Godtar mer av familie enn av andre relasjoner, men blir syk....

[AnonymBruker]

Jeg visker meg selv ut ved å prøve å fikse relasjoner innad i svigerfamilien.

Min mann har en svært dominerende bror, han jobbet for han, men det gikk til slutt såpass utover relasjonen at det endte med både oppsigelse og brudd. Vi (inkludert våre barn) ble da også ekskludert fra øvrig familie, som krevde at min mann ordnet opp med sin bror for å få lov til å komme i f eks familieselskap til barn i familien etc.

Broren ventet flere år på at min mann skulle ta kontakt for å ordne opp, men det gikk flere år, og et dødsfall i familien gjorde at de begynte å snakke sammen igjen. 

Jeg håpte at ting ville ordne seg med tiden, men det gjør ikke det. Vi får lov å delta i selskap igjen, men vi sliter med å komme inn i varmen. Vi blir ikke inkludert på samme måte i samtaler og barna våre blir heller ikke inkludert på samme måte. F eks blir de aldri invitert på besøk annet enn selskap, og når vi prøver å ta initiativ for å sees, så svarer de ikke. Evt svarer de at det ikke passer.

Jeg føler meg tar veldig mye sosialt ansvar her. Mine foreldre er desverre døde, jeg ønsker så gjerne at barna mine skal ha kontakt med nærmeste familie. Jeg forstår at årene er gått, men når vi nå har bestemt oss for kontakt, så er det vel et felles ansvar?

Nå har et av barna snart bursdag, men veldig få prioriterer å komme, men reiser heller vekk den helgen.  Jeg er redd det handler om at de unngår komme.

Jeg ødelegger meg selv ved å gruble over dette og prøve. Jeg hadde aldri prøvd så mye med f eks venner, men familie er familie, og det beste er å komme overens og ha kontakt. Det er min naive mening. 

Råd?

Mannen distanserer seg og orker ikke prøve.

Anonymkode: 42444...5eb

[AnonymBruker]

Rådet er å fortsette å prøve/invitere der det er naturlig, som til bursdagsselskap, men slutte å gruble. Jeg skjønner ikke helt hvordan det ødelegger deg og du blir syk av det. Se på all kontakt som et pluss, og gå videre i livet uten at de har så stor plass i det. Å møtes i bursdagsselskaper og komme overens der er den type kontakt mange har med slekta. 

Anonymkode: e3bad...616

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke lagt så mye energi i det prosjektet. Så viktig er det ikke med familie, at du skal ofre helsa for det! Helsa er det viktigste vi har, faktisk.

Anonymkode: aaf8c...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Rådet er å fortsette å prøve/invitere der det er naturlig, som til bursdagsselskap, men slutte å gruble. Jeg skjønner ikke helt hvordan det ødelegger deg og du blir syk av det. Se på all kontakt som et pluss, og gå videre i livet uten at de har så stor plass i det. Å møtes i bursdagsselskaper og komme overens der er den type kontakt mange har med slekta. 

Anonymkode: e3bad...616

Det ødelegger meg fordi jeg opplever at det er jeg/vi som har ansvaret for å fikse alt, de tar ikke sine 50 prosent. Jeg prøver og prøver, og håper og håper.

Ja det er kanskje det, da må jeg jobbe med bildet mitt av en familie, men så kommer tankene om hvorfor vi er mindre ønsket enn de andre.....

Anonymkode: 42444...5eb

[AnonymBruker]

Det med at broren er dominerende, og at familien krever at din mann "ordner opp med sin bror" ... På meg høres det ut som at det er Dominerende Bror som styrer showet (og familieharmonien) ved å lage et helvete når han ikke får viljen sin? Og at det er derfor familien ber din mann "ordne opp", det vil si ta på seg skylden og blidgjøre Dominerende Bror? Rett og slett føye seg for husfredens skyld?

 

Tja ... De sier jo at blod er tykkere enn vann. Vel, det uttrykket har blitt forkortet en del gjennom årene, og fått en annen betydning enn opprinnelig. Egentlig heter det at paktens blod er tykkere enn livmorens vann ...

