Er dette tegn på at jeg må roe ned?

[AnonymBruker]

Jeg er 30 år og er tilbake i stuider etter sykemelding for utbrenthet, angst og dyp depresjon. Jeg er nå tilbake, og merker at slik jeg lever ikke er bærekraftig. Jeg trener etter studier faste dager, og de dagene jeg ikke trener så går jeg er tur som varer ca. en time. Er på fritidsaktivitet en dag i uka. Jeg har vært tilbake nå i 3 uker, og merker at jeg glemmer veldig mye. Glemmer ting jeg har gjort, hvor jeg har lagt ting noe som er veldig frustrerende. Det er veldig ulikt meg. Jeg har som regel system. Og jeg irriterer meg mye for småting. Jeg merker på kroppen at det er høyt tempo, og jeg blir veldig frustrert, og redd når andre setter krav til meg spesielt gruppeoppgaver som er obligatoriske, da jeg har masse pensum jeg må gjennom før den tid og masse forelesninger. Kroppen og hode stritter litt i mot. Grunnen til at jeg blir redd når andre setter krav til meg nå, er fordi jeg er redd for om jeg kanskje pusher for mye og sier ja til ting jeg ikke burde. Jeg kan også merke litt småverk i kroppen enkelte dager. Jeg har spurt studieveileder om jeg kan få noe tilpasset meg slik at jeg kan styre hverdagen mer, siden jeg ønsker å kunne kjenne etter. Jeg vil ikke dette skal gå utover de jeg er i gruppe med. Men står jeg nå i fare for å møte veggen igjen?

Anonymkode: 3fc6d...c93

[Enni]

Du høres utbrent ut ja. Hvilken behandling fikk du for det? Prøvde du kognitiv terapi?

[LøkkaLine]

Du har svaret selv, når du allerede begynner å lure på det. Hvorfor føler du at du må trene hver dag? Hvorfor press når studievenner skal samarbeide med deg? Virker som du setter for høye krav til deg selv. Hvor kommer de fra?

Ville besøkt psykologtjenesten til studiestedet ditt.

[AnonymBruker]

Enni skrev (3 minutter siden):

Du høres utbrent ut ja. Hvilken behandling fikk du for det? Prøvde du kognitiv terapi?

Ja. Jeg gikk hos psykolog og vi prøvde kognitiv terapi. Jeg ble sett på som frisk, så behandlingen ble avsluttet før sommer. Men det var hovedsakelig angsten som ble fokusert på. ts

Anonymkode: 3fc6d...c93

[AnonymBruker]

LøkkaLine skrev (2 minutter siden):

Du har svaret selv, når du allerede begynner å lure på det. Hvorfor føler du at du må trene hver dag? Hvorfor press når studievenner skal samarbeide med deg? Virker som du setter for høye krav til deg selv. Hvor kommer de fra?

Ville besøkt psykologtjenesten til studiestedet ditt.

Jeg trener bare 2-3 ganger i uka. Resterende går jeg bare rolige turer, og det er mest for å koble hode av etter en lang dag på studieplassen. ts

Anonymkode: 3fc6d...c93

[Enni]

De fleste kommuner har vel et lavterskeltilbud hvor de fokuserer på den biten med utbrenthet. Kanskje det kunne vært noe for deg?

Kanskje det kan hjelpe deg ifht ytre og indre krav, hva som fyller og hva som tapper ditt batteri

Endret 3. september 2024 av Enni

[AnonymBruker]

Absolutt verdt å se nærmere på hva som tapper deg, om det er måten du forholder deg til livet og gjøremålene dine på, eller om det er andre faktorer som spiller inn. Søvn, feks. Eller tankestil/-vaner. Idealer du kanskje har som er uoppnåelige og bare sliter deg ut. Er du på rett studium.. Mange spørsmål dukker opp når jeg leser det du skriver.

Vil ihvertfall anbefale deg å legge merke til hva som gir deg glede, hva som er gode stunder, og legge inn mer av det i hverdagen. Og kroppen trenger varierte typer hvile, søvn er én ting, men vi trenger også avslapning og avspenning i våken tilstand, noe som er vanskelig å få til hvis det er fulle planer hele uken.

Anonymkode: 9a225...495

[AnonymBruker]

Enni skrev (7 minutter siden):

De fleste kommuner har vel et lavterskeltilbud hvor de fokuserer på den biten med utbrenthet. Kanskje det kunne vært noe for deg?

Kanskje det kan hjelpe deg ifht ytre og indre krav, hva som fyller og hva som tapper ditt batteri

Har ikke sjekket det, men jeg går litt hos noen på studentskipnaden. Men skal sjekke det ut ja! ts

Anonymkode: 3fc6d...c93

[Alvario]

Jeg tenker heller du er en person som setter alt for høye krav til deg selv - så får du ett eget forventningspress som fører til prestasjonsangst -som igjen gjør at hjernen din blir tåkete og at du glemmer ting. Dette blir som en spiral som går nedover, og den beste måten så tidlig i ett studieforløp å ikke være med på denne veien ned er å senke kravene.

