Blir ofte sint, men holder det inni meg.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mye vondt i barndommen. Foreldre som slo meg for alt og ikke brydde seg om meg, men bare kjeftet, slo og gjorde narr av meg. Senere har jeg opplevd mye dårlig behandling fra andre mennesker. Lurer på om det kan være derfor jeg ofte er sint og lei meg. Jeg holder det inni meg og kjenner at det koker. Har også lett for å irritere meg over småting,  foreksempel når jeg går i butikker og noen sniker i køen og andre ting, da kan det ødelegger dagen for meg og jeg gråter når jeg kommer hjem. Det er slitsomt å ha det sånn og jeg er klar over at jeg har et problem, og jeg vil jo ikke la det gå utover noen. Hvor han man få hjelp med sånne problemer? Flere her som har det sånn?

Anonymkode: bc789...9a8

[AnonymBruker]

Så leit å høre. Ta kontakt med fastlegen din, så hjelper hn deg videre. 

Sinnemestrings kurs er jo selvfølgelignoe man kan gå på. Men det er kanskje greit å få ryddet opp i det som fører til sinnet ditt, altså få avsluttet de dårlige kapitlene i livet ditt. Det kreves. Mye jobb fra deg også, men du får hjelp. 

Anonymkode: 81953...bf6

[AnonymBruker]

Høres ut som om du hadde hatt godt av å snakke med en psykolog og bearbeide barndommen din.

Anonymkode: bbc9f...851

[lillevill]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har opplevd mye vondt i barndommen. Foreldre som slo meg for alt og ikke brydde seg om meg, men bare kjeftet, slo og gjorde narr av meg. Senere har jeg opplevd mye dårlig behandling fra andre mennesker. Lurer på om det kan være derfor jeg ofte er sint og lei meg. Jeg holder det inni meg og kjenner at det koker. Har også lett for å irritere meg over småting,  foreksempel når jeg går i butikker og noen sniker i køen og andre ting, da kan det ødelegger dagen for meg og jeg gråter når jeg kommer hjem. Det er slitsomt å ha det sånn og jeg er klar over at jeg har et problem, og jeg vil jo ikke la det gå utover noen. Hvor han man få hjelp med sånne problemer? Flere her som har det sånn?

Anonymkode: bc789...9a8

Psykolog. Dette høres jo veldig slitsomt ut, og at du strever med regulering av følelser? Det kan jo være at du har en slags emosjonell ubalanse pga oppveksen din som terapi kan hjelpe deg ut av. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har opplevd mye vondt i barndommen. Foreldre som slo meg for alt og ikke brydde seg om meg, men bare kjeftet, slo og gjorde narr av meg. Senere har jeg opplevd mye dårlig behandling fra andre mennesker. Lurer på om det kan være derfor jeg ofte er sint og lei meg. Jeg holder det inni meg og kjenner at det koker. Har også lett for å irritere meg over småting,  foreksempel når jeg går i butikker og noen sniker i køen og andre ting, da kan det ødelegger dagen for meg og jeg gråter når jeg kommer hjem. Det er slitsomt å ha det sånn og jeg er klar over at jeg har et problem, og jeg vil jo ikke la det gå utover noen. Hvor han man få hjelp med sånne problemer? Flere her som har det sånn?

Anonymkode: bc789...9a8

Kjenner meg litt igjen men har ikke opplevd slike ting på langt nær. Men har opplevd andre vonde ting som gjør at jeg har en del vobdt inni meg, som kommer og går. Jeg har begynt å senke kravene til meg selv litt. F eks ikke ha dårlug samvittighet hvis jeg bruker en dag på å bare slappe av og være i fred og ro. Psykolog hjalp meg også mye. Det å åpne seg kan bokstavelig talt gjøre at skuldrene føles mye lettere. I terapi får du også satt en pekepinn på hva som "foregår" i følelselivet. Jeg fikk en diagnose som ga meg svar på hvorfor jeg er som jeg er, og vet nå hva jeg må jobbe med for å leve bedre. Ikke at diagnoser trenger å være så viktig men det kan brukes som en manual/veileder til bedre livskvalitet. 

Klem til deg.

