Kompleks ptsd, først oppdaget som 40 åring pga normalt liv

[AnonymBruker]

Hei. 

Dame 40+ Kompleks ptsd har gått under radaren hele livet mitt hos terapeuter helt frem til jeg fant en som faktisk forstod meg, og det etter bare kartleggingssantale. Det dreier seg om omsorgssvikt i barneårene. Behandlingen er noe heeelt annet enn endeløs kognitiv terapi uten nytte. 

For deg med erfaring, hvordan går behandlingen når det har gått en tid? Jeg går på EMDR behandling. Føler det har åpnet en helt ny verden, men at jeg også føler meg veldig hudløs. Han sier det er vanlig å føle det slik nå nå mens gamle forsvarsmekanismer må pusses vekk og nye redskap må læres. 

Det er så fortvilende at jeg måtte gå i så mange år uten å få hjelpen jeg trengte. Bare fordi jeg utad har levd et normalt liv men jeg innvendig har følt meg utrygg konstant hver dag. Uten å kunne forklare hvorfor alltid. 

 

Anonymkode: 9fa49...282

[AnonymBruker]

Hei!

leit å høre at du har måttet kjempe så lenge uten å få riktig hjelp, før nå. Det er vel ingen annen råd jeg har enn at du både kan sørge over mange år med alt det vonde og at strategiene dine har vært så sterke - og samtidig forsøke å se fremover fordi du nå endelig kan snakke ut om ting slik de er. Det er dessverre ikke så unormalt at mange med slike erfaringer går runder radaren i åresvis. 
 

Alt godt, fra ei annen med liknende erfaringer og diagnose 

Anonymkode: 74590...6e9

[AnonymBruker]

Jeg er skeptisk til alle som sier de har kompleks PTSD og at de samtidig har og har hatt et "normalt liv". Et av kjernesymptomene er at en er signifikant hemmet på flere områder av livet. For all del, en er nok traumatisert og skadet av oppveksten, og traumene fra barndommen er det viktig å ta tak i om de har påvirket en, men ingen går uskadet med et normalt liv gjennom 40 år for så å brått få kompleks PTSD. Det er viktig å erkjenne områdene dette har påvirket. 

Det er flere som påstår "jeg takler relasjoner helt fint", ja, da har du faktisk ikke kompleks PTSD. Eller "jeg håndterer mine følelser helt fint", vel, igjen, da har du ikke kompleks PTSD. Dette handler ikke om å gatekeepe diagnosen, det handler om at en ikke skal utvanne begreper og gi flere en feilaktig opplysning av hva ulike diagnoser betyr. Jeg tviler ikke på at du har fått diagnosen, men å holde fast i at du har hatt et normalt liv, det presenterer mennesker med kompleks PTSD helt feil, og det kan umulig stemme. Det gjør det vanskeligere for alle å bli tatt på alvor. 

Om en har kompleks PTSD er det veldig viktig å ta seg tiden med EMDR, selv om det føles bra og en går raskt fremover er det risiko for at en blir så overveldet at en får det vanskeligere i perioder, det er det viktig å ha ressurser til å håndtere. Hører også at mange blir verre når de først begynner å ta hensyn til kroppen sin. 

Anonymkode: 1f494...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er skeptisk til alle som sier de har kompleks PTSD og at de samtidig har og har hatt et "normalt liv". Et av kjernesymptomene er at en er signifikant hemmet på flere områder av livet. For all del, en er nok traumatisert og skadet av oppveksten, og traumene fra barndommen er det viktig å ta tak i om de har påvirket en, men ingen går uskadet med et normalt liv gjennom 40 år for så å brått få kompleks PTSD. Det er viktig å erkjenne områdene dette har påvirket. 

Det er flere som påstår "jeg takler relasjoner helt fint", ja, da har du faktisk ikke kompleks PTSD. Eller "jeg håndterer mine følelser helt fint", vel, igjen, da har du ikke kompleks PTSD. Dette handler ikke om å gatekeepe diagnosen, det handler om at en ikke skal utvanne begreper og gi flere en feilaktig opplysning av hva ulike diagnoser betyr. Jeg tviler ikke på at du har fått diagnosen, men å holde fast i at du har hatt et normalt liv, det presenterer mennesker med kompleks PTSD helt feil, og det kan umulig stemme. Det gjør det vanskeligere for alle å bli tatt på alvor. 

