Vi har kjøpt hus, men trodde jeg skulle være gladere?

[AnonymBruker]

Jeg har jo mest lyst å grine! Tanken på å selge leiligheten vår ble plutselig veldig tung, selv om jeg lenge har vært fryktelig lei av den og har vært på jakt etter enebolig lenge. Likevel er det jo så mange minner. Leiligheten vår var begges første boligkjøp og det er her vi har bodd mens begge barna våre ble født, og nå skal vi snart bare lukke dette kapittelet og starte på nytt et annet sted? 😭😭😭 Jeg var så sikker på å kjøpe da vi var på visning, vi forelsket oss helt i stedet, men nå kommer all tvilen. Er det flere som har kjent på dette? Dette ble så mye mer emosjonelt enn jeg hadde sett for meg.

Anonymkode: cff8b...b20

[AnonymBruker]

Jeg føler det også alltid sånn med store endringer. Både da jeg kjøpte egen leilighet og da jeg kjøpte større med samboer så kom alle vonde følelser og overskygget. Angst over pengebruk, frykt og tvil om det ukjente, nostalgi og tristhet over det man nå må forlate. Men så ble det jo bra ettehvert og gleden kom Men jeg føler sjelden på sånn intens lykke over ting da.

Anonymkode: b80bf...7ce

[Trolltunge]

Helt vanlig. 

[AnonymBruker]

Kjente på akkurat det samme for ett års tid siden. Begge barna hadde hatt sitt første leveår i leiligheten, det var så koselig der. Vi kjøpte hus i samme nabolag for å få bedre plass, og ikke minst noe uteplass og mer lekeområde for barna. Det var helt surrealistisk å skulle pakke ned alt å flytte. Vi er så fornøyd med det nye huset, og her skal vi bo så lenge vi kan. Men, det tok omtrent ett år fra vi flyttet til at jeg kjente at leiligheten var ett helt ferdig kapittel selv om jeg elsket huset. Tror nok det er veldig vanlig å føle det slik  

Anonymkode: 57c75...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg føler det også alltid sånn med store endringer. Både da jeg kjøpte egen leilighet og da jeg kjøpte større med samboer så kom alle vonde følelser og overskygget. Angst over pengebruk, frykt og tvil om det ukjente, nostalgi og tristhet over det man nå må forlate. Men så ble det jo bra ettehvert og gleden kom Men jeg føler sjelden på sånn intens lykke over ting da.

Anonymkode: b80bf...7ce

Godt å ikke være alene om det i hvert fall.

Tror ikke det hadde vært like emosjonelt om det bare var meg og samboeren min. Føler veldig på at eldste barnet vårt må bytte barnehage også. Han trives så godt der han er nå, så det er fryktelig vondt å rive ham bort fra det 😭 Selv om han er liten og veldig tilpasningsdyktig. Er livredd for at dette var feil valg, selv om det ikke er noen gode grunner til å tro det. 

Anonymkode: cff8b...b20

[Fulltank]

Kjenner til det. Har vært på mange visninger.  Bare en halvtime kjøretur unna var det ett hus som vi falt for og stedet var rolig nærmeste nabo var skog. Men jeg regnet ikke med den reaksjonen vi fikk. Mistet nattesøvn og fikk kjenne litt på angsten. Hva har vi gjort! Har bodd i nye huset litt under ett år. Først nå føler jeg meg hjemme.