Er det vanlig å bli sliten av all motgangen i livet?

[AnonymBruker]

Føler det er så mye motgang i livet. Hele tiden noe nytt. Og så sjeldent det kommer gleder.

Det er helseproblemer. Funksjonsnedsettelse. Økonomi. Dødsfall. Samlivsbrudd. Mistet jobben. Kreft. 

Føler meg så sliten og tom for krefter til å kjempe videre. Kjemper meg videre men så kommer det bare enda mer motgang. Ingen steder å få noe støtte, blir bare sendt videre til noen andre som sender meg videre til noen andre som sier ring tilbake på tirsdag, og på tirsdag får jeg beskjed om å gå tilbake til fastlegen og starte på nytt. 

Anonymkode: 10e31...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Føler det er så mye motgang i livet. Hele tiden noe nytt. Og så sjeldent det kommer gleder.

Det er helseproblemer. Funksjonsnedsettelse. Økonomi. Dødsfall. Samlivsbrudd. Mistet jobben. Kreft. 

Føler meg så sliten og tom for krefter til å kjempe videre. Kjemper meg videre men så kommer det bare enda mer motgang. Ingen steder å få noe støtte, blir bare sendt videre til noen andre som sender meg videre til noen andre som sier ring tilbake på tirsdag, og på tirsdag får jeg beskjed om å gå tilbake til fastlegen og starte på nytt. 

Anonymkode: 10e31...115

JA, det er veldig normal reaksjon på mange krevende hendelser. 
 

Anbefaler deg å gå på Kurs i belastningsmestring. Det arrangeres over hele landet, og var gull verdt for meg da jeg hadde gått gjennom mange tunge ting og strevde med å holde hodet over vannet♥️

Anonymkode: 9a095...994

[AnonymBruker]

Ja, det kan være krevende men det er jo også livet. 

Anonymkode: bd156...c72

[AnonymBruker]

Livet består av både motgang og medgang i perioder. Noen takler det bra og noen ikke like bra, men det er mulig å trene opp det vi kaller resiliens (motstandsdyktighet). Det kommer uansett an på hva slags oppvekst man har hatt, og hva slags holdning til livet man har utviklet. 

Selv har jeg opplevd masse som kanskje kunne ha fått meg til å bli både ufør og pasient på psykiatrisk, men siden jeg har en positiv innstilling til livet har jeg greid meg bra. Mye på grunn av støtten jeg har fått fra min mor og min far, men også mye på grunn av at de har turt å stille de vanskelige spørsmålene til meg også, slik at jeg har reflektert mye rundt de valgene jeg har tatt og de situasjonene jeg har kommet opp i. 
 

Har du noen rundt deg som kan støtte deg og hjelpe deg med ting? Eller finnes det noen i kommunen du bor i som kan hjelpe deg? 

Anonymkode: f4e05...cc4

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen og deler samme tanke som deg..hele tiden noe nytt som må sjekkes, følges opp, som gir en større belastning enn om det ikke hadde skjedd 😏 

jeg prøver å tenke at jeg lærer av det, men det er vanskelig å forholde seg til til tider…

Anonymkode: af4b7...1b5

[Rainstorm2.0]

Du, dette høres der virkelig veldig vanlig å bli sliten av. Det høres ut som du har fått mye! Og kanskje mye på en gang også? 

Det er en sorg å miste mulighetene en tenkte en kom til å ha, å miste funksjonsevnene tidligere enn ventet. Når noen dør, klart det er en sorg. Og med mye sorg, det tar på. 

Siden du skriver at det er ingen steder å få noe støtte, er det sånn at du ikke har noen særlig rundt deg du kan snakke med eller be om støtte fra heller? 

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg. Det er bra at du skriver her i det minste. Det du føler på er helt normalt. God klem til deg om du vil ha en

[AnonymBruker]

Ja, det er fullt forståelig av å bli sliten av motgang. Og den evinnelige følelsen svar det aldri blir en pause fra alt det vonde. Jeg har vært i grøftekanten selv pga mye som skjedde samtidig med egen sykdom, foreldres sykdom, barnet mitt ble mobbet på skolen og samlivsbrudd samtidig. Det var en tøff jobb å komme seg ut av den grøftekanten. Men jeg lærte meg sakte, men sikkert å se etter det som er bra også. Høres klisjéfylt ut, men det hjalp. 

Unner deg virkelig noen gode nyheter fremover, ts! Håper livet byr på flere positive enn negative ting fremover, og at du blir helt frisk. 

Anonymkode: da32f...34e

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Selv har jeg opplevd masse som kanskje kunne ha fått meg til å bli både ufør og pasient på psykiatrisk, men siden jeg har en positiv innstilling til livet har jeg greid meg bra. Mye på grunn av støtten jeg har fått fra min mor og min far,

Anonymkode: f4e05...cc4

Da er det er ikke positiv innstilling til livet som har reddet deg, men det at du har hatt flaks og blitt født inn i et supportsystem.

Anonymkode: 0b4bd...a41

[Snublefot62]

Motgang tapper deg for energi. Åpenbart.

Og det er ikke alt du kan kontrollere. Dødsfall er en av de. Helseproblemer og sykdom er en annen av de.

Men allikevel er det viktig å fokusere på det du kan kontrollere, prøve å ruste deg så godt du klarer og se positivt når det er mulig. I det lange løpet kan det være avgjørende.

[AnonymBruker]

Enig. Livet suger stort sett, det. Alltid noe som er galt. Og de gangene det ikke er det så er det liksom det likevel. 

Anonymkode: eca56...3c0