Teknikker for å håndtere følelser

[AnonymBruker]

Jeg plages med at jeg har voldsomme emosjonelle reaksjoner når jeg gjør feil, enten det er store feil eller bagateller, spiller ingen rolle. I går gjorde jeg en feil på jobb, og jeg kom hjem og gråt til jeg spydde og følte pustebesvær. Så gikk det over i raseri, og jeg skremte sikkert vettet av naboene mine... Men i det minste har jeg klart å slutte å selvskade, det er da noe.

Jeg har visst lenge at jeg ikke har noen mestringsstrategier for å håndtere følelser. De får liksom bare en sånn snøballeffekt, begynner ikke så ille, men så tar det helt av. Hvordan håndterer dere følelser? Kanskje spesielt knyttet til det å gjøre feil? Jeg klarer jo å i stor grad kontrollere meg i det offentlige rom, men straks jeg kommer hjem så åpnes alle sluser, og alle filter forsvinner. Mannen min stakkars, får jo se dette.

Av ulike årsaker er ikke behandling hos psykolog e.l. et alternativ, har vært i behandling før for noe beslektet. Jeg har prøvd pusteøvelser, yoga, mindfullness, men det gjør null, niks og nada. Noen som har noe mer konkret? Lei av at det er sånn:\

Anonymkode: 984ec...027

[AnonymBruker]

Oi, huff da. Det var leit å høre. 

Måten jeg selv håndterer følelser på avhenger veldig av følelsen. Jeg har i alle fall sluttet å prøve å intellektualisere de og unngå de. I stedet for så godtar jeg følelsene og bare lar de "sitte" på meg. Om jeg vil gråte, så gråter jeg. Om jeg vil slå en pute, så slår jeg en pute. Jeg invaliderer aldri mine egne følelser fordi jeg vet at de er gyldige, har betydning og trenger utslipp. 

Om du ikke vil dra til psykolog, forsøk å finn noen videoer om dette temaet på YouTube laget av psykologer eller psykiatere. Det finnes masse der ute. Kanskje du også må jobbe med selvbildet ditt? Det at du reagerer sånn til å gjøre en tabbe på jobb kan jo kanskje ha noe med hvordan du oppfatter deg selv. Jeg har massevis av erfaring av å gjøre tabber på jobb så jeg kjenner godt til hvor vondt det er. Det som gjorde vondt verre var hvor udugelig selvtillit og selvbilde jeg hadde fra før. Jeg hadde liksom ikke noe solid grunnmur om noe gikk galt. Det at jeg hadde lavt selvbilde og selvtillit gjorde at alt raste fordi skammen og flausen tok over. 

Anonymkode: b7a7c...4e6

[AnonymBruker]

Svaret mitt høres kanskje litt "flytende" ut, men det er virkelig ikke det og håper du leser alt. For slik du har det er veldig vondt, du fortjener bedre, det er fult mulig å få det mye bedre og det er INGENTING galt med deg 🥰 

 

Ene tingen er å øve på å leve mer i nuet/her og nå ❤️ Du sier mindfullness, yoga og pusteøvelser ikke fungerer. Selv om det også handler om å fokusere mer på her og nå, snakker jeg nå kun om å fokusere på her og nå, uten mindfullness, yoga eller pusteøvelser. Selvsagt kan dette være nyttig, men kanskje ikke riktig sted å begynne og derfor ikke vært nyttig for deg nå. 

I grunn lever du kun nå. Ikke i fortiden, ikke i fremtiden. Fortiden er forbi. Den kan du ikke endre, kun lære av. Fremtiden har aldri vært, og umulig å vite hva det bringer. 

Det er bare her og nå du lever, kan endre på ting og gjøre noe med. Er det noe som plager deg akkurat nå, kan du gjøre noe med det. Er det noe med fortiden som plager deg, kan du kun ta lærdom av det. Men du kan ikke endre det. 

Forenklet beskrevet om mye negativ fokus og konsekvens: fortid - depresjon. Fremtid - angst. 

 

Å fortrenge og overse følelsene slik du gjør forverrer dem og forsterker dem. Lærer du å leve her og nå samt forstå følelsene mer, vil følelser bli mer håndterbare både i øyeblikket og etterpå. Det er helt fantastisk når man kommer dit hvor man klarer det mer og mer. 