Ikke tenk direkte på tilrettelegging, men heller at det er ok å ikke komme over hele pensum, det er ok å si til gruppen at du er litt sliten, men at du gjør så godt du kan, det er helt ok om du heller tar deg en hvil i steden for å gå tur eller trene en dag. Ingen late folk har noen gang blitt utbrent, så la deg være litt «lat» og jobb heller med å finne roen med noen pusteøvelser når du stresser. 
 

Masse lykke til🌸

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Absolutt verdt å se nærmere på hva som tapper deg, om det er måten du forholder deg til livet og gjøremålene dine på, eller om det er andre faktorer som spiller inn. Søvn, feks. Eller tankestil/-vaner. Idealer du kanskje har som er uoppnåelige og bare sliter deg ut. Er du på rett studium.. Mange spørsmål dukker opp når jeg leser det du skriver.

Vil ihvertfall anbefale deg å legge merke til hva som gir deg glede, hva som er gode stunder, og legge inn mer av det i hverdagen. Og kroppen trenger varierte typer hvile, søvn er én ting, men vi trenger også avslapning og avspenning i våken tilstand, noe som er vanskelig å få til hvis det er fulle planer hele uken.

Anonymkode: 9a225...495

Jeg har snakket både om søvn og om matvaner hos legen for minst en mnd siden. Og han sier jeg gjør alt riktig. Spiser bra, sunt og regelmessig. Får 8-9 timer søvn hver natt. Tar det med ro en dag om jeg føler behov for det. Og jeg merker at disse gåturene hver dag er ganske bra for meg. For da kan jeg koble av etter studier, og da kan jeg slappe av på kveldene. Jeg er også på biblioteket fast antall timer før jeg går på forelesning og har en grei struktur der. Slik at jeg kan få skillen mellom studie og fritid. Så jeg vet ikke hva det kan være. Kanskje det bare er for tidlig å starte med så høyt tempo.

Anonymkode: 3fc6d...c93

[AnonymBruker]

Alvario skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker heller du er en person som setter alt for høye krav til deg selv - så får du ett eget forventningspress som fører til prestasjonsangst -som igjen gjør at hjernen din blir tåkete og at du glemmer ting. Dette blir som en spiral som går nedover, og den beste måten så tidlig i ett studieforløp å ikke være med på denne veien ned er å senke kravene.

Ikke tenk direkte på tilrettelegging, men heller at det er ok å ikke komme over hele pensum, det er ok å si til gruppen at du er litt sliten, men at du gjør så godt du kan, det er helt ok om du heller tar deg en hvil i steden for å gå tur eller trene en dag. Ingen late folk har noen gang blitt utbrent, så la deg være litt «lat» og jobb heller med å finne roen med noen pusteøvelser når du stresser. 
 

Masse lykke til🌸

Nå er jeg på 3 året av studier. i løpet av den tiden så har jeg opplevd 2 store familiekriser, som har gått innpå meg. Samtidig som jeg har hatt tett studieprogram oppi det frem til nå. Så jeg tenker også at jeg er ganske sliten, men jeg er mest bekymra for det store symptomtrykket. så tenker litt langsiktig hva som kan være best. Ikke sikkert tilrettelegging er så dumt når jeg er tilbake 100% etter en lang sykemelding. Men takk for tips ❤️ 

Anonymkode: 3fc6d...c93

[Carrot]

Hvor mange timer sover du ts og sover du godt eller urolig? ❤️ man skal ikke kimse av behovet for nok hvile, sammen med kosthold og hydrasjon er søvn viktige elementer for å lade opp igjen den energien du bruker.

[AnonymBruker]

Carrot skrev (2 minutter siden):

Hvor mange timer sover du ts og sover du godt eller urolig? ❤️ man skal ikke kimse av behovet for nok hvile, sammen med kosthold og hydrasjon er søvn viktige elementer for å lade opp igjen den energien du bruker.

Alt dette snakket jeg med legen om for sist en mnd. siden og han sa jeg gjør alt riktig med disse primærbehovene. Jeg sover 8-9 timer, og etter jeg begynte med det, så føler jeg at jeg sover veldig godt. Bedre enn før. Det har jeg holdt på med en stund. Det samme med mat. 4 ganger om dagen, variert og følger kostholdsrådet til helsedirektoratet. Og som sagt, så går jeg også mye turer og er litt i marka. Etter jeg startet med dette i vår, så forsvant angsten og depresjonen og jeg følte meg opplagt. (mens jeg var permitert). Og dette har jeg holdt på hele sommerferien og nå, men forskjellen er bare at nå er jeg tilbake til studiene. Men jeg gjør akkurat det samme med tanke på mat og søvn, og disse gåturene. ts 😊 

Anonymkode: 3fc6d...c93

[Carrot]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

men forskjellen er bare at nå er jeg tilbake til studiene. 

Anonymkode: 3fc6d...c93

trives du med studievalget ditt TS eller er det der roten til problemet ligger i en eller annen form? Blir det for mye er kanskje ikke student det rette akkurat nå, kan det være noe annet du bør fylle dagene med? 

