når barna var små. Inn med teskje, bestemor fra bygda hadde ikke spesielt god økonomi. Hun drev bussloffing inn til Oslo i 1941 for og begynne og jobbe. Og fortsatte med det. Mormor fra Oslo kom fra familie med god økonomi og loffet med båt til kontinentet og i 1937 på dannelsesreise og bodde i Berlin etter en rundtur for og studere tysk. Avbrutt av « uroligheter» . Hun loffet tilbake med båt og studerte på handelshøyskolen, mener jeg det het. Der hun møtte bestefar. Hun gikk aldri inn i bestefars forretning, men jobbet som oversetter fra tysk og fransk til norsk. Kvinner flest på den tiden hadde gå ( få? ) muligheter til utdannelse, men ingen av de jeg kjenner? Jeg skrev i forrige innlegg at søstrene til bestemor fra arbeiderklassefamilie på bygda jobbet som ekspeditør i matbutikk, vaskekjerring og servitør? Ja, hva tror du de var utdannet? Igjen.. jeg har 2 bestemødre fra 2 ulike « kår «. Det de , og deres søsken har felles, var at alle jobbet. Med og uten utdannelse.

 
Demonstrasjonene på 70- tallet handlet om litt andre ting. Ja, bestemødrene mine var med. Brant BH-er, krevde lik lønn og selvbestemt abort.  Når det gjelder selvbestemmelse i ekteskapet og arbeidslivet vil jeg anbefale skram og Ibsen , når vi først gir litteraturtips. Fra egen familie hadde jeg en « bonde oldemor « på morssiden som hadde alkoholisert og voldelig bondeektemann. Hun skilte seg og flyttet til Oslo i 1919. Jobba hardt. Jobba seg oppover. Og ja.. sendte sønnen på dyr privatskole hvor han møtte min mor-mor. Så nei, mor- mor protesterte ikke for selvbestemmelse i arbeidslivet og ekteskapet på 70- tallet, svigermor hadde skilt seg og blitt suksessfull forretningskvinne 50 år før det…. 

[keops]

Kvittre skrev (8 minutter siden):

Ingenting på 40- tallet var luksus. Heller ikke for « gammelprinsessene « som måtte rømme ut av landet. Var din bestemor bonde, eller hjemmeværende gift med bonde? Var det hun med stor hage i byen som var arbeiderklasse? 
 

hvilken bøker av elstad sikter du til? Var det  online som levde under de strenge bondereglene du mener fantes helt fram til 1980, bare 150 år før? Eller Julie, som også etablerte seg noen år før tiden vi snakker om?  Lena kanskje? Jeg er ikke veldig fan av Jacobsen generelt, men en spesiell bok du sikter til? Seierherrene leste jeg da den kom ut, den skal delvis foregå nøyaktig der jeg og min mor vokste opp. Husker ikke detaljer, annet enn likheter, men det er jo… ja nesten 30 år siden. Flere tips? 
 

nå har jeg 2 bestemødre. Skal gjenta, en fra arbeiderklassen som jobbet heltid, og en fra en øvre klasse som hadde råd til og jobbe deltid når barna var små. Inn med teskje, bestemor fra bygda hadde ikke spesielt god økonomi. Hun drev bussloffing inn til Oslo i 1941 for og begynne og jobbe. Og fortsatte med det. Mormor fra Oslo kom fra familie med god økonomi og loffet med båt til kontinentet og i 1937 på dannelsesreise og bodde i Berlin etter en rundtur for og studere tysk. Avbrutt av « uroligheter» . Hun loffet tilbake med båt og studerte på handelshøyskolen, mener jeg det het. Der hun møtte bestefar. Hun gikk aldri inn i bestefars forretning, men jobbet som oversetter fra tysk og fransk til norsk. Kvinner flest på den tiden hadde gå ( få? ) muligheter til utdannelse, men ingen av de jeg kjenner? Jeg skrev i forrige innlegg at søstrene til bestemor fra arbeiderklassefamilie på bygda jobbet som ekspeditør i matbutikk, vaskekjerring og servitør? Ja, hva tror du de var utdannet? Igjen.. jeg har 2 bestemødre fra 2 ulike « kår «. Det de , og deres søsken har felles, var at alle jobbet. Med og uten utdannelse.

 
Demonstrasjonene på 70- tallet handlet om litt andre ting. Ja, bestemødrene mine var med. Brant BH-er, krevde lik lønn og selvbestemt abort.  Når det gjelder selvbestemmelse i ekteskapet og arbeidslivet vil jeg anbefale skram og Ibsen , når vi først gir litteraturtips. Fra egen familie hadde jeg en « bonde oldemor « på morssiden som hadde alkoholisert og voldelig bondeektemann. Hun skilte seg og flyttet til Oslo i 1919. Jobba hardt. Jobba seg oppover. Og ja.. sendte sønnen på dyr privatskole hvor han møtte min mor-mor. Så nei, mor- mor protesterte ikke for selvbestemmelse i arbeidslivet og ekteskapet på 70- tallet, svigermor hadde skilt seg og blitt suksessfull forretningskvinne 50 år før det…. 

