PelleK

[Vintermåne]

Poly skrev (På 13.7.2025 den 19.39):

Tar man en mastergrad i et emne så regnes det jo som at man forsker på akkurat det området. 

Mener dere at dersom man har en mastergrad så er man utdannet forsker? 🤔

[AntiBullshit]

Vintermåne skrev (32 minutter siden):

Mener dere at dersom man har en mastergrad så er man utdannet forsker? 🤔

Nei, det er ingen som påstår det. Men selve masteroppgaven som man skriver siste året/siste semester (kommer an på studiet) er et forskningsprosjekt i liten skala. Det innebærer som regel at man gjennomfører en strukturert litteraturgjennomgang for å avdekke 'gap' i eksisterende forskning og for å forsikre seg om at man ikke 'finner opp hjulet på nytt' altså at forskningsspørsmålet man skal finne svar på ikke allerede er besvart. Her er det verdt å merke seg at litteraturgjennomgangen ikke er en lystbetont scrolling gjennom forskningsartikler man synes er spennende. Målet er ikke bare er en oppsummering av tidligere forskning, men en systematisk og omfattende prosess som innebærer at man mans skal definere et klart forskningsspørsmål, systematisk søk i databaser (ikke google altså, men typisk pubmed, web of science, scopus etc). Det innebærer å bruke spesifikke søkeord og strategier for å finne relevante artikler og studier. Utvelgelse av relevante kilder basert på kriterier som er definert på forhånd, velges de kildene som er relevante for forskningsspørsmålet. Vurdering av kildenes kvalitet, noe som innebærer å vurdere studiens metode, pålitelighet og gyldighet. Syntese av funn, altså å sammenfatte og tolke funnene fra de utvalgte kildene, og identifisere trender og gap i forskningen, men også gjerne kritisere tidligere forskning dersom det er grunnlag for det. Til slutt skal man presentere resultatene skriftlig og gjerne visuelt på en klar og strukturert måte.

For å kunne svare på det man har som forskningsspørsmål så kan det innebære at man skal drive datainnsamling. Dette kan gjøres på mange vis, og prosessen vil selvsagt variere basert på om man gjør kvalitativ eller kvantitativ metode, men før man i det hele tatt kan begynne datainnsamlingen så må man må søke om godkjenning hos SIKT. Du kan lese mer om det her: https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning/fylle-ut-meldeskjema-personopplysninger

Sikt fungerer som et slags kontrollorgan, de passer på at forskningen/datainnsamlingen er i tråd med etiske retningslinjer og gjeldende lovverk som omhandler personvern og diverse. De passer rett og slett på at du ikke har tenkt å samle inn data på etisk betenkelig vis eller at datainnsamlingen kan gå på bekostning av deltakernes rettigheter og hensyn. Etter at man har fått godkjenning fra SIKT og man har gjennomført datainnsamlingen (som heller ikke bare er å snakke med folk over en kopp kaffe, det må gjøres etter bestemte rammeverk og metoder) så skal man analysere dataen sin opp mot funn fra litteraturegjennomgangen og forskningsspørsmål(ene), til slutt er det forventet at man diskuterer funnene sine i lys av blant annet mulige begrensninger. Ingen forskningsprosjekt er perfekte og det er viktig at man reflekterer rundt hvordan rammene for prosjektet eller gjennomføringen av det kan ha påvirket resultatene. I tillegg er det ofte forventet at man reflekterer og diskuterer funnenes 'validity' og 'reliability' - helt enkelt hvorvidt funnene er til å stole på, om funnene kan generaliseres til en større befolkning, hvilke begrensninger man bør ta høyde for osv osv. Alt dette + redegjørelse for valg av metode og etiske vurderinger/hensyn dokumenteres i en rapport som man kaller for masteroppgaven, master thesis, dissertation etc, og den blir vurdert og karaktersatt av forskere med reelle doktorgrader innen temaet som gjerne har jobbet tiår innen fagfeltet.

