Står i mulig samlivsbrudd, hvem kan man prate med?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer med barn står i mulig samlivsbrudd. Jeg har så behov for å prate med noen som ikke er familie og venner. Er det andre plasser enn familievernkontoret man kan prate med, som ikke koster for mye?

Vi har forsøkt lenge lenge lenge å reparere; men jeg er redd det har gått for langt og at det ikke er mulig å snu. Er det noen som har klart å endre kurs etter at forholdet ble «toxic»? Slik jeg ser det har vi nå enten høykonflikt, eller lav konflikt, men sover på hvert vår som og har ikke vært kjærester på over 1 år. 
Jeg er ensom og trist, sur og lei meg. Føler barna går på alerten på om vi er i godt humør eller kranglete, jeg ønsker mer for dem. Jeg ønsker også et kjærlighetsliv. Jeg er 36 år, og tenker det er for tidlig å kun ha en samarbeidspartner som kun kritiserer. Føler meg ikke elsket, verdsatt eller sett. Han føler også akkurat det samme, vi har pratet mye sammen om at vi er absolutt like «ille» begge to, men uansett hvor mye vi prater i fredstid så går vi gang på gang på gang i samme fella. Vi er slitne og lei oss begge to av dette, det tærer på.

Så i går, under fredstid fortalte jeg at jeg ikke vil mer. Vi gråt begge to, og fikk en god prat. Men han vil ikke at vi skal ende dette, at vi må vente litt til. Han mener jeg er tryggheten hans, og at det er skummelt og vanskelig å skulle gå. Samtidig sitter jeg med en følelse av lettelse med å skulle endelig sette en strek, og ikke leve i et vakuum hvor vi er enten eller.

Ergo trenger jeg å prate med noen. Jeg har så mye tanker, og tenker mye om dagen.
 

Ble litt lengre enn jeg tenkte 😂 Men jeg har mye på hjertet. 

Anonymkode: ae790...ef5

[AnonymBruker]

Familievernkontoret 

Anonymkode: 30e36...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Familievernkontoret 

Anonymkode: 30e36...320

Kan man dra dit alene? Jeg har behov for å prate med noen uten at han er med, iallfall til å begynne med. Sortere tanker slik at jeg tar riktig valg.

Anonymkode: ae790...ef5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan man dra dit alene? Jeg har behov for å prate med noen uten at han er med, iallfall til å begynne med. Sortere tanker slik at jeg tar riktig valg.

Anonymkode: ae790...ef5

Prøv å ringe dem og hør. 
Jeg vet om at folk har gått dit alene. 
Om det er fordi partneren nekter å gå dit vet ikke jeg , men ta kontakt og hør 

Anonymkode: 30e36...320

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan man dra dit alene? Jeg har behov for å prate med noen uten at han er med, iallfall til å begynne med. Sortere tanker slik at jeg tar riktig valg.

Anonymkode: ae790...ef5

Ja, det kan du

Anonymkode: 25ecb...2f9

[AnonymBruker]

Tar gjerne i mot råd hvis noen andre vet om noe annet enn familievernkontoret da 😊 

Er det forresten andre som har noen råd i forhold til å ta dette valget? Opplevde dere også at det er vanskelig å faktisk gjøre det endelig, selv om man vet ingen parter har det bra akkurat nå? 
Føles så skummelt å hoppe i det ukjente..

Anonymkode: ae790...ef5

[AnonymBruker]

Har du en fastlege du liker kan du også bruke denne. 
 

Presterog diakoner kan du også prate med.

Anonymkode: 10868...3b1

[AnonymBruker]

Familievernkontoret, ja. Evnt et par timer hos privatpraktiserende psykolog så du får sortert litt, behøver ikke så mange timene antakelig.

Anonymkode: a96d6...2e6

[AnonymBruker]

Bor du i en by med noe størrelse så er det sikkert nok av psykologer du kan ta en prat med. De er kanskje ikke familieterapeuter da. Også finnes det selvfølgelig rene familieterapeuter. Google litt så finner du. Og du kan fint dra alene.

