Samlivsbrudd, omsorgsfordeling

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har et barn på 15 mnd. Jeg ser hvor dette går og har sett det en stund, men hva er normalt mtp omsorgsfordeling på et så lite barn? Jeg vil ha barnet mest mulig og det som har fått meg til å enda bli er tanken på å kun ha henne 50%, det føles helt uholdbart.

kvinne, 33 år

Anonymkode: add7d...15c

[AnonymBruker]

1 - Ved så lite barn er ikke 50/50 anbefalt 

2 - Hva DU vil og føler er uholdbart eller ønskelig pga egen følelser, er ikke relevant på noe som helst måte, så de følelsene bør du legge til side. Du har fått et barn, dere er 2 foreldre - barnet har rett på samvær med begge foreldre. Dine følelser rundt det må du jobbe med. Barnet kommer før dine følelser. 

3 - Dere må finne en måte å samarbeide på som er til barnets beste. Ikke deres følelser. 

4 - Det er ingen fasit for hvilke ordning, mengde samvær som er rett. Dere må finne ut hva som passer for dere. Barnet kjenner far, den relasjonen må dere holde fast ved og bygge videre på. 

5 - Dere er pålagt mekling. Ta opp samvær der. Snakk sammen. Kommunikasjon er viktigere nå enn når dere var et par. 

 

Her kan du lese litt om hva som er vanlig. 

https://www.familierettsadvokater.no/barnefordeling/smaa-barn/#samlivsbrudd-barn-under-3-ar

 

 

Anonymkode: e5c7c...725

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

1 - Ved så lite barn er ikke 50/50 anbefalt 

2 - Hva DU vil og føler er uholdbart eller ønskelig pga egen følelser, er ikke relevant på noe som helst måte, så de følelsene bør du legge til side. Du har fått et barn, dere er 2 foreldre - barnet har rett på samvær med begge foreldre. Dine følelser rundt det må du jobbe med. Barnet kommer før dine følelser. 

3 - Dere må finne en måte å samarbeide på som er til barnets beste. Ikke deres følelser. 

4 - Det er ingen fasit for hvilke ordning, mengde samvær som er rett. Dere må finne ut hva som passer for dere. Barnet kjenner far, den relasjonen må dere holde fast ved og bygge videre på. 

5 - Dere er pålagt mekling. Ta opp samvær der. Snakk sammen. Kommunikasjon er viktigere nå enn når dere var et par. 

 

Her kan du lese litt om hva som er vanlig. 

https://www.familierettsadvokater.no/barnefordeling/smaa-barn/#samlivsbrudd-barn-under-3-ar

 

 

Anonymkode: e5c7c...725

Ikke anbefalt? Hva er anbefalt da? 
føles mest uholdbart ut fordi jeg er den som må si fra til far om hun må bades, klær må vaskes, hun må SKIFTES PÅ, hun må få mat og annen mat enn pasta eller pizza hver dag. Hvis ikke vi bor sammen kan jeg heller ikke passe på noe som helst. Men jeg har ingen måte å dokumentere på at han gjør the bare minimum når jeg er borte på jobb. 
 

ts

Anonymkode: add7d...15c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke anbefalt? Hva er anbefalt da? 
føles mest uholdbart ut fordi jeg er den som må si fra til far om hun må bades, klær må vaskes, hun må SKIFTES PÅ, hun må få mat og annen mat enn pasta eller pizza hver dag. Hvis ikke vi bor sammen kan jeg heller ikke passe på noe som helst. Men jeg har ingen måte å dokumentere på at han gjør the bare minimum når jeg er borte på jobb. 
 

ts

Anonymkode: add7d...15c

De fleste fedre klarer det helt utmerket når de må det selv, om de var aldri så mye hjelpeløse før.

Og særlig når de slipper å ha mor hengende over seg.

Hvorfor fikk du barn med ham hvis han er så ubrukelig.

Uansett ikke ditt behov som skal dekkes, men barnets. Og, - det er ikke ditt barn, men deres barn.

Anonymkode: 345c8...b94

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

De fleste fedre klarer det helt utmerket når de må det selv, om de var aldri så mye hjelpeløse før.

Og særlig når de slipper å ha mor hengende over seg.

Hvorfor fikk du barn med ham hvis han er så ubrukelig.

