Hvorfor er jeg så dumsnill, å når vil det være naturlig å gå

[AnonymBruker]

Jeg dater en fyr som jeg er veldig glad i, han er snill men ikke med meg. Han forventer at jeg gjør alt i hjemmet, jeg lager mat til han, vasker hus og klær og hjelper han når han jobber i huset, han tar meg aldri ut, spanderer aldri noe på meg, koster han ingenting å gjøre noe i helgene som han liker uten meg, når jeg prøver å ta opp noe som plager meg går han i forsvar, finner alt negativt han kan om meg og blokkerer meg på telefonen så jeg ikke kan få tak i han. Enkelte ganger er han kjærlig å bruker mye tid på meg, men det varer noen dager før han er mutt. Når ting ikke går som forventet får jeg alltid skylden, jeg kjenner på hele meg at nå er det nok, men samtidig har vi det fint når han er på rett plass. Jeg prøver å fortelle hva jeg trenger fra en partner men får ikke gehør, tror egentlig at jeg har gitt han så mange muligheter hvor vi har vært uenig og jeg har tatt skylden at han selv tror at alt som skjer er min feil, men nå sitter jeg her, kjenner på kjærlighetsorg, å jeg har ikke gått, men tenker at jeg vil føle det samme om jeg avslutter, men kan gå videre snart, men vet om jeg går så kaster jeg bort noe fint, for vi har det bra når han har det bra

Anonymkode: 11321...464

[AnonymBruker]

Leste vel 4 linjer av det du skrev og sier bare en ting : Gå !!! Du finner garantert en mye bedre type for deg ! 

Anonymkode: a9972...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg dater en fyr som jeg er veldig glad i, han er snill men ikke med meg. Han forventer at jeg gjør alt i hjemmet, jeg lager mat til han, vasker hus og klær og hjelper han når han jobber i huset, han tar meg aldri ut, spanderer aldri noe på meg, koster han ingenting å gjøre noe i helgene som han liker uten meg, når jeg prøver å ta opp noe som plager meg går han i forsvar, finner alt negativt han kan om meg og blokkerer meg på telefonen så jeg ikke kan få tak i han. Enkelte ganger er han kjærlig å bruker mye tid på meg, men det varer noen dager før han er mutt. Når ting ikke går som forventet får jeg alltid skylden, jeg kjenner på hele meg at nå er det nok, men samtidig har vi det fint når han er på rett plass. Jeg prøver å fortelle hva jeg trenger fra en partner men får ikke gehør, tror egentlig at jeg har gitt han så mange muligheter hvor vi har vært uenig og jeg har tatt skylden at han selv tror at alt som skjer er min feil, men nå sitter jeg her, kjenner på kjærlighetsorg, å jeg har ikke gått, men tenker at jeg vil føle det samme om jeg avslutter, men kan gå videre snart, men vet om jeg går så kaster jeg bort noe fint, for vi har det bra når han har det bra

Anonymkode: 11321...464

Har det likt som deg. Sliter skikkelig med å gå, sorgen kommer når jeg tenker på det. Samtidig som jeg føler meg fanget i forholdet. Han er forresten helt lik, gitt meg skyld for alt, jeg har tatt på meg skylden for å bli ferdig med krangling. Så nå er han den som gjør alt rett, og jeg feil. Jeg VET jeg ikke skal ha skyld i 90% av tilfellene, men usikkerheten kommer likevel snikende. 

Skal vi bare gå, eller? Sånn på ekte?

Anonymkode: e6e2b...b8e

[Gjest goodbeforelong]

Det du beskriver er egentlig et forhold kun på hans premisser. 

Du har egentlig konkludert. I forhold til det du beskriver synes jeg du skal avslutte og komme deg videre. 

Eneste jeg stusser på er at du skriver at du dater han. Sånn jeg leser teksten høres det ut som dere har bodd sammen lenge? 

[Enni]

Trengte ikke lese mange linjene før "the cycle of abuse" slo inn hos meg. Blokker og se deg aldri tilbake igjen.

