3,5åring ute av kontroll

[AnonymBruker]

Jeg er i ferd med å klikke! 
Hun har vært trassig en god stund allerede, omkring ett år. Men nå har det endret karakter. Før var det kasting av mat på gulvet ol hvis hun ikke ville ha blant annet .. så har vi hadde roligere perioder. Men nå har det eskalert. 

I barnehagen er hun rolig, snill og enkel slik hun var hjemme også før.

Hjemme er det skriking fra morgen til kveld. Alt ender i skriking. Hvis ting ikke blir gjort på hennes måte klikker hun i vinkel, skriker, biter, slår. Hvis maten ikke er oppskåret «riktig» blir den kasta i gulvet og det hun har smakt på blir spytta på gulvet. Hun nekter å sitte ved matbordet hvis det eksempelvis ligger en våtserviett-pakke der. Det er så mye skriking…..  føler jeg i ferd med å miste kontrollen over henne nå. 

Hjelp meg! Hva gjør jeg feil?

Eksempel:

Ved kveldsmat idag, hisset hun seg opp og begynte å skrike fordi vi hadde våtservietter ved matbordet (babyen fikk grøt samtidig, mye gris). Jeg flytta den litt vekk fra hennes plass, ikke bra nok. Jeg foreslo at hun kunne få  sitte på lekematta. Ikke bra nok. Hun godtar å sitte på kjøkkengulvet. Jeg sitter der med henne, prøver å ha en hyggelig samtale. Stemningen blir bedre. Så får hun panikk over sitt eget spytt på maten. Hiver den på gulvet. Jeg sier rolig «Maten skal ikke på gulvet, hvis du ikke vil ha den kan du kaste den i søpla». Hun gidder ikke, jeg kaster den i søpla for å vise. Hun får gris på fingrene. Vil ha våtservietter. Jeg henter hele pakka, og hun klikker igjen. Skal ikke ha pakken med våtservietter i nærheten av seg. Får vaska fingrene. 
 

Annet eksempel fra idag. Hun sitter på potta, får spille på mobilen min. Noe hun aldri får. Hun får se på tv, med spilling er ikke noe vi gjør her. Lot henne i håp om å få resultater i potta. Hun sitter lenge, sikkert en time. Jeg maser ikke, hun koser seg. Skjer ingenting i potta. Til slutt får jeg avsluttet det, vi tar på bleie og når jeg tar vekk telefonen klikker hun totalt, vil spille mer. Biter etter meg og slår. Jeg sier «jeg liker ikke at du biter meg, det gjør vondt. Hvis du gjør det vil jeg ikke være i nærheten av deg». Setter henne ned på gulvet og går vekk. Hun kommer etter meg og prøver å bite, hyler og skriker. Jeg gjentar meg selv, og går vekk. Hun går på kjøkkenet, skriker og gråter, og etter et par minutter har hun funnet matboksen sin og er opptatt med den. 
 

Hva bør jeg gjør annerledes?? Er jeg for snill?? 

Anonymkode: 5f97e...bfa

[Gjest goodbeforelong]

Har der kommet til noen større endringer hjemme? Siden problemene er hjemme og ikke barnehagen?

Det lønner seg ikke å gi etter i det lange løp. 

[AnonymBruker]

Det er først nå hun har blitt trassig, hvis det verste hun gjorde før var å laste mat hun ikke ville ha på gulvet. Det du beskriver nå er mer vanlig trass. Tenk over at hun hører ikke hva du sier og tenker ikke logisk når hun er i et trassanfall, hun er overveldet av vonde følelser hun ikke vet hvordan hun skal takle. Det må du modellere for henne ved å holde deg rolig og ikke matche sinnet. Hvis hun er helt borte bare vær rolig i nærheten, ikke gå bort. Hvis hun virker litt mottakelig bekreft følelser, dvs forklar at du forstår hvilken følelse hun har og skjønner hva som forårsaket det, og så sett grensen (men det er uansett ikke lov å slå) og foreslå alternativ adferd (du kan trampe i gulvet). Se gjerne episoden om fantorangen som blir sint sammen når hun er rolig og snakk om det, og at fantorangen blir sint sånn som deg noen ganger, og da kan man..  osv. 

Anonymkode: 56b47...21e

[zalozingo]

Du beskriver en ganske normal 3,5 åring. Du må bare tåle at hun klikker for helt urasjonelle ting.