For mange misforstår følelser. Vi er mange som er vokst opp med vranglære om følelser. Dette må man først snu på for å gjøre noe med.

Aksepter at du har følelser og det er helt greit. Alle har følelser. Følelser er viktig, informativt og man kan lære enormt om seg selv og andre. 

Når man snakker om å kontrollere følelser  handler det ikke om å fortrenge følelsene, ikke vise følelser eller ikke føle på visse følelser. Men bli kjent med dem, forstå dem, akseptere dem og til og med kunne vise dem. Når man klarer det og aksepterer at følelsene er der så vil det ikke komme ut på den måten det gjør når du kommer hjem ❤️ Du vil klare å håndtere de på en mye mer kontrollert måte, bare ordet kontrollert ikke misforstås. 

Fortrenger du følelsene så kommer det enten veldig eksplosivt ut som er vanskelig å håndtere, setter seg negativt i kroppen, forverrer og forsterker de negative følelsene og fører til enda mer negative følelser oppå der igjen. 

Selvskading, sinne, frustrasjon, panikk etc bunner ikke i selve følelsene, men tankene om følelsene. Følelser er i utgangspunktet ikke farlige, det er tankene vi har om følelser som er farlige.

Og mange av oss har lært hva vi skal føle og ikke føle, hva vi kan vise av følelser og ikke kan vise av følelser. Noe som er helt feil. Når man sier at man ikke har lært å håndtere følelser handler det om redselen for følelser, tanker vi har om følelser og lærdommen om at visse følelser ikke er ok. 

Er jeg depressiv blir jeg frustrert og trist fordi jeg føler slik jeg gjør. Jeg vil ikke ha disse følelsene. Det gjør vondt. Ikke akseptert. Og tankene mine om de depressive følelsene mine legger til enda flere negative følelser opp på der igjen som bare forverrer og forlenger depresjonen. Følelser som kommer i tillegg kan være håpløshet, mislykket, taper, får ikke til noe, byrde, klarer ikke å kontrollere følelsene osv. Og jeg gjør alt for å bli kvitt følelsene. Det er da det kan bli skummelt fordi man ikke tar tak i riktig ende. Alt blir så voldsomt og uhåndterlig, og man blir nærmest desperat etter å fjerne følelsene. 

Føl heller ordentlig på følelsene, ønsk de velkomne, gi de rom, plass og tid. Vær nysgjerrig på hvorfor du føler det du føler og grav litt. Ofte kommer litt rasjonell tenking inn også som kan være nyttig fremover. Er det situasjoner hvor du vet at følelsene ikke stemmer overens med hendelsen, handler det ofte om triggerene/følelser fra tidligere hendelser som ligner, og som ikke er bearbeidet eller akseptert nettopp fordi man fortrenger og prøver å få bort den vonde følelsen. 

Følelser er ikke farlig. Det er tankene vi har om følelser som gjør følelser farlig og skadelig. 

 

Det siste er å ta ansvar for eget liv. En setning som treffer mange hardt og kan være vondt å lese. Men ufattelig viktig for et godt og meningsfylt liv. 

For det er kun du som har ansvar for ditt eget liv og din egen lykke. Så fort du legger dette i andres hender, går det galt og du forblir i en selvoppfyllende offerrolle som er et vondt og destruktivt sted å være. 

Selvsagt vil man møte på vonde (og gode) hendelser man ikke har kontroll på, som vil påvirke. Det er hvordan du håndterer det og tar ansvar for ditt eget liv som har noe å si i slike situasjoner. Det inkluderer også å akseptere følelser som kan være vonde, gi deg selv egenomsorg og tid. 

Eks en fyr som blir påkjørt av en fyllekjører. Han blir lam i begge beina. Han blir rammet av stor sorg over hva han har mistet, smertene, utfordringene og endringene i livet. 

Han to valg:

Akseptere at det skjedde og at situasjonen er som den er. Sorgen og de vonde følelsene får ikke hendelsen og situasjonen bort, men er nyttig å gå igjennom for å komme videre. Nå må han ta ansvar for sitt eget liv og lykke, for det er det ingen andre som kan. Fokusere på å gjøre alt han kan for at livet blir så godt som mulig fremover slik situasjonen nå er. 

