Barnet mitt vil bare være med meg.

[AnonymBruker]

Hver gang jenta kommer tilbake fra samvær vil hun bare være med meg, fordi hun har savnet meg sånn. Hun nekter å dra på skolen, idrett, dra bort til venner osv. Det blir somregel litt bedre mot helga, da hun har vært her noen dager.

Vi er sammen Hver ettermiddag, jeg er med å ser på når hun er på idrett, hun kan også be venner hit. Problemet er at hun nekter å dra på skolen, for det er den eneste plassen jeg ikke kan være med. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse det. Læreren er klar over problemet, men er så opptatt at vi ikke har hatt noen ordentlig samtale om det. Føler også at det er et hjemme-problem jeg må fikse selv.

Jenta klager på kvalme, vondt i magen og at hun er sliten. (Har vært til legen med henne.) Hun syns det å bytte hjem annenhver uke er forferdelig slitsomt.

Pappan kjenner ikke igjen i problemene, så det er ikke noe hjelp å få der. Han vil heller ikke at hun skal være mindre hos han.

Noen som har erfaring med dette? Hvor kan man få hjelp? 

Anonymkode: e7d0f...ede

[AnonymBruker]

Hvor gammel er jenta?

Hva pappaen (eller du) vil er jo egentlig ikke det som skal bestemme samvær. Er jenta gammel nok skal hun selv få være med å bestemme. Her virker det jo som at annenhver uke er en løsning som ikke fungerer for barnet så da bør dere vel få time på FVK og snakke om andre måter å ha samvær på. Og barnet bør bli hørt på hva hun ønsker.

Ville og sett på andre ting som kan gjøre samværsordningen lettere for henne. Er det bytting som er det hun synes er slitsomt eller er det tid borte fra dere? Dere kan gjøre byttingen lettere ved å ha dobbelt av alt for å unngå å måtte pakke ting frem og tilbake. Dere kan se på endring av levering/henting om dere nå kjører til hverandre kanskje heller ta byttene på skolen ved at ene leverer og andre henter når det er bytte-dag, så det blir mindre overgang for jenta og mer vanlige rutiner. Er det tid fra deg som er størst problem og selve bytting går fint så kan man ha 50/50 med kortere intervall enn 1 uke. Feks 3-4 dager og så bytte.

Anonymkode: 026e3...836

[AnonymBruker]

Dere kan jo også se på om dere kan ha mer kontakt i pappaens uker. Kanskje du kan avtale med pappaen at du følger henne på idrett i hans uker også feks, eller dere kan gå begge to om han også vil følge. (Eller han kan følge i dine uker istedet)

Anonymkode: 026e3...836

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dere kan jo også se på om dere kan ha mer kontakt i pappaens uker. Kanskje du kan avtale med pappaen at du følger henne på idrett i hans uker også feks, eller dere kan gå begge to om han også vil følge. (Eller han kan følge i dine uker istedet)

Anonymkode: 026e3...836

Jenta ønsker ikke å ha kontakt med meg når hun er hos pappan, for da savner hun meg enda mer. Hun syns det er værre å si hadet flere ganger.

Anonymkode: e7d0f...ede

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor gammel er jenta?

Hva pappaen (eller du) vil er jo egentlig ikke det som skal bestemme samvær. Er jenta gammel nok skal hun selv få være med å bestemme. Her virker det jo som at annenhver uke er en løsning som ikke fungerer for barnet så da bør dere vel få time på FVK og snakke om andre måter å ha samvær på. Og barnet bør bli hørt på hva hun ønsker.

Ville og sett på andre ting som kan gjøre samværsordningen lettere for henne. Er det bytting som er det hun synes er slitsomt eller er det tid borte fra dere? Dere kan gjøre byttingen lettere ved å ha dobbelt av alt for å unngå å måtte pakke ting frem og tilbake. Dere kan se på endring av levering/henting om dere nå kjører til hverandre kanskje heller ta byttene på skolen ved at ene leverer og andre henter når det er bytte-dag, så det blir mindre overgang for jenta og mer vanlige rutiner. Er det tid fra deg som er størst problem og selve bytting går fint så kan man ha 50/50 med kortere intervall enn 1 uke. Feks 3-4 dager og så bytte.

Anonymkode: 026e3...836

Hun er 60% hos meg. (Vet jeg skrev annenhver uke, men det er ikke så langt i fra). Pappan vil ha henne mer, og barnet ønsker ikke å være mere hos pappan. Jeg har bare latt det skure og gå, for hvis vi drar på fvk så kommer han til å sloss om mer samvær. Uten å bry seg om hva jenta vil. Dette har vært en konflikt i mange år allerede. Hun er 10 år. Hun syns selve byttedagene er verst. Byttedagene skjer ved at den ene leverer på skolen, så henter den andre forelderen.

Anonymkode: e7d0f...ede

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hver gang jenta kommer tilbake fra samvær vil hun bare være med meg, fordi hun har savnet meg sånn. Hun nekter å dra på skolen, idrett, dra bort til venner osv. Det blir somregel litt bedre mot helga, da hun har vært her noen dager.

Vi er sammen Hver ettermiddag, jeg er med å ser på når hun er på idrett, hun kan også be venner hit. Problemet er at hun nekter å dra på skolen, for det er den eneste plassen jeg ikke kan være med. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse det. Læreren er klar over problemet, men er så opptatt at vi ikke har hatt noen ordentlig samtale om det. Føler også at det er et hjemme-problem jeg må fikse selv.

