Dere som har dyskalkuli - hvordan påvirker det dere i hverdagen?

[AnonymBruker]

Jeg er bare nysgjerrig. Veldig interessert i temaet.

Anonymkode: b4467...e68

[AnonymBruker]

Man må ha i mente at man ikke får ting til å gå helt opp. Det må man bare regne med.

Anonymkode: ad87c...9ea

[AnonymBruker]

Har ikke diagnosen, men må ha den. Sliter veldig med den analoge klokken (kjempeflaut og gjør meg utrolig stresset.) vanskelig å si avstand til ting i meter og km (skjønner ikke). Folk kunne lurt meg skikkelig 😅 usikker på om jeg regner rett osv. Har brukt mye tid på å skjule det, men de aller nærmeste vet at jeg er håpløs. Har tatt utdannelse og er i jobb.

Anonymkode: 15a2d...9c9

[AnonymBruker]

Om jeg har avtaler på et sted jeg ikke har vært før drar jeg hjemmefra minimum 2 timer før jeg må, for jeg vet jeg kommer til å rote meg bort mer enn en gang. Og Google Maps er heller ikke til hjelp da  jeg for eksempel ikke forstår hva det betyr om jeg får beskjed om å ta til høyre om 250 m. 250 m eller en mil sier min hjerne absolutt ingenting. Og når man med dyskalkuli også har ikke eksisterende retningssans sier det seg selv at jeg bruker enormt mye tid på å komme meg dit jeg skal og når jeg kommer frem er jeg temmelig utslitt.

Skal jeg til steder jeg vet hvor er drar jeg også i god tid fordi tidsbegrep er helt uforståelig for meg. jeg kan bli fortalt at det kun tar 5 minutter hit eller dit, men du kan banne på at jeg er ute av døra 30 minutter før fordi det med 5 minutter sier meg ingenting. Og siden jeg ikke har det tidsbegrepet så tenkte jeg hele tiden at jeg har dårlig tid så jeg kan komme heseblesende til avtaler 30 minutter før fordi jeg var sikker på at jeg hadde dårlig tid. Jeg har også mer enn en gang satt meg på buss/ T-bane etc. som kjører motsatt retning av det jeg skal fordi jeg ikke skjønner hva som er mot sentrum eller fra sentrum

Dette er bare noen eksempler på hvordan det med tidsforståelse og tidsberegning preger hverdagen min så som du kan forstå bruker jeg veldig mye tid i hverdagen min på å komme meg til avtaler og veldig mye energi på å stresse.

På butikken bruker jeg også lang tid fordi jeg ikke forstår økonomi. Og med det mener jeg at selv om jeg går inn på butikken men la oss si 2000 kr. på kortet og ikke skal gjøre noe ukeshandel jeg allikevel ikke trygg på at jeg har nok penger. Så jeg må legge inn prisen på hvert produkt i kalkulatoren og trekke det beløpet jeg har på konto. Og om resultatet da ikke viser minus er jeg trygg på at kortet ikke vil vise avvist i kassa .

Jeg har mer enn en gang bestilt produkter via nettbutikk som når det kommer viser seg at det er noe helt annet enn det jeg trodde fordi jeg har jo ikke hatt forståelse av målene. Eksempel så skulle jeg bestille meg et hagebord, men det som kom var et bord med så korte ben at man måtte sitte på gresset hvis man ønsket å bruke det bordet. jeg skulle også ha ny fryseboks og den som ble levert var vel dobbelt så stor som det jeg hadde plass til.

Det finnes mange flere eksempler på hvordan det preger hverdagen min, men dette er noen. Og det er heller ikke uvanlig at man har ADHD samtidig som man har dyskalkuli og jeg er blant de så da har du jo ADHD problematikken som også preger hverdagen

Anonymkode: d9668...f1e

[Mardina]

Påvirker meg ikke så veldig i det daglige. Så lenge jeg har tlf med meg (hvor jeg har kalkulator), så klarer jeg meg greit. Bruker kalkulator hvis jeg er på butikken og har et budsjett å forholde meg til. Klarer ikke regne ting sammen i hodet. 

Jeg har også dårlig retningssats, men vet ikke om det har noe med dyskalkuli-diagnosen å gjøre. Har ikke satt meg så mye inn i det. Men jeg har papirer på at jeg har dyskalkuli. 