Eller så kan han legge ansvaret for livet sitt og lykken over på fyllekjører og andre. Sorgen og de vonde følelsene overtar og forblir der. Livet er ødelagt og det er fyllekjøreren sin skyld. Han kan ikke gjøre noe med det, og må bare akseptere at livet er dritt. Han forblir i en offerrolle han ikke trenger å være i lengre. Ofte klagende for å få bekreftet offerrollen, som gjør at folk trekker seg unna og offerrollen forsterkes. 

Derfor vil det å forstå at kun en selv har ansvar for sitt eget liv være en befrielse. Det gir så enormt med muligheter. Men også et ansvar mange vil anse som skummelt, ukjent etc. Og i mange tilfeller innebærer det mye jobb, svette og tårer. Men langt mindre enn om man blir i offerrollen. 

 

Desverre finnes det ingen konkrete råd, terapeut eller lignende som kan fikse dette, kun veilede. Jobben for å snu det kan være krevende, men det er enda mer krevende å forbli der.

Kanskje du kan fundere litt på hvorfor det føles så farlig og vondt å gjøre feil? Og hva du egentlig føler. Er det noe du er redd for? Redsel for å ikke være bra nok? Bli sett ned på? Stammer det egentlig fra tidligere hendelser/traumer? Eller er det noen rundt deg som får deg til å føle det sånn? Er det de som har fått deg til å føle det sånn som har gjort deg noe galt? Eller er det slik at vi kan forvente at man aldri gjør feil? Forventer du at andre aldri gjør feil? Og hvis noen gjør feil hvor de ble lei seg, hvordan ville du møtt dem? 

 

 

 

Anonymkode: c88d7...5e6

[AnonymBruker]

Begeret er fullt, det er derfor du har så sterke reaksjoner. Anbefaler EQ-terapi❤️

Anonymkode: 402f0...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Oi, huff da. Det var leit å høre. 

Måten jeg selv håndterer følelser på avhenger veldig av følelsen. Jeg har i alle fall sluttet å prøve å intellektualisere de og unngå de. I stedet for så godtar jeg følelsene og bare lar de "sitte" på meg. Om jeg vil gråte, så gråter jeg. Om jeg vil slå en pute, så slår jeg en pute. Jeg invaliderer aldri mine egne følelser fordi jeg vet at de er gyldige, har betydning og trenger utslipp. 

Om du ikke vil dra til psykolog, forsøk å finn noen videoer om dette temaet på YouTube laget av psykologer eller psykiatere. Det finnes masse der ute. Kanskje du også må jobbe med selvbildet ditt? Det at du reagerer sånn til å gjøre en tabbe på jobb kan jo kanskje ha noe med hvordan du oppfatter deg selv. Jeg har massevis av erfaring av å gjøre tabber på jobb så jeg kjenner godt til hvor vondt det er. Det som gjorde vondt verre var hvor udugelig selvtillit og selvbilde jeg hadde fra før. Jeg hadde liksom ikke noe solid grunnmur om noe gikk galt. Det at jeg hadde lavt selvbilde og selvtillit gjorde at alt raste fordi skammen og flausen tok over. 

Anonymkode: b7a7c...4e6

Ja, du treffer nok spikeren på hodet der. Jeg har elendig selvbilde, elendig selvtillit. Alltid vært sånn. Jeg har alltid følt på at jeg har en slags grunnleggende defekt, at det er noe galt med meg. På mitt verste så var jeg helt overbevist om at jeg var mentalt tilbakestående og direkte ond! Jeg selvskadet og var suicidal, men heldigvis er det ikke så ille lengre. Jeg er inneforstått med at det ikke er noe galt med meg, det er bare jeg som har dårlig selvbilde, og jeg må gjøre noe med det. 

Har sett litt på sånne youtubevideoer men jeg synes de er så lite konkret, så svevende. Skjønner liksom ikke helt. Og om jeg ikke skjønner så... kommer denne lille djevelen på skulderen og visker at jeg ikke forstår dette fordi jeg er dum, som en sånn evig ond sirkel:P

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Svaret mitt høres kanskje litt "flytende" ut, men det er virkelig ikke det og håper du leser alt. For slik du har det er veldig vondt, du fortjener bedre, det er fult mulig å få det mye bedre og det er INGENTING galt med deg 🥰 

 

Ene tingen er å øve på å leve mer i nuet/her og nå ❤️ Du sier mindfullness, yoga og pusteøvelser ikke fungerer. Selv om det også handler om å fokusere mer på her og nå, snakker jeg nå kun om å fokusere på her og nå, uten mindfullness, yoga eller pusteøvelser. Selvsagt kan dette være nyttig, men kanskje ikke riktig sted å begynne og derfor ikke vært nyttig for deg nå. 