Om min bestemor var bonde eller hjemmeværende gift med bonde????

Er vi der at ordet bondekone trenger videre forklaring så tror jeg det er sent på kveld.

Du skriver mye rart, vet ikke helt om det er så lett å få tak i hva du mener. Poenget mitt er at det var helt vanlig å være husmor på seksti og syttitallet, dette får du bare ta til etterretning. 

[Kvittre]

keops skrev (7 minutter siden):

Om min bestemor var bonde eller hjemmeværende gift med bonde????

Er vi der at ordet bondekone trenger videre forklaring så tror jeg det er sent på kveld.

Du skriver mye rart, vet ikke helt om det er så lett å få tak i hva du mener. Poenget mitt er at det var helt vanlig å være husmor på seksti og syttitallet, dette får du bare ta til etterretning. 

Ja, det er sent på kvelden, eller tidlig på morgnen om du vil 😅 

ja, hjemmeværende husmor og bondekone er det det samme egentlig? 
nei, jeg tar ikke til etterretning at det var VANLIG og være husmor på seksti og syttitallet , det er tull. Om det var vanlig og være bondekone OM mannen hadde odel?  ja. Skjønte ikke først hvorfor du dro inn odel, men  kvinner  flest var jo ikke gift med bønder med odel , så da var ikke vanlig det heller. Og det er jo ikke det samme som hjemmeværende husmor? Med hjemmeværende husmor på 50- tallet ser jeg mer for meg en kvinne som sitter hjemme og « sysler», imens samfunnet skriker etter hjelp , da spesielt i helse og omsorgsyrker . Litt sånn som nå. Det glemte jeg , min dannede mor- mor som jobbet deltid som oversetter når barna var små hadde ekstra jobb på skolen med Oslo frokost. Litt overkvalifisert til og dele ut tran og melk, men det var mangel på arbeidskraft og pliktene kalte. Det er typisk den generasjonen. Forbilder var de. 
ja, du skriver mye rart selv, din bestemor var hjemmeværende bondekone ( hva betyr det? ) og det var kvinner flest 100 år etter den industrielle revolusjonen. Så da var det jo logisk at «gamleprinsessene « giftet seg til og bli forsørget som moderne kvinner av sin generasjon, det var der det startet 😅 jeg står fast ved at de ( spesielt Ragnhild )  var gammeldagse og lite selvstendige i forhold til andre kvinner  og mine bestemødre, selvom de var på samme nivå som dine. 

[Krimskrans]

Det vi vet om kronprinsbarna er at IA avtjener førstegangstjenesten og at MM ønsker at hun skal bli lege. SM har visstnok jobbet noen måneder (september - desember) i Trondheim og skal nå ut og reise, og ellers «finne sin egen vei.»

[PusheenPusheen]

Krimskrans skrev (40 minutter siden):

Det vi vet om kronprinsbarna er at IA avtjener førstegangstjenesten og at MM ønsker at hun skal bli lege. SM har visstnok jobbet noen måneder (september - desember) i Trondheim og skal nå ut og reise, og ellers «finne sin egen vei.»

Håper IA også ønsker å bli lege. Det er et langt og hardt studieløp, spesielt hvis den kun er andre som ønsker at man skal gå det.

[Freydis]

Kvittre skrev (7 timer siden):

Ja, det er sent på kvelden, eller tidlig på morgnen om du vil 😅 

ja, hjemmeværende husmor og bondekone er det det samme egentlig? 
nei, jeg tar ikke til etterretning at det var VANLIG og være husmor på seksti og syttitallet , det er tull. Om det var vanlig og være bondekone OM mannen hadde odel?  ja. Skjønte ikke først hvorfor du dro inn odel, men  kvinner  flest var jo ikke gift med bønder med odel , så da var ikke vanlig det heller. Og det er jo ikke det samme som hjemmeværende husmor? Med hjemmeværende husmor på 50- tallet ser jeg mer for meg en kvinne som sitter hjemme og « sysler», imens samfunnet skriker etter hjelp , da spesielt i helse og omsorgsyrker . Litt sånn som nå. Det glemte jeg , min dannede mor- mor som jobbet deltid som oversetter når barna var små hadde ekstra jobb på skolen med Oslo frokost. Litt overkvalifisert til og dele ut tran og melk, men det var mangel på arbeidskraft og pliktene kalte. Det er typisk den generasjonen. Forbilder var de. 
ja, du skriver mye rart selv, din bestemor var hjemmeværende bondekone ( hva betyr det? ) og det var kvinner flest 100 år etter den industrielle revolusjonen. Så da var det jo logisk at «gamleprinsessene « giftet seg til og bli forsørget som moderne kvinner av sin generasjon, det var der det startet 😅 jeg står fast ved at de ( spesielt Ragnhild )  var gammeldagse og lite selvstendige i forhold til andre kvinner  og mine bestemødre, selvom de var på samme nivå som dine. 

