Regionalt senter for spiseforstyrrelser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Trekker tilbake det jeg sa. Ville gitt det en sjanse. Du sjal ihvertfall ikke tenke du tar noens plass. De andre innlagte er nok minst like ambivalente til behandlingen som deg. Noen får det til andre aldri. Det vet man derimot ikke før man har prøvd❤️

Anonymkode: 57efe...f5c

Takk❤️

Alle svar har vært til god hjelp, og fått meg til å tenke litt. Har vært veldig usikker på hva jeg skal gjøre, da jeg allerede er en av de «heldige» som får oppfølging av psykolog. Men samtaleterapi har ikke hjelpt meg. Så fort jeg prøver å snakke om det jeg synes er vanskelig med mat og kropp, blir jeg stoppa. Behandleren sier at det ikke er til noen hjelp å snakke om det vi allerede vet, og at spiseforstyrrelse ikke er en sykdom, men et symptom. Hun mener at det er bedre å snakke hva sf’en er et symptom på. Mulig hun har rett, men synes ikke det hjelper.

i tillegg får det meg til å tenke at dersom sf bare er et symptom, hvorfor skal det da behandles? Det å se på det som er symptom, hjelper meg bare med å bagatellisere alt som har med sf å gjøre.

Har gått til henne i et år nå, og vi har fortsatt ikke klart å finne den utløsende årsaken for min sf. Men i følge henne så er det det som må til for å bli frisk, klarer derfor ikke å se hva som vil bli annerledes med en innleggelse. 
 

hahah, ble en liten bibel dette. Men tenker å kanskje takke ja til en innleggelse etter å ha lest alle svarene her. Kanskje det kan være hensiktsmessig å få noen andres synsvinkel på min sf.

Takk igjen for alle svar ❤️

Anonymkode: 75b0a...ef7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Takk❤️

Alle svar har vært til god hjelp, og fått meg til å tenke litt. Har vært veldig usikker på hva jeg skal gjøre, da jeg allerede er en av de «heldige» som får oppfølging av psykolog. Men samtaleterapi har ikke hjelpt meg. Så fort jeg prøver å snakke om det jeg synes er vanskelig med mat og kropp, blir jeg stoppa. Behandleren sier at det ikke er til noen hjelp å snakke om det vi allerede vet, og at spiseforstyrrelse ikke er en sykdom, men et symptom. Hun mener at det er bedre å snakke hva sf’en er et symptom på. Mulig hun har rett, men synes ikke det hjelper.

i tillegg får det meg til å tenke at dersom sf bare er et symptom, hvorfor skal det da behandles? Det å se på det som er symptom, hjelper meg bare med å bagatellisere alt som har med sf å gjøre.

Har gått til henne i et år nå, og vi har fortsatt ikke klart å finne den utløsende årsaken for min sf. Men i følge henne så er det det som må til for å bli frisk, klarer derfor ikke å se hva som vil bli annerledes med en innleggelse. 
 

hahah, ble en liten bibel dette. Men tenker å kanskje takke ja til en innleggelse etter å ha lest alle svarene her. Kanskje det kan være hensiktsmessig å få noen andres synsvinkel på min sf.

Takk igjen for alle svar ❤️

Anonymkode: 75b0a...ef7

Men psykologen din har jo helt rett og jeg blir glad hver gang jeg hører om psykologer som faktisk har forståelse om hva en spiseforstyrrelse egentlig er. Jeg har selv levd med anoreksi i over 25 år og det er jo ikke fordi jeg vil ha den perfekte kropp og er redd for kaloriene i en jævla banan. Med andre ord er en spiseforstyrrelse og atferden knyttet til den kun et symptom på det som ligger under. Og jeg har hatt svikt i samtlige organer, full hjertestans, lever nå med nedsatt funksjon i nyrer, et ekstremt svakt hjerte, en kropp som ikke lenger klarer å nyttiggjøre seg av næring og realiteten er at man ikke vet hvor lenge jeg har igjen så tro meg ,selv om man sier at spiseforstyrrelse er symptom på noe som ligger under så er det langt ifra noe årsak til å bagatellisere denne djevelske sykdommen.

Anonymkode: 8ea0e...198

[AnonymBruker]

Husk at du alltid kan skrive deg ut underveis, så hvorfor ikke bare prøve så kan du dra hjem hvis du finner ut at det ikke funker for deg? Og du kan få skreddersydd innleggelsen din sånn at du f.eks ikke trenger å være der så lenge av gangen. Mine innleggelser har vært veldig korte, men til stor hjelp likevel. 

De er superflinke i Bodø og man blir tatt like mye på alvor selv om man ikke er av de tynneste. Helt ærlig så fikk jeg meg en wake up call når jeg så hvor dårlig enkelte av de andre pasientene var, og jeg følte ikke på noe konkurranseinstinkt om å være sykest, sånn som jeg var redd for på forhånd. 

