Er det håp for endring?

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har vært sammen i 18 år, vi har tre fine barn og vi er en veldig sammensveiset familie.

Jeg og mannen krangler sjeldent, men når vi krangler er det samme tema om og om igjen.  
Det er kommunikasjonen mellom han og meg, ikke de daglige ting som barna skal ditt, vi gjør sånn, vi spiser dette osv.

Det er tanker og følelser, om jeg tar opp et vanskelig tema spør hva han føler, tenker om det blir han helt lukket, stille og noen ganger så blir det så lenge stille at han sovner til slutt. 
Jeg synes det er vondt at etter så mange år klarer han fremdeles ikke å dele sine følelser for meg. 
Senest nå tok jeg opp sexlivet vårt da det er litt tregt og ikke noe som ligner oss,  det har dabbet av de siste månedene. Han er sliten, har en tøff jobb likevel mener jeg det er viktig å prioritere oss. 
Nå er jeg litt lei av å kommunisere slik, at han kun snakker bitte litt etter han ser at jeg blir veldig lei meg.
Jeg har prøvd å tenke at vil jeg være med han så må jeg akseptere at fra han så får jeg ikke delta i hans tanker og følelser. 
Jeg vet ikke om jeg klarer det, dette er en evig sirkel vi går rundt og rundt i. 
Jeg trenger mer, samtidig ønsker jeg ikke å bryte opp familien pga dette, men det er vondt at han ikke klarer å dele noe med meg. Om han har det vanskelig, om livet er litt tøft osv. 

Regner med at han er ikke den eneste som er vanskelig på dette med å snakke om følelser, men noen som har klart å endre seg? Jeg trenger ikke alt, men når det gjelder oss som par trenger jeg at han kan dele hva han synes er vanskelig og trenger at vi ikke bare flyter på overflaten, vi må kunne ta tak i problemene våre.  

Anonymkode: bfe79...e10

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe å skrive dette på melding til han? Så tydelig som teksten du skrev her?

 

Det er jo vanskelig å endre seg etter mange år, men som du sier er det kanskje ikke så mye som skal til for at du føler deg sett og hørt?

Har det vært sånn i 18 år? Hva er årsak til at du kjenner det ikke fungerer nå? Er det andre ting?

Anonymkode: 8aa61...952

[Enni]

Parterapi 

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke har så mange følelser om de temaene du snakker om? Uten at jeg vet hva det gjelder. Tenker folk varierer litt i hvor dypt de tenker og føler om alt? 

Anonymkode: e9016...062

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Kan det hjelpe å skrive dette på melding til han? Så tydelig som teksten du skrev her?

 

Det er jo vanskelig å endre seg etter mange år, men som du sier er det kanskje ikke så mye som skal til for at du føler deg sett og hørt?

Har det vært sånn i 18 år? Hva er årsak til at du kjenner det ikke fungerer nå? Er det andre ting?

Anonymkode: 8aa61...952

Har hatt det slik i 18 år ja, han var litt flinkere de første årene kanskje. Klarte blant annet å si han er glad i meg, nå gjør han ikke det. 
Det går i perioder der jeg blir veldig lei meg for at vi har det slik, så klarer jeg å svelge det litt før det igjen kommer til overflaten. 
Jeg har skrevet til han, jeg har vært direkte. 
Han sier han vet at han er sånn, at det er vanskelig og at det sitter så langt inne. Dette kommer da etter han kanskje har vært stille i lang, lang tid. Så går vi tilbake i samme tralten. 
Jeg trenger ikke så mye, jeg bare skulle ønske at han delte ting med meg. Hvorfor han har det vanskelig blant annet. Det ser jeg jo etter å ha vært med han omtrent hele liver mitt. Jeg trenger også i blant å høre at han fortsatt er glad i meg, det er ingen selvfølge. 
Ts

Anonymkode: bfe79...e10

[AnonymBruker]

Enni skrev (42 minutter siden):

Parterapi 

Jeg tror ikke jeg får til det, jeg har vært hos psykolog og det fikk jeg ikke til. Snakket om det innerste med fremmede er vanskelig, så om jeg synes det er vanskelig så tror jeg ikke han fikser det🥴

Ts

Anonymkode: bfe79...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Kanskje han ikke har så mange følelser om de temaene du snakker om? Uten at jeg vet hva det gjelder. Tenker folk varierer litt i hvor dypt de tenker og føler om alt? 

Anonymkode: e9016...062

Og det er helt greit, men håper han har følelse for meg, ikke minst sexlivet vårt. 
Jeg trenger ikke så mye, men litt kommunikasjon på dypere plan enn hverdagslogistikk er viktig. For i et langt forhold oppstår det ting vi trenger å prate om. 
Jeg må liksom presse han til å få noe ut, det synes jeg ikke er greit så det gjør jeg ikke heller. 
Ts

Anonymkode: bfe79...e10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Og det er helt greit, men håper han har følelse for meg, ikke minst sexlivet vårt. 
Jeg trenger ikke så mye, men litt kommunikasjon på dypere plan enn hverdagslogistikk er viktig. For i et langt forhold oppstår det ting vi trenger å prate om. 
Jeg må liksom presse han til å få noe ut, det synes jeg ikke er greit så det gjør jeg ikke heller. 
Ts

Anonymkode: bfe79...e10

Så du sier at du har behov for noe annet. Noe mer. Har du noen ganger satt deg og dine behov først? 
Men ja, vanskelig. Fordi du vil ha han og familien din, men samtidig er det han som gir deg mest bekymring også høres det ut som.

Hadde du valgt han å dele livet med, hvis du visste det du vet nå?

Anonymkode: 8aa61...952

[Enni]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg får til det, jeg har vært hos psykolog og det fikk jeg ikke til. Snakket om det innerste med fremmede er vanskelig, så om jeg synes det er vanskelig så tror jeg ikke han fikser det🥴

Ts

Anonymkode: bfe79...e10

Du trenger ikke snakke om det innerste. Det kan du og samboer gjøre etter at parterapeuten har lært dere å kommunisere med hverandre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Så du sier at du har behov for noe annet. Noe mer. Har du noen ganger satt deg og dine behov først? 
Men ja, vanskelig. Fordi du vil ha han og familien din, men samtidig er det han som gir deg mest bekymring også høres det ut som.

Hadde du valgt han å dele livet med, hvis du visste det du vet nå?

Anonymkode: 8aa61...952

Vanskelig å svare på, jeg øver på å ta litt mer hensyn til meg selv. Ikke veldig god på det enda  

Akkurat dette med om jeg ville valgt han på nytt er egentlig automatisk ja. For uten han hadde jeg ikke hatt de barna jeg har, og jeg elsker den mannen. Likevel så er dette vanskelig og frustrende, og jeg tenker relativt ofte nå er det noe jeg kan leve med. For når barna flytter ut hva da? Da er det bare oss to, det har det egentlig aldri vært da jeg ble gravid litt for fort. 
Så dette er vanskelig og jeg tror ikke jeg klarer å gå. 
Ts

Anonymkode: bfe79...e10

[AnonymBruker]

Enni skrev (28 minutter siden):

Du trenger ikke snakke om det innerste. Det kan du og samboer gjøre etter at parterapeuten har lært dere å kommunisere med hverandre.

For å komme ditt så må vi vel dele mye? Hvordan jeg føler det, hvordan han føler det osv? 
Ts

Anonymkode: bfe79...e10