Som du sikkert skjønner så er poenget her at når man 'forsker' på noe i akademia så er det en rekke formelle prosedyrer, kontrollmekanismer og krav til dokumentasjon, etiske vurderinger, metode og refleksjonsevner som eksisterer nettopp for at man skal kunne stole på funnene. Å påstå at man har forsket på noe når man strengt talt bare har chattet med en stor språkmodell som ikke en gang bryr seg om faktafeil eller sannhet er jo i lys av hva forskning innebærer i akademia, latterlig.

Endret i går, 18:39 av AntiBullshit

[Vintermåne]

Altså, jeg vet godt hva en master er, og innebærer 😊 

men, slik det ble skrevet lengre opp her så kunne det virke som man mener at dersom man har master så er man utdannet forsker….. 

- og det var det jeg ønsket en oppklaring på, for det er i tilfelle nytt for meg 😊 

[Poly]

Vintermåne skrev (1 time siden):

Mener dere at dersom man har en mastergrad så er man utdannet forsker? 🤔

Nei, der er ingen utdannelse som gir tittelen forsker. Men man kan ikke påstå som en vanlig mann i gata (PF) at man forsker på noe, ærlig talt. Man må i det minste opp på masternivå, som påpekt i detaljert og godt innlegg over her. 

[NoaideBiehtar]

AntiBullshit skrev (3 timer siden):

Nei, det er ingen som påstår det. Men selve masteroppgaven som man skriver siste året/siste semester (kommer an på studiet) er et forskningsprosjekt i liten skala. Det innebærer som regel at man gjennomfører en strukturert litteraturgjennomgang for å avdekke 'gap' i eksisterende forskning og for å forsikre seg om at man ikke 'finner opp hjulet på nytt' altså at forskningsspørsmålet man skal finne svar på ikke allerede er besvart. Her er det verdt å merke seg at litteraturgjennomgangen ikke er en lystbetont scrolling gjennom forskningsartikler man synes er spennende. Målet er ikke bare er en oppsummering av tidligere forskning, men en systematisk og omfattende prosess som innebærer at man mans skal definere et klart forskningsspørsmål, systematisk søk i databaser (ikke google altså, men typisk pubmed, web of science, scopus etc). Det innebærer å bruke spesifikke søkeord og strategier for å finne relevante artikler og studier. Utvelgelse av relevante kilder basert på kriterier som er definert på forhånd, velges de kildene som er relevante for forskningsspørsmålet. Vurdering av kildenes kvalitet, noe som innebærer å vurdere studiens metode, pålitelighet og gyldighet. Syntese av funn, altså å sammenfatte og tolke funnene fra de utvalgte kildene, og identifisere trender og gap i forskningen, men også gjerne kritisere tidligere forskning dersom det er grunnlag for det. Til slutt skal man presentere resultatene skriftlig og gjerne visuelt på en klar og strukturert måte.

For å kunne svare på det man har som forskningsspørsmål så kan det innebære at man skal drive datainnsamling. Dette kan gjøres på mange vis, og prosessen vil selvsagt variere basert på om man gjør kvalitativ eller kvantitativ metode, men før man i det hele tatt kan begynne datainnsamlingen så må man må søke om godkjenning hos SIKT. Du kan lese mer om det her: https://sikt.no/tjenester/personverntjenester-forskning/fylle-ut-meldeskjema-personopplysninger