Jeg savner folkene i Bodø og skulle nesten ønske jeg kunne bli innlagt igjen 😅🙈 Men jeg har det mye bedre nå, takket være dem. Jeg var såå ambivalent før jeg dro dit, men er veldig glad for at jeg tok sjansen. Som sagt, liker du deg ikke der så er det bare å skrive deg ut. 

Heier på deg!

Anonymkode: 426b1...01f

[AnonymBruker]

Det er vanlig at en person med anoreksi ikke vil bli innlagt, de har kontroll. 

Men kontrollen handler om å kontrollere matinntaket og sultfølelsen, og den kontrollen glipper hvis man blir innlagt.

Alternativet er ofte at man blir så sykelig tynn at det ender med innleggelse på somatisk avdeling først, før overføring til psykiatrisk og ofte under tvang siden det er tydelig at personen ikke vet sitt eget beste, ikke innser hvor syk man er og hvor farlig dette er for kroppen.

Ta imot innleggelsen, ta i mot behandling. Din behandler ser at dette er ikke noe som kan håndteres poliklinisk lenger.

Anonymkode: 8c30b...30d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2024 den 23.49):

Hei!

I dag hadde jeg samtale med psykologen min, som anbefalte meg å legges inn på ressp Bodø. Det er virkelig ikke noe jeg ønsker, da jeg ikke ser meg selv som syk nok for å legges inn + ønsker ikke å bli «frisk». Jeg har fremdeles kontroll over anoreksien.

 

 

 

Anonymkode: 75b0a...ef7

Dette er sykdommen din som snakker. Du tror du har kontroll, men det har du absolutt ikke.

Det er så rift om plassene at du hadde aldri blitt henvist engang om du ikke var veldig veldig syk.

 

Ta i mot hjelp! 

Anonymkode: 1b2d5...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2024 den 23.49):

Hei!

I dag hadde jeg samtale med psykologen min, som anbefalte meg å legges inn på ressp Bodø. Det er virkelig ikke noe jeg ønsker, da jeg ikke ser meg selv som syk nok for å legges inn + ønsker ikke å bli «frisk». Jeg har fremdeles kontroll over anoreksien.

Lurer likevel på om noen har erfaringer med å være innlagt på ressp Bodø. Har hørt at det er bedre å la seg legges inn frivillig, enn å bli lagt inn på tvang. Ønsker derfor å ta en nøye vurdering av dette.

Har også noen tilleggspørsmål:

Kan jeg snuse når jeg er der? Snus er et av de viktigste hjelpemidlene jeg har for å dempe sultfølelse og søtsug.

Kan jeg skrive meg selv ut når jeg er innlagt frivillig? Dersom dette er noe jeg ønsker, eller at angsten for vektøkning blir for stor.

Er det noen hensikt å bli lagt inn, når jeg ikke ønsker å bli bedre?

Vil mine foreldre få vite at jeg er innlagt (er 24 år)?

Håper på å få noen gode svar fra dere. Føl dere fri til å kommentere dersom dere har vært innlagt andre steder også.

Hilsen en «ambvivalent» (🤪) kvinne.

 

 

Anonymkode: 75b0a...ef7

Du må lese det du har skrevet så mange ganger at du virkelig klarer å forstå din egen situasjon, slik du beskriver den. 
 

Du har ikke kontroll over anoreksien din, anoreksien din har full kontroll over deg. 
 

Jeg vil faktisk påstå at det er bedre at du legges inn på tvang enn frivillig, fordi du er ikke frisk. Tvangsbehandling er ikke noe jeg mener er ok i noen situasjoner, men når noen er så syk som det du beskriver så er tvang nødvendig, fordi du ikke forstår din egen situasjon. 
En annen situasjon er at om du legger deg inn frivillig, og frivillighet skal alltid vurderes før man griper til tvang, så kan situasjonen bli vurdert slik at du overføres fra frivillig innleggelse og til tvangsinnleggelse. 
Med den informasjonen du gir, så er frivillighet nå i ferd med å bli prøvd ut, og går du ikke med på frivillig innleggelse, så har du brukt opp den muligheten  for frivillighet, og neste er å skaffe dokumenter for tvangsinnleggelse. (Om ikke den prosessen alt er igangsatt). 
i hht Liv om psykisk helsevern sine forskrifter så kan du nekte at pårørende får vite at du er innlagt. Men blir du innlagt så blir du nok værende en stund og hva skal du da fortelle dine foreldre om hvor du er? 
Jeg håper faktisk at du alt er innlagt, fordi du er ikke frisk og trenger hjelp. 

Anonymkode: 38842...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2024 den 8.38):

Hvis du blir tvangsinnlagt kontakter de den du har oppgitt som nærmeste pårørende enten du vil eller ikke. 

Som frivillig innlagt kan de bare nekte deg å dra dersom det er fare for liv. 

Anonymkode: 219ca...91a

Det er brudd på lov om psykisk helse. Så gjøres det er det på sin plass å sende klage til Statsforvalteren. 