Om en har kompleks PTSD er det veldig viktig å ta seg tiden med EMDR, selv om det føles bra og en går raskt fremover er det risiko for at en blir så overveldet at en får det vanskeligere i perioder, det er det viktig å ha ressurser til å håndtere. Hører også at mange blir verre når de først begynner å ta hensyn til kroppen sin. 

Anonymkode: 1f494...889

Du tar feil. Er ikke det litt flaut egentlig å gå rundt å mene ting om andres diagnoser og liv bare basert på en enkel tråd på nett?

Jeg fungerte helt normalt selv frem til jeg ble syk og fikk behov for å oppsøke hjelp til utredning, det er helt normalt faktisk at folk både har mestringsstrategier og maskerer til det sier stopp av ulike årsaker.

Det er vanlig og er for mange en veldig stor del av sykdomsbildet.

Anonymkode: ac72c...f46

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ptsd diagnose, men sterk angst som gir mye lignende symptomtrykk som ptsd(mest egen lesning). Har hatt alt annet enn et normalt liv da…er blant annet relasjonsskadet, og legen nevnte så vidt traumebehandling da ha mener jeg har vært utsatt for mye psykisk vold gjennom et langt liv. Kognitiv terapi har vært utprøvd, medisiner også. 

Anonymkode: 99f05...52a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du tar feil. Er ikke det litt flaut egentlig å gå rundt å mene ting om andres diagnoser og liv bare basert på en enkel tråd på nett?

Jeg fungerte helt normalt selv frem til jeg ble syk og fikk behov for å oppsøke hjelp til utredning, det er helt normalt faktisk at folk både har mestringsstrategier og maskerer til det sier stopp av ulike årsaker.

Det er vanlig og er for mange en veldig stor del av sykdomsbildet.

Anonymkode: ac72c...f46

Jeg tar da like feil som det alle kompetansesenter om kompleks PTSD. 

Jeg mener ikke noe om andres liv, jeg mener noe om diagnosen kompleks PTSD. Mestringsstrategier og å ha et tilsynelatende normalt liv er en ting, eller dissosiative deler som tar ansvar og fremstår som normal, men det er ikke et normalt liv, og hvis en ikke er hemmet følelsesmessig, relasjonelt m.m. så kvalifiserer en ikke til diagnosen. Jeg skrev tydelig at jeg tviler ikke på at diagnosen er rett, TS har snakket med en fagperson, men å fastholde at livet har vært normalt frem til en får det er feil, og det gir et feilaktig bilde av hva det å slite med kompleks PTSD betyr. 

Jeg synes ikke det er flaut å dele meningene sine om et tema nei. Jeg synes derimot det er flaut å bli så trigget av at noen deler sitt innspill i en tråd, for så å fortelle dem at det er flaut at de deltar, og unnlate å dele noe som er relevant til spørsmålet TS stilte. 

Anonymkode: 1f494...889

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tar da like feil som det alle kompetansesenter om kompleks PTSD. 

Jeg mener ikke noe om andres liv, jeg mener noe om diagnosen kompleks PTSD. Mestringsstrategier og å ha et tilsynelatende normalt liv er en ting, eller dissosiative deler som tar ansvar og fremstår som normal, men det er ikke et normalt liv, og hvis en ikke er hemmet følelsesmessig, relasjonelt m.m. så kvalifiserer en ikke til diagnosen. Jeg skrev tydelig at jeg tviler ikke på at diagnosen er rett, TS har snakket med en fagperson, men å fastholde at livet har vært normalt frem til en får det er feil, og det gir et feilaktig bilde av hva det å slite med kompleks PTSD betyr. 

Jeg synes ikke det er flaut å dele meningene sine om et tema nei. Jeg synes derimot det er flaut å bli så trigget av at noen deler sitt innspill i en tråd, for så å fortelle dem at det er flaut at de deltar, og unnlate å dele noe som er relevant til spørsmålet TS stilte. 

