Ingen i familien hjelper med barnet i familieselskap.

[AnonymBruker]

Hver eneste gang det er selskap hos oss så kommer hele familien på både min og samboer sin side, eller hver for seg. Jeg og samboer har et barn sammen på 2 år. 

Når familien er her så gjør de ikke noe annet enn å være gjest. Og det er såklart mine foreldre og samboer sine foreldre jeg er mest skuffet over. Ingen ser på barnet, så jeg ordner mat og rydder med barnet i hælene. Folk gir en liten kommentar til barnet om noe hyggelig en gang i blandt, men ellers snakker de bare seg voksne i mellom. Ingen som spør om å hjelpe til med noe som helst, og ingen som følger med på barnet hvis vi trenger det littegrann. Men og sitte å hakke på meg det kan de. Mens jeg ordner for alle andre så ser jeg kanskje ikke med en gang at barnet tar noe fra bordet, eller griser noe et sted. Da får jeg kommentarer om at jeg må gjøre sånn og sånn bedre, eller følge bedre med osv. 

Er det galt av meg å føle på dette? 

Anonymkode: d9184...d04

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt.  Her hjemme så hjelper mannen til 100%, samt både venner og familie spør alltid om de kan hjelpe til med noe eller leke med barna som er helt naturlig. 

Er det noe du utstråler som gjør at du vil ha ting på din måte at de ikke tør å røre eller tråkke deg på tærne? 

Anonymkode: a4a42...eb4

[AnonymBruker]

Det synes jeg er spesielt. Her er det motsatt når vi har familieselskap at jeg føler alle bare er opptatt av barnet.. De passer ikke sånn veldig på da men de snakker og leker med barnet.

Samboer må også på banen her og dere må bli enige om arbeidsfordeling på forhånd. Feks at du gjør alt klart mens han passer barnet og så halvveis i måltid eller kaker så bytter dere så er barnet ditt ansvar mens påfyll og rydding er hans ansvar.

Anonymkode: 0bb00...f2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner deg godt.  Her hjemme så hjelper mannen til 100%, samt både venner og familie spør alltid om de kan hjelpe til med noe eller leke med barna som er helt naturlig. 

Er det noe du utstråler som gjør at du vil ha ting på din måte at de ikke tør å røre eller tråkke deg på tærne? 

Anonymkode: a4a42...eb4

Nei utstråler ikke det og jeg prøver flere ganger å be smått om hjelp, uten og som regel få svar. Eller så sier noen at de skal se til barnet litt, for så å snu ryggen til med en gang og ikke få med seg at barnet løper tilbake til meg. Ingen leker med barnet heller, annet enn andre barn i familien evt. 

Anonymkode: d9184...d04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei utstråler ikke det og jeg prøver flere ganger å be smått om hjelp, uten og som regel få svar. Eller så sier noen at de skal se til barnet litt, for så å snu ryggen til med en gang og ikke få med seg at barnet løper tilbake til meg. Ingen leker med barnet heller, annet enn andre barn i familien evt. 

Anonymkode: d9184...d04

Leit å høre. Mannen da? 

Anonymkode: a4a42...eb4

[AnonymBruker]

Oi! 
her er svigermor en kløpper til å hjelpe til med å rydde bort etter f.eks mat, og tanter/onkler/besteforeldre leker med ungene.

 

Hadde syns det var rart om de bare satt der.

Anonymkode: 020ed...160

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det synes jeg er spesielt. Her er det motsatt når vi har familieselskap at jeg føler alle bare er opptatt av barnet.. De passer ikke sånn veldig på da men de snakker og leker med barnet.

Samboer må også på banen her og dere må bli enige om arbeidsfordeling på forhånd. Feks at du gjør alt klart mens han passer barnet og så halvveis i måltid eller kaker så bytter dere så er barnet ditt ansvar mens påfyll og rydding er hans ansvar.

Anonymkode: 0bb00...f2d

Sagt til samboer også at han må gjøre mer også i selskap, for han også er flink til å bare sette seg ned. Jeg har som regel aldri tid til å sitte i selskap og snakke med noen. Enten så rydder jeg, ordner mat, eller passer barnet. Jeg føler meg noen ganger som at jeg er leid inn til å ordne i selskapet hvis dere skjønner hva jeg mener. Og da er det også kjipt med kommentarer om ting for jeg prøver å gjøre mitt beste, men ja det hender kanskje at barnet velter et glass eller noe fordi jeg ikke alltid kan se på det når jeg styrer frem og tilbake. Jeg håper at når vi er så mange voksne at noen andre også kan hjelpe til litt. Jeg snakket ordentlig til samboer igjen også etter alle var gått etter siste selskap, og jeg håper han ihvertfall gjør mer i neste. Er sånn når vi er borte også, at jeg flyr etter barnet mens han sitter der og er med de voksne. Hjelper til bare hvis jeg spør han konkret om noe. Og det virker ikke som noen reagerer på det. 

