Hvem aksepterer ikke sine småsøsknene…

[AnonymBruker]

 

Har forstått det egentlig ikke er så uvanlig i moderne familier….

Det er jo ikke barna sin feil…

Anonymkode: 0f4e9...099

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: 44ca1...69d

[Miaiai]

Her bør du utdype litt

[AnonymBruker]

Med moderne familier så mener du dine, mine, våre barn?

Det har lett for å bli sjalusi når det først kommer noen som erstatter en forelder, for så å skape et nytt barn som tar stor plass.

Det er ikke barna sin feil nei, men det er mange sider her med ting som har vært vondt for de eldre barna. Som oftest så går det seg til når alle blir eldre. Og går det seg ikke til så er det faktisk foreldrene som har handlet på feil måte.

Anonymkode: 14f7f...d75

[AnonymBruker]

Noe av det viktigste man gjør som en foreldre, er å bygge opp søskenrelasjoner. Det kommer egentlig ikke av seg selv. Har man da mine, dine og våre barn er det klart at man jobbe litt hardere... 

Anonymkode: 8ab20...0f9

[AnonymBruker]

Hvis man har barn som ikke aksepterer sine søsken, uansett om det er hel eller halvsøsken så er det et symptom på at dere har større problemer i familien. Spesielt om det er helsøsken.

Man må jo nesten være hjernedød om man ikke forstår at en ikke aksepterer halvsøsken. Men igjen, det er som regel er symptom på noe større i familien.

Du minner meg om en bekjent som sutret over at kjærestens barn ikke aksepterte henne og deres fellesbarn, han var 40 hun var 21 og fellesbarnet et halvt år...  "Barna" som ikke aksepterte henne og det nye avkommet hadde vært gjennom år med dritt og dårlig oppførsel fra far.

Anonymkode: b3ab6...dad

[AnonymBruker]

Tenker du på når nesten voksne ungdommer får nye halvsøsken? Da er det som regel andre konflikter som ligger til grunn. Dersom de forskjellige relasjonenene mellom alle er trygge og normale, er det ingen grunn til problem. Dersom ungdommene føler en av foreldrene har sviktet de på et sårbart tidspunkt, og heller startet en ny familie - så er selvfølgelig det grobunn for masse vonde følelser. Dette er ikke nytt for nåtiden. Vet om folk i gamle dager som måtte flytte og bo hos slekt, fordi mor døde, og fars nye hadde nok med egne barn… 

Anonymkode: 66d5c...468

[AnonymBruker]

Jeg har lest tråder her inne om "kjærlighetsbarn", altså et barn med den nye mannen som de faktisk elsker. Syns direkte synd på de barna som disse folkene allerede har. Ikke rart det kan bli konflikt

Anonymkode: 59bbd...084

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har lest tråder her inne om "kjærlighetsbarn", altså et barn med den nye mannen som de faktisk elsker. Syns direkte synd på de barna som disse folkene allerede har. Ikke rart det kan bli konflikt

Anonymkode: 59bbd...084

Syns betegnelsen kjærlighetsbarn er vemmelig. Er ikke alle barna man har sine kjærlighetsbarn liksom?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Maleficenta said:

Syns betegnelsen kjærlighetsbarn er vemmelig. Er ikke alle barna man har sine kjærlighetsbarn liksom?

Ikke sant. De forskjellige søskenene kommer til å bli forskjellsbehandlet enten det er bevisst eller ikke 

Anonymkode: 59bbd...084

[AnonymBruker]

Halvsøken er ikke søsken. Hadde en av mine foreldre oppført seg som et brunstig dyr og begynt å produsere kull nummer to hadde jeg bare droppet ko takten med dem. Men for stakkars unger som fortsatt må bo hjemme er det jo verre. Ufattelig egoistisk og ufint å ofre barna sine fordi man måååå bo sammen med ny kjæreste og i tillegg formere seg med den personen også. 

Anonymkode: 850d3...f2a

[AnonymBruker]

Hvem?