Anonymkode: 1f494...889

Jeg skjønner hva du mener. Men ts har jo mest sannsynlig ikke levd et normalt liv. Hun kan ha hatt full jobb, mann og barn, samtidig som hun har maskert og kompensert som en helt. Slitt seg fullstendig ut og lurt på hvorfor hun ikke mestrer ting like bra som andre. Akkurat dét er jo ikke normalt.

Ts, du vil etter hvert sørge deg ferdig over livet du kunne hatt om du fikk hjelp tidligere. Tilgi deg selv for at du ikke har gjort noe med det før nå. Du skal fortsatt leve i mange år, og de årene blir levd som en friskere utgave av deg selv ❤️

Anonymkode: 71782...ab8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er skeptisk til alle som sier de har kompleks PTSD og at de samtidig har og har hatt et "normalt liv". Et av kjernesymptomene er at en er signifikant hemmet på flere områder av livet. For all del, en er nok traumatisert og skadet av oppveksten, og traumene fra barndommen er det viktig å ta tak i om de har påvirket en, men ingen går uskadet med et normalt liv gjennom 40 år for så å brått få kompleks PTSD. Det er viktig å erkjenne områdene dette har påvirket. 

Det er flere som påstår "jeg takler relasjoner helt fint", ja, da har du faktisk ikke kompleks PTSD. Eller "jeg håndterer mine følelser helt fint", vel, igjen, da har du ikke kompleks PTSD. Dette handler ikke om å gatekeepe diagnosen, det handler om at en ikke skal utvanne begreper og gi flere en feilaktig opplysning av hva ulike diagnoser betyr. Jeg tviler ikke på at du har fått diagnosen, men å holde fast i at du har hatt et normalt liv, det presenterer mennesker med kompleks PTSD helt feil, og det kan umulig stemme. Det gjør det vanskeligere for alle å bli tatt på alvor. 

Om en har kompleks PTSD er det veldig viktig å ta seg tiden med EMDR, selv om det føles bra og en går raskt fremover er det risiko for at en blir så overveldet at en får det vanskeligere i perioder, det er det viktig å ha ressurser til å håndtere. Hører også at mange blir verre når de først begynner å ta hensyn til kroppen sin. 

Anonymkode: 1f494...889

Har kompleks PTSD og er så enig. 

KPTSD er en alvorlig tung diagnose med et tungt symptomstrykk. Det å kunne ha et normalt liv, gjør at jeg tenker mitt. De jeg kjenner med diagnosen er ufør, med god grunn, og flere sliter med rus i tillegg. Noe som ikke er uvanlig, men ikke en selvfølge for diagnosen. De som ikke sliter med rus, sliter med spiseforstyrrelse. Jeg er i siste nevnte kategori. 
Dette er en alvorlig diagnose som kommer med flere tilleggsdiagnoser. Alt fra rus, spiseforstyrrelse, selvskading, selvmordsproblematikk, depresjon og alvorlig angstproblematikk. Har selv vært under behandling for agorafobi og panikkangst.   

Jeg har ikke møtt en eneste en med kptsd som ikke er alvorlig syk og sliter ekstremt med relasjoner. Alle jeg har møtt er via terapi. De på nett som jeg hører om som påstår at de har kptsd, lever helt andre liv og spesielt sosialt liv som ikke er forenelig med diagnosen i det hele tatt.  

En ting vi alle med kptsd som jeg har møtt som har tilfelles, er at alle har vært feildiagnostisert eller diagnostisert med borderline. Jeg har hatt emosjonell ustabil pf, men ble frisk av eupf med mentaliseringsbasert terapi. Men jeg ble ikke frisk for det, for jeg har fortsatt kptsd og er for syk for traumebehandling. 

Anonymkode: 6afb1...c4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner hva du mener. Men ts har jo mest sannsynlig ikke levd et normalt liv. Hun kan ha hatt full jobb, mann og barn, samtidig som hun har maskert og kompensert som en helt. Slitt seg fullstendig ut og lurt på hvorfor hun ikke mestrer ting like bra som andre. Akkurat dét er jo ikke normalt.