Anonymkode: d9184...d04

[Perle]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Skjønner deg godt.  Her hjemme så hjelper mannen til 100%, samt både venner og familie spør alltid om de kan hjelpe til med noe eller leke med barna som er helt naturlig. 

Er det noe du utstråler som gjør at du vil ha ting på din måte at de ikke tør å røre eller tråkke deg på tærne? 

Anonymkode: a4a42...eb4

Han er mannen din, dette er jo en selvfølge. Han skal og bør ta ansvar og hverken «hjelpe til» eller «passe» sine egne barn. 
 

Til ts: Hadde droppet hele greien. Ungen på to år er uansett for liten til å skjønne noe av det. Mannen din er dritt som hverken tar ansvar eller tar deg i forsvar. 
 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes forresten at når man er voksne og har besøk av annen voksen nær familie så er det helt ok å si ifra at man må ha hjelp til noe. Jeg ville her bedt dem om hjelp til praktiske ting som å hente mer kaffe, rydde av bordet osv. og selv tatt ansvar for barnet siden de ikke passer godt nok på det.

Bare si hva de skal gjøre og gi oppgavene til spesifikke personer. Man kan og på forhånd be begge sider ta med seg feks kake.

Anonymkode: 0bb00...f2d

[AnonymBruker]

Vi er nok forskjellige. Når vi inviterer gjester, ønsker jeg ar det er det de skal være. Vi er to til å ordne, og dersom det er nødvendig, kan en av oss se til barna eller sette dem i gang med noe.

Dersom vi tror det er noe vi vil trenge bistand til, avtaler vi det på forhånd.

Anonymkode: e91cb...2cf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Sagt til samboer også at han må gjøre mer også i selskap, for han også er flink til å bare sette seg ned. Jeg har som regel aldri tid til å sitte i selskap og snakke med noen. Enten så rydder jeg, ordner mat, eller passer barnet. Jeg føler meg noen ganger som at jeg er leid inn til å ordne i selskapet hvis dere skjønner hva jeg mener. Og da er det også kjipt med kommentarer om ting for jeg prøver å gjøre mitt beste, men ja det hender kanskje at barnet velter et glass eller noe fordi jeg ikke alltid kan se på det når jeg styrer frem og tilbake. Jeg håper at når vi er så mange voksne at noen andre også kan hjelpe til litt. Jeg snakket ordentlig til samboer igjen også etter alle var gått etter siste selskap, og jeg håper han ihvertfall gjør mer i neste. Er sånn når vi er borte også, at jeg flyr etter barnet mens han sitter der og er med de voksne. Hjelper til bare hvis jeg spør han konkret om noe. Og det virker ikke som noen reagerer på det. 

Anonymkode: d9184...d04

Neste gang det er et selskap som planlegges så ville jeg tatt opp dette på forhånd. Si at hvis dere ikke blir enige om hvem som gjør hva på forhånd eller at han tar ansvar for alt denne gangen siden du gjorde det sist. Minn ham på hvordan det ble da.

Anonymkode: 0bb00...f2d

[katties]

Jeg hadde sagt tydelig ifra om at folk skulle gjøre x og y. Totalt uaktuelt når det er nære familie å ikke hjelpe til i selskap hos småbarnsforeldre. Hadde da sagt at neste gang tar vi selskap hos noen andre om dette hadde skjedd mer enn én gang.

Endret 5. september 2024 av katties

[AnonymBruker]

Dere er to foreldre til barnet. Ærlig talt, hvis du og pappaen ikke klarer å fordele ansvaret dere imellom får dere la være å invitere til besøk. 
 

Syns det er frekt å skylde på gjestene for at de ikke tar mer ansvar i deres hjem, og for deres barn. 
 

Ja det er kjempekrevende med småbarn (har ett selv). Som forelder er eget barn selvfølgelig det største i livet ens, men man kan ikke forvente at alle andre føler det samme for barn som ikke er deres eget.

Anonymkode: b4a83...d76

[AnonymBruker]

Hvis du ikke ber gjestene tydelig og hjelp, og barnet heller ikke tar initiativ til å gå til gjestene, synes jeg det er helt naturlig at det blir sånn. Jeg tar som en selvfølge at det blir kommunisert til meg dersom det er forventninger til meg når jeg i utgangspunktet er invitert som gjest. 

Mannen din derimot må ta seg sammen, oppføre seg som en voksen, og ta ansvar. Hva om dere tar annen hver gang med ansvar for all mat og rydding og ansvar for barnet? 

