Kjempe for eksen, eller slippe taket?

[LA-EINARDAR]

Hei!

jeg har 2 tidligere tråder hvis noen skulle være interessert i å nøste sammen hva jeg mener🙂

Er virkelig ikke meningen å lage en tredje «sutre»tråd, men dere damer kjenner dere selv best, og jeg trenger virkelig råd fra dere. 
 

skal jeg fortsatt ligge lavt og vente til hun er klar for å snakke? Det innebærer at det på en måte ødelegger meg innvendig da savnet forblir like stort. 
Eller gjøre det jeg aldri trodde jeg skulle gjøre, gi slipp på henne? Noe jeg ikke vil, men hver dag er ett helvete, noe som kanskje da med tiden hadde sluppet…

 

Tilleggsopplysninger er at jeg elsker henne av hele mitt hjerte, og det er jeg som har vært dust.  
hun har sagt hun vil snakke om oss på ett tidspunkt og jeg tror henne på det, men uten å synes synd på meg selv så har livet mitt stoppet helt opp. Eneste gleden er å ha barna (stor glede da😃) men klarer ikke å finne glede når de ikke er hos meg. 
 

savner familielivet helt jævlig mye!
 

mulig hele dette innlegget bare blir surr, men HVIS du vil sette deg inn i det så er det mye svar i de andre trådene jeg har limt inn over! 

[Rosa Gnom]

Du må spørre deg selv først. Hva har du lært av dette? Folk forandrer seg ikke over natten. Hva er det som er anderledes nå enn da du var sammen med henne?

[AnonymBruker]

Dette 👆 Du må gi det lang nok tid til at hun kan tro deg på at du har forandret deg, og vise det. Du må gi henne nok tid til å reflektere og fordøye det som har vært, og kanskje savne deg. Hold deg i bakgrunnen, gjør ditt for å samarbeide godt og la henne være. Du må regne med at hun vil nyte de første månedene alene, kanskje også år, før hun eventuelt kjenner på savn.

Anonymkode: 31972...9c1

[LA-EINARDAR]

Rosa Gnom skrev (8 minutter siden):

Du må spørre deg selv først. Hva har du lært av dette? Folk forandrer seg ikke over natten. Hva er det som er anderledes nå enn da du var sammen med henne?

Har reflektert mye. Hvordan alt har vært, hvor jeg har sviktet osv. fått god hjelp av lege og psykolog hittil for å oppklare problemene mine (jobber med de hver dag)

jeg vet at jeg bare vil være en vanlig familiemann som støtter henne og bidrar overalt der det trengs. Jeg hadde funnet en helt annen glede i alt sammen.
Har funnet ut hva jeg virkelig hadde nå når jeg mistet det og vil eventuelt aldri miste det igjen. 

[LA-EINARDAR]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette 👆 Du må gi det lang nok tid til at hun kan tro deg på at du har forandret deg, og vise det. Du må gi henne nok tid til å reflektere og fordøye det som har vært, og kanskje savne deg. Hold deg i bakgrunnen, gjør ditt for å samarbeide godt og la henne være. Du må regne med at hun vil nyte de første månedene alene, kanskje også år, før hun eventuelt kjenner på savn.

Anonymkode: 31972...9c1

Det skjønner jeg, tid er jo det som trengs for henne!

jeg føler bare at jeg blir ødelagt innvendig, jeg takler dette så dårlig selv føler jeg. Hele kroppen min skriker at den vil tilbake. 
jeg vil jo gi henne all tid, det gjør bare så vondt å ha skapt dette og ikke kunne gjøre noe med det. 

[Rosa Gnom]

LA-EINARÐAR skrev (7 minutter siden):

Har reflektert mye. Hvordan alt har vært, hvor jeg har sviktet osv. fått god hjelp av lege og psykolog hittil for å oppklare problemene mine (jobber med de hver dag)

jeg vet at jeg bare vil være en vanlig familiemann som støtter henne og bidrar overalt der det trengs. Jeg hadde funnet en helt annen glede i alt sammen.
Har funnet ut hva jeg virkelig hadde nå når jeg mistet det og vil eventuelt aldri miste det igjen. 

Har du fortalt henne dette da? Vanskelig å si hva du skal gjøre egentlig. Har dere en grei tone liksom? Prater dere sammen? Hvis dere prater sammen,hva sier magefølelsen ? Vanskelig for oss å si om hun er "ferdig" med deg eller ikke. Derfor er det også vanskelig å gi deg råd for hva du skal gjøre videre. Kanskje det smarteste er å fortelle dette og  så trekke deg litt tilbake. Så hun får tid og plass til seg selv og sine tanker,men at hun også er klar over hvordan du har det.

