Har noen her erfaring med å bryte ut av et miljø?

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å holde dette kort, kunne nok ha skrevet mange sider om hva jeg føler og hvorfor det har blitt sånn - men mest av alt trenger jeg hjelpende ord og bare høre andres erfaring med å bryte ut av et miljø. Står litt ved et veiskille hvor jeg føler meg ganske alene og ensom. 

I 20-åra har jeg gjennom studier og jobb vært en del av et relativt lite miljø hvor alle kjenner alle. Jeg har aldri følt at jeg passet helt inn i dette miljøet. Det har vært en miljø med mye fokus på å presentere, være kul og dyktig, og jeg har nok alltid følt at jeg ikke når helt opp. Jeg er litt forsiktig og sjenert, fremstår kanskje litt stille og rar i blant. Jeg har vært i dette miljøet lenge fordi alle vennene mine og min (eks) kjæreste var der. Når det tok slutt med ekskjæresten min følte jeg meg enda mindre velkommen. De fleste valgte litt hans side fordi han var veldig lei seg. Nå har jeg fått meg ny kjæreste som også deler noen venner med meg i dette miljøet, men ikke i nærheten av like mange. Han har også et liv utenfor dette miljøet. Etter vi ble sammen følte jeg meg enda mindre velkommen. Flere av "vennene" mine i miljøet er ikke så fan av han, hvorfor vet jeg ikke for sikkert. Kanskje  fordi et par av de jentene datet han før. Kanskje fordi han ikke er så "kul" og "intellektuell". Men uansett - nå kjenner jeg på at jeg har null plass i dette miljøet og blant de tidligere vennene mine. Jeg føler virkelig ikke at de liker meg eller forstår meg, og jeg skjønner at jeg må starte litt på nytt. Jeg er et menneske som takler utrolig dårlig følelsen av å bli mislikt. Det tærer på å vite at mennesker der ute ikke liker meg, uten at jeg klarer å finne ut av hvorfor. Det er ikke helt sunt for meg å være i dette lenger, tror jeg.

Så:

1. Bør jeg bryte ut? Hvordan blir det å starte på nytt? Har noen erfart at livet blir bedre?

2. Det å ikke passe inn, bli pratet negativt om og bli litt utestengt har virkelig tæret på selvtilliten min. Jeg har gjennom tidligere skolegang aldri opplevd lignende, og jeg tror virkelig selv at jeg er et godt menneske som vil andre vel. Er det mulig å oppleve dette som jeg har, uten at jeg er hovedproblemet? Kan snille mennesker bli utsatt for dette? Har virkelig begynt å tvile på meg selv og hvordan jeg fremstår.

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 94770...00e