Uansett ikke ditt behov som skal dekkes, men barnets. Og, - det er ikke ditt barn, men deres barn.

Anonymkode: 345c8...b94

Så nedlatende holdning, at det sikkert er mors feil at far er ubrukelig. Hun sier jo også selv at hun er på jobb, da henger hun vel ikke over ham, ærlig talt.

TS jeg har valgt å bli i et dårlige forhold fordi jeg ikke vil ha barnet mitt (en normal frase som ikke betyr at man ikke forstår at barnet har 2 biologiske foreldre) mindre enn 100%. Men her er det ikke omsorgssvikt fra fars side da selv om jeg gjør mer enn 50% så gjør han absolutt ikke 0. Håper på at det kan bli bedring i forholdet på sikt her da.

Anonymkode: 30493...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ikke anbefalt? Hva er anbefalt da? 
føles mest uholdbart ut fordi jeg er den som må si fra til far om hun må bades, klær må vaskes, hun må SKIFTES PÅ, hun må få mat og annen mat enn pasta eller pizza hver dag. Hvis ikke vi bor sammen kan jeg heller ikke passe på noe som helst. Men jeg har ingen måte å dokumentere på at han gjør the bare minimum når jeg er borte på jobb. 
 

ts

Anonymkode: add7d...15c

Dere er 2 foreldre. Du har valgt å få barn med denne mannen. Sånn er det bare. 

Samvær handler ikke om dine følelser, eller fars. Det handler om barnets rettigheter til å være med begge foreldrene sine. 

Hva som er anbefalt og vanlig kan du lese i vedlagt link. Ved 15mnd er ikke 50/50 anbefalt, men hyppig annet samvær, samt overnatting hvis barnet er trygg nok til det - noe barnet bør være siden det har bodd med far frem til nå. 

Det føles uholdbart for de fleste mødre å måtte dele barna sine, men har man valgt å få barn med noen og går fra dem så er det det vi må gjøre. Det skal mye til for at far ikke vil ha rett på samvær. Samarbeide med han må du uansett, så jo bedre man kan tilrettelegge for et godt samarbeid fra start, jo bedre utgangspunkt har man. 

At far i forholdet nå og i forhold til barnet i følge deg gjør  the bare minimum betyr ikke at det vil fortsette slik når han må ta ansvar for barnet alene. Kanskje når alt kommer til alt så ønsker han ikke 50/50? Men vil kun ha helgesamvær og ferier? Du kan ikke belite deg på hvordan det blir før dere faktisk går fra hverandre, lager en samværsavtale og prøver. 

Du har fått barn med fyren. Det gir han rettigheter, samt barnet har rettigheter. Følelsene dine rundt det er og blir irrelevant. Barnets beste kommer først og det har ingenting med dine følelser og gjøre. 

 

Anonymkode: e5c7c...725

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ikke anbefalt? Hva er anbefalt da? 
føles mest uholdbart ut fordi jeg er den som må si fra til far om hun må bades, klær må vaskes, hun må SKIFTES PÅ, hun må få mat og annen mat enn pasta eller pizza hver dag. Hvis ikke vi bor sammen kan jeg heller ikke passe på noe som helst. Men jeg har ingen måte å dokumentere på at han gjør the bare minimum når jeg er borte på jobb. 
 

ts

Anonymkode: add7d...15c

Det er dessverre slik en del menn er. Å hvis du alltid er der for å minne han på det, så er det jo ikke rart han ikke tar initiativ selv for du er jo der og passer på. 

Hvis dette er grunnen til skilsmisse, er den ganske tynn. Men det er ditt valg. 

Det er ikke anbefalt med 50/50 før barnet er tre år. Men når den tiden kommer, så er det dårlig gjort av deg hvis du ikke går med på det. Barnet har også rett på sin far. 

Og når du ønsker å skille deg, bør du lære deg å slippe kontrollbehovet. For hvordan far bestemmer at det skal være hjemme hos han, har ikke du noe med så lenge barnet får sine behov dekt og har det bra. 

Anonymkode: 47028...0bb

[AnonymBruker]

Hvilken fordeling var det før samlivsbruddet? Naturlig å ha samme fordeling etter som før.

Anonymkode: 2a4be...9ab