Ang episoden ved kveldsmaten, så er dette så naturlig. Hun var nok trøtt og sliten og var nok litt tilfeldig at hun hang seg opp i våtservietter. Hun trenger en trygg og rolig voksen som forteller henne at «våtserviettene må ligge på bordet» også heller tåle at hun blir sint for det. At du prøver å please henne og inngå kompromisser og løsninger når hun tydeligvis trenger at du tar ledelsen gjør bare vondt værre. 

Endret 4. september 2024 av zalozingo

[AnonymBruker]

våtservietter er noe hun forbinder med baby- en som tar oppmerksomheten bort fra henne, og hun går glipp av tid med dere. 

Anonymkode: fa4d9...059

[AnonymBruker]

Det er ikke trass. Hun har bare lært at hun kan si nei, og er sitt eget individ.

spør henne litt om hvorfor det var dumt eller leikt når ting går galt.

Hun ble storesøster for et år siden?

Anonymkode: fa4d9...059

[AnonymBruker]

zalozingo skrev (1 time siden):

Du beskriver en ganske normal 3,5 åring. Du må bare tåle at hun klikker for helt urasjonelle ting.

Ang episoden ved kveldsmaten, så er dette så naturlig. Hun var nok trøtt og sliten og var nok litt tilfeldig at hun hang seg opp i våtservietter. Hun trenger en trygg og rolig voksen som forteller henne at «våtserviettene må ligge på bordet» også heller tåle at hun blir sint for det. At du prøver å please henne og inngå kompromisser og løsninger når hun tydeligvis trenger at du tar ledelsen gjør bare vondt værre. 

Enig. Det virker som du lager unødvendig styr når du foreslår at hun skal sitte på lekematta og gulvet.

Anonymkode: 04c0c...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det er ikke trass. Hun har bare lært at hun kan si nei, og er sitt eget individ.

spør henne litt om hvorfor det var dumt eller leikt når ting går galt.

Hun ble storesøster for et år siden?

Anonymkode: fa4d9...059

Ja, 11 måneder siden hun ble storesøster. 

Anonymkode: 5f97e...bfa

[AnonymBruker]

Vet at du skriver at du ikke lar barnet spille til vanlig, men det er ikke så rart med reaksjon når man ikke får spille mer. Spill på mobil/ipad gir veldig dopaminrush og det er ikke så lett å avslutte det uten at det føles vondt for barnet. Kjenner igjen i mindre grad med avslutting av å se på TV som alltid gir en større reaksjon enn å avslutte andre aktiviteter. Tenker alltid at det ikke er barnets egen feil iallfall.

Anonymkode: d0003...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er i ferd med å klikke! 
Hun har vært trassig en god stund allerede, omkring ett år. Men nå har det endret karakter. Før var det kasting av mat på gulvet ol hvis hun ikke ville ha blant annet .. så har vi hadde roligere perioder. Men nå har det eskalert. 

I barnehagen er hun rolig, snill og enkel slik hun var hjemme også før.

Hjemme er det skriking fra morgen til kveld. Alt ender i skriking. Hvis ting ikke blir gjort på hennes måte klikker hun i vinkel, skriker, biter, slår. Hvis maten ikke er oppskåret «riktig» blir den kasta i gulvet og det hun har smakt på blir spytta på gulvet. Hun nekter å sitte ved matbordet hvis det eksempelvis ligger en våtserviett-pakke der. Det er så mye skriking…..  føler jeg i ferd med å miste kontrollen over henne nå. 

Hjelp meg! Hva gjør jeg feil?

Eksempel:

Ved kveldsmat idag, hisset hun seg opp og begynte å skrike fordi vi hadde våtservietter ved matbordet (babyen fikk grøt samtidig, mye gris). Jeg flytta den litt vekk fra hennes plass, ikke bra nok. Jeg foreslo at hun kunne få  sitte på lekematta. Ikke bra nok. Hun godtar å sitte på kjøkkengulvet. Jeg sitter der med henne, prøver å ha en hyggelig samtale. Stemningen blir bedre. Så får hun panikk over sitt eget spytt på maten. Hiver den på gulvet. Jeg sier rolig «Maten skal ikke på gulvet, hvis du ikke vil ha den kan du kaste den i søpla». Hun gidder ikke, jeg kaster den i søpla for å vise. Hun får gris på fingrene. Vil ha våtservietter. Jeg henter hele pakka, og hun klikker igjen. Skal ikke ha pakken med våtservietter i nærheten av seg. Får vaska fingrene. 
 