Generelt bør dere ta en samtale om hva det vil si å ha ansvar for barn. Dersom han sniker seg unna nå, kommer det garantert til å fortsette. Til slutt sitter du der som alenemor til tre, mens du fortsatt er gift med mannebarnet. 
Få ham til å forstå at nei, vi digger ikke husarbeid og matlaging. Nei, det ligger ikke mer naturlig for oss enn for dem. Det er blitt forventet av oss fra vi er små, det er krav som følger oss hele livet, til noen klarer å bryte denne tradisjonen. Han må lære hva som inngår av ansvar i en husholdning, hva som er en forelders ansvar. Alt dette må fordeles mellom dere. 

Anonymkode: f957b...f12

[AnonymBruker]

Enten så sier du tydelig ifra at det ikke blir noe selskap, eller så tar du trassvarianten og gjør ingenting utenom å passe barnet neste gang. Så får de sitte der og glane. Hvis noen spør sier du at «jeg passer barnet, så da får «navnet på samboer» hente maten. Jeg er ikke noen blekkesprut om du ikke kan se det selv». 

Og så inviterer du evt bare egen familie og ber ham ordne selskap for sine.

Anonymkode: c56f8...2dc

[AnonymBruker]

Her er det veldig annerledes. Er det selskap hvor det er både barn og voksne så er barna involvert. Det er heller ingen forventninger om at barn ikke kan søle, men jeg rydder og tørker alltid opp etter barna selv da. Ellers er det normal høflighet å tilby seg å rydde, synes jeg.

Det høres litt ut som om dere er fra familier hvor barn bare skal holde seg i bakgrunnen?

Anonymkode: 6f8c8...105

[AnonymBruker]

Har du prøvd å spørre direkte? "Kan du leke litt med barnet mens jeg setter på kaffen?", "Kan du sitte ved siden av barnet sånn at jeg kan hente resten av maten?"

Her er det mange barn i familien (8 totalt inkludert mine og samboers barn), mange av dem er så små at de trenger tilsyn eller assistanse, da må man være direkte for å sørge for at at ingen faller ned fra en stol eller søler kaffe på seg. 

Anonymkode: bee34...45a

[AnonymBruker]

Strengt tatt er dem gjester i deres hjem. Så de skal ikke trenge å gjøre noe.

Det sakt så må du være tydelig, hvis det er noe du trenger hjelp til. Sett dem i jobb. 

Også kanskje du kan roe ned et par hakk, det er familie dere har på besøk det må ikke være perfekt. 

Og er det ikke andre barn i det selskapet? Lær barnet ditt at det må styre litt for seg selv. 

Også for guds skyld, sett mannen din i jobb. 

Anonymkode: 0219a...898

[AnonymBruker]

Dere må snakke sammen FØR selskapet. Altså du og mannen din. Jeg ville nok vært grei nok til å si at siden jeg gjorde ditt og datt forrige gang, så antar jeg at han tar det denne gangen slik at også jeg får sitte med gjestene. Trenger du hjelp fra noen underveis, spørr de ved navn.

Anonymkode: 295f3...b51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hver eneste gang det er selskap hos oss så kommer hele familien på både min og samboer sin side, eller hver for seg. Jeg og samboer har et barn sammen på 2 år. 

Når familien er her så gjør de ikke noe annet enn å være gjest. Og det er såklart mine foreldre og samboer sine foreldre jeg er mest skuffet over. Ingen ser på barnet, så jeg ordner mat og rydder med barnet i hælene. Folk gir en liten kommentar til barnet om noe hyggelig en gang i blandt, men ellers snakker de bare seg voksne i mellom. Ingen som spør om å hjelpe til med noe som helst, og ingen som følger med på barnet hvis vi trenger det littegrann. Men og sitte å hakke på meg det kan de. Mens jeg ordner for alle andre så ser jeg kanskje ikke med en gang at barnet tar noe fra bordet, eller griser noe et sted. Da får jeg kommentarer om at jeg må gjøre sånn og sånn bedre, eller følge bedre med osv. 

Er det galt av meg å føle på dette? 

Anonymkode: d9184...d04

Sånn er det her og. De vil gjernr vøre her flere dager i julen feks, men eg står med all mat og husarbeid, rydde av og vaske etter alle pluss ta meg av begge barna. No feirer vi alene, de er så egoiste og selvopptatte. Har ikke tid til å snakke med barna eller være med de engang! Og når det er jul vil jeg gjerne være med barna mine og ikke bare være vert som løper som en pisket hund i flre dager for å gjøre alle til lags!

Sett grenser!

Drit i besøk!

Anonymkode: 73f58...4d1