Sikt fungerer som et slags kontrollorgan, de passer på at forskningen/datainnsamlingen er i tråd med etiske retningslinjer og gjeldende lovverk som omhandler personvern og diverse. De passer rett og slett på at du ikke har tenkt å samle inn data på etisk betenkelig vis eller at datainnsamlingen kan gå på bekostning av deltakernes rettigheter og hensyn. Etter at man har fått godkjenning fra SIKT og man har gjennomført datainnsamlingen (som heller ikke bare er å snakke med folk over en kopp kaffe, det må gjøres etter bestemte rammeverk og metoder) så skal man analysere dataen sin opp mot funn fra litteraturegjennomgangen og forskningsspørsmål(ene), til slutt er det forventet at man diskuterer funnene sine i lys av blant annet mulige begrensninger. Ingen forskningsprosjekt er perfekte og det er viktig at man reflekterer rundt hvordan rammene for prosjektet eller gjennomføringen av det kan ha påvirket resultatene. I tillegg er det ofte forventet at man reflekterer og diskuterer funnenes 'validity' og 'reliability' - helt enkelt hvorvidt funnene er til å stole på, om funnene kan generaliseres til en større befolkning, hvilke begrensninger man bør ta høyde for osv osv. Alt dette + redegjørelse for valg av metode og etiske vurderinger/hensyn dokumenteres i en rapport som man kaller for masteroppgaven, master thesis, dissertation etc, og den blir vurdert og karaktersatt av forskere med reelle doktorgrader innen temaet som gjerne har jobbet tiår innen fagfeltet.

Som du sikkert skjønner så er poenget her at når man 'forsker' på noe i akademia så er det en rekke formelle prosedyrer, kontrollmekanismer og krav til dokumentasjon, etiske vurderinger, metode og refleksjonsevner som eksisterer nettopp for at man skal kunne stole på funnene. Å påstå at man har forsket på noe når man strengt talt bare har chattet med en stor språkmodell som ikke en gang bryr seg om faktafeil eller sannhet er jo i lys av hva forskning innebærer i akademia, latterlig.

Du forklarer mye greit her altså, men jeg vil bare arrestere deg på én ting - du skriver at denne prosedyren er som regel. Det stemmer ikke. Du presenterer momenter som sikkert er superrelevante for deg eller ditt fagområde, men som jeg fra mitt fagområde overhodet ikke kjenner meg igjen i (og jeg har erfaring fra over masternivå). 

Det du beskriver er bare ett eksempel på mange mulige fremgangsmåter og momenter ved et forskningsprosjekt. 

Du skriver for eksempel at man må søke godkjenning fra SIKT. Det må man ikke - kommer helt an på hva slags data man skal behandle. På mitt fagområde har jeg for eksempel aldri hatt behov for det - der samler man inn data på et helt annet nivå. I mitt fagområde er det også helt greit å "finne opp hjulet på nytt", og særlig masteroppgavene blir etterhvert kopier av hverandre men med noen nyanseendringer i data. Når man finner opp hjulet på nytt kan man nemlig finne ut at de første som fant det ut tok feil, faktisk er hjulet ganske upraktisk! Eller at det finnes en bedre måte å lage hjul på. 

Vær forsiktig med å generalisere dine erfaringer - forskning tar utrolig mange ulike former, og noe er mye mer komplekst enn annet. Metastudier er også forskning - og der kan AI være et supert verktøy. Og nei, man kan ikke ta for gitt at alle forskere greier å bruke AI som verktøy. Det er mange ulike forskere der ute, og mange ligger faktisk veldig langt bak digitalt (😨😨), så jeg blir ikke forundret over om en ekte forsker har kontaktet PK pga dette prosjektet. Men en ekte forsker kan være så mangt, og nysgjerrighet trenger ikke være ensbetydende med "oi, du kommer til å finne en kur". Det kan like gjerne være "ah, verktøyet ditt er interessant, kan du lære meg mer om det?". 

Jeg er helt enig i at masteroppgaver er ekte forskning. Men masteroppgaver er ikke nødvendigvis relevant eller god forskning. Det skiller seg ofte mye fra forskning på høyere nivå. Men hele poenget med masteroppgaven er faktisk ikke å bidra til relevant forskning, men å lære seg (noen ytterst få) metoder for forskningen. Derfor vil nok mange ikke helt anse en masteroppgave som så veldig relevant som forskererfaring. 

[AntiBullshit]

NoaideBiehtar skrev (24 minutter siden):

Du forklarer mye greit her altså, men jeg vil bare arrestere deg på én ting - du skriver at denne prosedyren er som regel. Det stemmer ikke. Du presenterer momenter som sikkert er superrelevante for deg eller ditt fagområde, men som jeg fra mitt fagområde overhodet ikke kjenner meg igjen i (og jeg har erfaring fra over masternivå). 