Annet eksempel fra idag. Hun sitter på potta, får spille på mobilen min. Noe hun aldri får. Hun får se på tv, med spilling er ikke noe vi gjør her. Lot henne i håp om å få resultater i potta. Hun sitter lenge, sikkert en time. Jeg maser ikke, hun koser seg. Skjer ingenting i potta. Til slutt får jeg avsluttet det, vi tar på bleie og når jeg tar vekk telefonen klikker hun totalt, vil spille mer. Biter etter meg og slår. Jeg sier «jeg liker ikke at du biter meg, det gjør vondt. Hvis du gjør det vil jeg ikke være i nærheten av deg». Setter henne ned på gulvet og går vekk. Hun kommer etter meg og prøver å bite, hyler og skriker. Jeg gjentar meg selv, og går vekk. Hun går på kjøkkenet, skriker og gråter, og etter et par minutter har hun funnet matboksen sin og er opptatt med den. 
 

Hva bør jeg gjør annerledes?? Er jeg for snill?? 

Anonymkode: 5f97e...bfa

Det er slitsomt med små og større barn!!! Jeg anbefaler kurs til foreldre på helsestasjonen, jeg har tatt flere. Der lærer man enkle grep som å ikke si «Jeg liker ikke…» eller «det er ikke lov..» men å heller si «jeg vil at…» - og hvorfor. Og at du aldri lå gi etter for mas. 
 

Og du er for ‘snill’. Ikke la henne spise på lekematten eller gulvet. Vil hun ikke sitte til bords kan hun spise senere. Osv. 

Anonymkode: 1ab88...b60

[AnonymBruker]

…. Er det bare jeg som lurer på hvorfor hun ikke har sluttet med bleier enda?

Henger meg ellers på resten. Vær klar og tydelig når du setter en grense. Du er den voksne, du bestemmer hvor våtserviettene skal ligge og hvor måltidet skal inntas.

Neste gang hun skal sitte på potten kan hun kanskje få en annen aktivitet som kan være morsom og ta litt tid? Pusle? Lese bok?

Anonymkode: 66a49...fd2

[AnonymBruker]

Barna klarer å regulere seg selv ganske bra hvis du gir dem litt plass. Å mase rundt på barna fører bare til mye mer stress for deg og barna. Hvorfor du har et så stort problem med spill er også noe du kanskje bør tenke på. Barn i dag er ikke like mye ute å leker slik vi gjorde på 80-tallet. I dag skjer aktivteter mye større grad digitalt. Og med mindre barnet skal lære noe nytt, så trenger man ikke ta bort mobil og pc. Men det finner du nok ut av TS. Her har vi harmoniske barn i alle år, og selv om det var noen få episoder av egen vilje, så har vi ikke blåst det opp til å bli et problem. 

Anonymkode: 9d325...02a

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Barna klarer å regulere seg selv ganske bra hvis du gir dem litt plass. Å mase rundt på barna fører bare til mye mer stress for deg og barna. Hvorfor du har et så stort problem med spill er også noe du kanskje bør tenke på. Barn i dag er ikke like mye ute å leker slik vi gjorde på 80-tallet. I dag skjer aktivteter mye større grad digitalt. Og med mindre barnet skal lære noe nytt, så trenger man ikke ta bort mobil og pc. Men det finner du nok ut av TS. Her har vi harmoniske barn i alle år, og selv om det var noen få episoder av egen vilje, så har vi ikke blåst det opp til å bli et problem. 

Anonymkode: 9d325...02a

All forskning og råd fra myndigheter sier jo det motsatte av det du skriver her, rådene er å begrense skjerm og spilling for de minste. En 3-åring trenger ikke å spille i det hele tatt og foreldrene bør legge opp til at de er mye ute og leker istedet. Man faller ikke akterut i den digitale verden selv om man venter med spill til man er forbi barnehagealder. Jeg spiller selv på fritiden og jobber med utvikling av programvare på jobb men min snart 3-åring får ikke lov å spille før hun blir eldre. Jeg vet jo selv hvor avhengighetsskapende det er.

(Å gi barna litt plass og ikke mase er jeg enig i da, alt går bedre her hjemme om jeg gir barnet tid til å prøve selv, gir tid til å registrere og prosessere beskjeder og ikke selv er stresset. Men små barn trenger hjelp til å lære å regulere seg selv, så de skal ikke bare overlates helt alene)

 

Anonymkode: d0003...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, 11 måneder siden hun ble storesøster. 

