Brenner du for jobben din? Slutt med det....

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Heldigvis så kan man leve livet utenom jobben og finne spenning nok der. 

Anonymkode: 206ee...d51

For de aller fleste er kombinasjonen av en spennende og godt betalt jobb samtidig som man har det bra på fritiden det ideelle.

[Brunello]

anonym482 skrev (22 minutter siden):

Det går an, men i realiteten tror jeg de fleste jobber for å betale regninger. 

Selvsagt jobber de fleste for å ha en lønn å leve av. Men når man først må jobbe, er det ideelle å ha så spennende og godt betalt jobb som mulig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Heldigvis så kan man leve livet utenom jobben og finne spenning nok der. 

Anonymkode: 206ee...d51

Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre.

Anonymkode: e2cbc...8dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

For en merkelig, dystopisk fremstilling av arbeidslivet. Men du er ikke alene om fronte mange av punktene på listen din. Mitt inntrykk er at de som messer om dette enten ikke har en jobb, eller mistrives med nåværende jobb og kolleger. Veldig mange forteller seg selv at "Jobb er jobb, og kun en nødvendighet. Det skal ikke være kilde til verken vennskap eller selvrealisering." Jeg oppfatter dette mantraet som en måte å trøste seg selv på, og det skjønner jeg egentlig veldig godt. Det er ikke alle forunt å ha en jobb man trives i med hyggelige kolleger. Men for de av oss som har det, fremstår det som ganske sært at man nærmest oppmuntres til å holde avstand fra kolleger og ikke skal omgås de sosialt. 

Anonymkode: 3f29a...41d

Man kan slite på jobb, mislike kollegaer osv og prøve å kjempe mot det en lang stund. Som jeg gjorde! Så får man nok og bestemmer seg for å gi litt F... og leve livet sitt på fritida og bare kople ut hodet på jobb. Det funker det. Legger ikke følelser eller engasjement på jobb men gleder meg til ettermiddager, fridager , ferier og helger. For DA lever jeg livet, føler og engasjerer meg, omgir meg med folk jeg har valgt selv i stedet for kollegaer man har blitt pådytta. 

Jobben er bare en parantes. 

Anonymkode: 206ee...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man kan slite på jobb, mislike kollegaer osv og prøve å kjempe mot det en lang stund. Som jeg gjorde! Så får man nok og bestemmer seg for å gi litt F... og leve livet sitt på fritida og bare kople ut hodet på jobb. Det funker det. Legger ikke følelser eller engasjement på jobb men gleder meg til ettermiddager, fridager , ferier og helger. For DA lever jeg livet, føler og engasjerer meg, omgir meg med folk jeg har valgt selv i stedet for kollegaer man har blitt pådytta. 

Jobben er bare en parantes. 

Anonymkode: 206ee...d51

Ja, det er jo veldig greit å kunne endre tankemønster slik du har gjort, så blir det sikkert mindre tungt å akseptere at man er stuck med jobb og kolleger man mistrives med. Men det er jo ikke slik at vi som trives på jobb og med kolleger ikke kan fryde oss over fritid og venner utenfor jobben også. Jeg har ikke noe mindre engasjement i venner og familie utenom, selv om jeg trives godt med mine kolleger. Det ene utelukker ikke det andre. 

Anonymkode: 3f29a...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er jo veldig greit å kunne endre tankemønster slik du har gjort, så blir det sikkert mindre tungt å akseptere at man er stuck med jobb og kolleger man mistrives med. Men det er jo ikke slik at vi som trives på jobb og med kolleger ikke kan fryde oss over fritid og venner utenfor jobben også. Jeg har ikke noe mindre engasjement i venner og familie utenom, selv om jeg trives godt med mine kolleger. Det ene utelukker ikke det andre. 

Anonymkode: 3f29a...41d

Neida, forteller bare hvordan jeg lever mitt liv. Hvordan jeg har gjort et valg jeg lever godt med. 

Anonymkode: 206ee...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Neida, forteller bare hvordan jeg lever mitt liv. Hvordan jeg har gjort et valg jeg lever godt med. 

Anonymkode: 206ee...d51

Fullt forståelig!

Anonymkode: 3f29a...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har selv vært kraftig utbrent. 

De viktigste tingene som hjalp meg tilbake i arbeidslivet igjen:  
Ha en jobb jeg brenner for, og som jeg gleder meg til omtrent hver dag. 
En jobb uten fast arbeidstid, men kjernetid og mye flexitid, og mulighet til å jobbe fra hvor som helst. 
Ha gode kolleger som også er venner. En jobb hvor det alltid er rom for latter med kolleger, og hvor man støtter hverandre fordi man bryr seg om hverandre. 