Anonymkode: ee431...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det med at broren er dominerende, og at familien krever at din mann "ordner opp med sin bror" ... På meg høres det ut som at det er Dominerende Bror som styrer showet (og familieharmonien) ved å lage et helvete når han ikke får viljen sin? Og at det er derfor familien ber din mann "ordne opp", det vil si ta på seg skylden og blidgjøre Dominerende Bror? Rett og slett føye seg for husfredens skyld?

 

Tja ... De sier jo at blod er tykkere enn vann. Vel, det uttrykket har blitt forkortet en del gjennom årene, og fått en annen betydning enn opprinnelig. Egentlig heter det at paktens blod er tykkere enn livmorens vann ...

Anonymkode: ee431...351

Jeg tror ikke den Dominerende broren lager noe styr, men at familien ikke ønsket ha gjester som ikke snakker sammen i selskap sammen, og at det da ble oss som måtte krype til korset. Mannen min var den som trakk seg unna.

Anonymkode: 42444...5eb

[Mymlen]

Dette hadde jeg ikke tatt meg bryderiet til å finne meg i. Hadde sluttet å ta kontakt, og heller brukt tid på mennesker som setter pris på samvær med oss som familie. Man MÅ ikke ha kontakt bare på grunn av blodsbånd. Skjønner at du blir sliten og syk av det. Om de ikke vil invitere dere for en konflikt de ikke er midt opp i selv så sier det litt om den manglende respekten de har for dere

[AnonymBruker]

Jeg skjønner frustrasjonen din. Men er usikker på resten av relasjonene. Er du helt sikker på at det er resten av familien som er vanskelig? Eller kan det være at det er din mann som faktisk er problemet?

Siden bror ventet i årevis på en avklaring fra mannen, og at din mann nå trekker seg unna og overlater til deg å fikse forholdet til sin egen familie. Og at det er litt vanskelig for dem at det er du som forsøker å få til noe, mens deres nærmeste slektning virker avvisende og uinteressert.

Anonymkode: 1b0e3...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner frustrasjonen din. Men er usikker på resten av relasjonene. Er du helt sikker på at det er resten av familien som er vanskelig? Eller kan det være at det er din mann som faktisk er problemet?

Siden bror ventet i årevis på en avklaring fra mannen, og at din mann nå trekker seg unna og overlater til deg å fikse forholdet til sin egen familie. Og at det er litt vanskelig for dem at det er du som forsøker å få til noe, mens deres nærmeste slektning virker avvisende og uinteressert.

Anonymkode: 1b0e3...071

Han er jo lei av å bli dominert og forskjellsbehandlet. Jeg burde kanskje tenkt som han.

Anonymkode: 42444...5eb

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ødelegger meg selv ved å gruble over dette og prøve. Jeg hadde aldri prøvd så mye med f eks venner, men familie er familie, og det beste er å komme overens og ha kontakt. Det er min naive mening. 

Råd?

Mannen distanserer seg og orker ikke prøve.

Anonymkode: 42444...5eb

Det er din manns familie, ikke din. Og det var ham de kuttet ut, ikke deg. Du var bare et vedheng. Jeg synes det er hans ønsker som skal vektlegges her. Han ønsker distanse, det burde du respektere i stedet for å kjøre sololøp. 

 

3 hours ago, AnonymBruker said:

Nå har et av barna snart bursdag, men veldig få prioriterer å komme, men reiser heller vekk den helgen.  Jeg er redd det handler om at de unngår komme.

Er det du som har laget flere tråder om svigerfamilien og bursdager? 

On 8/25/2024 at 10:40 PM, AnonymBruker said:

Når du inviterer til bursdag for barnet ditt, endrer datoer og styrer for at det skal passe så mange som mulig, og nærmeste familie svarer: "Vi kommer om vi er hjemme, det er ganske langt frem i tid".

Hvordan oppleves det? Jeg opplevde det som at vi ikke ble prioritert. 

Anonymkode: 70c43...7a3

 

Anonymkode: d747d...342

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Han er jo lei av å bli dominert og forskjellsbehandlet. Jeg burde kanskje tenkt som han.

