Sorg og tunge tider

[AnonymBruker]

Nå sitter jeg her og griner. Tenker så veldig på morgendagen, så jeg gjorde som jeg alltid har pleid å gjort når det er noe jeg tenker ekstra på: strakk ut hånda etter mobilen for å ringe mamma. 
 

Problemet er bare at jeg kom ikke noe lengre. I morgen er det begravelsen til mamma. Det er så ufattelig vondt. Mamma har alltid vært der, og har alltid vært den jeg har ringt til. Det å ikke ha mamma der som støtte lengre, er vanskelig. Spesielt i disse dagene.  For bare noen få uker siden måtte vi avlive vår kjære familiehund på 15 år. Og så døde svigerfar samtidig som han visste sitt sanne jeg på en måte vi ikke kunne drømt om, med et helvete i ettertid (både psykisk og i forhold til arv), så begynte minste jenta på skolen, noe som har vært en stor og vanskelig overgang, og eldste jenta gråter seg i søvn om kvelden fordi hun savner hunden og farfar og mormor og er redd resten av familien også skal dø. Og ingenting av dette kan jeg snakke mer med mamma om, 

Det å fungere som en fungerende mamma og kone oppi alt det her, synes jeg er innmari vanskelig. 

Anonymkode: c8281...164

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 927fd...3e4

[AnonymBruker]

Det var virkelig mye på en gang. Føler med deg ♥️

Anonymkode: a3f0a...167

[AnonymBruker]

Masse trøsteklemmer til deg. Skjønner deg veldig godt at du er ute av deg. I 2018 hadde vi et veldig vanskelig år der 3 av de nærmeste familiemedlemmene her gjikk bort min mamma og begge besteforeldrene til sambo gjikk bort (hadde daglig kontakt med alle). Tar meg enda i at jeg har lyst til og ringe de. ❤️. Husk på å ta vare på deg og dine

Anonymkode: a0952...028