[Gjest goodbeforelong]

Det er vel ingen god grunn til å leve sånn? Et forhold skal jo være basert på respekt og tillitt. 

[Gjest goodbeforelong]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har det likt som deg. Sliter skikkelig med å gå, sorgen kommer når jeg tenker på det. Samtidig som jeg føler meg fanget i forholdet. Han er forresten helt lik, gitt meg skyld for alt, jeg har tatt på meg skylden for å bli ferdig med krangling. Så nå er han den som gjør alt rett, og jeg feil. Jeg VET jeg ikke skal ha skyld i 90% av tilfellene, men usikkerheten kommer likevel snikende. 

Skal vi bare gå, eller? Sånn på ekte?

Anonymkode: e6e2b...b8e

Tillitt og respekt er viktig i parforhold og i gode relasjoner. Ser lite av det i din beskrivelse. 

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg dater en fyr som jeg er veldig glad i, han er snill men ikke med meg. Han forventer at jeg gjør alt i hjemmet, jeg lager mat til han, vasker hus og klær og hjelper han når han jobber i huset, han tar meg aldri ut, spanderer aldri noe på meg, koster han ingenting å gjøre noe i helgene som han liker uten meg, når jeg prøver å ta opp noe som plager meg går han i forsvar, finner alt negativt han kan om meg og blokkerer meg på telefonen så jeg ikke kan få tak i han. Enkelte ganger er han kjærlig å bruker mye tid på meg, men det varer noen dager før han er mutt. Når ting ikke går som forventet får jeg alltid skylden, jeg kjenner på hele meg at nå er det nok, men samtidig har vi det fint når han er på rett plass. Jeg prøver å fortelle hva jeg trenger fra en partner men får ikke gehør, tror egentlig at jeg har gitt han så mange muligheter hvor vi har vært uenig og jeg har tatt skylden at han selv tror at alt som skjer er min feil, men nå sitter jeg her, kjenner på kjærlighetsorg, å jeg har ikke gått, men tenker at jeg vil føle det samme om jeg avslutter, men kan gå videre snart, men vet om jeg går så kaster jeg bort noe fint, for vi har det bra når han har det bra

Anonymkode: 11321...464

Huffameg..

Du står i et veikryss og kommer til å tenke tilbake til denne kvelden uansett hvilken vei du tar..

Enten vil du tenke- fy flate så dum jeg er ...skulle gått da jeg hadde guts og mulighet..

Eller du vil tenke- gud så bra jeg fant min indre løvinne og hoppet da jeg gjorde..hadde aldri blitt annet enn ulykkelig med han teite xen min..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg dater en fyr som jeg er veldig glad i, han er snill men ikke med meg. Han forventer at jeg gjør alt i hjemmet, jeg lager mat til han, vasker hus og klær og hjelper han når han jobber i huset, han tar meg aldri ut, spanderer aldri noe på meg, koster han ingenting å gjøre noe i helgene som han liker uten meg, når jeg prøver å ta opp noe som plager meg går han i forsvar, finner alt negativt han kan om meg og blokkerer meg på telefonen så jeg ikke kan få tak i han. Enkelte ganger er han kjærlig å bruker mye tid på meg, men det varer noen dager før han er mutt. Når ting ikke går som forventet får jeg alltid skylden, jeg kjenner på hele meg at nå er det nok, men samtidig har vi det fint når han er på rett plass. Jeg prøver å fortelle hva jeg trenger fra en partner men får ikke gehør, tror egentlig at jeg har gitt han så mange muligheter hvor vi har vært uenig og jeg har tatt skylden at han selv tror at alt som skjer er min feil, men nå sitter jeg her, kjenner på kjærlighetsorg, å jeg har ikke gått, men tenker at jeg vil føle det samme om jeg avslutter, men kan gå videre snart, men vet om jeg går så kaster jeg bort noe fint, for vi har det bra når han har det bra

Anonymkode: 11321...464

Det blir skjeldent bedre ofte værre.

