Hvordan takler du fobi med barnet ditt tilstede?

[AnonymBruker]

Ville bare fortelle en historie som skjedde nylig.

Jeg har alltid hatt fobi mot sprøyter og blod.  Hvis jeg f.eks skader meg og blør så blir jeg så uvel og svimmel at jeg besvimer.

For ett år siden ble jeg mamma. Her forleden da jeg var alene og lekte med barnet mitt i parken (vi var alene) så skjedde et uhell hvor jeg skrapte opp armen min og jeg oppdaget raskt at det begynte å striblø.

Jeg så dette og sa rolig til barnet mitt at nå må vi dra hjem så mamma kan ta på plaster. Hele veien hjem fortsatte det å blø og det rant til og med ned på bakken, men vi kom oss omsider inn og jeg renset og plastret mitt eget sår.

Hele denne seansen var jeg helt rolig.  Ble ikke engang et snev av kvalm eller svimmel og oppførte meg helt normalt.

Jeg innser at grunnen til at jeg ikke ble dårlig av å se mitt eget blod var fordi barnet mitt var tilstede, og jeg ville ikke skremme eler uroe barnet mitt.

Dette er første gang i livet mitt jeg ikke har fått symptomer av å se blod. 

 

Har du noen lignende erfaringer? 

Anonymkode: 7d203...c7e

[AnonymBruker]

Ja med insekter som jeg er veldig redd for så klarer jeg å beherske meg i mye større grad når barnet er til stede enn jeg klarte før. Så lenge det ikke kommer for overraskende på meg for da reagerer jeg fremdeles instinktivt med frykt. Men om jeg har et øyeblikk til å samle meg så overskygger beskyttelsesinstinktet ovenfor barnet egen panikk

Anonymkode: a9b7a...602

[AnonymBruker]

Edderkopper er edderkopper uansett hvem som er i nærheten. Det har resultert i en gutt som synes de er kule og har reddet mamma i rundt 16 år nå. Jeg får et lite foredrag om kjønn og evner mens de er på vei ut, men det kan jeg leve med.

Anonymkode: d54f1...8d5

[Gjest winterchild]

Jag har extrem fobi för att flyga, måste pusta väldigt roligt då det är turbulens och barnen är med.. 

[AnonymBruker]

Jeg er livredd for edderkopper. Datteren min dusjet og når hun gikk ut av dusjen sto en edderkopp rett ved baderromsmatta, dattera mi skrek, jeg og min sønn løp inn på badet, jeg så edderkoppen og skrek enda høyere😂. Så drepte vi den med en sko og de lærte seg at tøffe store mamma er også pingle 😂😂

Anonymkode: a7f84...d60

[AnonymBruker]

Jeg har fobi sprøyter og nåler. Denne er like sterk uansett om ungene er i nærheten eller ikke, har ikke kjangs til å kontrollere det. Trenger kanskje ikke si at det ikke har vært jeg som har fulgt opp vaksinasjonsprogrammet.. 

Anonymkode: e48df...5f7

[AnonymBruker]

Jeg har ekstrem emetofobi (angst for oppkast). Første gang barnet mitt kastet opp var i vår seng på min pute og mitt bryst. Jeg ble iskald og veldig logisk. Jobbet veldig systematisk og trinnvis med at barnet, sengen og jeg måtte vaskes. Var veldig rolig under hele seansen. 

Fikk et skikkelig angstanfall da barnet sov duppen sin og etter barnet var lagt til kvelden. Men, ikke snev av angst i barnets påsyn.

Må være instinkt.

Anonymkode: 7be8b...e43

[AnonymBruker]

Kom over min insektfobi da ungene kom og skulle vise meg det spennende de hadde funnet. Ble at vi "forsket" på insekter og dro på oppdagelsesferder.

Tannlegeskrekken min ble ikke bedre da, men jeg greide å beherske meg de gangene jeg var med barna dit. De arvet heldigvis ikke skrekken, så jeg må ha greid å skjule redselen min.

Anonymkode: e8c40...cc1

[AnonymBruker]

Jepp. Edderkopper. Var hysterisk redde for de, helt til jeg som 18 åring jobbet i bhg og møtte barn som var livredde for de. Da skjønte jeg at jeg oppførte meg irrasjonelt og måtte endre meg så ikke barna skulle se det.

Anonymkode: a0faf...a47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Ja med insekter som jeg er veldig redd for så klarer jeg å beherske meg i mye større grad når barnet er til stede enn jeg klarte før. Så lenge det ikke kommer for overraskende på meg for da reagerer jeg fremdeles instinktivt med frykt. Men om jeg har et øyeblikk til å samle meg så overskygger beskyttelsesinstinktet ovenfor barnet egen panikk

Anonymkode: a9b7a...602

Sånn har jeg det også! Men det skjedde ikke før barnet ble over 6 måneder.

Første sommeren lå babyen og jeg på gulvet med verandadøren åpen. Det kom en veps inn og jeg løp avgårde mens jeg ropte til mannen min at han måtte redde babyen🫣 Han trengte ikke det da, for jeg skremte visst vepsen ut😅

Anonymkode: b0806...f5b

[AnonymBruker]

Jeg er veldig redd mus. Sånn helt hysterisk. Det er en del av morsarven min, som jeg hadde store planer om å ikke videreføre. Vi bor nærme skogen og en og annen mus er å se. Når det skjer når det er forventet klarer jeg å beherske meg. Men når det er helt uventet klarer jeg ikke. Slik som den gangen utdøra hadde stått åpen og det kom inn ei mus fikk jeg helt panikk. Så langt synes et av barna at mus er ekle og det andre barnet synes de er søte.

Ikke akkurat frykt, men jeg har veldig store problemer med spiselyder. Var så glad for ar jeg var immun mot slike lyder fra barna mine når de begynte med fast føde. Men dessverre varte det bare til de var 5-6 år. Nå kan jeg kjenne på skikkelig sinne av smatte og knaskelyder. 

Anonymkode: 37cc4...ef7

[AnonymBruker]

Jeg er sykelig livredd edderkopper (inkludert «langbein» og andre flyvende «edderkopper» 😅 Jeg klarer å beherske meg til den grad at jeg ikke hyler, skriker og hopper rundt - men jeg stivner aldeles og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har jeg sett en edderkopp i et rom klarer jeg ikke gå inn igjen dit før den er fjernet liksom.. Min 5-årige sønn har forstått dette men heldigvis ikke arvet skrekken. Så når jeg skvetter til pga edderkopp, går han rolig ut i gangen, finner en sko, kverker den og sier «de er jo ikke farlige mamma» 😂😂 Og så føler han seg veldig tøff som har reddet pingle-mamma 🤭

Anonymkode: 3e0e2...239

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ekstrem emetofobi (angst for oppkast). Første gang barnet mitt kastet opp var i vår seng på min pute og mitt bryst. Jeg ble iskald og veldig logisk. Jobbet veldig systematisk og trinnvis med at barnet, sengen og jeg måtte vaskes. Var veldig rolig under hele seansen. 

Fikk et skikkelig angstanfall da barnet sov duppen sin og etter barnet var lagt til kvelden. Men, ikke snev av angst i barnets påsyn.

Må være instinkt.

Anonymkode: 7be8b...e43

Samme her.

Mammainstinktet tok over. Var helt rolig, trøstet barnet og vasket opp oppkast. Fikk full panikk da barnet sovnet igjen. 

Grusomt å ha emetofobi. Setter store begrensninger i hverdagen. Vil ikke føre den skrekken over på ungen. 

Anonymkode: 08ac4...5fa