Når mannen din ikke prioriterer deg ...

[AnonymBruker]

.. som overskriften sier- når mannen din til stadighet ikke prioriterer deg - når og hvor lenge skal du vente for å se om han forandrer seg før du gir opp og ber om skilsmisse?

Prøver å kort forklare situasjonen uten å utlevere for mange detaljer.

Mannen min har en reisejobb (jeg har også postet om han tidligere i dette forumet). Han har hatt denne jobben i ca fire år, hvor han har mellom 10-20 reisedøgn i måneden. Dette er reiser til utlandet, med overnatting eller evt. reise til feks. Danmark hvor han reiser grytidlig en morgen og er hjemme kjempesent på kvelden samme dag, typ at han reiser klokka 05 og er hjemme klokka 24 den dagen. Han kan ha 2-3 sånne dager i uka, eller 2-3 overnattinger i uka. Disse reisene innebærer "wine and dine", med klienter, kunder og kolleger, så han er da borte og utilgjengelig for meg hele dagen. Han sier da at jeg ikke skal ringe han, han ringer meg når han får tid.

Dette er vondt for meg at han har denne jobben, det er ikke slik at han MÅ ha denne jobben for at vi skal opprettholde vår levestandard (men det er selfølgelig hans kronargument hver gang vi snakker om det). Hver gang jeg tar opp at han reiser for mye så lover han gull og grønne skoger, han skal reise mindre, være mer tilgjengelig osv. osv. Det følges sjelden opp og til stadighet "glemmer" han løftene sine og avtaler nye reiser, nye middager, han "må bare" ta den reisen der osv.

I tillegg til dette pleier han kontakt med venner, og det er selfølgelig hyggelig at han har kompiser. Misforstå meg rett. Men når han feks har vært på firmatur fra tirsdag morgen til sent torsdag kveld, for så å jobbe til fredag sen ettermiddag, før han deretter drar for å møte kompiser lørdag, så blir jeg skuffa.

Forrige uke var han på "guttetur" på hytta fra torsdag til søndag, så skal han på jobbtur tirsdag til onsdag (reiser grytidlig tirsdag og hjem sent onsdag). Så har han i tillegg avtalt å møte kompiser lørdag, og nå forteller han at han også skal hjelpe foreldrene sine i helga. Foreldrene har et stort prosjekt med huset nå, hvor de stadig trenger hjelp til bæring, snekring etc. OG han har vært der de tre siste helgene, i 10-12 timer om dagen. 

Er det bare jeg som synes dette blir mye? Han har tidligere lovet meg å balansere dette opp, slik at han møter gutta når han har vært hjemme en periode, sånn at det ikke samlet sett blir for mye. Men dette "glemmer" han til stadighet også ender han opp å avtale det likevel. 

Når jeg ble lei meg og sint for denne siste avtalen med foreldrene i tillegg til alt annet, reagerer han med å si at jeg må slutte å "reagere sånn på ting" og at det ikke er bra for forholdet vårt at "jeg blir så sint". Men han ser da bort fra hva han selv har gjort for å forårsake dette, og kommenterer kun på min reaksjon. Dessuten sier han at han ikke får et fullverdig liv om han ikke skal "få lov" å møte kompiser og ha denne jobben og hjelpe foreldrene. Men jeg har aldri forsøkt å nekte han dette, men jeg blir jo skuffet når handlingene hans til stadighet viser til at han egentlig ikke vil være med meg. 

Sexlivet er dødt, og han gir meg lite komplimenter. Men når jeg spør rett ut, så sier han at han elsker meg. Men handlingene sier jo noe annet.  

Jeg er lei, skuffet, sinna og såret. Vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 13293...97a

[Nymerïa]

Har dere felles barn?

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

.. som overskriften sier- når mannen din til stadighet ikke prioriterer deg - når og hvor lenge skal du vente for å se om han forandrer seg før du gir opp og ber om skilsmisse?

Prøver å kort forklare situasjonen uten å utlevere for mange detaljer.

Mannen min har en reisejobb (jeg har også postet om han tidligere i dette forumet). Han har hatt denne jobben i ca fire år, hvor han har mellom 10-20 reisedøgn i måneden. Dette er reiser til utlandet, med overnatting eller evt. reise til feks. Danmark hvor han reiser grytidlig en morgen og er hjemme kjempesent på kvelden samme dag, typ at han reiser klokka 05 og er hjemme klokka 24 den dagen. Han kan ha 2-3 sånne dager i uka, eller 2-3 overnattinger i uka. Disse reisene innebærer "wine and dine", med klienter, kunder og kolleger, så han er da borte og utilgjengelig for meg hele dagen. Han sier da at jeg ikke skal ringe han, han ringer meg når han får tid.