[AnonymBruker]

At jeg i en alder av 32 fremdeles ikke har fått automatikk i høyre og venstre er nesten en daglig utfordring.

Anonymkode: e0b4c...757

[AnonymBruker]

Har ingen spesielle utfordringer med dette nå som voksen, unntatt hoderegning og den slags. Som barn var mattematikk et helvete, og jeg slet med å lære klokken. 

Anonymkode: f052f...fb8

[Heln]

Plager meg lite, må bruke kalkulator til enkel hoderegning på jobb. Men man har jo slltid telefonen så

[Thyra]

Jeg har ikke vært utredet for det, men gar alltid hatt ekstremt dårlig retningssans. Sliter med å finne fram på nye steder, men også der jeg har vært før. Det virker som om hukommelsen min er dårligere når det gjelder veien fra a til b enn på andre ting. Sliter og med å forstå kart. Er også litt dårlig på å huske ansikter på folk jeg bare har møtt en gang.

Grunnleggende matte på barneskolen gikk bra, er også rimelig god i hoderegning. Men mer avansert matte ble vanskeligere.

Men har også hørt at folk med dyskalkuli sliter med å forstå klokka. Det har jeg ingen problemer med.

Av det praktiske i hverdagen er det retningssansen som hemmer meg noe.

[AnonymBruker]

Thyra skrev (7 minutter siden):

Jeg har ikke vært utredet for det, men gar alltid hatt ekstremt dårlig retningssans. Sliter med å finne fram på nye steder, men også der jeg har vært før. Det virker som om hukommelsen min er dårligere når det gjelder veien fra a til b enn på andre ting. Sliter og med å forstå kart. Er også litt dårlig på å huske ansikter på folk jeg bare har møtt en gang.

Grunnleggende matte på barneskolen gikk bra, er også rimelig god i hoderegning. Men mer avansert matte ble vanskeligere.

Men har også hørt at folk med dyskalkuli sliter med å forstå klokka. Det har jeg ingen problemer med.

Av det praktiske i hverdagen er det retningssansen som hemmer meg noe.

Sikker på at du faktisk har dyskalkuli? 

For når du verken sliter med matte, hoderegning eller klokka høres det ikke slik ut for meg.

Jeg har også elendig retningssans, skal jeg noe viktig på et nytt sted tar jeg alltid en øvetur noen dager før. Og bruker lang tid på å knytte sammen navn og ansikter. Men dyskalkuli har jeg ikke fordet. 

Tror nok du heller har litt surrete hukommelse som meg.

Anonymkode: 0fe82...d5f

[AnonymBruker]

Sliter med å hjelpe sønnen min med matten😅 7.trinn, sliter også med hoderegning og har null forståelse for renter, osv. 

Har også dårlig stedssans. Fatter ikke kart. Kunne like gjerne gitt meg greske tegn 

Anonymkode: 5d50d...4d6

[Thyra]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sikker på at du faktisk har dyskalkuli? 

For når du verken sliter med matte, hoderegning eller klokka høres det ikke slik ut for meg.

Jeg har også elendig retningssans, skal jeg noe viktig på et nytt sted tar jeg alltid en øvetur noen dager før. Og bruker lang tid på å knytte sammen navn og ansikter. Men dyskalkuli har jeg ikke fordet. 

Tror nok du heller har litt surrete hukommelse som meg.

Anonymkode: 0fe82...d5f

Nei, jeg er ikke sikker på det. Bare mistenker det. Pga retningssansen.

Jeg slet jo også litt med mer avansert matte. Men ikke med grunnleggende matte.

Har ikke "surrete" hukommelse på alle områder. 

[AnonymBruker]

Thyra skrev (1 time siden):

Nei, jeg er ikke sikker på det. Bare mistenker det. Pga retningssansen.

Jeg slet jo også litt med mer avansert matte. Men ikke med grunnleggende matte.

Har ikke "surrete" hukommelse på alle områder. 

Dyskalkuli er så mye mer enn dårlig retningssans og man kan fint ha dårlig retningssans uten at det er knyttet opp til en diagnose. Og jeg som selv har diagnosen vil aldri tenkt i retningen at du også har det basert på det du har skrevet,

Anonymkode: d9668...f1e

[AnonymBruker]

Først og fremst at jeg er avhengig av digital klokke. Husker at jeg ikke kunne vanlig klokke når vi skulle ha klokka på engelsk på barneskolen, men jeg greide å  fake meg gjennom det.