I grunn lever du kun nå. Ikke i fortiden, ikke i fremtiden. Fortiden er forbi. Den kan du ikke endre, kun lære av. Fremtiden har aldri vært, og umulig å vite hva det bringer. 

Det er bare her og nå du lever, kan endre på ting og gjøre noe med. Er det noe som plager deg akkurat nå, kan du gjøre noe med det. Er det noe med fortiden som plager deg, kan du kun ta lærdom av det. Men du kan ikke endre det. 

Forenklet beskrevet om mye negativ fokus og konsekvens: fortid - depresjon. Fremtid - angst. 

 

Å fortrenge og overse følelsene slik du gjør forverrer dem og forsterker dem. Lærer du å leve her og nå samt forstå følelsene mer, vil følelser bli mer håndterbare både i øyeblikket og etterpå. Det er helt fantastisk når man kommer dit hvor man klarer det mer og mer. 

For mange misforstår følelser. Vi er mange som er vokst opp med vranglære om følelser. Dette må man først snu på for å gjøre noe med.

Aksepter at du har følelser og det er helt greit. Alle har følelser. Følelser er viktig, informativt og man kan lære enormt om seg selv og andre. 

Når man snakker om å kontrollere følelser  handler det ikke om å fortrenge følelsene, ikke vise følelser eller ikke føle på visse følelser. Men bli kjent med dem, forstå dem, akseptere dem og til og med kunne vise dem. Når man klarer det og aksepterer at følelsene er der så vil det ikke komme ut på den måten det gjør når du kommer hjem ❤️ Du vil klare å håndtere de på en mye mer kontrollert måte, bare ordet kontrollert ikke misforstås. 

Fortrenger du følelsene så kommer det enten veldig eksplosivt ut som er vanskelig å håndtere, setter seg negativt i kroppen, forverrer og forsterker de negative følelsene og fører til enda mer negative følelser oppå der igjen. 

Selvskading, sinne, frustrasjon, panikk etc bunner ikke i selve følelsene, men tankene om følelsene. Følelser er i utgangspunktet ikke farlige, det er tankene vi har om følelser som er farlige.

Og mange av oss har lært hva vi skal føle og ikke føle, hva vi kan vise av følelser og ikke kan vise av følelser. Noe som er helt feil. Når man sier at man ikke har lært å håndtere følelser handler det om redselen for følelser, tanker vi har om følelser og lærdommen om at visse følelser ikke er ok. 

Er jeg depressiv blir jeg frustrert og trist fordi jeg føler slik jeg gjør. Jeg vil ikke ha disse følelsene. Det gjør vondt. Ikke akseptert. Og tankene mine om de depressive følelsene mine legger til enda flere negative følelser opp på der igjen som bare forverrer og forlenger depresjonen. Følelser som kommer i tillegg kan være håpløshet, mislykket, taper, får ikke til noe, byrde, klarer ikke å kontrollere følelsene osv. Og jeg gjør alt for å bli kvitt følelsene. Det er da det kan bli skummelt fordi man ikke tar tak i riktig ende. Alt blir så voldsomt og uhåndterlig, og man blir nærmest desperat etter å fjerne følelsene. 

Føl heller ordentlig på følelsene, ønsk de velkomne, gi de rom, plass og tid. Vær nysgjerrig på hvorfor du føler det du føler og grav litt. Ofte kommer litt rasjonell tenking inn også som kan være nyttig fremover. Er det situasjoner hvor du vet at følelsene ikke stemmer overens med hendelsen, handler det ofte om triggerene/følelser fra tidligere hendelser som ligner, og som ikke er bearbeidet eller akseptert nettopp fordi man fortrenger og prøver å få bort den vonde følelsen. 

Følelser er ikke farlig. Det er tankene vi har om følelser som gjør følelser farlig og skadelig. 

 

Det siste er å ta ansvar for eget liv. En setning som treffer mange hardt og kan være vondt å lese. Men ufattelig viktig for et godt og meningsfylt liv. 