Dette er vondt for meg at han har denne jobben, det er ikke slik at han MÅ ha denne jobben for at vi skal opprettholde vår levestandard (men det er selfølgelig hans kronargument hver gang vi snakker om det). Hver gang jeg tar opp at han reiser for mye så lover han gull og grønne skoger, han skal reise mindre, være mer tilgjengelig osv. osv. Det følges sjelden opp og til stadighet "glemmer" han løftene sine og avtaler nye reiser, nye middager, han "må bare" ta den reisen der osv.

I tillegg til dette pleier han kontakt med venner, og det er selfølgelig hyggelig at han har kompiser. Misforstå meg rett. Men når han feks har vært på firmatur fra tirsdag morgen til sent torsdag kveld, for så å jobbe til fredag sen ettermiddag, før han deretter drar for å møte kompiser lørdag, så blir jeg skuffa.

Forrige uke var han på "guttetur" på hytta fra torsdag til søndag, så skal han på jobbtur tirsdag til onsdag (reiser grytidlig tirsdag og hjem sent onsdag). Så har han i tillegg avtalt å møte kompiser lørdag, og nå forteller han at han også skal hjelpe foreldrene sine i helga. Foreldrene har et stort prosjekt med huset nå, hvor de stadig trenger hjelp til bæring, snekring etc. OG han har vært der de tre siste helgene, i 10-12 timer om dagen. 

Er det bare jeg som synes dette blir mye? Han har tidligere lovet meg å balansere dette opp, slik at han møter gutta når han har vært hjemme en periode, sånn at det ikke samlet sett blir for mye. Men dette "glemmer" han til stadighet også ender han opp å avtale det likevel. 

Når jeg ble lei meg og sint for denne siste avtalen med foreldrene i tillegg til alt annet, reagerer han med å si at jeg må slutte å "reagere sånn på ting" og at det ikke er bra for forholdet vårt at "jeg blir så sint". Men han ser da bort fra hva han selv har gjort for å forårsake dette, og kommenterer kun på min reaksjon. Dessuten sier han at han ikke får et fullverdig liv om han ikke skal "få lov" å møte kompiser og ha denne jobben og hjelpe foreldrene. Men jeg har aldri forsøkt å nekte han dette, men jeg blir jo skuffet når handlingene hans til stadighet viser til at han egentlig ikke vil være med meg. 

Sexlivet er dødt, og han gir meg lite komplimenter. Men når jeg spør rett ut, så sier han at han elsker meg. Men handlingene sier jo noe annet.  

Jeg er lei, skuffet, sinna og såret. Vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 13293...97a

Beklager på si det, men det virker som at han ikke elsker, respekterer eller verdsetter deg lenger. Du er god å ha til å vaske klær, lage mat og holde hus i orden. I tillegg til å dyppe seg fast med jevne mellomrom uten å måtte legge inn innsats på å jakte damer på byen. Lytt til det han gjør, ikke det han sier. Han glemmer selvfølgelig ingenting. Han ønsker bare å prioritere det som gir ham lyst, og det er dessverre ikke å tilbringe tid med kona. Siden du har forsøkt flere ganger på dialog uten at noe skjer, hadde jeg rett og slett tatt ut separasjon. Kanskje våkner han da. Kanskje gjør han det ikke - men da slipper du å bruke verdifull tid på noen som ikke prioriterer deg.

[AnonymBruker]

Dette vil dø i mangel av næring og null prioritering fra ham.

Hvor lenge du gidder før du avslutter  er opp til deg.

Anonymkode: 9e625...51d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Nymerïa said:

Har dere felles barn?

Nei, mine og dine barn. Ingen felles. 

Anonymkode: 13293...97a

[Ymse meninger]

Her tror jeg du må være resultatorientert. DU ønsker å ha en mann som er tilstede for deg i hverdagen og som tilbringer tid med deg. DU ønsker mer kontakt og connection og å sove med mannen om natta og ikke minst ha et normalt sexliv. DU føler deg alene i hverdagen og dagene går til å "vente" på han. Dette er resultatet av hvordan han lever sitt liv, uansett årsak. Det er bare to spørsmål her: 1. Hvis dette er det han har å tilby deg i uoverskuelig framtid, er det nok for deg? Hvis nei: 2. Har han evne eller vilje til å endre på det for å dekke dine behov? Hvis nei så må du forlate han. 

