3,5åring ute av kontroll

[Uanonym bruker]

zalozingo skrev (På 4.9.2024 den 18.27):

Du beskriver en ganske normal 3,5 åring. Du må bare tåle at hun klikker for helt urasjonelle ting.

Ang episoden ved kveldsmaten, så er dette så naturlig. Hun var nok trøtt og sliten og var nok litt tilfeldig at hun hang seg opp i våtservietter. Hun trenger en trygg og rolig voksen som forteller henne at «våtserviettene må ligge på bordet» også heller tåle at hun blir sint for det. At du prøver å please henne og inngå kompromisser og løsninger når hun tydeligvis trenger at du tar ledelsen gjør bare vondt værre. 

Dette. Ikke kom med masse forslag om hvordan dere heller kan gjøre det dersom hun nekter et eller annet. 

Hvis hun klikker for et eller annet, bare la henne klikke, uten å gi deg. Hun trenger at du har styringen og tåler at hun blir sint. Hvis du gir etter eller prøver å blidgjøre henne, blir ting bare verre.

[Tabris]

9 minutter siden, Camlon said:

Dette er ikke korrekt. Mange går til sin lege for psykiske plager, spesielt når det gjelder psykiske plager blant barn.  Barneleger jobber med alle barn, så jeg ville ikke ignorert deres råd slik du gjør.

Og det er en grunn til at mange sliter med oppdragelse i Norge og det er fordi man har gått for langt med konsekvensfri oppdragelse. Det er konsekvenser for dårlig oppførsel i samfunnet, så hvorfor skal det ikke være konsekvenser hjemme?

 

Stråmann. Jeg har ikke sagt noe om at jeg ignorerer deres råd. 

Ja, mange går til leger for psykiske plager og til veterinær med atferdsproblemer. Det endrer ikke faktum at da går man til feil fagperson.

[Motstrømmen]

Tenk over at hjernen til barn vokser i enorm hastighet og hver dag danes nye baner i hjernen, Det som å gå kontant i verden som ikke lager mening. Barn nummer 1 var slik, hadde ikke forstått at rutiner og regler er nøkkel for roligere tryggere barn. Unge nummer 2 helt annerledes. Jeg fikk hjelp av familie terapi, sjalusien fra store søster var på et nivå at jeg ikke mestret det med plutselig 2 som krevde meg, med gode verktøy og tips fra familie terapeut så gikk det 100% bedre. Avsatt tid til store søster og regler. Time out på like mange minutter som år, mange klemmer og tid til å la de få roe seg ned selv og søke kontakten når de er klar. Ungene kommer ikke med instruksjonsbok, men rutiner og forutsigbarhet hjelper med alle inntrykkene de skal lage mening av. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2024 den 21.27):

Ja, 11 måneder siden hun ble storesøster. 

Anonymkode: 5f97e...bfa

Dette har nok alt med saken å gjøre… + alderen. Du gjør ikke så mye feil! Men om forståelsen din av hennes liv nå er god nok er er spsm siden du ikke forstår hva som skjer.

Situasjon 1) Mamma mater baby og ser ikke på meg… jeg skriker over servietter og Vipps er oppmerksomheten på meg igjen.

2) jeg trenger egentlig masse masse masse mamma og er veldig redd for at hun ikke liker meg mer, men her sitter jeg alene på potta en time underholdt av en mobil. Krise etterpå, for behovet for mamma er fortsatt udekket tross en tine alene med mobilen (hvilket ikke var behovet… men heller bidrar til enda mer tid alene uten mamma…) hvor var mamma? Med baby? Kjekt at 3-åring satt stille på et sted i en time? 
 

vil si at dette er helt normalt… veldig få klarer å ta inn over seg hvor sykt mye det eldste barnet trenger særlig mamma, når de får en ny baby i hus som er mye mindre. Menge forventer også at den eldste skal være «stor» og klatr seg selv. Men så er det virkelig bare 2-3 år. Nå er mine barn 6 og 8 år, eksakt 2 åt mellom, og når jeg ser bildene av hvor liten eldste (!!) var da hun ble storesøster innser jeg at selv jeg - som godt vet om dette! - ikke helt tok inn over meg hvor liten hun fortsatt var… enda jeg virkelig prøvde å ta hensyn til det… 

løsningen kan være mer egentid, la den eldste føle seg spesiell og sett og ivaretatt FØR babyen skal mates osv. La henne mate småsøsken osv. evt om du ikke er alene med dem, la far/partner ta babyen og mamma hjelpe den eldste. Den eldste som forstår mer og kjenner på det å ha gått fra å ha alt for seg selv til å ha en konkurrent har det mye vanskeligere enn babyen. 

kan anbefale boka «søsken» av Elisabeth gerhardsen og en bok som heter siblings without rivalry. Pluss Hedvig montgomerys geniale bok om barnehageårene. Leser man de tre får man den nødvendige forståelse av hvor reaksjoner kommer fra, og da er det letter å vite hva man kan gjøre for at barna skal ha det litt greiere. Selv om det ikke betyr at det ikke blir faser med masse følelser, protester og meninger. For det er naturlig, hører med og trenger bare trygge rolige voksne som tåler alle barnets normale følelser, og som hjelper dem å håndtere følelsene sine, så blir de gradvis bedre og bedre på å håndtere de selv  

Anonymkode: 5c787...66d

[Sandie]

Sånn har vi hatt det her og…Utrolig slitsomt og frustrerende! Kan det være søskensjalusi? Det trenger ikke nødvendigvis gi seg utslag i at de er slemme med småsøsken. Hos oss tok storesøster det ut på oss foreldre. Snakket mye med henne om at ingen kan ta hennes plass, var bevisst på å ha noe alenetid med henne det vi gjorde noe kjekt sammen. 

Uansett kan barn i den alderen klikke for mye rart, men det går heldigvis over. Det du beskriver høres ikke uvanlig ut, men slitsomt er det absolutt!!

[AnonymBruker]

Ikke gi oppmerksomhet til atferd du ikke vil ha. Gi mye oppmerksomhet når hun oppfører seg bra. Det siste er viktig. Ofte glemmer man å gi oppmerksomhet når de oppfører seg «normalt».

Anonymkode: cc3d3...934