Også avhengig av kalkulator hvis regning er nødvendig. 

Dårlig retningssans, men leser kart fint.

 

Anonymkode: 6235f...0d3

[AnonymBruker]

Thyra skrev (1 time siden):

Nei, jeg er ikke sikker på det. Bare mistenker det. Pga retningssansen.

Jeg slet jo også litt med mer avansert matte. Men ikke med grunnleggende matte.

Har ikke "surrete" hukommelse på alle områder. 

Ok da kan vi igrunn slå fast at dyskalkuli har du ikke. Du har bare et område som er vanskeligere enn andre, som his alle andre. Så det eneste du lider av er å være normal.

Anonymkode: 0fe82...d5f

[SPOCA]

Jeg har lært meg mange mestringsstrategier, og det gjør at jeg forstår barn som sliter med matte bedre. Jeg jobber nemlig som lærer, deriblant i matte.

Jeg sliter egentlig skikkelig med matematikk, og strevde mye som barn, men det ble maskert fordi jeg brukte ekstremt mye tid på å prøve å få det til. Det er akkurat som de som får dysleksidiagnosen i voksen alder, en del blir gode på å maskere og skjule det. F.eks gjennom kopiering, "gjemme seg bort" osv.

Jeg må derfor alltid forberede meg meget godt til timene. Jeg vet rent prinsipielt hva jeg skal gjøre, men jeg "forstår" det ikke. Det er altså ikke et problem for meg å undervise, men det krever ekstremt mye forberedelse i forkant. Samtidig, det gjør at jeg lærer mye - og ironisk nok har mine elever gjennom årene blitt veldig sterke i nettopp matematikk. Jeg tror det hjelper at jeg forstår hvorfor en del strever. Det kan være alt fra 10-eroverganger til ganging osv. 

Så, strategier for å finne løsninger og mye forberedelser er det som må til for meg. Jeg er generelt ekstremt dårlig på hoderegning, men der har jeg blitt reddet at god husk. Men ja. Det oppleves flaut.

Edit: jeg bruker mye konkreter, og det er det som fungerer for meg for å bedre forstå. Samtidig ser jeg jo det er gunstig for elevenes læring. Mange forstår bedre når de f.eks får "kjenne" på tallene, eller får bygge seg fram til svaret. Det er også sånn jeg lærte meg deling, for å ta et eksempel.

Endret 5. september 2024 av SPOCA

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (46 minutter siden):

Jeg har lært meg mange mestringsstrategier, og det gjør at jeg forstår barn som sliter med matte bedre. Jeg jobber nemlig som lærer, deriblant i matte.

Jeg sliter egentlig skikkelig med matematikk, og strevde mye som barn, men det ble maskert fordi jeg brukte ekstremt mye tid på å prøve å få det til. Det er akkurat som de som får dysleksidiagnosen i voksen alder, en del blir gode på å maskere og skjule det. F.eks gjennom kopiering, "gjemme seg bort" osv.

Jeg må derfor alltid forberede meg meget godt til timene. Jeg vet rent prinsipielt hva jeg skal gjøre, men jeg "forstår" det ikke. Det er altså ikke et problem for meg å undervise, men det krever ekstremt mye forberedelse i forkant. Samtidig, det gjør at jeg lærer mye - og ironisk nok har mine elever gjennom årene blitt veldig sterke i nettopp matematikk. Jeg tror det hjelper at jeg forstår hvorfor en del strever. Det kan være alt fra 10-eroverganger til ganging osv. 

Så, strategier for å finne løsninger og mye forberedelser er det som må til for meg. Jeg er generelt ekstremt dårlig på hoderegning, men der har jeg blitt reddet at god husk. Men ja. Det oppleves flaut.

Edit: jeg bruker mye konkreter, og det er det som fungerer for meg for å bedre forstå. Samtidig ser jeg jo det er gunstig for elevenes læring. Mange forstår bedre når de f.eks får "kjenne" på tallene, eller får bygge seg fram til svaret. Det er også sånn jeg lærte meg deling, for å ta et eksempel.

Har du diagnosen? Høres litt snodig ut å undervise i matematikk om man har dyskalkuli. 

