Hvordan bearbeide en traumatisk opplevelse?

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom en ganske heftig situasjon med barnet mitt for litt siden og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette 😥 

Jeg vil ikke dele for mye detaljer men det dreide seg om liv og død mens det var som verst..

nå må jeg prøve å komme meg gjennom dette, kroppen er i helspenn pga redsel for at det skjer igjen (og det kan skje igjen)  og jeg syns hverdagen er vanskelig med både jobb, trene, sosial osv..

Alt føles like feil, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal ta tak i det 

Anonymkode: 03f4d...f56

[AnonymBruker]

Uff ❤️

Terapi er nok den mest effektive, trygge og sikre måten å bearbeide hendelsen. 

Anonymkode: d6162...965

[AnonymBruker]

Ta en prat med legen din og se om du kan få henvisning til psykolog eller annen behandling.

Anonymkode: eba0f...5d9

[AnonymBruker]

Ja, snakk med fagfolk. Venner og familie orker sannsynligvis ikke høre på lenge nok til at du får bearbeidet. 
Jeg selv hadde en traume i arbeidslivet som jeg brukte over 10 år på å bearbeide, fordi jeg ikke fikk hjelp. Sammenlignet med din traume så var det kanskje eg bagatell, så ikke kast bort framtiden til din på å ha det vondt i åresvis.❤️

Anonymkode: c7452...f55

[AnonymBruker]

Dra til fastlege og be om henvisning til psykolog for traumebehandling.

Viktig at du tar tak i dette før det forverrer seg. Det er viktig både for deg og barnet, sånn at du ikke overfører dine traumer til barnet. 

Anonymkode: d6135...f42

[AnonymBruker]

Jeg ville ha sjekket om fagforening har psykolog som del av medlemsfordel og booket der. Om du venter på henvist via lege kan det gå vinter og vår, og de fleste avvises, må klage eller søke på nytt. 

Anonymkode: bbdcd...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dra til fastlege og be om henvisning til psykolog for traumebehandling.

Viktig at du tar tak i dette før det forverrer seg. Det er viktig både for deg og barnet, sånn at du ikke overfører dine traumer til barnet. 

Anonymkode: d6135...f42

Traumebehandling er for folk med traumelidelser.

Pr dags dato har ts en traumatisk opplevelse som hun trenger å snakke om for å minimere sannsynligheten for å utvikle traumelidelse og dermed slippe å utvikle traumelidelse. 

Selv om ts ikke benytter seg av terapi, betyr det ikke at hun utvikler traumelidelse heller. Men det er en trygg og god måte å minimere sannsynligheten for å utvikle det. 

 

Anonymkode: d6162...965

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert du får psykolog for dette, men hva med å prøve å bruke fastlegen for å bearbeide?

Nå aner jeg ikke om det er riktig da, men hvis barnet har en sykdom og følges opp av spesialist kan du høre om å få samtale der, eller en støttegruppe/brukerorganisasjon for den sykdommen eller lignende. Eller hvis barnet var i en ulykke så kanskje snakke med de som behandlet barnet på sykehuset? Jeg vet at intensivavdelinger i alle fall kan tilby en form for ettersamtale. 

Anonymkode: 4989b...4e7

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar ☺️ Jeg får ta en prat med fastlege og se hva vi finner ut av - jeg vil ta tak i det for å unngå at det blir verre og at jeg evnt står stødigere om det skjer igjen - var tanken min hvertfall 🥰 

ts

Anonymkode: 03f4d...f56

[AnonymBruker]

Kommunen jeg bor i har en form for rask psykisk helsehjelp ved kriser og lignende, kanskje de har noe der du bor også? Det kan muligens også være et alternativ. 

Anonymkode: 4989b...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det er ikke sikkert du får psykolog for dette, men hva med å prøve å bruke fastlegen for å bearbeide?

Nå aner jeg ikke om det er riktig da, men hvis barnet har en sykdom og følges opp av spesialist kan du høre om å få samtale der, eller en støttegruppe/brukerorganisasjon for den sykdommen eller lignende. Eller hvis barnet var i en ulykke så kanskje snakke med de som behandlet barnet på sykehuset? Jeg vet at intensivavdelinger i alle fall kan tilby en form for ettersamtale. 

Anonymkode: 4989b...4e7

Nei altså bare jeg kan få pratet med noen som forstår situasjonen og har litt erfaring så tenker jeg det kan være vel så bra. 
pr nå er det litt diffust så derfor har ikke oppsøkt støttegruppe feks men det var en god tanke, takk 🥰

ts

Anonymkode: 03f4d...f56

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg har to barn med astma og allergi, begge har vært innlagt med alvorlige pusteproblemer - det er skremmende, første gang var jeg så redd, ungen var blå, ikke kontakt osv osv.. det gikk så raskt og heldigvis gikk det bra, men jeg var redd i lang tid etterpå - når jeg endelig på en måte slappet av skjedde det jo igjen, ny runde.. Den gang (90 tallet) var det heller ikke slika t sykehuset nødvendigvis tok seg tid til åforklare, eller snakke om hva, vhorfor, forebygging osv - det var behandling og hjem.. Så jeg kan til en hvis grad kjenne meg igjen, det jeg gjorde var å snakke med helsesøster siden første gang var barnet bare noen mnd gammelt - hun satte meg i kontakt med en spesialsykepleier hun kjente til som kunne forklare, og veilede - det hjalp mye. Kanskje noe tilsvarende kan fungere for deg? 

Anonymkode: a2ebb...835

[AnonymBruker]

Å prate seg «lei» om det som skjedde er det som skjedde er det som anbefales. 

Anonymkode: 019d1...1fe

[AnonymBruker]

Sier som flere andre her; ta tak i det med en gang! I tilsvarende problemstilling kontaktet jeg fastlegen 2 år etterpå. Burde gjort det lenge før, for det hadde spart meg for mye tror jeg. Fastlegen kan vurdere om du bør henvises videre. Jeg ble henvist til psykiatrisk poliklinikk for vurdering av PTSD. Sender deg masse medfølelse, for jeg vet hvor tøft slike ting kan være. For meg fungerte det å få snakket skikkelig med helsepersonell om det. Ta vare på deg selv ♥️

Anonymkode: 33a47...246