Anonymkode: 42444...5eb

Ja, men er du sikker på at det er det som skjer? Eller har du blitt fortalt det av din mann?

Noen personer har svært lite selvinnsikt. De lager masse drama og føler seg urettferdig behandlet etterpå. Er det en mulighet at mannen din er en av disse?

Anonymkode: 1b0e3...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, men er du sikker på at det er det som skjer? Eller har du blitt fortalt det av din mann?

Noen personer har svært lite selvinnsikt. De lager masse drama og føler seg urettferdig behandlet etterpå. Er det en mulighet at mannen din er en av disse?

Anonymkode: 1b0e3...071

Nei tror jeg neppe. Han ser dem ikke og er ikke en som sender smser. 

Anonymkode: 42444...5eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det ødelegger meg fordi jeg opplever at det er jeg/vi som har ansvaret for å fikse alt, de tar ikke sine 50 prosent. Jeg prøver og prøver, og håper og håper.

Ja det er kanskje det, da må jeg jobbe med bildet mitt av en familie, men så kommer tankene om hvorfor vi er mindre ønsket enn de andre.....

Anonymkode: 42444...5eb

Du må bare akseptere at du ikke kan endre dem. Eller din mann. Du kan bare endre deg selv. Det er du som plages av dette, og du plages pga dine egne tanker og håp og forhåpninger og ønsker. Dette er det bare du som forsøker fikse dette, fordi det er bare du som syns det er et problem som bør fikses. 

Ditt bilde av DIN familie bør være slik den er, en familie der dere ikke har tett og hyppig kontakt, og der de andre er noe nærere hverandre enn dere er. Og det er greit, for det må være greit, for det er slik det er. Og det er heller ikke uvanlig i mange andre familier, uten at det går på helsa løs for noen. 

Anonymkode: e3bad...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du må bare akseptere at du ikke kan endre dem. Eller din mann. Du kan bare endre deg selv. Det er du som plages av dette, og du plages pga dine egne tanker og håp og forhåpninger og ønsker. Dette er det bare du som forsøker fikse dette, fordi det er bare du som syns det er et problem som bør fikses. 

Ditt bilde av DIN familie bør være slik den er, en familie der dere ikke har tett og hyppig kontakt, og der de andre er noe nærere hverandre enn dere er. Og det er greit, for det må være greit, for det er slik det er. Og det er heller ikke uvanlig i mange andre familier, uten at det går på helsa løs for noen. 

Anonymkode: e3bad...616

Jeg er forsåvidt enig, men det å ikke la det gå på helsen, det klarer jeg ikke.....

Anonymkode: 42444...5eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er forsåvidt enig, men det å ikke la det gå på helsen, det klarer jeg ikke.....

Anonymkode: 42444...5eb

Da er dette et stort problem du har med deg selv. Hva slags råd ønsker du her fra oss? Bare forståelse for at dette er helseskadelig (?) vanskelig for deg?? Hele innlegget ditt er fullt av du ønsker og du håper og du forstår og du prøver. Du kan bare slutte med alt det. Du aksepterer, du dyrker andre relasjoner, du trenger ikke dem. Hva sier legen din til at du blir syk fordi slektninger ikke kommer i en barnebursdag da? Hva råder du deg selv til å gjøre? 

Anonymkode: e3bad...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da er dette et stort problem du har med deg selv. Hva slags råd ønsker du her fra oss? Bare forståelse for at dette er helseskadelig (?) vanskelig for deg?? Hele innlegget ditt er fullt av du ønsker og du håper og du forstår og du prøver. Du kan bare slutte med alt det. Du aksepterer, du dyrker andre relasjoner, du trenger ikke dem. Hva sier legen din til at du blir syk fordi slektninger ikke kommer i en barnebursdag da? Hva råder du deg selv til å gjøre? 

Anonymkode: e3bad...616

Mener ikke syk som å gå til legen, eller være hjemme fra jobb, men syk som i angst og anspenthet. 

Jeg vet faktisk ikke❤️

Anonymkode: 42444...5eb