Ts, du vil etter hvert sørge deg ferdig over livet du kunne hatt om du fikk hjelp tidligere. Tilgi deg selv for at du ikke har gjort noe med det før nå. Du skal fortsatt leve i mange år, og de årene blir levd som en friskere utgave av deg selv ❤️

Anonymkode: 71782...ab8

Helt enig med deg, og det er disse tingene det er viktig å anerkjenne! Både for veien videre, å ta nødvendige pauser, ha omtanke for hvor sliten en kan være, hvorfor en kanskje ikke har den fremgangen andre som får EMDR har m.m. 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har kompleks PTSD og er så enig. 

KPTSD er en alvorlig tung diagnose med et tungt symptomstrykk. Det å kunne ha et normalt liv, gjør at jeg tenker mitt. De jeg kjenner med diagnosen er ufør, med god grunn, og flere sliter med rus i tillegg. Noe som ikke er uvanlig, men ikke en selvfølge for diagnosen. De som ikke sliter med rus, sliter med spiseforstyrrelse. Jeg er i siste nevnte kategori. 
Dette er en alvorlig diagnose som kommer med flere tilleggsdiagnoser. Alt fra rus, spiseforstyrrelse, selvskading, selvmordsproblematikk, depresjon og alvorlig angstproblematikk. Har selv vært under behandling for agorafobi og panikkangst.   

Jeg har ikke møtt en eneste en med kptsd som ikke er alvorlig syk og sliter ekstremt med relasjoner. Alle jeg har møtt er via terapi. De på nett som jeg hører om som påstår at de har kptsd, lever helt andre liv og spesielt sosialt liv som ikke er forenelig med diagnosen i det hele tatt.  

En ting vi alle med kptsd som jeg har møtt som har tilfelles, er at alle har vært feildiagnostisert eller diagnostisert med borderline. Jeg har hatt emosjonell ustabil pf, men ble frisk av eupf med mentaliseringsbasert terapi. Men jeg ble ikke frisk for det, for jeg har fortsatt kptsd og er for syk for traumebehandling. 

Anonymkode: 6afb1...c4c

Skjønner hva du mener. ❤️ 

Klart at kompleks PTSD, som alle lidelser også kan komme til uttrykk på ulike måter, og i ulik alvorlighet. Noen kan bli friske, og noen blir aldri det, og må leve med det resten av livet (dette er jo også tett knyttet til at trygg nok behandling ofte ikke er tilgjengelig). Særlig om en har dissosiasjon som mestringsstrategi er det mange som har tilsynelatende normale liv på utsiden, som ikke i like stor grad er preget av andre tilleggsdiagnoser, men dette er det så viktig å være oppmerksom på, siden en selv kan bli sjokkert av å erfare dette. Og det er jo også naturlig at en fornekter måtene en ikke har fungert på, litt etter litt kan en også bli oppmerksom på at "oi, var det ikke slik det var meningen det skulle være, er det ikke slik for "friske"?". Og jeg vil absolutt ikke presse TS til å erkjenne det før hun er klar, det må hun ta i sin tid. Jeg ville likevel være obs på dette fordi slikt kan ofte komme som et sjokk, og det er helt naturlig.

Og en fremstilling av at en kan leve helt normale liv, og likevel ha K-PTSD blir en feil fremstilling som jeg tror bidrar til mer mistro mot dem som ikke har mulighet til å bli frisk. Det er ikke slik at "hvis jeg kunne bli frisk av kompleks PTSD så kan du også". 

Anonymkode: 1f494...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

har gått under radaren hele livet mitt hos terapeuter helt frem til jeg fant en som faktisk forstod meg,

Den som leter vil finne …

Husk at terapeuten tjener gode penger på å sette en diagnose og behandle deg. Det er dessverre ikke alle som er like opptatt av etikken. 

Anonymkode: e95c8...bd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du tar feil. Er ikke det litt flaut egentlig å gå rundt å mene ting om andres diagnoser og liv bare basert på en enkel tråd på nett?