Anonymkode: 3807b...414

[AnonymBruker]

Jeg ringte å hørte med familievernkontoret, på grunn av stor pågang tilbyr de ikke individuelle samtaler nå, men med samlivsbrudd har de plikt til å tilby samtale innen 3 uker.

Fastlege har vi faktisk brukt litt, og uten å utlevere så har hen hjulpet samboer min ganske mye. Det er derfor samboer ønsker å vente, da han selv har starter i terapi for depresjon nå. Tenker det er kjempefint og bra, og at det vil gjøre han bedre.

Men som par tror jeg at vi har fått for store sår, og at det er vanskelig å snu. Vi har også gått to ganger i ulike perioder til parterapi (også til familievernkontoret) uten at det endret seg. Funket kanskje i noen uker før vi var tilbake i gammelt mønster igjen.

Takk! Tenkte først å se om det finnes noe som ikke koster over 1000 kr per samtale 😆

Anonymkode: ae790...ef5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg og samboer med barn står i mulig samlivsbrudd. Jeg har så behov for å prate med noen som ikke er familie og venner. Er det andre plasser enn familievernkontoret man kan prate med, som ikke koster for mye?

Vi har forsøkt lenge lenge lenge å reparere; men jeg er redd det har gått for langt og at det ikke er mulig å snu. Er det noen som har klart å endre kurs etter at forholdet ble «toxic»? Slik jeg ser det har vi nå enten høykonflikt, eller lav konflikt, men sover på hvert vår som og har ikke vært kjærester på over 1 år. 
Jeg er ensom og trist, sur og lei meg. Føler barna går på alerten på om vi er i godt humør eller kranglete, jeg ønsker mer for dem. Jeg ønsker også et kjærlighetsliv. Jeg er 36 år, og tenker det er for tidlig å kun ha en samarbeidspartner som kun kritiserer. Føler meg ikke elsket, verdsatt eller sett. Han føler også akkurat det samme, vi har pratet mye sammen om at vi er absolutt like «ille» begge to, men uansett hvor mye vi prater i fredstid så går vi gang på gang på gang i samme fella. Vi er slitne og lei oss begge to av dette, det tærer på.

Så i går, under fredstid fortalte jeg at jeg ikke vil mer. Vi gråt begge to, og fikk en god prat. Men han vil ikke at vi skal ende dette, at vi må vente litt til. Han mener jeg er tryggheten hans, og at det er skummelt og vanskelig å skulle gå. Samtidig sitter jeg med en følelse av lettelse med å skulle endelig sette en strek, og ikke leve i et vakuum hvor vi er enten eller.

Ergo trenger jeg å prate med noen. Jeg har så mye tanker, og tenker mye om dagen.
 

Ble litt lengre enn jeg tenkte 😂 Men jeg har mye på hjertet. 

Anonymkode: ae790...ef5

Familievernkontoret!

Hvor gammelt er barnet/barna?Må til mekling om de er under 16år.

Har du ikke en god venninne du kan snakke med? som du stoler på?

Kan dere jobbe for å få det bedre? Hva mangler du? trenger du? Hva er det som gjør at dere ikke passer sammen no?

Ikke føl deg presset til å bli om det føles feil. Tryggheten hans eller ei er ikke riktig å bli for. DU må kjenne hva du vil!

Tror det vil være god hjelp i å ta en samtale med fvk. Litt hver for dere og litt sammen!

Anonymkode: 3b9c0...d7d

[AnonymBruker]

Fastlegen er et tips, ellers gikk jeg alene til familievernkontoret noen ganger da jeg og min eks sto i brudd. 
 

Både du og din samboer fortjener å ha det bedre enn slik dere har levd lenge nå. Men ikke minst fortjener barna det. Min datter har en venninne som sliter endel, og hovedgrunnen er at foreldrene ikke har det bra sammen. Hun merker den dårlige stemningen hver dag selv om det ikke er høylytt krangling. Dette går mer og mer ut over livet hennes.
 