Endret 4. september 2024 av Rosa Gnom

[LA-EINARDAR]

Rosa Gnom skrev (1 minutt siden):

Har du fortalt henne dette da? Vanskelig å si hva du skal gjøre egentlig. Har dere en grei tone liksom? Prater dere sammen? Hvis dere prater sammen,hva sier magefølelsen ? Vanskelig for oss å si om hun er "ferdig" med deg eller ikke. Derfor er det også vanskelig å gi deg råd for hva du skal gjøre videre.

Ja har fortalt henne dette. Vi har hatt lange samtaler hvor vi har grått sammen, pratet om hvorfor det nå er som det er osv. Hun sier hun må få samle tankene. 
vi samarbeider bra, men føler jeg er oppe til en slags eksamen hver gang det er noe med barna. Men det er jo noe jeg tidligere og har vært dårlig på så det er forståelig. 

Jeg tror på «oss», men skulle ønske jeg fikk noen klare tegn. 

[Rosa Gnom]

LA-EINARÐAR skrev (4 minutter siden):

Ja har fortalt henne dette. Vi har hatt lange samtaler hvor vi har grått sammen, pratet om hvorfor det nå er som det er osv. Hun sier hun må få samle tankene. 
vi samarbeider bra, men føler jeg er oppe til en slags eksamen hver gang det er noe med barna. Men det er jo noe jeg tidligere og har vært dårlig på så det er forståelig. 

Jeg tror på «oss», men skulle ønske jeg fikk noen klare tegn. 

Uff. Dette hørtes ikke noe gøy ut i det hele tatt. Håper at det ordner seg,men det viktigste nå er vel at du gjør alt du kan for å bli en bedre versjon av deg selv? Ting som dette er aldri gøy,men tenker at da må du nesten bare stole på henne når hun sier at hun må få samlet tankene sine?

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noe "oss", om det er slutt. 

Anonymkode: b3b8d...19a

[AnonymBruker]

Rosa Gnom skrev (3 minutter siden):

Håper at det ordner seg,men det viktigste nå er vel at du gjør alt du kan for å bli en bedre versjon av deg selv?

Dette er jeg enig i!

Jo mer du dyrker de negative sidene, jo mer ustabil vil du virke, og jo mindre sjanse vil du ha til å fremstå som en mann som videre i livet vil være en trygg og god kjæreste og mann for henne.

Du må rett og slett ta eierskap over det du har gjort, ved å akseptere det. Javel, så langt gikk det til h....

MEN, du har begynt å ta ansvar med å gå til lege og psykolog for å lære deg selv bedre å kjenne.

Videre må du leve livet ditt også for deg selv, her og nå. For om du graver deg ned i mørke tanker når du ikke har barna, så vil det smitte over ellers også. Så ta ordentlig tak i eget liv. Følg opp all nødvendig behandling, begynn å trene, spis sunt og ha en sunn livsstil. Bli med i en frivillig organisasjon om du er villig til å forplikte deg fremover. Støtt andre. Vis at du kan være trygg og god i deg selv med de handlingene du gjør i hverdagen.

Anonymkode: a5942...9d1

[AnonymBruker]

LA-EINARÐAR skrev (På 20.7.2024 den 22.57):

Hei!

mann i slutten av 30årene her. 
 

Har nylig gått igjennom ett brudd, er ikke noe utroskap inni bildet, men min oppmerksomhet (manglende) ovenfor henne gjorde sitt at det ikke gikk mere. 

sliter med en intens klump i magen da jeg er skyld i at en familen med 2 barn har gått i oppløsning. Jeg vet at hvis jeg bare kunne skrudd tiden tilbake så ville vi fortsatt hatt hverandre da jeg nå selv ser det så altfor godt. 

jeg savner så sinnsykt det å være oss og ikke bare deg, meg og barna. Jeg var så sterk og stolt da, nå er jeg bare en skygge som er bitter på meg selv. 

Det at vi ikke våkner under samme tak, si hadet til barna og vite at det går dager til jeg ser dem igjen knekker meg. 

nå sitter jeg alene, i en halvveis innredet leilighet og tårene triller. Har ikke noe nettverk av andre å snakke med, noen å få luftet tankene med.  Jeg savner så veldig å ha familien min rundt meg 😢

jeg savner så mye å bare få en klem og noen fine ord. 

Jeg vet at tiden hjelper, men det føles så sinnsykt håpløst ut innimellom. Er også så sint på meg selv som ikke klarte å være den hun fortjente. 
 

Jeg trenger tips fra dere som har vært der, bare en bekreftelse på at ting ordner seg. 
 