Det du beskriver er bare ett eksempel på mange mulige fremgangsmåter og momenter ved et forskningsprosjekt. 

Du skriver for eksempel at man må søke godkjenning fra SIKT. Det må man ikke - kommer helt an på hva slags data man skal behandle. På mitt fagområde har jeg for eksempel aldri hatt behov for det - der samler man inn data på et helt annet nivå. I mitt fagområde er det også helt greit å "finne opp hjulet på nytt", og særlig masteroppgavene blir etterhvert kopier av hverandre men med noen nyanseendringer i data. Når man finner opp hjulet på nytt kan man nemlig finne ut at de første som fant det ut tok feil, faktisk er hjulet ganske upraktisk! Eller at det finnes en bedre måte å lage hjul på. 

Vær forsiktig med å generalisere dine erfaringer - forskning tar utrolig mange ulike former, og noe er mye mer komplekst enn annet. Metastudier er også forskning - og der kan AI være et supert verktøy. Og nei, man kan ikke ta for gitt at alle forskere greier å bruke AI som verktøy. Det er mange ulike forskere der ute, og mange ligger faktisk veldig langt bak digitalt (😨😨), så jeg blir ikke forundret over om en ekte forsker har kontaktet PK pga dette prosjektet. Men en ekte forsker kan være så mangt, og nysgjerrighet trenger ikke være ensbetydende med "oi, du kommer til å finne en kur". Det kan like gjerne være "ah, verktøyet ditt er interessant, kan du lære meg mer om det?". 

Jeg er helt enig i at masteroppgaver er ekte forskning. Men masteroppgaver er ikke nødvendigvis relevant eller god forskning. Det skiller seg ofte mye fra forskning på høyere nivå. Men hele poenget med masteroppgaven er faktisk ikke å bidra til relevant forskning, men å lære seg (noen ytterst få) metoder for forskningen. Derfor vil nok mange ikke helt anse en masteroppgave som så veldig relevant som forskererfaring. 

Anser kritikken din som total skivebom all den tid jeg flere ganger presiserte at masteroppgaver kan innebære datainnsamling som krever søknad til sikt og at fremgangsmåter vil variere basert på blant annet metodevalg (kvalitativ/kvantitativ) og ikke minst studieretning. 

Jeg har ikke presentert min beskrivelse av hva en masteroppgave inneholder som noen fasit, jeg har kun forklart på hvilken måte forskningen som gjøres i akademia skiller seg fra ‘hobby-forskning’ ala ChatGPT - da er det ikke naturlig å skulle beskrive alle variasjonene av akademiske forskningsprosjekt. Men for all del, hvis du mener det bidrar med ny innsikt til debatten om ‘ChatGPT = forskning’ så be my guest

[NoaideBiehtar]

AntiBullshit skrev (7 timer siden):

Anser kritikken din som total skivebom all den tid jeg flere ganger presiserte at masteroppgaver kan innebære datainnsamling som krever søknad til sikt og at fremgangsmåter vil variere basert på blant annet metodevalg (kvalitativ/kvantitativ) og ikke minst studieretning. 

Jeg har ikke presentert min beskrivelse av hva en masteroppgave inneholder som noen fasit, jeg har kun forklart på hvilken måte forskningen som gjøres i akademia skiller seg fra ‘hobby-forskning’ ala ChatGPT - da er det ikke naturlig å skulle beskrive alle variasjonene av akademiske forskningsprosjekt. Men for all del, hvis du mener det bidrar med ny innsikt til debatten om ‘ChatGPT = forskning’ så be my guest

Les ditt eget innlegg på nytt så ser du at du ikke har vært så flink til å skrive kan, nei. Du skriver blant annet at for datainnsamling må man søke SIKT. 

Men helt greit at du ikke tar til deg kritikken, innlegget mitt er først og fremst for å informere andre om at de må ta innlegget ditt med en klype salt og ikke lese det som en fasit.