[AnonymBruker]

Lurer litt på hvem han egentlig er på hytta med jeg.

Anonymkode: 3dd4d...83d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ymse meninger said:

Her tror jeg du må være resultatorientert. DU ønsker å ha en mann som er tilstede for deg i hverdagen og som tilbringer tid med deg. DU ønsker mer kontakt og connection og å sove med mannen om natta og ikke minst ha et normalt sexliv. DU føler deg alene i hverdagen og dagene går til å "vente" på han. Dette er resultatet av hvordan han lever sitt liv, uansett årsak. Det er bare to spørsmål her: 1. Hvis dette er det han har å tilby deg i uoverskuelig framtid, er det nok for deg? Hvis nei: 2. Har han evne eller vilje til å endre på det for å dekke dine behov? Hvis nei så må du forlate han. 

Takk for innspill.

Jeg er helt enig med deg. Jeg har spurt han og snakket med han, grått, kjeftet, vært rolig osv. - vi har diskutert dette opp og ned og i mente.

Han kommer med utsagn som "da får jeg begynne å kassa på Kiwi da, det blir bra" - hvis jeg klager over mye reising i jobben. Men det finnes da andre stillinger som ikke innebærer reise. (Jeg mener ikke med dette at det å jobbe på Kiwi ikke er en bra jobb, dette er hans ord og han bruker det som et pressmiddel/spydighet mot meg, og som han da ville gått ned i lønn og deretter levestandard tilsvarende). 

Han sier altså hver gang at han SKAL endre det når "bare" det og det skjer... og holder det foran meg som en gulrot. 

Anonymkode: 13293...97a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Lurer litt på hvem han egentlig er på hytta med jeg.

Anonymkode: 3dd4d...83d

Jeg har sett bilder av han og kompisene, så jeg er ikke der at jeg mistenker noe snusk. 

Anonymkode: 13293...97a

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for innspill.

Jeg er helt enig med deg. Jeg har spurt han og snakket med han, grått, kjeftet, vært rolig osv. - vi har diskutert dette opp og ned og i mente.

Han kommer med utsagn som "da får jeg begynne å kassa på Kiwi da, det blir bra" - hvis jeg klager over mye reising i jobben. Men det finnes da andre stillinger som ikke innebærer reise. (Jeg mener ikke med dette at det å jobbe på Kiwi ikke er en bra jobb, dette er hans ord og han bruker det som et pressmiddel/spydighet mot meg, og som han da ville gått ned i lønn og deretter levestandard tilsvarende). 

Han sier altså hver gang at han SKAL endre det når "bare" det og det skjer... og holder det foran meg som en gulrot. 

Anonymkode: 13293...97a

Problemer er vel ikke reising alene, men kombinasjon av reising/venner/hjelp til foreldre og absolutt alt annet som du beskriver. Det finnes mange mennesker som har en del reisedøgn i året i jobb, men som er superflinke til å prioritere barn og partner når de er hjemme. Kanskje du bør legge det frem som et kompleks, og ikke bare "reisejobb"? 

[Pippi Lotta]

Dette høres jo ikke ut som et forhold du får noe ut av? Har du prøvd parterapi? Kansje det ville bli lit tidligere for mannen hvordan han oppfører seg, om han skulle forklare det for en utenforstående. Om han ikke er med på det tror jeg det er på tide du går videre. Ikke kast bort live dit på en man som ikke vil til ringe tid med deg en gang. Du er vært mer en dette ❤️

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rosalilje84 said:

Problemer er vel ikke reising alene, men kombinasjon av reising/venner/hjelp til foreldre og absolutt alt annet som du beskriver. Det finnes mange mennesker som har en del reisedøgn i året i jobb, men som er superflinke til å prioritere barn og partner når de er hjemme. Kanskje du bør legge det frem som et kompleks, og ikke bare "reisejobb"? 

Og det gjør jeg også. Men han deler det opp tilbake. 

Jeg sier feks "du reiser i jobb fra tirsdag til onsdag (tidlig tirsdag og sent onsdag), så skal du møte kompiser lørdag + hjelpe foreldre i helgen. Det blir for mye samlet".

Hans svar (typisk): "Jeg får ikke gjort noe med jobben min, jeg må gjøre det arbeidsgiver forventer, ellers kan jeg få sparken. Er det det du vil? Dessuten har jeg avtalt å møte kompisene for tre uker siden, og jeg sa fra da. Hvis du synes det ble for mye skulle du sagt fra da. Det er viktig for meg å møte kompiser for å ha et fullverdig liv. Jeg må hjelpe foreldrene mine for de klarer ikke jobben alene. Vi er jo sammen hele tiden (i mellom alle avtalene)." 