Dynamikken nå er at han tester grenser iht hva han kan slippe unna med. Og det fortsetter frem til  du faktisk  går. Han kan manipulere deg på stygge måter.  Gor deg litt av det du trenger i forholdet på ene siden . Da er det lettere å beholde deg. Når han ikke gidder ddt mer da lager han drama og blokkerer deg. 

Beste du kan gjøre er egentlig å gå. Og sette en stor grense iht hva som er ok og ikke. Dersom du hmskulle havne tilbake til han

Anonymkode: b7975...1d6

[Gjest ZarahSweet]

Leste et par setninger og han BLOKKERER deg når du prøver å snakke om hva du trenger🚩🚩🚩🚩🏃‍♀️

Våkne! Det er instinktene og magefølelsen din som får deg til å skrive dette innlegget fordi du VET at måten han behandler deg er CRAP!

Du VET hva du ville sagt til en venninne om hun hadde fortalt deg det du skriver.

Han er en narsissistisk drittsekk og han bryter deg ned. Løp før dette krever årevis av livet ditt og etterhvert psykolog.

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vert sammen? Du skriver, dater en mann. 
Du må gå i dag! Viss du tror han blir bedre, tar du feil. Dette er en slem mann, som fortjener at du bare fordufter rett og slett. Ikke si noe, bare gå, ikke gi lyd fra deg. Så kan han sitte der å lure. 
Det er bedre med kjærlighetssorg alene, enn i forhold. Du er allerede i sorg. Ikke gi han mer kjærlighet nå!

Anonymkode: be26c...dff

[TLR]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg dater en fyr som jeg er veldig glad i, han er snill men ikke med meg. Han forventer at jeg gjør alt i hjemmet, jeg lager mat til han, vasker hus og klær og hjelper han når han jobber i huset, han tar meg aldri ut, spanderer aldri noe på meg, koster han ingenting å gjøre noe i helgene som han liker uten meg, når jeg prøver å ta opp noe som plager meg går han i forsvar, finner alt negativt han kan om meg og blokkerer meg på telefonen så jeg ikke kan få tak i han. Enkelte ganger er han kjærlig å bruker mye tid på meg, men det varer noen dager før han er mutt. Når ting ikke går som forventet får jeg alltid skylden, jeg kjenner på hele meg at nå er det nok, men samtidig har vi det fint når han er på rett plass. Jeg prøver å fortelle hva jeg trenger fra en partner men får ikke gehør, tror egentlig at jeg har gitt han så mange muligheter hvor vi har vært uenig og jeg har tatt skylden at han selv tror at alt som skjer er min feil, men nå sitter jeg her, kjenner på kjærlighetsorg, å jeg har ikke gått, men tenker at jeg vil føle det samme om jeg avslutter, men kan gå videre snart, men vet om jeg går så kaster jeg bort noe fint, for vi har det bra når han har det bra

Anonymkode: 11321...464

Han er en idiot forlatt han. 

[AnonymBruker]

Gå? Jeg hadde løpt. 

Når som helst er et bra tidspunkt.

Helst igår. 

Anonymkode: 6016f...abd

[AnonymBruker]

Jeg har barn med en sånn mann. Dessverre  viste han de sidene litt for sent!

Anonymkode: 09541...6fa

[PM75]

Han er ikke så interessert i deg. Men livet hans er enklere med deg der, så derfor blir han. For din del er det motsatt - livet ditt blir enklere uten han. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2024 den 0.11):

Har det likt som deg. Sliter skikkelig med å gå, sorgen kommer når jeg tenker på det. Samtidig som jeg føler meg fanget i forholdet. Han er forresten helt lik, gitt meg skyld for alt, jeg har tatt på meg skylden for å bli ferdig med krangling. Så nå er han den som gjør alt rett, og jeg feil. Jeg VET jeg ikke skal ha skyld i 90% av tilfellene, men usikkerheten kommer likevel snikende. 