Greit nok at kosthold, alkoholforbruk og lignende er viktig for god helse, men det har da ingenting med om man brenner for jobben eller ikke? 

Anonymkode: b6403...258

Enig med deg. Jeg har ikke vært utbrent, men de punktene du nevner hjalp meg til å bevare min psykiske helse da jeg ble kreftsyk. Var heldig å fikk ikke stå store plager av behandlingen, og det å kunne jobbe underveis med muligheten til å gjøre "normale" ting, var gull verdt. 

Anonymkode: d8d78...efa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Så får man nok og bestemmer seg for å gi litt F... og leve livet sitt på fritida og bare kople ut hodet på jobb. Det funker det. 

Anonymkode: 206ee...d51

Denne synes jeg er viktig. Koble ut livet utenfor når man er på jobb...så motsatt etterpå  

Anonymkode: 50466...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Og det gjør at du nå tenker at man ikke skal ha venner på jobb og helst ikke like jobben sin?

Jeg tipper at det nok er større sannsynlighet for at dine personlighetstrekk er grunnårsaken til at du lot det gå så langt, ikke jobben og trivsel på jobb. 

Anonymkode: f202d...2fd

På jobb er man kollegaer, etterpå gjør du som det passer seg med relasjonen. Men tenk deg godt om.

Like jobben kan man gjøre selv om man blir utbrent, det handler om hvor mye tid man bruker på jobb. 

Din analyse er forøvrig feil.

Anonymkode: 50466...991

[AnonymBruker]

Du beskriver jo et ytterpunkt her som du i stor grad har ansvar for å unngå å komme i. Å gå på jobb med energi, kraft og lyst gjør jobben utrolig mye enklere.

Det virker som at du selv har bestemt deg for å ha et både destruktivt og negativt syn på arbeidslivet. 

Anonymkode: d2271...11f

[Myrmica]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette er jo typisk, at man skal brenne for jobben. Være en gjetet slave-nikkedukke-robot-maskin..der jobben er livet! 

Det gjør at altfor mange møter den berømte veggen, blir utbrent. Overser alle symptomer på dette, tyner seg videre...til alt kollapser.

- La jobben være i arbeidstiden, ikke godta stillinger uten arbeidstid.
- Gjør jobben din, noe mer trenger du ikke.
- Enkel omgang av kollegaer, dere er ikke venner. Men kollega, et menneske du møter tilfeldig fordi dere jobber på samme sted.
- Unngå å bruk noen form for tid på arbeidslivet utenfor arbeidstiden.
- Slå av jobbtlf før du går ut av døra.
- Sov godt, lag deg god døgnrytme. ALDRI sjekk mail utenfor arbeidstiden
- Ha et godt kosthold, unngå koffein, nikotin og alkohol.
- Bruk tiden din godt, hvile. Gå turer utendørs, bruk energien fornuftig.
- Si nei, det er viktig. Nei er ikke et negativt ord, et nei kan redde livet ditt. Sett grenser!
- Livet er mye mer en karriere, materialisme og penger. Kan bli vanskelig å kombinere alt dette.

Hilsen utbrent på år 2.

Anonymkode: 50466...991

Jeg tenker at dette er mer person-avhengig enn at det går på en spesifikk måte å jobbe på. Disse tingene gjorde deg utbrent, da er det viktig for deg å ta tak og sette grenser for deg selv!
Men disse rådene hadde ikke fungert for meg.

Jeg har fleksibel arbeidstid, og kan ta unna oppgaver kveld, helg eller når jeg måtte ønske, og det passert meg mye bedre enn en strikt 8-16-hverdag. Så gjør jeg heller dagene på kontoret kortere, eller tar en fridag ved behov! Frihet til å (i noen grad) velge egen arbeidstid er topp for meg. 

Hyggelige kollegaer som jeg kan skravle med, og gå ut å ta et glass vin med i blant, lyser opp arbeidshverdagen min. 

At jeg har teams og jobbmail på telefonen betyr at jeg kan ta unna arbeid også når jeg ikke er på jobb, noe som letter arbeidsdagen min betraktelig. Merk at jeg ikke hadde gått med på dette om det var et krav. Ingen forventer svar eller innsats fra meg utenom arbeidstid. Men jeg kan om jeg vil det selv. Som nevnt frigir det tid i andre situasjoner. 

Koffein og alkohol er digg!

