Gentle parenting/autoritativ foreldrestil

[AnonymBruker]

Jeg opplever også at ungen blir enda mer fortvilet av å bli validert. Får liksom bekreftelse på at "det er synd på meg." 

Anonymkode: fb8c1...242

[AnonymBruker]

Barn trenger tydelige grenser. Jeg validerer ikke i vei slik du beskriver. Jeg er av typen som sier at det er greit at du er sint. Jeg gir trøst viss barnet søker trøst. Men jeg er sjefen. Så jeg er nok mer autoritær enn deg.

Barnet vil teste grenser det er helt normalt. Og jeg er ikke opptatt av å være autoritær i hverdagen over ting som ikke er viktig men viss jeg har gitt en beskjed, mener noe eller har laget en grense så holder jeg fast på den uansett hvor misfornøyd barnet blir. Jeg har ikke tålmodighet til å dulle å dalle med barnet viss det blir sint heller. Mine grenser er tydelige.

Mitt barn er nå ungdom og er en trygg ungdom jeg har en god relasjon til og som har lært seg hvor mine grenser går og hvor det er slingringsrom. Han fungerer godt med andre ungdommer og voksne.

Gikk gjennom en barnefordeling i retten hvor det ble utarbeidet en sakkyndiges rapport. I den skriver sakkyndig om hvor viktig jeg er som omsorgsperson for barnet og at jeg er barnet sin trygghet. Den skriver om vårt bånd osv. Og om den gode jobben jeg gjør som mor og i å skape trygghet. Og ja jeg er ganske autoritær, bestemt og stå. Samtidig er jeg kjærlig, omsorgsfull og opptatt av og være med mitt barn og vise interesse for mitt barns hverdagen og interesser. Så jeg tenker at det finnes noe midt i mellom som fungerer.

Anonymkode: 599e9...e9a