Skal vi bare gå, eller? Sånn på ekte?

Anonymkode: e6e2b...b8e

Mann41 her.
 

Ditto. Eller, ikke nå lengre. Er kommet meg noenlunde videre. Vurderte 2-3 ganger å slå opp til jeg ikke klarte mere kritikk, urettferdighet og direkte manipulering. Det du og ts deler med meg er «hekten». 
man tviholder på de svært få gode øyeblikkene , og alle de resterende 90% av de dårlige overskygges utrolig nok. 
 

Disse type mennesker vet akkurat hvor skoen trykker, og dere er ikke de første eller siste som kommer til å falle fir skuespillet. Jeg har ikke hatt kontakt på mange måneder og det blir lettere. Og muligens raskere for dere. Dog, jeg har måtte bruke litt tid.
 

Har nå møtt en hente jeg har fått følelser for som behandler meg like godt som jeg behandler henne. Samtidig føles det rart ut da jeg ikke er «vant» til å bli behandlet godt. Så nå er kampen om at jeg fortjener det jeg får nå en realitet. 
 

Alt i alt, en kjip lærdom. Føler med dere. 
Jobb med selvfølelsen, selvrespekt og gjør ting som får dere til å føle dere gode for dere selv. Det er verdt det. Er ikke helt selv i mål - men hvertfall oppdaget at jeg har behov, grenser og verdier som er like verdifulle som andre sitt. Jeg satt den kvinnen på en pidestall og dreit i meg selv - Det vil aldri skje igjen!! 
 

Anonymkode: 4182c...ec4

[AnonymBruker]

Hva er bra for deg i dette forholdet ? Løp ! Du er garantert verdt noe mye bedre , men du finner det ikke så lenge du er fanget i det der ! 

Anonymkode: 63954...b72

[Trolltunge]

Du kommer til å takke deg selv for at du gikk senere. Du må bare gjennom en kjærlighetssorg først. Den slipper du ikke unna, for her må du bare gå. I går! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.9.2024 den 0.06):

Jeg dater en fyr som jeg er veldig glad i, han er snill men ikke med meg. Han forventer at jeg gjør alt i hjemmet, jeg lager mat til han, vasker hus og klær og hjelper han når han jobber i huset, han tar meg aldri ut, spanderer aldri noe på meg, koster han ingenting å gjøre noe i helgene som han liker uten meg, når jeg prøver å ta opp noe som plager meg går han i forsvar, finner alt negativt han kan om meg og blokkerer meg på telefonen så jeg ikke kan få tak i han. Enkelte ganger er han kjærlig å bruker mye tid på meg, men det varer noen dager før han er mutt. Når ting ikke går som forventet får jeg alltid skylden, jeg kjenner på hele meg at nå er det nok, men samtidig har vi det fint når han er på rett plass. Jeg prøver å fortelle hva jeg trenger fra en partner men får ikke gehør, tror egentlig at jeg har gitt han så mange muligheter hvor vi har vært uenig og jeg har tatt skylden at han selv tror at alt som skjer er min feil, men nå sitter jeg her, kjenner på kjærlighetsorg, å jeg har ikke gått, men tenker at jeg vil føle det samme om jeg avslutter, men kan gå videre snart, men vet om jeg går så kaster jeg bort noe fint, for vi har det bra når han har det bra

Anonymkode: 11321...464

Høre ut som eksen min, selv når ting ble slik ga jeg det 6 måneder til. 

Gi faen, det blir ikke bedre, det blir bedre, slike forhold spiser deler av deg og i ettertid vil du slite med å komme videre. 

Anonymkode: 25f71...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høre ut som eksen min, selv når ting ble slik ga jeg det 6 måneder til. 

Gi faen, det blir ikke bedre, det blir bedre, slike forhold spiser deler av deg og i ettertid vil du slite med å komme videre. 

Anonymkode: 25f71...45f

*** det blir VERRE. 

Anonymkode: 25f71...45f