Jeg har også voksne venner som skulle ønske foreldrene hadde gått fra hverandre, fordi det var så ubehagelig å vokse opp med dårlig stemning mellom foreldrene, og at de så at både mamma og pappa ikke hadde det bra. Noen ganger kan det være riktig å holde sammen for barnas skyld, men ikke dersom det er jevnt over konflikt og dårlig stemning i hjemmet. Det føles veldig utrygt for et barn. 

Anonymkode: 8a1ea...dd6

[AnonymBruker]

Psykolog tror jeg er kjempedyrt, prest er sikkert gratis? 

Anonymkode: 37db9...b6d

[TLR]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg og samboer med barn står i mulig samlivsbrudd. Jeg har så behov for å prate med noen som ikke er familie og venner. Er det andre plasser enn familievernkontoret man kan prate med, som ikke koster for mye?

Vi har forsøkt lenge lenge lenge å reparere; men jeg er redd det har gått for langt og at det ikke er mulig å snu. Er det noen som har klart å endre kurs etter at forholdet ble «toxic»? Slik jeg ser det har vi nå enten høykonflikt, eller lav konflikt, men sover på hvert vår som og har ikke vært kjærester på over 1 år. 
Jeg er ensom og trist, sur og lei meg. Føler barna går på alerten på om vi er i godt humør eller kranglete, jeg ønsker mer for dem. Jeg ønsker også et kjærlighetsliv. Jeg er 36 år, og tenker det er for tidlig å kun ha en samarbeidspartner som kun kritiserer. Føler meg ikke elsket, verdsatt eller sett. Han føler også akkurat det samme, vi har pratet mye sammen om at vi er absolutt like «ille» begge to, men uansett hvor mye vi prater i fredstid så går vi gang på gang på gang i samme fella. Vi er slitne og lei oss begge to av dette, det tærer på.

Så i går, under fredstid fortalte jeg at jeg ikke vil mer. Vi gråt begge to, og fikk en god prat. Men han vil ikke at vi skal ende dette, at vi må vente litt til. Han mener jeg er tryggheten hans, og at det er skummelt og vanskelig å skulle gå. Samtidig sitter jeg med en følelse av lettelse med å skulle endelig sette en strek, og ikke leve i et vakuum hvor vi er enten eller.

Ergo trenger jeg å prate med noen. Jeg har så mye tanker, og tenker mye om dagen.
 

Ble litt lengre enn jeg tenkte 😂 Men jeg har mye på hjertet. 

Anonymkode: ae790...ef5

Hei så trist. Dere kan jo prøve en par terapeut siden dere har barn sammen prøv å få forholdet til å fungere. Tenk på ungen og delt foreldreansvar. Pluss økonomi biten i tillegg. Prøv å forholdet til å fungere. Gå ut sammen eks kino resturant etc. 

[TLR]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg og samboer med barn står i mulig samlivsbrudd. Jeg har så behov for å prate med noen som ikke er familie og venner. Er det andre plasser enn familievernkontoret man kan prate med, som ikke koster for mye?

Vi har forsøkt lenge lenge lenge å reparere; men jeg er redd det har gått for langt og at det ikke er mulig å snu. Er det noen som har klart å endre kurs etter at forholdet ble «toxic»? Slik jeg ser det har vi nå enten høykonflikt, eller lav konflikt, men sover på hvert vår som og har ikke vært kjærester på over 1 år. 
Jeg er ensom og trist, sur og lei meg. Føler barna går på alerten på om vi er i godt humør eller kranglete, jeg ønsker mer for dem. Jeg ønsker også et kjærlighetsliv. Jeg er 36 år, og tenker det er for tidlig å kun ha en samarbeidspartner som kun kritiserer. Føler meg ikke elsket, verdsatt eller sett. Han føler også akkurat det samme, vi har pratet mye sammen om at vi er absolutt like «ille» begge to, men uansett hvor mye vi prater i fredstid så går vi gang på gang på gang i samme fella. Vi er slitne og lei oss begge to av dette, det tærer på.