Takk hvis du leste uansett❤️

 

 

LA-EINARÐAR skrev (46 minutter siden):

Hei!

jeg har 2 tidligere tråder hvis noen skulle være interessert i å nøste sammen hva jeg mener🙂

Er virkelig ikke meningen å lage en tredje «sutre»tråd, men dere damer kjenner dere selv best, og jeg trenger virkelig råd fra dere. 
 

skal jeg fortsatt ligge lavt og vente til hun er klar for å snakke? Det innebærer at det på en måte ødelegger meg innvendig da savnet forblir like stort. 
Eller gjøre det jeg aldri trodde jeg skulle gjøre, gi slipp på henne? Noe jeg ikke vil, men hver dag er ett helvete, noe som kanskje da med tiden hadde sluppet…

 

Tilleggsopplysninger er at jeg elsker henne av hele mitt hjerte, og det er jeg som har vært dust.  
hun har sagt hun vil snakke om oss på ett tidspunkt og jeg tror henne på det, men uten å synes synd på meg selv så har livet mitt stoppet helt opp. Eneste gleden er å ha barna (stor glede da😃) men klarer ikke å finne glede når de ikke er hos meg. 
 

savner familielivet helt jævlig mye!
 

mulig hele dette innlegget bare blir surr, men HVIS du vil sette deg inn i det så er det mye svar i de andre trådene jeg har limt inn over! 

Du skriver en del om hvordan du er ensom, hvordan du savner familielivet, at du har det kjipt. Og knapt ett eneste ord om hvordan de har det. Fokuset ditt igjennom alle trådene dine er deg, ikke henne. Ikke en eneste gang skriver du noe om barna heller.

Hva har du gjort for barna etter du flyttet ut? Hva har du tatt initiativ til med barna? Tilbyr du deg å følge dem opp på noe? Viser du tydelig og oppriktig at du nå tar tak i det du sier du har innsett du gjorde feil? Eller ligger du lavt å venter på henne?

Anonymkode: 499c6...bd0

[LA-EINARDAR]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

 

Du skriver en del om hvordan du er ensom, hvordan du savner familielivet, at du har det kjipt. Og knapt ett eneste ord om hvordan de har det. Fokuset ditt igjennom alle trådene dine er deg, ikke henne. Ikke en eneste gang skriver du noe om barna heller.

Hva har du gjort for barna etter du flyttet ut? Hva har du tatt initiativ til med barna? Tilbyr du deg å følge dem opp på noe? Viser du tydelig og oppriktig at du nå tar tak i det du sier du har innsett du gjorde feil? Eller ligger du lavt å venter på henne?

Anonymkode: 499c6...bd0

Helt enig!

kan virke veldig selvsentrert det jeg skriver. Er vanskelig å skrive ned hvordan hun har det utenom at det skal bli feil. Men hun har det vanskelig og tøft om dagen, jeg har ikke vært enkel å være sammen med. Hun har levd med en som over tiden utviklet sosial angst og mistet totalt troen på seg selv. 
hun prøvde flere ganger å hjelpe meg ut av det, pushet på for at jeg skulle søke hjelp. Dessverre så ikke jeg at jeg trengte hjelp før etter at det ble slutt. 
Hun har stått i mye alene, beskyttet meg, og hjelpet barna, ofte alene da jeg ikke følte jeg klarte. 

jeg har veldig dårlig samvittighet for at hun måtte stå i mye alene. Jeg skjønner godt hvorfor ting ble som de ble og bærer absolutt null nag til henne. Hun er i mine øyne en helt som har klart altfor mye alene uten at jeg maktet å hjelpe til. 

Det er ikke dårlig samvittighet som gjør at jeg vil ha henne tilbake. Ja, jeg skylder henne alt, men jeg vil det først og fremst for at jeg elsker henne. 
 

barna har det fint, selvfølgelig vanskelig situasjon. Men de har ett trygt hjem hos meg, og en far som nå virkelig stiller opp for de. Jeg er nå en far for dem slik jeg skulle ønske jeg klarte tidligere. 
 

[LA-EINARDAR]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er jeg enig i!

Jo mer du dyrker de negative sidene, jo mer ustabil vil du virke, og jo mindre sjanse vil du ha til å fremstå som en mann som videre i livet vil være en trygg og god kjæreste og mann for henne.

Du må rett og slett ta eierskap over det du har gjort, ved å akseptere det. Javel, så langt gikk det til h....

MEN, du har begynt å ta ansvar med å gå til lege og psykolog for å lære deg selv bedre å kjenne.

Videre må du leve livet ditt også for deg selv, her og nå. For om du graver deg ned i mørke tanker når du ikke har barna, så vil det smitte over ellers også. Så ta ordentlig tak i eget liv. Følg opp all nødvendig behandling, begynn å trene, spis sunt og ha en sunn livsstil. Bli med i en frivillig organisasjon om du er villig til å forplikte deg fremover. Støtt andre. Vis at du kan være trygg og god i deg selv med de handlingene du gjør i hverdagen.