Anonymkode: 5f97e...bfa

jeg får vondt inni meg av barn med foreldre som glemmer å SE DEM når de får flere barn.. og som så etterpå reagerer på at barnet reagerer.. KAnskje alt hun trenger er at du ser henne? Ikke ser hennes meltdown men ser etter hva som skaper dem? 

Anonymkode: 56a4b...5bb

[Camlon]

Problemet her er at du gir null konsekvenser for dårlig oppførsel og gjør det hun vil hvis hun skriker nok. Da lærer hun at skriking og vold fungerer.

Det blir en kamp siden du startet for sent, men neste gang hun gjør noe som er opplagt feil så straffer du henne med en timeout eller en annen straff du føler er passende. Det er også viktig å belønne god oppførsel og lytter til henne når hun høflig ber om noe.  Men hvis hun skriker så slutter du å lytte til henne og straffer henne, hvis det fører til at hun klikker.

[AnonymBruker]

Camlon skrev (39 minutter siden):

Problemet her er at du gir null konsekvenser for dårlig oppførsel og gjør det hun vil hvis hun skriker nok. Da lærer hun at skriking og vold fungerer.

Det blir en kamp siden du startet for sent, men neste gang hun gjør noe som er opplagt feil så straffer du henne med en timeout eller en annen straff du føler er passende. Det er også viktig å belønne god oppførsel og lytter til henne når hun høflig ber om noe.  Men hvis hun skriker så slutter du å lytte til henne og straffer henne, hvis det fører til at hun klikker.

Du har helt rett. Vi har nok vært altfor «snille» etter babyen kom, fordi vi har vært redde for at hun skal føle seg tilsidesatt. Hun har rett og slett blitt ganske bortskjemt.. Men er ikke «straff» til et så lite barn litt drastisk? Skjønner at jeg ikke må gi etter for skrik, men skal dårlig oppførsel overses, eller straffes?

Anonymkode: 5f97e...bfa

[AnonymBruker]

Camlon skrev (3 timer siden):

Problemet her er at du gir null konsekvenser for dårlig oppførsel og gjør det hun vil hvis hun skriker nok. Da lærer hun at skriking og vold fungerer.

Det blir en kamp siden du startet for sent, men neste gang hun gjør noe som er opplagt feil så straffer du henne med en timeout eller en annen straff du føler er passende. Det er også viktig å belønne god oppførsel og lytter til henne når hun høflig ber om noe.  Men hvis hun skriker så slutter du å lytte til henne og straffer henne, hvis det fører til at hun klikker.

Nei og bare nei, time out og straff er avleggs 

Anonymkode: 3079d...3bc

[Camlon]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei og bare nei, time out og straff er avleggs 

Anonymkode: 3079d...3bc

Det er ingenting moderne med å oppdra barn uten straff. Igjennom historien så har mange barn fra rike familier fått alt de peker på og ble aldri korrigert. Det førte til bortskjemte arrogante barn som ikke tåler motgang, det samme problemet mange norske foreldre opplever idag. Dette er også ikke en global trend, men en vesteuroperisk trend som blir utført av ca halvparten av foreldrene. Resten av verden og den andre halvparten straffer fortsatt barna sine når de gjør noe galt.

La oss ta en titt på staff du opplever fra samfunnet. Hvis en voksen blir ofte sint, så mister han karrieremuligheter og venner. Hvis en tenåring gjør ikke sine lekser, så gjør han det dårlig på skolen og hvis et barn behandler sine klassekamerater dårlig så blir han utfryst. Dette er en mer naturlig straff, men en dårlig form for straff fordi det tar lang tid før man ser konsekvensene og det tar lang tid før konsekvensene forsvinner om man forbedrer sin oppførsel.

Derfor er det viktig at man som foreldrer gir øyeblikkelig konsekvenser for dårlig oppførsel sånn at barn kan lære hva som er riktig og galt hjemme før de blir straffet av samfunnet.

[AnonymBruker]

Høres ut som en diagnose 

Anonymkode: b3c8f...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei og bare nei, time out og straff er avleggs 

Anonymkode: 3079d...3bc

Og dette er grunnen for at barn er blitt totalt usmakelige 

Anonymkode: b3c8f...ca8