Jeg fungerte helt normalt selv frem til jeg ble syk og fikk behov for å oppsøke hjelp til utredning, det er helt normalt faktisk at folk både har mestringsstrategier og maskerer til det sier stopp av ulike årsaker.

Det er vanlig og er for mange en veldig stor del av sykdomsbildet.

Anonymkode: ac72c...f46

Jeg spør ikke for å invalidere deg, men av genuin nysgjerrighet fordi jeg selv ikke fungerer pga symptomene. Hvordan har du klart å leve et normalt liv når diagnosen innebærer et smalt toleransevindu/manglende følelsesregulering, jevnlige mareritt og emosjonelle/visuelle/kognitive flashbacks, unngåelse av ytre og indre triggere, kronisk over/underaktivering og ekstreme mengder skam/skyld? 

Anonymkode: b139a...dd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner hva du mener. Men ts har jo mest sannsynlig ikke levd et normalt liv. Hun kan ha hatt full jobb, mann og barn, samtidig som hun har maskert og kompensert som en helt. Slitt seg fullstendig ut og lurt på hvorfor hun ikke mestrer ting like bra som andre. Akkurat dét er jo ikke normalt.

Ts, du vil etter hvert sørge deg ferdig over livet du kunne hatt om du fikk hjelp tidligere. Tilgi deg selv for at du ikke har gjort noe med det før nå. Du skal fortsatt leve i mange år, og de årene blir levd som en friskere utgave av deg selv ❤️

Anonymkode: 71782...ab8

Jeg er helt enig.  Jeg har ingen diagnose enda, men psykiater har ment at jeg kan ha k-ptsd, uten at jeg har gått videre i utredningen (måtte gå privat, ble dyrt osv). Jeg kan godt si at jeg har levd et normalt liv. Vært i jobb, hatt venner, etc. Dvs normalt i min standard, for jeg er så vant til å ha det sånn og sånn, at jeg har aldri tenkt over at det ikke er normalt. Jeg har f.eks aldri forstått at jeg dissosierer.

For meg er det normalt å være frakoblet. Det er normalt å føle meg utrygg og sabotere relasjoner, for jeg kjenner ikke til noe annet. Det er normalt at jeg ikke klarer å holde på venner, eller lukker meg fullstendig når jeg har det vanskelig. For jeg lærte meg som liten at jeg ikke hadde noe støtteapparat som kunne hjelpe meg når jeg hadde det vanskelig, så jeg går i shut down modus og skyver alle unna som ren refleks. "Må klare selv". Det er normalt for meg at jeg får angst av visse situasjoner, lukter, etc, for sånn har det alltid vært. Gjentakende drømmer gjennom mange år som egentlig er utydelige, men som jeg våkner heseblesende av angst av.  Helt normalt for meg å være emosjonelt ustabil og ikke forstå hvorfor jeg er så sint og redd at jeg må bite hodet av folk.  Jeg kan fortsette og fortsette. 

Jeg har absolutt levd et normalt liv utad, fordi jeg har klart å maskere meg gjennom hverdagen i den grad at jeg har klart å leve "normalt". Men inni meg har det vært et helvete hele veien, så smalt det, for det er grenser for hvor lenge man klarer å undertrykke og maskere seg gjennom livet.

Syns ikke noe om folk som skal bagatellisere andres opplevelse fordi de utad har levd et normalt liv. Utad og innad er to VELDIG forskjellige ting. 

Anonymkode: 94a82...a58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den som leter vil finne …

Husk at terapeuten tjener gode penger på å sette en diagnose og behandle deg. Det er dessverre ikke alle som er like opptatt av etikken. 

Anonymkode: e95c8...bd9

Herregud. Altså seriøst, slutt å gaslighte personer fremfor å validere hva personen opplever. Du har fått høre en vanvittig liten brøkdel av en person sin historie, og bestemmer deg for at h*n er feildiagnosert. 

Har selv vært gjennom mølje med terapeuter som har gjort feilvurderinger slik TS beskriver. Omsorgssvikt er en veldig viktig årsak til kompleks ptsd. Du vet ingenting om hva TS har opplevd, og likevel uttaler du deg slik. Flaut. 

