Toåring som "styrer" mye - hva bør vi gjøre?

[AnonymBruker]

Har ett barn på akkurat to år. Barnet er nysgjerrig, selvstendig og flink til å kommunisere. Relativt til alderen selvsagt.

Barnet blir fort trygt i sosiale settinger. Sier hei og prater til alle, både kjente og ukjente, gamle og unge.

Men i det siste har barnet begynt å "styre" veldig, og med det mener jeg at barnet helst skal si til andre hva de skal gjøre. Opplever det ikke som at barnet direkte vil bestemme over andre, men mer det at barnet vil gjøre noe fint for noen. For eksempel: vi spiser frokost. Barnet spiser brødskive, jeg spiser frokostblanding. Midt i måltidet vil barnet at "mamma også brødskive" og går ut av sitt gode skinn for å sørge for at jeg skal få plassert ei brødskive foran meg. 

Har fått tilbakemelding fra barnehagen om tilfeller hvor barnet "ordner for andre". Foreløpig kun i positive drag, men jeg lurer på om dette er normalt og hvis ikke, om det er noe vi burde gjøre? Barnet er jo bare to år, men jeg vet at jeg også var sånn da jeg var barn (som 8-9 åring) og det var ikke akkurat populært.

Vi er konsekvente på at barnet ikke får bestemme over oss voksne. Gjør det veldig enkelt - sier at "Så snilt at du vil gi meg en brødskive, men mamma vil ikke ha det akkurat nå." Som regel blir det akseptert, men det er samme rulla igjen ved neste anledning.

Anonymkode: 3944f...f19

[AnonymBruker]

Sånn er min på 2,5 også. Både for å bestemme men også ut av det jeg oppfatter som omsorg eller ønske om rettferdighet for oss voksne, gjerne da med mat sånn som i ditt eksempel. I en del situasjoner er det nok bare at hun vil bestemme da. Jeg tenker det er litt naturlig siden vi bestemmer så mye over henne..?

 

Anonymkode: 33cd5...c04

[AnonymBruker]

Og ja har hun bestemt at hun skal ordne noe må vi ofte fysisk stoppe henne ellers henter hun krakk og skal klatre på kjøkkenet og finne og styre... hører overhode ikke om vi prater. Vet ikke helt hva som er riktig jeg vi sier bare takk men nei takk og forsøker å avlede og få henne tilbake til det vi gjorde. Gjentar og gjentar.

Anonymkode: 33cd5...c04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Sånn er min på 2,5 også. Både for å bestemme men også ut av det jeg oppfatter som omsorg eller ønske om rettferdighet for oss voksne, gjerne da med mat sånn som i ditt eksempel. I en del situasjoner er det nok bare at hun vil bestemme da. Jeg tenker det er litt naturlig siden vi bestemmer så mye over henne..?

 

Anonymkode: 33cd5...c04

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Og ja har hun bestemt at hun skal ordne noe må vi ofte fysisk stoppe henne ellers henter hun krakk og skal klatre på kjøkkenet og finne og styre... hører overhode ikke om vi prater. Vet ikke helt hva som er riktig jeg vi sier bare takk men nei takk og forsøker å avlede og få henne tilbake til det vi gjorde. Gjentar og gjentar.

Anonymkode: 33cd5...c04

Takk for svar! Høres helt likt ut som hos oss. Vi lar barnet få bestemme ganske mye av småting (under en viss tilrettelegging fra oss) fordi barnet har veldig mye (ikke nødvendigvis sterk) vilje, og kombinert med selvstendigheten og evnen til å kommunisere så fungerer det best å la barnet få være delaktig i hverdagen sin så langt det lar seg gjøre.

Føler ikke det er så mye mer enn det vi kan gjøre - involvere, si nei, men nei takk. Håper det er "nok".

- ts

Anonymkode: 3944f...f19

[Hactar]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

 

Takk for svar! Høres helt likt ut som hos oss. Vi lar barnet få bestemme ganske mye av småting (under en viss tilrettelegging fra oss) fordi barnet har veldig mye (ikke nødvendigvis sterk) vilje, og kombinert med selvstendigheten og evnen til å kommunisere så fungerer det best å la barnet få være delaktig i hverdagen sin så langt det lar seg gjøre.

Føler ikke det er så mye mer enn det vi kan gjøre - involvere, si nei, men nei takk. Håper det er "nok".

- ts

Anonymkode: 3944f...f19

Det høres ut som dere takler det fint. Barnet kommer til å skjønne at alle må få velge selv etter hvert.
Foreløpig er det nok vanskelig for barnet å forstå at det hun synes er riktig, ikke nødvendigvis er riktig for andre. Det tar litt tid å lære å sette seg inn i hvordan andre har det, og hver gang dere takker nei, er dere med på å øve på dette.  

[AnonymBruker]

Hactar skrev (34 minutter siden):

Det høres ut som dere takler det fint. Barnet kommer til å skjønne at alle må få velge selv etter hvert.
Foreløpig er det nok vanskelig for barnet å forstå at det hun synes er riktig, ikke nødvendigvis er riktig for andre. Det tar litt tid å lære å sette seg inn i hvordan andre har det, og hver gang dere takker nei, er dere med på å øve på dette.  

Takk for innspill 😊 Vi får bare fortsette slik vi gjør nå, eventuelt gjøre endringer hvis vi får kommentarer fra barnehagen. De har fortalt om flere tilfeller der barnet skal "hjelpe til" og "ordne" for andre barn/voksne, men foreløpig kun i positive drag. 

- ts

Anonymkode: 3944f...f19

[AnonymBruker]

Tja, vi gjør det enklest mulig. Begynner han å putte brødskive inn i munnen min når jeg ikke vil ha svarer jeg høflig og greit «nei takk, mamma har ikke lyst på nå». Ser jeg at han er i ferd med å «ordne noe» for noen andre prøver jeg å være i forkant «vi kan spørre om Ola vil ha» eller lignende slik at han lærer både at vi kan spørre om andre vil ha noe og han lærer å høflig avslå.

Har aldri lange utredninger.

Anonymkode: 27659...dde

[AnonymBruker]

Har ei på 2,5 som også skal bestemme mye. Tror det bare har med alderen å gjøre, de vil jo teste ut ting, finne grenser og sånt.

Jeg blir veldig styrt i lek, men velger å stort sett gå min egen vei likevel. De må jo lære at andre må få lov til å bestemme selv, og at man heller kan komme til en enighet.

Anonymkode: 15e17...df6