Klart man må sette grenser for seg selv, og ikke gjøre mer enn man klarer, eller mer enn man får igjen for på jobben. Men en så rigid oppskrift som du skisserer ville vært drepen for meg.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Enig med deg. Jeg har ikke vært utbrent, men de punktene du nevner hjalp meg til å bevare min psykiske helse da jeg ble kreftsyk. Var heldig å fikk ikke stå store plager av behandlingen, og det å kunne jobbe underveis med muligheten til å gjøre "normale" ting, var gull verdt. 

Anonymkode: d8d78...efa

Jeg er også kreftsyk, og ser at lyset i enden av tunnelen er å forhåpentligvis komme tilbake til en normal hverdag, hvor jobben jeg elsker og "det normale" er en stor del av det. Forsøker å holde kontakten med den nå underveis, og det er så godt å gå ut av sykdommen og bruke hodet! 

Anonymkode: 4084b...291

[Handerrefyren]

Nå har jeg jobbet i over 40 år, og har igjen snaue to år til pensjon. det er en misoppfatning at høy ytelse og stor lojalitet til arbeidsgiver gir deg noe som helst  (utover noe høyere lønn). I en bedrift jeg jobbet i jobbet jeg mye overtid på kort varsel ( kunder i knipe) etter 6 år kom det til nedskjæringer og jeg måtte gå i første runde da jeg var blant de som hadde  høyest lønn! to år etter dette la de ned!

i dagens grenseløse arbeidsliv med effektivitetskrav i mange yrker langt utover det som av mange kan tåles blir folk utbrent, dette kommer også til syne i sykestatistikken, jeg er helt sikker på at kravet til effektivitet har noe med hvor ofte folk er hjemme på egenmelding eller med legens velsignelse. 

[AnonymBruker]

Knirke skrev (21 timer siden):

Tror du ærlig talt at du blir et bedre menneske av å være en uangasjert, usosial, egosentrisk helsefrik som knasker gulrøtter og drikker vann mens kollegaene tar seg en kaffe og en lønningspils?

Ja.

Anonymkode: 1e032...685

[AnonymBruker]

Enig! Selv om jeg har utdanning innen en retning jeg liker, kommer jeg aldri til å brenne for jobben. Jeg brenner kun for meg selv, familie og venner. Ønsker ikke å ha det på noen annen måte.

Anonymkode: 00967...813

[SPOCA]

Ja, jeg brenner for jobben min, og jeg elsker å være lærer. Det er faktisk noe av det morsomste jeg gjør! Jeg tenker at det ville vært veldig dumt om jeg ikke var engasjert og glad i jobben min. Jeg er ikke gjetet inn i noe, jeg valgte denne jobben til fordel for en jobb i finansbransjen. Så, helt uenig med deg ts! 

[AnonymBruker]

Handerrefyren skrev (9 timer siden):

Nå har jeg jobbet i over 40 år, og har igjen snaue to år til pensjon. det er en misoppfatning at høy ytelse og stor lojalitet til arbeidsgiver gir deg noe som helst  (utover noe høyere lønn). I en bedrift jeg jobbet i jobbet jeg mye overtid på kort varsel ( kunder i knipe) etter 6 år kom det til nedskjæringer og jeg måtte gå i første runde da jeg var blant de som hadde  høyest lønn! to år etter dette la de ned!

i dagens grenseløse arbeidsliv med effektivitetskrav i mange yrker langt utover det som av mange kan tåles blir folk utbrent, dette kommer også til syne i sykestatistikken, jeg er helt sikker på at kravet til effektivitet har noe med hvor ofte folk er hjemme på egenmelding eller med legens velsignelse. 

Godt oppsummert.

Anonymkode: 50466...991

[Grevling]

Det er sunt å ha et liv utenom jobben. Og å få tid til å dyrke egeninteresser. Derfor skal ingen ha dårlig samvittighet for å ta seg en sykemelding i blant når de føler for det, for å hente seg inn. En 2-3 dager egenmelding f.eks i løpet av året er ren medisin for kropp og sjel. Blir det ekstra røft vær i vinter vet jeg at jeg kommer til å ta en langhelg med god samvittighet. 

Jeg trives med jobben min, men fritiden min og tid jeg kan bruke med mine nærmeste vil alltid være mer verdt. Om (ikke når, livet har ingen garanti) jeg blir gammel vil jeg ikke se tilbake på livet og ønske at jeg var mer på jobb.

[AnonymBruker]

Ingen "brenner" for jobben. Tror du virkelig han som jobbet med giljotiner brant for jobben? Det er kun tåpelige begreper som ledere bruker for å holde lønna nede.

Anonymkode: a1d98...d14