Anonymkode: 38842...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er brudd på lov om psykisk helse. Så gjøres det er det på sin plass å sende klage til Statsforvalteren. 

Anonymkode: 38842...cfa

Hva er hjemmelen for det? Hele UNN Åsgård forholder seg til at de ved tvang uansett informerer pårørende, så det er i så fall svært alvorlig. 

Anonymkode: 219ca...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hva er hjemmelen for det? Hele UNN Åsgård forholder seg til at de ved tvang uansett informerer pårørende, så det er i så fall svært alvorlig. 

Anonymkode: 219ca...91a

Det må jeg få søkt opp til deg senere i dag/kveld, har litt dårlig tid nå og du trenger nok å få dette helt korrekt? 

Anonymkode: 38842...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det må jeg få søkt opp til deg senere i dag/kveld, har litt dårlig tid nå og du trenger nok å få dette helt korrekt? 

Anonymkode: 38842...cfa

Ja, jeg har lest i både psyisk helsevernlov og medfølgende forskrift uten å finne det. Opplevde det nemlig selv og prøvde å finne hjemmel for at de ikke hadde lov, men fant ikke det.

Anonymkode: 219ca...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du må lese det du har skrevet så mange ganger at du virkelig klarer å forstå din egen situasjon, slik du beskriver den. 
 

Du har ikke kontroll over anoreksien din, anoreksien din har full kontroll over deg. 
 

Jeg vil faktisk påstå at det er bedre at du legges inn på tvang enn frivillig, fordi du er ikke frisk. Tvangsbehandling er ikke noe jeg mener er ok i noen situasjoner, men når noen er så syk som det du beskriver så er tvang nødvendig, fordi du ikke forstår din egen situasjon. 
En annen situasjon er at om du legger deg inn frivillig, og frivillighet skal alltid vurderes før man griper til tvang, så kan situasjonen bli vurdert slik at du overføres fra frivillig innleggelse og til tvangsinnleggelse. 
Med den informasjonen du gir, så er frivillighet nå i ferd med å bli prøvd ut, og går du ikke med på frivillig innleggelse, så har du brukt opp den muligheten  for frivillighet, og neste er å skaffe dokumenter for tvangsinnleggelse. (Om ikke den prosessen alt er igangsatt). 
i hht Liv om psykisk helsevern sine forskrifter så kan du nekte at pårørende får vite at du er innlagt. Men blir du innlagt så blir du nok værende en stund og hva skal du da fortelle dine foreldre om hvor du er? 
Jeg håper faktisk at du alt er innlagt, fordi du er ikke frisk og trenger hjelp. 

Anonymkode: 38842...cfa

Hei!

Aldri påstått at jeg er frisk, men at jeg ikke føler at jeg er syk nok til å bli innlagt. 
Vurderer sterkt å takke ja, men ønsker heller ikke å svikte arbeidplassen ved å være borte for lenge. De sliter allerede med å få dekt opp vakter.

Angående foreldrene mine, de bor langt unna (2-3 timer med fly), tror ikke de merker at jeg er et annet sted enn hjemme. De har heller aldri kommentert vekttapet mitt, så tror ikke de har noen mistanker heller.

Men takk for en konstruktiv tilbakemelding, skal ta det til ettertanke.

Anonymkode: 75b0a...ef7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2024 den 9.57):

Ja, jeg har lest i både psyisk helsevernlov og medfølgende forskrift uten å finne det. Opplevde det nemlig selv og prøvde å finne hjemmel for at de ikke hadde lov, men fant ikke det.

Anonymkode: 219ca...91a

Jeg har ikke glemt dette men må tak i boken https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/psykisk-helsevernloven-9788205482517

Der vet jeg at det står klart og tydelig. Jeg har bare boken digitalt, er sliter med å finne rette siden. 

Anonymkode: 38842...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.9.2024 den 9.23):

Det er brudd på lov om psykisk helse. Så gjøres det er det på sin plass å sende klage til Statsforvalteren. 

Anonymkode: 38842...cfa

 

AnonymBruker skrev (På 6.9.2024 den 9.56):

Det må jeg få søkt opp til deg senere i dag/kveld, har litt dårlig tid nå og du trenger nok å få dette helt korrekt? 

Anonymkode: 38842...cfa

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ikke glemt dette men må tak i boken https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/psykisk-helsevernloven-9788205482517

Der vet jeg at det står klart og tydelig. Jeg har bare boken digitalt, er sliter med å finne rette siden. 

Anonymkode: 38842...cfa

Du kommer ikke til å finne bekreftelse på det du hevder og det er veldig dumt at du kommer med slike bastante påstander og oppfordre pasienter til å klage til Statsforvalteren når du tar feil. Ved tvangsinnleggelse skal nærmeste pårørende kontaktes. Det er nedskrevet i loven

https://www.akuttnettverket.no/file/hanne-skui-helsedirektoratet.pdf

Anonymkode: 8ea0e...198