Hvordan hjelpe min ustabile venninne?

[AnonymBruker]

Min venninne + to barn forlot et voldelig ekteskap for 1,5 år siden. Hun har hatt barna hele tiden, mens far har hatt besøksforbud. De har hatt flere rettsmøter om barna, huset og volden mot henne, og én sak gjenstår, før hun er helt ferdig. Hun har hatt det skikkelig tøft, men alltid levd og åndet for barna, alltid vært en god mor.

Likevel synes jeg hun har oppnådd lite på 1,5 år og jeg synes hun begynner å spore av. Hun har begynt å drikke (hun var avholds), hun har datet minst 3 ulike menn, bodd fire ulike steder og barna har skiftet skole to ganger. Hun har vikarjobb, men har aldri penger, da hun ikke klarer å følge søknadsfristene hos Nav. Alt er bare rot. Og hun skal "fikse alt selv", så jeg får ikke hjelpe henne.

Min største bekymring er barna. De lever ustabilt og har ikke noe tilhørighet noe sted. Hun flyttet 1t vekk herfra, for å "komme bort fra alt", men det funket ikke der, så nå er hun på nytt sted, som hun heller ikke har tilknytning til. (Bv er involvert her.)

Hun har det ikke bra med seg selv, og dermed klarer hun ikke å ta gode valg heller. Jeg prøvde å prate henne til fornuft en dag vi møttes, men hun var mer opptatt av å drikke seg full "fordi hun har det så kjipt". Vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne. Hun holder på å miste seg selv helt..

Anonymkode: c1738...b58

[AnonymBruker]

Kan du snakke med henne om bekymringene dine, eller er ørene hennes lukket? Kunne det være bedre å skrive et brev som hun kan lese og fordøye i ro og fred?

Jeg tenker at hennes må inn i bildet. Alkoholproblemer og psykisk helse er fastlegens bord. Så om du kjenner navnet på fastlegen hennes kan du sende er bekymringsbrev dit. Jeg hadde også vurdert å sende en kopi av bekymringsvrevet til BV. Tenker at drastiske skritt må til for at hun skal få nødvendig helsehjelp raskt. 

Anonymkode: 91628...6a5

[AnonymBruker]

Den der er vanskelig. Jeg har en venninne i liknende situasjon. 

Problemet er at det som var et balansert vennskap nå bærer mer preg av at jeg blir en slags "storesøster". Jeg blir en som gir råd, men rådene blir ofte ikke fulgt.

Man kan ikke leve noen andres liv eller ta valg for dem. Vi må bare akseptere at våre venninner velger annerledes enn vi ville gjort, selv om vi ser at det går utover barna. 

Blir det for ille må man eventuelt ta det med barnevernet. 

Men ellers kan vi bare fortsette å gjøre det vi alt gjør. Forsøke å være en god og støttende venn som etter beste evne hjelper dem litt på livets vei.

Anonymkode: 205f9...d6a

[AnonymBruker]

Barnevernstjenesten + fastlege

Anonymkode: ddf52...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Min venninne + to barn forlot et voldelig ekteskap for 1,5 år siden. Hun har hatt barna hele tiden, mens far har hatt besøksforbud. De har hatt flere rettsmøter om barna, huset og volden mot henne, og én sak gjenstår, før hun er helt ferdig. Hun har hatt det skikkelig tøft, men alltid levd og åndet for barna, alltid vært en god mor.

Likevel synes jeg hun har oppnådd lite på 1,5 år og jeg synes hun begynner å spore av. Hun har begynt å drikke (hun var avholds), hun har datet minst 3 ulike menn, bodd fire ulike steder og barna har skiftet skole to ganger. Hun har vikarjobb, men har aldri penger, da hun ikke klarer å følge søknadsfristene hos Nav. Alt er bare rot. Og hun skal "fikse alt selv", så jeg får ikke hjelpe henne.

Min største bekymring er barna. De lever ustabilt og har ikke noe tilhørighet noe sted. Hun flyttet 1t vekk herfra, for å "komme bort fra alt", men det funket ikke der, så nå er hun på nytt sted, som hun heller ikke har tilknytning til. (Bv er involvert her.)

Hun har det ikke bra med seg selv, og dermed klarer hun ikke å ta gode valg heller. Jeg prøvde å prate henne til fornuft en dag vi møttes, men hun var mer opptatt av å drikke seg full "fordi hun har det så kjipt". Vet ikke hvordan jeg skal hjelpe henne. Hun holder på å miste seg selv helt..

Anonymkode: c1738...b58

Det med at hun dater er på en måte naturlig for en som er ensom. Men det andre høres litt ut som kaos i hodet. Har hun muligens ubehandlet adhd? evt kan det være symtomer på angst og ubehandlet traumer. Det som kan hjelpe henne er å bruke kalender. Kansje du kan hjelpe henne å sette opp en kalender med viktige datoer. 

Jeg har selv adhd. Og jeg kjenner faktisk mange med adhd symptomer, uten diagnose,  som drikker fordi de har angst om øknomi og div. Hjernen har ikke "orden" og greier ikke tenke struktur, og da får man angst fordi man ikke får ordnet på noe. Med medisin så får hjernen ro og struktur i tankene og ting roer seg, man får motivasjon og så begynner man å ordne opp i ting. For alle ØNKSER jo å være strukturert og ha ordnet på alt man vil gjøre. 

Alkohol løser ikke problemet, men man druker angsten litt og den slipper taket. Men så er det pån igjen dagen etter. Og hjernen og kroppen ødelegges av alkohol så det er jo ikke bra...

Anonymkode: 4b59c...f26

[AnonymBruker]

Hun trenger åpenbart hjelp. Hvis hun alt ikke får det,  du allerede ikke har gjort det - kan du tilby hjelp for å få annen hjelp? Du kan være en god støtte, men du skal ikke redde henne🫶🏽 hun er heldig som har en som deg.

Anonymkode: c0f2a...6ec