Anonymkode: 22b1c...869

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (1 time siden):

Jeg har lært meg mange mestringsstrategier, og det gjør at jeg forstår barn som sliter med matte bedre. Jeg jobber nemlig som lærer, deriblant i matte.

Jeg sliter egentlig skikkelig med matematikk, og strevde mye som barn, men det ble maskert fordi jeg brukte ekstremt mye tid på å prøve å få det til. Det er akkurat som de som får dysleksidiagnosen i voksen alder, en del blir gode på å maskere og skjule det. F.eks gjennom kopiering, "gjemme seg bort" osv.

Jeg må derfor alltid forberede meg meget godt til timene. Jeg vet rent prinsipielt hva jeg skal gjøre, men jeg "forstår" det ikke. Det er altså ikke et problem for meg å undervise, men det krever ekstremt mye forberedelse i forkant. Samtidig, det gjør at jeg lærer mye - og ironisk nok har mine elever gjennom årene blitt veldig sterke i nettopp matematikk. Jeg tror det hjelper at jeg forstår hvorfor en del strever. Det kan være alt fra 10-eroverganger til ganging osv. 

Så, strategier for å finne løsninger og mye forberedelser er det som må til for meg. Jeg er generelt ekstremt dårlig på hoderegning, men der har jeg blitt reddet at god husk. Men ja. Det oppleves flaut.

Edit: jeg bruker mye konkreter, og det er det som fungerer for meg for å bedre forstå. Samtidig ser jeg jo det er gunstig for elevenes læring. Mange forstår bedre når de f.eks får "kjenne" på tallene, eller får bygge seg fram til svaret. Det er også sånn jeg lærte meg deling, for å ta et eksempel.

Jeg vil også påpeke at det at du underviser i matematikk uten at du egentlig forstår dybden i det - det er et problem. Vi trenger mattelærere som faktisk skjønner seg på hva de lærer bort, slik at de kan forklare det best mulig til elever. For mange elever så oppleves ikke matte logisk fordi de aldri lærer hvorfor regnestykker og prinsipper fungerer slik de gjør. 

Anonymkode: 22b1c...869

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har du diagnosen? Høres litt snodig ut å undervise i matematikk om man har dyskalkuli. 

Anonymkode: 22b1c...869

Nei, fordi ingen gir den i voksen alder (ihvertfall ikke da jeg studerte).

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg vil også påpeke at det at du underviser i matematikk uten at du egentlig forstår dybden i det - det er et problem. Vi trenger mattelærere som faktisk skjønner seg på hva de lærer bort, slik at de kan forklare det best mulig til elever. For mange elever så oppleves ikke matte logisk fordi de aldri lærer hvorfor regnestykker og prinsipper fungerer slik de gjør. 

Anonymkode: 22b1c...869

Det må du gjerne mene. Kartleggingsprøvene er uenig med deg. Og jeg har faktisk etterutdanning i matematikk. Jeg forstår hva elever faktisk sliter med OG hvordan det oppleves. 

Endret 6. september 2024 av SPOCA

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (9 minutter siden):

Nei, fordi ingen gir den i voksen alder (ihvertfall ikke da jeg studerte).

Det må du gjerne mene. Kartleggingsprøvene er uenig med deg. Og jeg har faktisk etterutdanning i matematikk. Jeg forstår hva elever faktisk sliter med OG hvordan det oppleves. 

Så lenge du har klart matten bra nok i utdanningen så har du jo forståelse for faget. Jeg tror det er en kjempegevinst for barna at du har innsikt i at matte kan være krevende og så lenge du ikke underviser på høgskolenivå så tenker jeg at anonym over her tar helt feil i sin mening. Det er faktisk for mange lærere som kan faget FOR godt og dermed ikke klarer å forstå HVORFOR andre sliter med å forstå. Jeg mener at det viktigste en lærer kan gjøre er å sette seg inn i barnas situasjon der faget følelses skikkelig vanskelig og jeg tør å påstå at en som har streve selv har langt mer å komme med der enn en som seilte gjennom skolegangen… Og som du sier; kartleggingsprøvene er beviset på det! 
 

Hilsen en som seilte gjennom mattefaget men som ikke er den som gjør mattelekser med barna. Det må nemlig min andre halvdel med dysleksi og dårlig mattekunnskaper gjøre for det fungerer langt bedre for barna. 

Anonymkode: 915e1...1e6