Anonymkode: 94a82...a58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er skeptisk til alle som sier de har kompleks PTSD og at de samtidig har og har hatt et "normalt liv". Et av kjernesymptomene er at en er signifikant hemmet på flere områder av livet. For all del, en er nok traumatisert og skadet av oppveksten, og traumene fra barndommen er det viktig å ta tak i om de har påvirket en, men ingen går uskadet med et normalt liv gjennom 40 år for så å brått få kompleks PTSD. Det er viktig å erkjenne områdene dette har påvirket. 

Det er flere som påstår "jeg takler relasjoner helt fint", ja, da har du faktisk ikke kompleks PTSD. Eller "jeg håndterer mine følelser helt fint", vel, igjen, da har du ikke kompleks PTSD. Dette handler ikke om å gatekeepe diagnosen, det handler om at en ikke skal utvanne begreper og gi flere en feilaktig opplysning av hva ulike diagnoser betyr. Jeg tviler ikke på at du har fått diagnosen, men å holde fast i at du har hatt et normalt liv, det presenterer mennesker med kompleks PTSD helt feil, og det kan umulig stemme. Det gjør det vanskeligere for alle å bli tatt på alvor. 

Om en har kompleks PTSD er det veldig viktig å ta seg tiden med EMDR, selv om det føles bra og en går raskt fremover er det risiko for at en blir så overveldet at en får det vanskeligere i perioder, det er det viktig å ha ressurser til å håndtere. Hører også at mange blir verre når de først begynner å ta hensyn til kroppen sin. 

Anonymkode: 1f494...889

Dette! Og for å i det hele tatt få denne diagnosen må man ha symptomer som utfyller kriteriene på «kun» PTSD og om man har gått et liv uten å utvise noen av disse symptomene er det veldig merkelig at man plutselig utfyller kriteriene for kompleks PTSD

Anonymkode: 9c598...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du tar feil. Er ikke det litt flaut egentlig å gå rundt å mene ting om andres diagnoser og liv bare basert på en enkel tråd på nett?

Jeg fungerte helt normalt selv frem til jeg ble syk og fikk behov for å oppsøke hjelp til utredning, det er helt normalt faktisk at folk både har mestringsstrategier og maskerer til det sier stopp av ulike årsaker.

Det er vanlig og er for mange en veldig stor del av sykdomsbildet.

Anonymkode: ac72c...f46

 

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg er helt enig.  Jeg har ingen diagnose enda, men psykiater har ment at jeg kan ha k-ptsd, uten at jeg har gått videre i utredningen (måtte gå privat, ble dyrt osv). Jeg kan godt si at jeg har levd et normalt liv. Vært i jobb, hatt venner, etc. Dvs normalt i min standard, for jeg er så vant til å ha det sånn og sånn, at jeg har aldri tenkt over at det ikke er normalt. Jeg har f.eks aldri forstått at jeg dissosierer.

For meg er det normalt å være frakoblet. Det er normalt å føle meg utrygg og sabotere relasjoner, for jeg kjenner ikke til noe annet. Det er normalt at jeg ikke klarer å holde på venner, eller lukker meg fullstendig når jeg har det vanskelig. For jeg lærte meg som liten at jeg ikke hadde noe støtteapparat som kunne hjelpe meg når jeg hadde det vanskelig, så jeg går i shut down modus og skyver alle unna som ren refleks. "Må klare selv". Det er normalt for meg at jeg får angst av visse situasjoner, lukter, etc, for sånn har det alltid vært. Gjentakende drømmer gjennom mange år som egentlig er utydelige, men som jeg våkner heseblesende av angst av.  Helt normalt for meg å være emosjonelt ustabil og ikke forstå hvorfor jeg er så sint og redd at jeg må bite hodet av folk.  Jeg kan fortsette og fortsette. 

Jeg har absolutt levd et normalt liv utad, fordi jeg har klart å maskere meg gjennom hverdagen i den grad at jeg har klart å leve "normalt". Men inni meg har det vært et helvete hele veien, så smalt det, for det er grenser for hvor lenge man klarer å undertrykke og maskere seg gjennom livet.