Fra hans side så er vi da sammen mandag, torsdag og fredag og da kan jeg ikke klage. 

Anonymkode: 13293...97a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Pippi Lotta said:

Dette høres jo ikke ut som et forhold du får noe ut av? Har du prøvd parterapi? Kansje det ville bli lit tidligere for mannen hvordan han oppfører seg, om han skulle forklare det for en utenforstående. Om han ikke er med på det tror jeg det er på tide du går videre. Ikke kast bort live dit på en man som ikke vil til ringe tid med deg en gang. Du er vært mer en dette ❤️

Ja, jeg har tenkt tanken.

Vi har tidligere vært i parterapi grunnet andre ting, og det hjalp en periode ... 

Anonymkode: 13293...97a

[Nymerïa]

Jeg lurer på hvorfor han er i forhold med deg. Har du tenkt over det? For det som ikke er til å komme fra er at han faktisk ikke ønsker å bruke tid sammen med deg. Hadde han ønsket det hadde han oppført seg deretter.

[AnonymBruker]

Dette høres dødfødt ut. 
Min mann er også bortreist en hel del, men han er da hjemme med meg på kveldene når han har fri, stort sett. 

Høres ut som du og ektefellen din har ulike behov og prioriteringer, der dere nesten må møtes på midten via kompromisser. Men dere bør kanskje invitere en tredjepart (terapeut) til å hjelpe dere med å se den andres synspunkt.

Anonymkode: afbd4...b11

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Nymerïa said:

Jeg lurer på hvorfor han er i forhold med deg. Har du tenkt over det? For det som ikke er til å komme fra er at han faktisk ikke ønsker å bruke tid sammen med deg. Hadde han ønsket det hadde han oppført seg deretter.

Han sier at han elsker meg og at vi "har jo masse tid sammen vi" når jeg spør om det. 

Uff, jeg er knust. Klarer ikke å tenke klart nå. 

Anonymkode: 13293...97a

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, mine og dine barn. Ingen felles. 

Anonymkode: 13293...97a

Og hvem tar seg av hans barn når han er bortreist? 

Anonymkode: 8bd96...70b

[AnonymBruker]

Jeg var i lignende situasjon. For meg var det greit at jobben tok en del tid, men jeg ble lei meg av at jeg ikke var en del av resterende fritid. Det var alltid venner eller bekjente eller familie eller noen som trengte hjelp. Jeg slo opp, var singel over et halvt år, han lovte gull og grønne skoger, jeg gikk tilbake igjen, og samme visa en gang til. Slo opp igjen, og denne gangen går jeg ikke tilbake.

 

Anonymkode: 3d704...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Takk for innspill.

Jeg er helt enig med deg. Jeg har spurt han og snakket med han, grått, kjeftet, vært rolig osv. - vi har diskutert dette opp og ned og i mente.

Han kommer med utsagn som "da får jeg begynne å kassa på Kiwi da, det blir bra" - hvis jeg klager over mye reising i jobben. Men det finnes da andre stillinger som ikke innebærer reise. (Jeg mener ikke med dette at det å jobbe på Kiwi ikke er en bra jobb, dette er hans ord og han bruker det som et pressmiddel/spydighet mot meg, og som han da ville gått ned i lønn og deretter levestandard tilsvarende). 

Han sier altså hver gang at han SKAL endre det når "bare" det og det skjer... og holder det foran meg som en gulrot. 

Anonymkode: 13293...97a

Aldri lytt til ord når ordene ikke står i stil med handlingen. 

Denne mannen sier én ting, og gjør en annen. Og hvorfor vil du bli uansett om han hadde endret på noe, hvis han hadde prioritert annerledes så hadde ikke det endret faktumet at han prioriterer deg fordi DU måtte be om det, og ikke fordi han vil selv. 

Anonymkode: d36df...54f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Og hvem tar seg av hans barn når han er bortreist? 

Anonymkode: 8bd96...70b

Han har de veldig lite i utgangspunktet, men han driver stadig og planlegger ting mens de skal være hos oss.

Typ "barna kommer i høstferien, men da er det et jobbarrangement som jeg gjerne skulle deltatt på- tror du det går greit at de er hos foreldrene mine fra tirsdag til fredag den uka"?

Jeg må til stadighet sette ned foten på vegne av barna hans, og si fra at han MÅ prioritere dem når de tross alt kommer for å treffe han. 

Anonymkode: 13293...97a