Det er slett ikke tull. Jeg er vokst opp på 60- og 70-tallet med hjemmeværende mor. Så og si alle mine venners mødre var også hjemmeværende. Kjente etterhvert 2 som hadde mødre i jobb - deltidsjobb. 

Barnehage var et ord jeg ikke kjente til før jeg vokste til for alle barna gikk hjemme før de begynte på skolen. 

De hjemmeværende mødrene gjorde alt mulig. Hjemme hos oss var det alltid mor som pusset opp huset, hun malte og tapetserte når det var nødvendig. Hun strikket og sydde klær, gardiner ol, laget all mat fra bunnen, hjalp til på gården til mine besteforeldre (like ved) og på den måten fikk vi gratis egg, høns og grønnsaker. 

Så hjemmeværende husmødre var absolutt vanlig der jeg vokste opp. Og nei, det er ikke en liten bygd men en av landets største byer. 

Far hadde en jobb som medførte mye reising og fravær fra hjemmet.
 

[keops]

Kvittre skrev (7 timer siden):

Ja, det er sent på kvelden, eller tidlig på morgnen om du vil 😅 

ja, hjemmeværende husmor og bondekone er det det samme egentlig? 
nei, jeg tar ikke til etterretning at det var VANLIG og være husmor på seksti og syttitallet , det er tull. Om det var vanlig og være bondekone OM mannen hadde odel?  ja. Skjønte ikke først hvorfor du dro inn odel, men  kvinner  flest var jo ikke gift med bønder med odel , så da var ikke vanlig det heller. Og det er jo ikke det samme som hjemmeværende husmor? Med hjemmeværende husmor på 50- tallet ser jeg mer for meg en kvinne som sitter hjemme og « sysler», imens samfunnet skriker etter hjelp , da spesielt i helse og omsorgsyrker . Litt sånn som nå. Det glemte jeg , min dannede mor- mor som jobbet deltid som oversetter når barna var små hadde ekstra jobb på skolen med Oslo frokost. Litt overkvalifisert til og dele ut tran og melk, men det var mangel på arbeidskraft og pliktene kalte. Det er typisk den generasjonen. Forbilder var de. 
ja, du skriver mye rart selv, din bestemor var hjemmeværende bondekone ( hva betyr det? ) og det var kvinner flest 100 år etter den industrielle revolusjonen. Så da var det jo logisk at «gamleprinsessene « giftet seg til og bli forsørget som moderne kvinner av sin generasjon, det var der det startet 😅 jeg står fast ved at de ( spesielt Ragnhild )  var gammeldagse og lite selvstendige i forhold til andre kvinner  og mine bestemødre, selvom de var på samme nivå som dine. 

Du står fast ved at prinsesse Ragnhild var gammeldags? Ja, er det noen som har hevdet annet enn at hun var konservativ og old fashioned 😄

Vi var et samfunn av bønder og fiskere i tidligere tider, virker som du ikke forstår betydningen odelsretten har hatt for landet vårt. Deg om det. Hvis du googler vil du se at husmødrene var i stort overtall på seksti-syttitallet. Og å "dele ut tran" og diverse ulønnet arbeid var det vel nettopp disse som sto for.

Det er jo helt virkelighetsfjernt av deg å si at en kvinne fra småbrukerstanden, og en annen hjemmeværende fra arbeiderklassen levde et liv med hendene i fanget😄

Du deler forresten tanker med de undertrykkende og konservative mennene fra sytti/åttitallet. Det var jo flere saker hvor bondekone som hadde skadet seg på jobb på gården ikke ble ansett som kvalifiserte til uførepensjon fordi deres jobbhverdag ikke ble anerkjent. Akkurat som.du gjør i innleggene dine. Det var mannen som var arbeideren selv om kona utførte like mye jobb på gården.

Kjenner en dame som knuste beina i arbeidsulykke på gården sin, fikk ikke uføretrygd da staten mente mannen kunne forsørge henne. Så sånn var livet da, men dette er en avsporing fra debatten.

Å se at du rakker ned på disse kvinnene sier egentlig ingenting annet enn at fordommer og uvitenhet er vanskelig å gjøre noe med.