-De som har fedre som prioriterer småsøsknene. De som ser pappa gi småsøsknene alt det de selv ikke fikk eller får. De som har " ekte kjærlighetsbarn" som småsøsken, kjærlighetsbarn som har fått pappa til å innse hva som er viktig i livet, nemlig å være pappa ( for de nye) barna og (nytt) familieliv. 

-De som har stemødre som ikke aksepterer dem.

-De som er på besøk i sitt eget hjem, besøk der de er i veien.

-De det forventes at skal være glade for å få redusert samvær, de som mister rommet sitt, de som må komme seg på trening selv. De som ikke får være med på ferie med familien sin lengre (i hvertfall ikke etter fyllte 15), for det blir urettferdig fordi det er så dyrt med de eldste, og fordi  de også "har ferie med sin mor". De som ikke får være med på ferie fordi det passer ikke, fordi de må tilpasse ferien småbarna og det blir kjedelig, fordi det ikke er plass til dem (rart det, det er alltid uten unntak ikke så dyrt og nok plass til de yngste?Og de yngste har liksom så mye mer glede av familieferier, enda det er åpenbart at det er motsatt i de fleste tilfeller?  

-De som forventes skal være barnevakt, gjøre nytte for seg og absolutt ikke være til bry, de som forventes oppfører seg som  hjelpsom og veloppdragen gjest i eget hjem og egen familie. De som ikke blir sett på som del av stemors, fars, nye søskens familie, bare fjern slekt. 

-De som forventes være takknemlige for alle disse endringene som skjer fordi man får småsøsken. 

Men de fleste aksepterer det jo, hva er alternativet? De aksepterer det og reduserer samværet til et minimum og og blir enda mindre akseptert tilbake fra sin aller nærmeste familie, fordi de er "misunnerlige og sjalu og umodne og uoppdragne og biomor-saboterer-og-har-satt-griller-i-hodet-på-dem og  det er hennes skyld egentlig". 

 

De har alltid konfliktskye fedre og vanskelige mødre. Alltid. 

Anonymkode: 389d0...e77

[AnonymBruker]

Du må nesten utdype her TS. 

Anonymkode: 3ef3e...6cf

[AnonymBruker]

Se hvordan det gikk på Skaugum-

Marius fikk nye søsken, de ble tronearvinger, får apansje og verdier for millioner ...han fikk samvær med donor'n oppe på Lillestrøm.

Anonymkode: e91a1...c66

[AnonymBruker]

Er vel ikke så rart at tenåringer kan synes det er litt sårt og tøft med nye barn i familien? Spesielt halvsøsken, hvor man har sett sin egen familie gå i oppløsning, og så må forholde seg til en helt annen familiesetting. 

Selv med helsøsken kan det jo hende at de "gamle" barna føler at de havner litt utenfor, følelsesmessig, og nå bare blir sett som "passepike" og assistent for foreldrene.  

Anonymkode: c60bd...f98

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hvem?

-De som har fedre som prioriterer småsøsknene. De som ser pappa gi småsøsknene alt det de selv ikke fikk eller får. De som har " ekte kjærlighetsbarn" som småsøsken, kjærlighetsbarn som har fått pappa til å innse hva som er viktig i livet, nemlig å være pappa ( for de nye) barna og (nytt) familieliv. 

-De som har stemødre som ikke aksepterer dem.

-De som er på besøk i sitt eget hjem, besøk der de er i veien.

-De det forventes at skal være glade for å få redusert samvær, de som mister rommet sitt, de som må komme seg på trening selv. De som ikke får være med på ferie med familien sin lengre (i hvertfall ikke etter fyllte 15), for det blir urettferdig fordi det er så dyrt med de eldste, og fordi  de også "har ferie med sin mor". De som ikke får være med på ferie fordi det passer ikke, fordi de må tilpasse ferien småbarna og det blir kjedelig, fordi det ikke er plass til dem (rart det, det er alltid uten unntak ikke så dyrt og nok plass til de yngste?Og de yngste har liksom så mye mer glede av familieferier, enda det er åpenbart at det er motsatt i de fleste tilfeller?  