Så i går, under fredstid fortalte jeg at jeg ikke vil mer. Vi gråt begge to, og fikk en god prat. Men han vil ikke at vi skal ende dette, at vi må vente litt til. Han mener jeg er tryggheten hans, og at det er skummelt og vanskelig å skulle gå. Samtidig sitter jeg med en følelse av lettelse med å skulle endelig sette en strek, og ikke leve i et vakuum hvor vi er enten eller.

Ergo trenger jeg å prate med noen. Jeg har så mye tanker, og tenker mye om dagen.
 

Ble litt lengre enn jeg tenkte 😂 Men jeg har mye på hjertet. 

Anonymkode: ae790...ef5

Viktig å gjøre ting sammen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Familievernkontoret!

Hvor gammelt er barnet/barna?Må til mekling om de er under 16år.

Har du ikke en god venninne du kan snakke med? som du stoler på?

Kan dere jobbe for å få det bedre? Hva mangler du? trenger du? Hva er det som gjør at dere ikke passer sammen no?

Ikke føl deg presset til å bli om det føles feil. Tryggheten hans eller ei er ikke riktig å bli for. DU må kjenne hva du vil!

Tror det vil være god hjelp i å ta en samtale med fvk. Litt hver for dere og litt sammen!

Anonymkode: 3b9c0...d7d

Barna er 7 og 5 år. Så vi må innom familievernkontoret på et tidspunkt. Det jeg trenger nå er å sortere tankene mine først, og finne ut av de spørsmålene du stilte meg her. Jeg har gode venner og familie, men vi har hatt det dårlig over så mange år at jeg ikke vil «bruke de» opp. Derfor tenker jeg heller noen nøytrale.

Jeg trenger at vi ikke krangler, men føles som at vår kommunikasjon alltid ender opp i diskusjoner, kjekling og dårlig stemning. Jeg trenger å føle meg elsket, og jeg trenger nærhet. Bare det å virke interessert i den andre, bidra med god stemning og positiv energi. Samboer er tung mentalt, og det er mye pessimistisk/negativt. Jeg blir dratt ned. Føler en angst i brystet når han er hjemme. Vi har vært på ferier, sist i sommer. Jeg satt ute på veranda med vin og chips etter barna var lagt. Tenkte vi kunne sitte å prate sammen og ha det koselig, samboer la seg på rommet å så på TV-serier og hørte på iPods hver kveld. Jeg lengter etter noen sammen med meg. Han bruker hver kveld på jobb, vi ser aldri TV sammen. Sover på hvert vårt rom. Det er ingenting der, som gir positive følelser for meg.

Ringte å hørte, men de har ikke tid for individuelle samtaler per nå. Kan høre med en psykolog 🤗

Anonymkode: ae790...ef5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Fastlegen er et tips, ellers gikk jeg alene til familievernkontoret noen ganger da jeg og min eks sto i brudd. 
 

Både du og din samboer fortjener å ha det bedre enn slik dere har levd lenge nå. Men ikke minst fortjener barna det. Min datter har en venninne som sliter endel, og hovedgrunnen er at foreldrene ikke har det bra sammen. Hun merker den dårlige stemningen hver dag selv om det ikke er høylytt krangling. Dette går mer og mer ut over livet hennes.
 

Jeg har også voksne venner som skulle ønske foreldrene hadde gått fra hverandre, fordi det var så ubehagelig å vokse opp med dårlig stemning mellom foreldrene, og at de så at både mamma og pappa ikke hadde det bra. Noen ganger kan det være riktig å holde sammen for barnas skyld, men ikke dersom det er jevnt over konflikt og dårlig stemning i hjemmet. Det føles veldig utrygt for et barn. 