Anonymkode: c1062...d48

[AnonymBruker]

Har hatt samme oppveksten selv. Koker i hodet mitt av uintelligente folk,folk som er totalt blottet for logikk kort sagt. Spesielt de som tror de har vikeplikt fra venstre I rundkjøringer. Står å koper og slipper forbi 20 biler før det kanskje blir reaksjon etter jeg har stått på hornet i 30.Sek. Samme er det med de som kommer fra venstre, en dag så kommer jeg til å totalvrake en slik sniker!!!   Samme er det med fletting og holde litt avstand så trafikken flyter. Blinklys.....   Vannet fryser om kjellervinduet står oppe når det er 20 blå. Noen er så stokk dumme at dem tror at det er bilens skyld at den ruster. Hallo!! Er det mulig??  Dette var kun trafikk.  Kan godt skrive om 30-40 andre ting som får det til å knyte seg totalt. Alt fra vedlikehold av eget hus,dyrking av planter og skog til noe så enkelt som å trykke på en knapp.  De med et handikap er jo noe helt annet, også de som er opp i årene. Ikke noe problem. Er utrolig tålmodig,mye ros for det opp gjennom årene.  Mulig jeg har hatt en utrolig god oppdragelse.  Har selv hatt en hjerneblødning, men klarer da vitterlig å slå inn en spiker og oppføre meg blant folk.  Man må ikke stå i kassa på kiwi og prate om hva som var og ikke var på fuglebrettet når det er 7 Stk.i køen bak en.

Anonymkode: 68e41...43a

[jabx]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har opplevd mye vondt i barndommen. Foreldre som slo meg for alt og ikke brydde seg om meg, men bare kjeftet, slo og gjorde narr av meg. Senere har jeg opplevd mye dårlig behandling fra andre mennesker. Lurer på om det kan være derfor jeg ofte er sint og lei meg. Jeg holder det inni meg og kjenner at det koker. Har også lett for å irritere meg over småting,  foreksempel når jeg går i butikker og noen sniker i køen og andre ting, da kan det ødelegger dagen for meg og jeg gråter når jeg kommer hjem. Det er slitsomt å ha det sånn og jeg er klar over at jeg har et problem, og jeg vil jo ikke la det gå utover noen. Hvor han man få hjelp med sånne problemer? Flere her som har det sånn?

Anonymkode: bc789...9a8

Det er ikke rart du reagerer "annerledes" når man tenker på det du har opplevd i oppveksten. Du har jo ikke opplevd støtte og hjelp til å håndtere følelser.

Jeg ser noen snakke om sinnemestring, men jeg tenker det ligger dypere enn bare det. Kanskje fastlegen er et greit sted å starte, så kan du kanskje bli utredet for å se hva som kan gjøres for det. Psykolog er vel sikkert noe som kan være aktuelt.

[jabx]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har hatt samme oppveksten selv.

Sitat

Mulig jeg har hatt en utrolig god oppdragelse. 

Anonymkode: 68e41...43a

Hæ?

Endret 5. september 2024 av jabx

[AnonymBruker]

jabx skrev (13 minutter siden):

Hæ?

Hæ. Artig,blir i godt humør av "HÆ"🥰.

Er en raring jeg. 

Det å klare å holde sinne til bake.  Finnes de som lar følelser gå ut over andre. Snakker ikke da om å tute men å skrike,kjefte,slå både barn og voksne. Familie som medmennesker.  Jeg er den typen som heller sier "hvorfor gjør du,eller sier noe slikt til meg. Jeg hadde aldri i verden gjort det mot deg!" 

Samme er det med de som rakker ned på seg selv,enten det gjelder økonomi,oppfattelse av eget utseende Osv. Da sier jeg "du må ikke si slike ting,eller ha sånne tanker om deg selv"

Jeg er ikke TS. Men skjønner selv at jeg kan nyte godt av profesjonelle med det jeg har inne i meg.  Men på en annen måte hjelper det for meg å hjelpe andre også.

Anonymkode: 68e41...43a

[Rainstorm2.0]

Det er trist å høre hvordan du har hatt det som barn, du skulle vært beskyttet og fått en bedre omsorg ❤️ 

Det som har hjulpet meg med mitt sinne (utover terapi for å deale med alt) er særlig å skrive raseriet ut av meg. Det skader ikke noen. Og det gjorde det tydeligere for meg hvor grensene mine gikk, og ofte kom jeg også i kontakt med underliggende følelser (ofte sorg). 

En annen ting er å slå i en pute og skrike i en pute, kjenne kontakt med kroppen og romme følelsen. Kan kreve litt øving, kanskje det kan føles overveldende i begynnelsen. Mange har også nytte av å dytte mot en vegg. Det funker ikke helt for meg. Men å virkelig slå fra meg hjelper. Av og til ender også det med kontakt med sorgen. 

Disse tingene har hjulpet meg å sette bedre grenser, nå står jeg opp for meg der og da, sier det jeg mener i stedet for å svelge unna. Har mindre smerter i nakke/skuldre og mindre kjevelås. 

Det du sliter med høres helt normalt ut gitt din bakgrunn. Husk at sinne er en sunn og viktig følelse som er ment å motivere oss til å ta vare på oss selv og å sette grenser. Når vi merker sinnet vårt tidlig trenger det ikke å vokse seg stort til raseri, bare en bitteliten irritasjon som hjelper en å forstå at "jeg likte ikke at han tøyset med vekta mi" eller "jeg vil ikke presses til å hente x hos legen". 

Lykke til!