Anonymkode: a5942...9d1

Helt enig i hva du skriver, og det er så utrolig vanskelig å klare det du skriver om dagen.  

jeg prøver virkelig å finne glede i hverdagen, fått kontakt med en del gamle venner, allikevel er det vanskelig til tider å finne gleden. 
mye av tankene går til å tenke på og klandre meg selv for å ha klart å miste alt det jeg hadde. 
 

men jeg får som sagt god hjelp og skal klare å komme ut av den dalen jeg er i🙂

[AnonymBruker]

Ikke si et pip og vent til hun snakker 

Anonymkode: 68d5a...fe3

[LA-EINARDAR]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ikke si et pip og vent til hun snakker 

Anonymkode: 68d5a...fe3

Kanskje lurest å holde samtalene til hva gjelder barna ja, er bare så vanskelig innimellom😬

[Gjest ZarahSweet]

Vær en god far, vis med handling at du har og fremdeles jobber med deg selv. 
 

Det er umulig å vite om hun klarer å få følelser for deg igjen. Så den beste strategien nå er å la henne være i fred og gi deg selv en viss tid på hvor lenge du skal vente før du bestemmer det for å gi slipp på henne.

Hvor lenge har dere vært separert?

[AnonymBruker]

Ikke rart dama ble lei, du er jo helt sinnssykt selvsentrert! Hennes behov og ønsker, nei det har du ingen fokus på! 

Anonymkode: 4d6c4...3fa

[AnonymBruker]

Såå, dine tidligere tråder handler om deg og denne handler om deg selv om du vinkler det til å at du egentlig ønsker vite hva DU skal gjøre for henne? 
Kanskej fokuset ditt bør være mer på å væare en god ressurs for AS Famlien med de kvalitetene du har og innse at du har mistet sjangsen til ha henne i livet ditt 

Anonymkode: eb15a...df0

[LA-EINARDAR]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ikke rart dama ble lei, du er jo helt sinnssykt selvsentrert! Hennes behov og ønsker, nei det har du ingen fokus på! 

Anonymkode: 4d6c4...3fa

Ja, du påpeker jo akkurat det jeg skriver. 
 

Jeg har aldri hatt en bevisst tanke at jeg skulle bli sånn ovenfor henne. 
er dessverre litt sånn sosial angst fungerer har jeg skjønt… ble konstant redd for å gjøre feil rundt andre og tenkte konstant på at andre mennesker kun gikk rundt og dømte meg. 

som jeg skrev så klandrer jeg ikke henne overhodet og skjønner godt hvorfor ting gikk slik det gjorde. 

[AnonymBruker]

LA-EINARÐAR skrev (17 timer siden):

Helt enig!

kan virke veldig selvsentrert det jeg skriver. Er vanskelig å skrive ned hvordan hun har det utenom at det skal bli feil. Men hun har det vanskelig og tøft om dagen, jeg har ikke vært enkel å være sammen med. Hun har levd med en som over tiden utviklet sosial angst og mistet totalt troen på seg selv. 
hun prøvde flere ganger å hjelpe meg ut av det, pushet på for at jeg skulle søke hjelp. Dessverre så ikke jeg at jeg trengte hjelp før etter at det ble slutt. 
Hun har stått i mye alene, beskyttet meg, og hjelpet barna, ofte alene da jeg ikke følte jeg klarte. 

jeg har veldig dårlig samvittighet for at hun måtte stå i mye alene. Jeg skjønner godt hvorfor ting ble som de ble og bærer absolutt null nag til henne. Hun er i mine øyne en helt som har klart altfor mye alene uten at jeg maktet å hjelpe til. 

Det er ikke dårlig samvittighet som gjør at jeg vil ha henne tilbake. Ja, jeg skylder henne alt, men jeg vil det først og fremst for at jeg elsker henne. 
 

barna har det fint, selvfølgelig vanskelig situasjon. Men de har ett trygt hjem hos meg, og en far som nå virkelig stiller opp for de. Jeg er nå en far for dem slik jeg skulle ønske jeg klarte tidligere. 
 

Men ignorer du hvordan hun har det nå? 
For her igjen er det null fokus på hvordan hun har det, i nåtid.  Alt handler bare om hvordan ting var før, altså i tiden da du ikke så henne. 
Ut i fra hvordan du skriver, så virker det som du på ingen måte ser henne nå heller. 
Du sier dere snakker, og du lover henne gull og grønne skoger, men viser du ved handling at du faktisk gjør de endringene du lover? 

Anonymkode: 499c6...bd0