[AnonymBruker]

Du sier gåturene er bra for å klarme tankene, det er kjempefint!

Men hva gir treningen deg nå? Gir treningen deg glede, avslapping og mestring? Eller tømmer den deg? Gleder du deg til dagene med trening? Hvordan føler du deg på kvelden etter en dag med treningsøkt?

Og akkurat samme spørsmål om fritidsaktiviteten? Hva gir den deg?

Anonymkode: 94487...6ba

[AnonymBruker]

Utbrenthet er en sjanse til å endre måten en forholder seg til seg selv, andre og selve livet. For meg var det en konfrontasjon med en ikke bærekraftig måte å leve på. Jeg hadde noen negative grunnantagelser og holdninger som gjorde alt slitsomt. Prestasjonsfokus, frykt for å bli vurdert, opplevelse av at jeg ikke var god nok, og ikke kunne gjøre feil. Ikke rart det meste ble for mye. 

Jeg tror at hvis en ikke kommer slike holdninger til livs vil en bare gå tilbake til en hverdag som sliter en ut. 

Har også jobbet med grunningsøvelser, utvide toleransevinduet og å dekke kroppens elementære behov for å øke stresstoleransen. 

Noe må endres for å ikke gå i grøfta på ny (og på ny og på ny)

Anonymkode: 6b4a1...7a6

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 time siden):

trives du med studievalget ditt TS eller er det der roten til problemet ligger i en eller annen form? Blir det for mye er kanskje ikke student det rette akkurat nå, kan det være noe annet du bør fylle dagene med? 

Ja, jeg føler jeg trives med studievalget

Anonymkode: 3fc6d...c93

[Elle Melle]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Har også jobbet med grunningsøvelser, utvide toleransevinduet og å dekke kroppens elementære behov for å øke stresstoleransen. 

Anonymkode: 6b4a1...7a6

Det er heller ikke helt uvanlig at toleransevindu og stresstoleranse faktisk aldri blir helt som før en alvorlig utmattelse. Selv mange år etter. 

Å forvente at man etter hvert skal tåle det samme livet som før, er muligens ikke en realistisk forventning.

Man må som regel endre på en hel del, både i livet og i hodet. 

Jeg tipper det er for kort tid siden du var syk til at du har rukket å komme deg nok til å egentlig tåle stress.

Det blir bedre med tid, men det er ikke alltid en stigende kurve, ofte går det opp og ned, ett skritt fram og så noen tilbake. Vær tålmodig med deg selv, og realistisk. At du er oppmerksom på at noe ikke fungerer helt som det bør akkurat nå er et godt tegn, det betyr at du har lært. At du er i kontakt med deg selv og vet hva du føler.

Ofte er man veldig klar over hvor skoen trykker, man bare liker det ikke fordi man skulle ønske det ikke var på den måten. 

[AnonymBruker]

Hvor lange dager har du på studiet? Det er stor forskjell på ti til to og åtte til fem. Er det noe du kan gjøre litt mindre av?

Anonymkode: 9a57b...e66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er 30 år og er tilbake i stuider etter sykemelding for utbrenthet, angst og dyp depresjon. Jeg er nå tilbake, og merker at slik jeg lever ikke er bærekraftig. Jeg trener etter studier faste dager, og de dagene jeg ikke trener så går jeg er tur som varer ca. en time. Er på fritidsaktivitet en dag i uka. Jeg har vært tilbake nå i 3 uker, og merker at jeg glemmer veldig mye. Glemmer ting jeg har gjort, hvor jeg har lagt ting noe som er veldig frustrerende. Det er veldig ulikt meg. Jeg har som regel system. Og jeg irriterer meg mye for småting. Jeg merker på kroppen at det er høyt tempo, og jeg blir veldig frustrert, og redd når andre setter krav til meg spesielt gruppeoppgaver som er obligatoriske, da jeg har masse pensum jeg må gjennom før den tid og masse forelesninger. Kroppen og hode stritter litt i mot. Grunnen til at jeg blir redd når andre setter krav til meg nå, er fordi jeg er redd for om jeg kanskje pusher for mye og sier ja til ting jeg ikke burde. Jeg kan også merke litt småverk i kroppen enkelte dager. Jeg har spurt studieveileder om jeg kan få noe tilpasset meg slik at jeg kan styre hverdagen mer, siden jeg ønsker å kunne kjenne etter. Jeg vil ikke dette skal gå utover de jeg er i gruppe med. Men står jeg nå i fare for å møte veggen igjen?

Anonymkode: 3fc6d...c93

 

Har du fått noe hjelp i denne perioden? 

Det må gjøres ernæringsstatus på vitaminer og mineraler etc, sjekkes for autoimmune sykdommer som kan føre til utmattelse / utbrenthet / kognitiv svikt som f.eks cøliaki og stoffskifte. Underliggende nevrodiversitet som adhd og autisme gir også svært ofte utmattelse / kognitiv svikt fordi man stresser så innmari med å holde fasaden på alle fronter.

Anonymkode: d37bf...6f0