For det er kun du som har ansvar for ditt eget liv og din egen lykke. Så fort du legger dette i andres hender, går det galt og du forblir i en selvoppfyllende offerrolle som er et vondt og destruktivt sted å være. 

Selvsagt vil man møte på vonde (og gode) hendelser man ikke har kontroll på, som vil påvirke. Det er hvordan du håndterer det og tar ansvar for ditt eget liv som har noe å si i slike situasjoner. Det inkluderer også å akseptere følelser som kan være vonde, gi deg selv egenomsorg og tid. 

Eks en fyr som blir påkjørt av en fyllekjører. Han blir lam i begge beina. Han blir rammet av stor sorg over hva han har mistet, smertene, utfordringene og endringene i livet. 

Han to valg:

Akseptere at det skjedde og at situasjonen er som den er. Sorgen og de vonde følelsene får ikke hendelsen og situasjonen bort, men er nyttig å gå igjennom for å komme videre. Nå må han ta ansvar for sitt eget liv og lykke, for det er det ingen andre som kan. Fokusere på å gjøre alt han kan for at livet blir så godt som mulig fremover slik situasjonen nå er. 

Eller så kan han legge ansvaret for livet sitt og lykken over på fyllekjører og andre. Sorgen og de vonde følelsene overtar og forblir der. Livet er ødelagt og det er fyllekjøreren sin skyld. Han kan ikke gjøre noe med det, og må bare akseptere at livet er dritt. Han forblir i en offerrolle han ikke trenger å være i lengre. Ofte klagende for å få bekreftet offerrollen, som gjør at folk trekker seg unna og offerrollen forsterkes. 

Derfor vil det å forstå at kun en selv har ansvar for sitt eget liv være en befrielse. Det gir så enormt med muligheter. Men også et ansvar mange vil anse som skummelt, ukjent etc. Og i mange tilfeller innebærer det mye jobb, svette og tårer. Men langt mindre enn om man blir i offerrollen. 

 

Desverre finnes det ingen konkrete råd, terapeut eller lignende som kan fikse dette, kun veilede. Jobben for å snu det kan være krevende, men det er enda mer krevende å forbli der.

Kanskje du kan fundere litt på hvorfor det føles så farlig og vondt å gjøre feil? Og hva du egentlig føler. Er det noe du er redd for? Redsel for å ikke være bra nok? Bli sett ned på? Stammer det egentlig fra tidligere hendelser/traumer? Eller er det noen rundt deg som får deg til å føle det sånn? Er det de som har fått deg til å føle det sånn som har gjort deg noe galt? Eller er det slik at vi kan forvente at man aldri gjør feil? Forventer du at andre aldri gjør feil? Og hvis noen gjør feil hvor de ble lei seg, hvordan ville du møtt dem? 

 

Anonymkode: c88d7...5e6

Tidligere når jeg har gjort feil, så har jeg alltid blitt kjeftet på, slått, latterliggjort osv., selv for ting som var helt ute av min kontroll. Så å gjøre feil for meg er ekstremt skambelagt og rokker ved noe i fundamentet til mitt jeg, om det gir noe mening. Skolegang var helt grusomt, for jeg var så redd for å gjøre feil jeg antagelig hadde vansker for å lære noe fordi jeg hele tiden var i frykt-modus, og på den måten forsterket dette igjen og igjen.

Jeg har tilgivelse og nåde for andre som gjør feil, men ikke for meg selv. Jeg har øyeblikk med "klarhet," hvor jeg kan se dette utenfra, sette bestevenninna mi i mine sko f.eks., men når denne emosjonelle snøballen alt har begynt å rulle, så klarer jeg ikke stoppe den. Det er akkurat som overlevelsesinstinktene må inn i bildet for at det skal stoppe(siden jeg føler på kvelningsfornemmelse fordi jeg får pustebesvær/kaster opp).

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Begeret er fullt, det er derfor du har så sterke reaksjoner. Anbefaler EQ-terapi❤️

Anonymkode: 402f0...570

EQ-terapi kan høres fornuftig ut, dog er ikke noen terapi fra profesjonelle et alternativ akkurat nå. Men definitivt noe jeg kan vurdere i fremtiden.

Anonymkode: 984ec...027