Syns ikke noe om folk som skal bagatellisere andres opplevelse fordi de utad har levd et normalt liv. Utad og innad er to VELDIG forskjellige ting. 

Anonymkode: 94a82...a58

https://www.traumebehandling.no/oppdage/diagnostisering/kompleks-ptsd/

Kompleks PTSD innføres som diagnose i ICD-11 og beskrives som følger:

«Complex post traumatic stress disorder (Complex PTSD) is a disorder that may develop following exposure to an event or series of events of an extremely threatening or horrific nature, most commonly prolonged or repetitive events from which escape is difficult or impossible (e.g. torture, slavery, genocide campaigns, prolonged domestic violence, repeated childhood sexual or physical abuse). All diagnostic requirements for PTSD are met.

In addition, Complex PTSD is characterised by severe and persistent:

1) problems in affect regulation;

2) beliefs about oneself as diminished, defeated or worthless, accompanied by feelings of shame, guilt or failure related to the traumatic event; and

3) difficulties in sustaining relationships and in feeling close to others.

These symptoms cause significant impairment in personal, family, social, educational, occupational or other important areas of functioning.»

https://www.ptsdnor.no/hva-er-kompleks-ptsd/

«Konsekvensene blir derfor at personen får manglende grunnleggende trygghetsfølelse, og utvikler lav tillit til andre mennesker. Dette igjen medfører relasjonelle og sosiale vansker, og personen oppnår derved ikke de rette forutsetningene for å få et godt liv som voksen. Derfor regnes kompleks PTSD som den mest alvorlige varianten av PTSD og er veldig vanskelig å behandle.»

 

https://www.nkvts.no/aktuelt/hva-er-kompleks-posttraumatisk-stresslidelse/

 

Anonymkode: 9c598...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg er helt enig.  Jeg har ingen diagnose enda, men psykiater har ment at jeg kan ha k-ptsd, uten at jeg har gått videre i utredningen (måtte gå privat, ble dyrt osv). Jeg kan godt si at jeg har levd et normalt liv. Vært i jobb, hatt venner, etc. Dvs normalt i min standard, for jeg er så vant til å ha det sånn og sånn, at jeg har aldri tenkt over at det ikke er normalt. Jeg har f.eks aldri forstått at jeg dissosierer.

For meg er det normalt å være frakoblet. Det er normalt å føle meg utrygg og sabotere relasjoner, for jeg kjenner ikke til noe annet. Det er normalt at jeg ikke klarer å holde på venner, eller lukker meg fullstendig når jeg har det vanskelig. For jeg lærte meg som liten at jeg ikke hadde noe støtteapparat som kunne hjelpe meg når jeg hadde det vanskelig, så jeg går i shut down modus og skyver alle unna som ren refleks. "Må klare selv". Det er normalt for meg at jeg får angst av visse situasjoner, lukter, etc, for sånn har det alltid vært. Gjentakende drømmer gjennom mange år som egentlig er utydelige, men som jeg våkner heseblesende av angst av.  Helt normalt for meg å være emosjonelt ustabil og ikke forstå hvorfor jeg er så sint og redd at jeg må bite hodet av folk.  Jeg kan fortsette og fortsette. 

Jeg har absolutt levd et normalt liv utad, fordi jeg har klart å maskere meg gjennom hverdagen i den grad at jeg har klart å leve "normalt". Men inni meg har det vært et helvete hele veien, så smalt det, for det er grenser for hvor lenge man klarer å undertrykke og maskere seg gjennom livet.

Syns ikke noe om folk som skal bagatellisere andres opplevelse fordi de utad har levd et normalt liv. Utad og innad er to VELDIG forskjellige ting. 

Anonymkode: 94a82...a58

Som du sier har du utvidet terskelen for hva du kaller normalt veldig. Å leve størsteparten av livet i dissosierte deler, mangle minner, slite med relasjoner, dette er symptomer, det er ikke normalen. 