Anonymkode: 8a1ea...dd6

Takk! Denne kommenteren traff, og det er slik jeg også føler det nå. De fortjener bedre. Tror både jeg og samboer sliter med å ta det endelige valget, men vi pratet også i går om at barna våre fortjener bedre. De fortjener gode rollemodeller som viser hvordan gode relasjoner skal være, ikke bare prat om hvordan det skal være.

Anonymkode: ae790...ef5

[Mardina]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg og samboer med barn står i mulig samlivsbrudd. Jeg har så behov for å prate med noen som ikke er familie og venner. Er det andre plasser enn familievernkontoret man kan prate med, som ikke koster for mye?

Vi har forsøkt lenge lenge lenge å reparere; men jeg er redd det har gått for langt og at det ikke er mulig å snu. Er det noen som har klart å endre kurs etter at forholdet ble «toxic»? Slik jeg ser det har vi nå enten høykonflikt, eller lav konflikt, men sover på hvert vår som og har ikke vært kjærester på over 1 år. 
Jeg er ensom og trist, sur og lei meg. Føler barna går på alerten på om vi er i godt humør eller kranglete, jeg ønsker mer for dem. Jeg ønsker også et kjærlighetsliv. Jeg er 36 år, og tenker det er for tidlig å kun ha en samarbeidspartner som kun kritiserer. Føler meg ikke elsket, verdsatt eller sett. Han føler også akkurat det samme, vi har pratet mye sammen om at vi er absolutt like «ille» begge to, men uansett hvor mye vi prater i fredstid så går vi gang på gang på gang i samme fella. Vi er slitne og lei oss begge to av dette, det tærer på.

Så i går, under fredstid fortalte jeg at jeg ikke vil mer. Vi gråt begge to, og fikk en god prat. Men han vil ikke at vi skal ende dette, at vi må vente litt til. Han mener jeg er tryggheten hans, og at det er skummelt og vanskelig å skulle gå. Samtidig sitter jeg med en følelse av lettelse med å skulle endelig sette en strek, og ikke leve i et vakuum hvor vi er enten eller.

Ergo trenger jeg å prate med noen. Jeg har så mye tanker, og tenker mye om dagen.
 

Ble litt lengre enn jeg tenkte 😂 Men jeg har mye på hjertet. 

Anonymkode: ae790...ef5

Har du venninner i nærheten som du kan snakke med? Familie? 

Jeg har nettopp vært gjennom samlivsbrudd selv, så jeg vet hvordan du har det. Om du vil, så er det bare å sende en pm her inne ❤️

[Glitter123]

Du kan sende meg en pm hvis du vil 😊 Jeg var gjennom en skilsmisse for to år siden på denne tiden. Alt har gått veldig bra, og jeg er sykt glad jeg gjorde det! Alt ordnet seg fint med økonomi og ungene. Jeg og eksen har et fantastisk godt samarbeid. 

[AnonymBruker]

TLR skrev (19 minutter siden):

Hei så trist. Dere kan jo prøve en par terapeut siden dere har barn sammen prøv å få forholdet til å fungere. Tenk på ungen og delt foreldreansvar. Pluss økonomi biten i tillegg. Prøv å forholdet til å fungere. Gå ut sammen eks kino resturant etc. 

Enig! Det er kjempetrist!

Vi har virkelig kjempet, og kanskje litt lengre enn vi burde ha gjort. Vi pratet også om det i går at vi tror mange hadde gått mye før, og at vi begge har så inderlig ønsket og håpet på at dette skulle bli bra. 
Vi har vært to runder til parterapi uten endring, som sagt fungert i noen uker før ting har gått tilbake til «normalen».

Vår kommunikasjon er så dårlig. Akkurat som vi to puslespillbrikker som ikke passer sammen, vi har prøvd å tvunget brikken på plass men det går ikke..

Anonymkode: ae790...ef5