Hvordan du kommer frem til stråmannen i siste setning vet ikke jeg, men hvis det er det nivået du driver tolkning på så be my guest. Men vær forsiktig med å hoppe til forhastede konklusjoner når du forsker da, selv om du liker å gjøre det i diskusjoner. 

 

[Milo277]

Jeg tror alle unntatt en person her inne mener at PF IKKE driver med forskning…

[Littelulla]

Milo277 skrev (23 minutter siden):

Jeg tror alle unntatt en person her inne mener at PF IKKE driver med forskning…

Det kan hende. Var det ment som en kommentar for å avslutte diskusjonen rundt forskning?

[Vintermåne]

Mitt spm var IKKE ment for å spørre HVA en master er for noe - 

Men et spm ifm at en bruker her litt lengre opp i tråden uttalte at hen er utdannet forsker - så ble det stilt et spm til det - om dette da innebærer en doktorgrad (som for de aller fleste, regner jeg med, tenker på som en utdannelse nærmest «forsker-utdannelse») hvorpå svaret var at det innebar en mastergrad……. 

Det jeg lurer på da er om man regner en mastergrad for å være «forsker-utdannet»? 
 

jeg tenker nemlig ikke det, da master i dag hvertfall er så mangt- og jeg vil ihvertfall ikke påstå at jeg drev med så mye forskning, i den vitenskaplige tolkningen av ordet, i min master 😅 selv om jeg utforsket en del ting/problemstilling/ metoder, undersøkte mye, og forsket PÅ noen teorier/metoder/hypoteser  etc ……

Ellers vil jeg si at mange, meg selv inkludert, bruker begrepet «forske PÅ» ting om mange ulike ting- jeg kan for eksempel si at jeg driver og forsker på hvordan jeg skal fiske med flue 😅😅 

[Vintermåne]

Gaia skrev (På 11.7.2025 den 13.13):

Ikke doktorgrad men mastergrad. Master regnes også som forskning. Jeg jobber dog ikke som forsker til vanlig. Jeg underviser. 

Det var denne jeg stilte spørsmål ved- beklager at jeg ikke starta innleggene mine mee siteringen 😅

[Palmemor]

Han forsker ikke. Han kommer ikke til å bli en legende innen utvikling av lipødemkur, og det er ingen anerkjente personer som kommer til å ta kontakt med han. Stakkaren kan jo ikke snappe fordi det er varmt, hvordan kan han finne opp en kur som kan redde tusenvis av mennesker??

[Gaia]

Vintermåne skrev (15 minutter siden):

Det var denne jeg stilte spørsmål ved- beklager at jeg ikke starta innleggene mine mee siteringen 😅

Når man i sin mastergrad eller doktorgrad (og når man jobber på universitet/ høyskole) driver man gjerne med forskning når man frembringer ny kunnskap. I min master gjorde jeg det, så derfor kan jeg snakke om at jeg har bedrevet forskning. 

[NoaideBiehtar]

Vintermåne skrev (9 timer siden):

Det var denne jeg stilte spørsmål ved- beklager at jeg ikke starta innleggene mine mee siteringen 😅

Masteroppgaven er forskning. 

Masterutdanning er ikke en forskerutdannelse. PhD er en forskerutdannelse. 

Men man trenger ikke en PhD/forskerutdannelse for å bli en forsker. Det finnes mange forskere uten formell forskerutdannelse.

Man blir heller ikke nødvendigvis en god eller anerkjent forsker av en PhD. Det finnes mye dårlig forskning fra utdannede forskere. 

Så svaret på spørsmålet ditt er at det egentlig ikke er så veldig relevant når man diskuterer med anonyme, hva slags formell bakgrunn de har. Den formelle utdanningen sier ikke nødvendigvis så mye. Hva folk har publisert av forskning er den sikreste måten å vite hva slags forskere de er og hvor dyktige de er - men det får du neppe svar på av anonyme på et forum. 😉

Forskning er så mangt, og det er et hav av nyanser.