Mange har en normal del, som holder oppe fasaden, går på jobb og passer familien, men andre deler bryter gjennom innimellom, eller har store hukommelsestap eller avflatet humør fordi en har spaltet følelsene bort. Det er ikke normalt, og det er viktig å erkjenne dette. Det er ingen quick fix på komplekse traumer, og ved bruk av EMDR er det stor fare for å bli overveldet og at fasade-delen tar over igjen, eller at en blir så trigget at en får det mye verre. 

Noe kan ha bli normalisert selv om det ikke er normalt, eller en kan fremstått normal, uten at en egentlig er det. Og det er viktig å anerkjenne. Som du sier utad og innad er veldig forskjellige ting, og et tilsynelatende normalt liv er noe veldig annet enn å ha et normalt liv, og det er en styrke å våkne til den oppdagelsen. 

Anonymkode: 1f494...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Dette! Og for å i det hele tatt få denne diagnosen må man ha symptomer som utfyller kriteriene på «kun» PTSD og om man har gått et liv uten å utvise noen av disse symptomene er det veldig merkelig at man plutselig utfyller kriteriene for kompleks PTSD

Anonymkode: 9c598...29b

En ting er hva en viser, mange dissosierer og viser ikke kaoset utad, og perioder med hukommelsestap er ikke nødvendigvis tydelig for en selv eller folk rundt. 

Hvis en tenker at en ikke har noen relasjonsproblemer, eller problemer med følelsesregulering, og har fått diagnosen kompleks PTSD, ville jeg anbefale å ta seg god tid til å sette seg inn i diagnosen, og gradvis våkne til hvordan ting en har sett på som normalt kanskje faktisk ikke er det. 

Anonymkode: 1f494...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En ting er hva en viser, mange dissosierer og viser ikke kaoset utad, og perioder med hukommelsestap er ikke nødvendigvis tydelig for en selv eller folk rundt. 

Hvis en tenker at en ikke har noen relasjonsproblemer, eller problemer med følelsesregulering, og har fått diagnosen kompleks PTSD, ville jeg anbefale å ta seg god tid til å sette seg inn i diagnosen, og gradvis våkne til hvordan ting en har sett på som normalt kanskje faktisk ikke er det. 

Anonymkode: 1f494...889

Jeg er fullstendig klar over at mange dissosierer, men man må uansett oppfylle kriteriene for PTSD for å kunne få diagnosen kompleks. Og dette innebærer for eksempel flashbacks og ingen som opplever flashback går rundt og hevder at jeg har et normalt liv.

Anonymkode: 9c598...29b

[AnonymBruker]

Hva var det som skjedde med deg, ts? Og hvilket forhold har du til din familie nå? Ble du mishandlet? ❤️

Anonymkode: 5a746...4dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Som du sier har du utvidet terskelen for hva du kaller normalt veldig. Å leve størsteparten av livet i dissosierte deler, mangle minner, slite med relasjoner, dette er symptomer, det er ikke normalen. 

Mange har en normal del, som holder oppe fasaden, går på jobb og passer familien, men andre deler bryter gjennom innimellom, eller har store hukommelsestap eller avflatet humør fordi en har spaltet følelsene bort. Det er ikke normalt, og det er viktig å erkjenne dette. Det er ingen quick fix på komplekse traumer, og ved bruk av EMDR er det stor fare for å bli overveldet og at fasade-delen tar over igjen, eller at en blir så trigget at en får det mye verre. 

Noe kan ha bli normalisert selv om det ikke er normalt, eller en kan fremstått normal, uten at en egentlig er det. Og det er viktig å anerkjenne. Som du sier utad og innad er veldig forskjellige ting, og et tilsynelatende normalt liv er noe veldig annet enn å ha et normalt liv, og det er en styrke å våkne til den oppdagelsen. 

Anonymkode: 1f494...889

Så du anerkjenner dette siden jeg beskriver mer i dybden av hvordan jeg har hatt det. Men samtidig anerkjenner du ikke TS, som egentlig bare har gitt en svært overfladisk og kortfattet beskrivelse, hvor hun spesifiserer "normalt utad", og alt hun egentlig ber om er erfaring med behandling, og ikke noe annet?

Anonymkode: 94a82...a58