-De som forventes skal være barnevakt, gjøre nytte for seg og absolutt ikke være til bry, de som forventes oppfører seg som  hjelpsom og veloppdragen gjest i eget hjem og egen familie. De som ikke blir sett på som del av stemors, fars, nye søskens familie, bare fjern slekt. 

-De som forventes være takknemlige for alle disse endringene som skjer fordi man får småsøsken. 

Men de fleste aksepterer det jo, hva er alternativet? De aksepterer det og reduserer samværet til et minimum og og blir enda mindre akseptert tilbake fra sin aller nærmeste familie, fordi de er "misunnerlige og sjalu og umodne og uoppdragne og biomor-saboterer-og-har-satt-griller-i-hodet-på-dem og  det er hennes skyld egentlig". 

 

De har alltid konfliktskye fedre og vanskelige mødre. Alltid. 

Anonymkode: 389d0...e77

Tror dette oppsummerer det

[AnonymBruker]

Her er noen eksempler på barn/ungdom som kanskje ikke har så lett for å "akseptere" småsøsknene sine. 

Anonymkode: 389d0...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har lest tråder her inne om "kjærlighetsbarn", altså et barn med den nye mannen som de faktisk elsker. Syns direkte synd på de barna som disse folkene allerede har. Ikke rart det kan bli konflikt

Anonymkode: 59bbd...084

Egoistisk og kvalmt.

Hadde to barn, og det ble slutt.

Traff en ny, og ble uheldigvis gravid, nølte ikke med abort.

Anonymkode: 02c57...095

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvem?

-De som har fedre som prioriterer småsøsknene. De som ser pappa gi småsøsknene alt det de selv ikke fikk eller får. De som har " ekte kjærlighetsbarn" som småsøsken, kjærlighetsbarn som har fått pappa til å innse hva som er viktig i livet, nemlig å være pappa ( for de nye) barna og (nytt) familieliv. 

-De som har stemødre som ikke aksepterer dem.

-De som er på besøk i sitt eget hjem, besøk der de er i veien.

-De det forventes at skal være glade for å få redusert samvær, de som mister rommet sitt, de som må komme seg på trening selv. De som ikke får være med på ferie med familien sin lengre (i hvertfall ikke etter fyllte 15), for det blir urettferdig fordi det er så dyrt med de eldste, og fordi  de også "har ferie med sin mor". De som ikke får være med på ferie fordi det passer ikke, fordi de må tilpasse ferien småbarna og det blir kjedelig, fordi det ikke er plass til dem (rart det, det er alltid uten unntak ikke så dyrt og nok plass til de yngste?Og de yngste har liksom så mye mer glede av familieferier, enda det er åpenbart at det er motsatt i de fleste tilfeller?  

-De som forventes skal være barnevakt, gjøre nytte for seg og absolutt ikke være til bry, de som forventes oppfører seg som  hjelpsom og veloppdragen gjest i eget hjem og egen familie. De som ikke blir sett på som del av stemors, fars, nye søskens familie, bare fjern slekt. 

-De som forventes være takknemlige for alle disse endringene som skjer fordi man får småsøsken. 

Men de fleste aksepterer det jo, hva er alternativet? De aksepterer det og reduserer samværet til et minimum og og blir enda mindre akseptert tilbake fra sin aller nærmeste familie, fordi de er "misunnerlige og sjalu og umodne og uoppdragne og biomor-saboterer-og-har-satt-griller-i-hodet-på-dem og  det er hennes skyld egentlig". 

 

De har alltid konfliktskye fedre og vanskelige mødre. Alltid. 

Anonymkode: 389d0...e77

Har du et problem med far eller...

Anonymkode: 86a48...9f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har du et problem med far eller...

Anonymkode: 86a48...9f1

Ikke jeg, men "de som ikke aksepterer småsøsken sine" har det. 

Anonymkode: 389d0...e77