Jenta klager på kvalme, vondt i magen og at hun er sliten. (Har vært til legen med henne.) Hun syns det å bytte hjem annenhver uke er forferdelig slitsomt.

Pappan kjenner ikke igjen i problemene, så det er ikke noe hjelp å få der. Han vil heller ikke at hun skal være mindre hos han.

Noen som har erfaring med dette? Hvor kan man få hjelp? 

Anonymkode: e7d0f...ede

Er likedan her. 

Lite som fungerer annet enn å stå i det. Det å droppe/flytte samvær gjorde det bare verre. Det å følge rutinene og det som er planlagt, unngå brå endringer og forandringer. 

 

Han kan krangle og sloss så mye han vil om mer samvær hos fvk. De har ikke noe de skulle sagt. De er kun veiledende og rådgivende tjeneste. Ingenting annet. Og en 10 åring har rett på og bli hørt i sine ønsker. 

Anonymkode: 55f18...fc7

[AnonymBruker]

Kan dere få hjelp til samtaler

hos helsesøster på skolen? Tenker på samtaler der..hvis de blir vanskelig på skolen, så kan hun trø til med en samtale med barnet? Så har hun etterhvert en hun stoler på der..

Anonymkode: 845e5...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan dere få hjelp til samtaler

hos helsesøster på skolen? Tenker på samtaler der..hvis de blir vanskelig på skolen, så kan hun trø til med en samtale med barnet? Så har hun etterhvert en hun stoler på der..

Anonymkode: 845e5...2ac

Jeg har tenkt på det, men pappan som ikke ser problemene mener hun ikke trenger det. Han mener at det erjeg som lager problemene og oppstyr.

Jeg vil bare gjøre det som er best for henne. Men hun syns ikke det er noe gøy at jeg bestemmer ting som pappan ikke er enig i. For da er han så sur på meg, når hun er der. Hun føler at det er hun som har gjort noe galt og får kjeft.

Anonymkode: e7d0f...ede

[Gjest goodbeforelong]

Du må nesten ta litt grep. Involver en helsesykepleier på skolen. Da tar du symptomene på alvor, samtidig som du holder henne inne i en normal hverdag. Her fremkommer ingen ting i det du beskriver som tilsier at hun har vondt av å være verken med far eller på skolen etc. 

Samtidig forstår jeg frustrasjonen din overfor situasjonen, klart det. Men det er ingen som tjener på at hun får velge bort viktig aktivitet for å være sammen med deg. 

[AnonymBruker]

Du må faktisk sørge for at barnet går på skolen. Ikke dille så mye med det. Du må på jobb og hun må på skole og sånn er livet. 

Så kan du love å gjøre noe koselig sammen på ettermiddagen, noe hun kan se frem til gjennom skoledagen. 

Og ja, du har rett. Dette er et hjemmeproblem, ikke lærerens problem. 

Anonymkode: 84ecc...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun er 60% hos meg. (Vet jeg skrev annenhver uke, men det er ikke så langt i fra). Pappan vil ha henne mer, og barnet ønsker ikke å være mere hos pappan. Jeg har bare latt det skure og gå, for hvis vi drar på fvk så kommer han til å sloss om mer samvær. Uten å bry seg om hva jenta vil. Dette har vært en konflikt i mange år allerede. Hun er 10 år. Hun syns selve byttedagene er verst. Byttedagene skjer ved at den ene leverer på skolen, så henter den andre forelderen.

Anonymkode: e7d0f...ede

 

En 10-åring sin stemme betyr mer enn fars her. Om han tar saken til retten, vil den sakkyndige mest sannsynlig anbefale en løsning som er i henhold til hva datter vil si til sakkyndig.

Hva er det som skjer hos far i følge datter? Hvorfor savner hun deg så fælt? Hva er forskjellen med hva som skjer hos deg og hva skjer hos han, samt deres personlige egenskaper?

Det kan være viktig  finne ut hvorfor datter reagerer som hun gjør. Det høres jo litt ekstremt ut at hun ikke vil noe annet enn å være med deg. Er enig i å involdere helseperson.

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Men hun syns ikke det er noe gøy at jeg bestemmer ting som pappan ikke er enig i. For da er han så sur på meg, når hun er der. Hun føler at det er hun som har gjort noe galt og får kjeft.

Dette tror jeg kan være vesentlig. Hva sier far til dette? Om at han lar sitt sinne på deg gå utover datter??

Anonymkode: 8e140...c87

[AnonymBruker]

De symptomene du beskriver er jo tegn på barnemishandling i en eller annen form. At barnet har vokndt i magen osv. Er han en bra far? Har du spurt din datter om dette? Hva sier hun? Noe skurrer her!

Anonymkode: f19fa...3f2

[AnonymBruker]

Har far ny dame og nye barn? Mulig at hun opplever at hun ikke får nok oppmerksomhet hos faren? 

Jeg hadde også involvert helsesykepleier. Det trenger ikke å være at det er du som har "bestemt", for hvis et barn ikke ønsker å gå på skolen, er det naturlig at skolen setter inn ressurser for å hjelpe til, som samtaler hos helsesykepleieren. Læreren kan sende henne dit f.eks., helsesykepleieren har taushetsplikt, også ovenfor foreldre. 

Og hvis dette seriøst et noe faren kjefter på barnet for, så er det jo et problem med omsorgen til faren her. 

Anonymkode: 7ec11...745